Gå til innhold
Hundesonen.no

trekke hjørnetann ..... hvordan vil dette påvirke lp trening/apport? (det er hjørnetannen nede)


Recommended Posts

Skrevet

En af mine venners hund fik et ekstra sæt blivende hjørnetænder, som måtte trækkes ud. Den var i fuld narkose, og fik dem fjernet, den var helt frisk og upåvirket af det efter 3 dage, og hun var tilbage til træning efter lidt over en uge.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Skrevet
Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Jeg har ikke hatt noen antibiotikakur på valper som har trukket hjørnetenner? Er det så vanlig da?

Ihvertfall, til hovedinnlegger; jeg trakk tenner på min yngste i våres, og hun var helt fin i munnen kort tid etterpå. Slimhinner gror utrolig fort :poke:

Skrevet

Hvor mye er brukket? Er du sikker på at den må trekkes? Hadde egen hund til tannlege for kort tid siden fordi han har slått tuppen av alle hjørnetennene. Heldigvis er bruddene 'tette' og behøver ikke å behandles. Tannlegen mente også at hunden heller ikke vil få problemer med disse tennene senere.

Skrevet

Hva med å få en tannlege til å se på det? Tannlegen jeg var hos var utdannet til mennesketannlege men samarbeidet med en dyreklinikk. Veterinær stod for nedsoving og oppvåkning mens tannlegen kontrollerte tennene. Jeg var sikker på at den ene tannen måtte trekkes fordi tuppen er blålig, men tannlegen var uenig siden dette var en skade inne i tannen og ikke smertefult for hunden.

Skrevet

Tror det er lurt. Jeg trodde også nerven var blottlagt på den tannen jeg nevnte. Det trodde også veterinæren som så på tannen først. Heldigvis var tannlegen av en annen oppfatning. Hadde det vært en av småtennene foran så hadde jeg gått med på trekking uten noe videre om og men, men disse hjørntennene sitter godt på voksne individer av store raser og det er ingen liten operasjon for å fjerne dem. Jeg tror ikke en manglende hjørntann vil ha praktisk betydning for hundens arbeidsoppgaver, men det er ingen vits i å fikse noe som i utgangspunktet ikke er ødelagt. (Fritt oversatt fra det amerikanske: "If it ain't broke, why fix it!")

Skrevet

Dersom tannen er knekt, bør den følges nøye opp. Idet emaljen er brutt, så er forseglingen til den sterile nnsiden brutt, og man risikerer betennelse i nerven på tannen (det gjør vondt!). Det kan ta noen uker, måneder eller år (eller aldri) før det skjer, avhengig av hvor mye som er brukket (hvor langt inn det er til nerven). Et alternativ til å vente å se hva som skjer er å rotfylle tannen. Da er tannen død, men den sitter like godt, ikke vondt, og kan brukes som før!

Skrevet

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Skrevet
hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Skrevet
Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Det er akkurat det en tannlege er den beste til å vurdere. De ser på bruddflaten, pirker og herjer. Jeg har selv en knekt tann som jeg ikke har gjort noe med. Den har også en såkalt 'tett' bruddflate og skaper ingen problemer for meg selv om bruddflaten blir misfarget av røyking og kaffedrikking. Siden skaden ikke er synlig foretrekker jeg å bruke penger på de av tennene mine som faktisk trenger en reparasjon :-)

Skrevet

Det er vel ganske greit å se? en hund som plages med en tann vil vise det i form av ubehag eller reaksjoner når man f.eks pirker på den. Tror ikke det er så mye mer hokus pokus enn det. Hunden min ser ikke ut til å være plaget, han spiser og er like aktiv som han alltid har vært og han reagerer ikke når vi pirker på tannen. Det er antakelig disse vurderingene, samt kunnskapen min veterinær har brukt for å vurdere tilstanden dit hen at vi ikke trenger å trekke tannen.

Til trådstarter vil jeg foreslå at du kanskje tar med hunden til en tannspesialist, veterinæren din bør kunne henvise deg til en annen veterinær med denne kompetansen:) Lykke til!

Skrevet

Hadde det vært SÅ lett å se om en hund har tannverk, så ville vel neppe så mange hunder gått rundt med dårlige tenner, slik dyrlegene forteller om. Det kan også gi symptomer på andre ting, som endret atferd, som ikke er så lett å koble til tanngarden.

Men altså: Få en tannlege som også jobber med hund, eller en veterinær med spesialutdannelse innen tenner, til å se på hunden din.

Jeg har rotfylt tann på en hund jeg hadde, det var en skade og jeg ønsket ikke å trekke. Siden slet den tennene ned særlig foran - de små fortennene, men siden dette går gradvis så gjør det da ikke noe om nervene synes - da sørger kroppen at det dannes et beskyttende lag over, i motsetning til ved akutte skader som en tann som knekker.

Mange dyrleger vil nok trekke kjapt - men idag er det ikke alltid det er nødvendig, siden man kan bruke vanlige tannlegeteknikker også på hund, bare man "gidder". En spesialist vil avgjøre, og det hadde jeg gjort siden det er snakk om en hjørnetann og en brukshund.

Har sett en hund som til og med fikk NYE hjørnetenner etter å ha brukket begge nede, og som fikk problemer med pinner, ifølge eieren. De ble laget i en gullegering, med hjelp av tannlege og veterinær i samarbeid. Har også sett bilder av politihunder i utlandet som har fått nye tenner "på stift" for ikke å forringes som arbeidshunder. Så lommebok og bruksområde får vel avgjøre?

Jeg liker vel å prøve å bevare iallfall, har man uflaks blir det tidsnok glissent nok i tanngarden - hvis man har en hund med anlegg for tannkjøttsykdom for eksempel, eller en aktiv hund som sliter ned og knekker tenner iblant.

Skrevet

Erfaringen er nærmere enn du tror Cath! :icon_fun:

nuki.jpg

Se nøye på dette bildet, så ser du at hjørnetanna nede mangler. Det forhindret henne ikke på noen måte i å holde eller plukke opp apporter. Husker ikke helt, men regner med at hun brukte andre siden av munnen for opplukkingen ;)

Håper det ordner seg med Killja! :icon_confused:

Skrevet

Nå har ikke jeg drevet med hverken lydighet eller spesiell apporttrening på gamle Buffy hos meg, men hu levde nestenhele livet sitt uten hjørnetenner nede, og hu hadde iallefall aldri problemer hverken med å plukke opp ting, bære ting, dra kamper eller hva som helst.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...