Gå til innhold
Hundesonen.no

trekke hjørnetann ..... hvordan vil dette påvirke lp trening/apport? (det er hjørnetannen nede)


Recommended Posts

En af mine venners hund fik et ekstra sæt blivende hjørnetænder, som måtte trækkes ud. Den var i fuld narkose, og fik dem fjernet, den var helt frisk og upåvirket af det efter 3 dage, og hun var tilbage til træning efter lidt over en uge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Jeg har ikke hatt noen antibiotikakur på valper som har trukket hjørnetenner? Er det så vanlig da?

Ihvertfall, til hovedinnlegger; jeg trakk tenner på min yngste i våres, og hun var helt fin i munnen kort tid etterpå. Slimhinner gror utrolig fort :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye er brukket? Er du sikker på at den må trekkes? Hadde egen hund til tannlege for kort tid siden fordi han har slått tuppen av alle hjørnetennene. Heldigvis er bruddene 'tette' og behøver ikke å behandles. Tannlegen mente også at hunden heller ikke vil få problemer med disse tennene senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å få en tannlege til å se på det? Tannlegen jeg var hos var utdannet til mennesketannlege men samarbeidet med en dyreklinikk. Veterinær stod for nedsoving og oppvåkning mens tannlegen kontrollerte tennene. Jeg var sikker på at den ene tannen måtte trekkes fordi tuppen er blålig, men tannlegen var uenig siden dette var en skade inne i tannen og ikke smertefult for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er lurt. Jeg trodde også nerven var blottlagt på den tannen jeg nevnte. Det trodde også veterinæren som så på tannen først. Heldigvis var tannlegen av en annen oppfatning. Hadde det vært en av småtennene foran så hadde jeg gått med på trekking uten noe videre om og men, men disse hjørntennene sitter godt på voksne individer av store raser og det er ingen liten operasjon for å fjerne dem. Jeg tror ikke en manglende hjørntann vil ha praktisk betydning for hundens arbeidsoppgaver, men det er ingen vits i å fikse noe som i utgangspunktet ikke er ødelagt. (Fritt oversatt fra det amerikanske: "If it ain't broke, why fix it!")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom tannen er knekt, bør den følges nøye opp. Idet emaljen er brutt, så er forseglingen til den sterile nnsiden brutt, og man risikerer betennelse i nerven på tannen (det gjør vondt!). Det kan ta noen uker, måneder eller år (eller aldri) før det skjer, avhengig av hvor mye som er brukket (hvor langt inn det er til nerven). Et alternativ til å vente å se hva som skjer er å rotfylle tannen. Da er tannen død, men den sitter like godt, ikke vondt, og kan brukes som før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Det er akkurat det en tannlege er den beste til å vurdere. De ser på bruddflaten, pirker og herjer. Jeg har selv en knekt tann som jeg ikke har gjort noe med. Den har også en såkalt 'tett' bruddflate og skaper ingen problemer for meg selv om bruddflaten blir misfarget av røyking og kaffedrikking. Siden skaden ikke er synlig foretrekker jeg å bruke penger på de av tennene mine som faktisk trenger en reparasjon :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ganske greit å se? en hund som plages med en tann vil vise det i form av ubehag eller reaksjoner når man f.eks pirker på den. Tror ikke det er så mye mer hokus pokus enn det. Hunden min ser ikke ut til å være plaget, han spiser og er like aktiv som han alltid har vært og han reagerer ikke når vi pirker på tannen. Det er antakelig disse vurderingene, samt kunnskapen min veterinær har brukt for å vurdere tilstanden dit hen at vi ikke trenger å trekke tannen.

Til trådstarter vil jeg foreslå at du kanskje tar med hunden til en tannspesialist, veterinæren din bør kunne henvise deg til en annen veterinær med denne kompetansen:) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært SÅ lett å se om en hund har tannverk, så ville vel neppe så mange hunder gått rundt med dårlige tenner, slik dyrlegene forteller om. Det kan også gi symptomer på andre ting, som endret atferd, som ikke er så lett å koble til tanngarden.

Men altså: Få en tannlege som også jobber med hund, eller en veterinær med spesialutdannelse innen tenner, til å se på hunden din.

Jeg har rotfylt tann på en hund jeg hadde, det var en skade og jeg ønsket ikke å trekke. Siden slet den tennene ned særlig foran - de små fortennene, men siden dette går gradvis så gjør det da ikke noe om nervene synes - da sørger kroppen at det dannes et beskyttende lag over, i motsetning til ved akutte skader som en tann som knekker.

Mange dyrleger vil nok trekke kjapt - men idag er det ikke alltid det er nødvendig, siden man kan bruke vanlige tannlegeteknikker også på hund, bare man "gidder". En spesialist vil avgjøre, og det hadde jeg gjort siden det er snakk om en hjørnetann og en brukshund.

Har sett en hund som til og med fikk NYE hjørnetenner etter å ha brukket begge nede, og som fikk problemer med pinner, ifølge eieren. De ble laget i en gullegering, med hjelp av tannlege og veterinær i samarbeid. Har også sett bilder av politihunder i utlandet som har fått nye tenner "på stift" for ikke å forringes som arbeidshunder. Så lommebok og bruksområde får vel avgjøre?

Jeg liker vel å prøve å bevare iallfall, har man uflaks blir det tidsnok glissent nok i tanngarden - hvis man har en hund med anlegg for tannkjøttsykdom for eksempel, eller en aktiv hund som sliter ned og knekker tenner iblant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaringen er nærmere enn du tror Cath! :icon_fun:

nuki.jpg

Se nøye på dette bildet, så ser du at hjørnetanna nede mangler. Det forhindret henne ikke på noen måte i å holde eller plukke opp apporter. Husker ikke helt, men regner med at hun brukte andre siden av munnen for opplukkingen ;)

Håper det ordner seg med Killja! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg drevet med hverken lydighet eller spesiell apporttrening på gamle Buffy hos meg, men hu levde nestenhele livet sitt uten hjørnetenner nede, og hu hadde iallefall aldri problemer hverken med å plukke opp ting, bære ting, dra kamper eller hva som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...