Gå til innhold
Hundesonen.no

trekke hjørnetann ..... hvordan vil dette påvirke lp trening/apport? (det er hjørnetannen nede)


Recommended Posts

Skrevet

En af mine venners hund fik et ekstra sæt blivende hjørnetænder, som måtte trækkes ud. Den var i fuld narkose, og fik dem fjernet, den var helt frisk og upåvirket af det efter 3 dage, og hun var tilbage til træning efter lidt over en uge.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Skrevet
Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Jeg har ikke hatt noen antibiotikakur på valper som har trukket hjørnetenner? Er det så vanlig da?

Ihvertfall, til hovedinnlegger; jeg trakk tenner på min yngste i våres, og hun var helt fin i munnen kort tid etterpå. Slimhinner gror utrolig fort :poke:

Skrevet

Hvor mye er brukket? Er du sikker på at den må trekkes? Hadde egen hund til tannlege for kort tid siden fordi han har slått tuppen av alle hjørnetennene. Heldigvis er bruddene 'tette' og behøver ikke å behandles. Tannlegen mente også at hunden heller ikke vil få problemer med disse tennene senere.

Skrevet

Hva med å få en tannlege til å se på det? Tannlegen jeg var hos var utdannet til mennesketannlege men samarbeidet med en dyreklinikk. Veterinær stod for nedsoving og oppvåkning mens tannlegen kontrollerte tennene. Jeg var sikker på at den ene tannen måtte trekkes fordi tuppen er blålig, men tannlegen var uenig siden dette var en skade inne i tannen og ikke smertefult for hunden.

Skrevet

Tror det er lurt. Jeg trodde også nerven var blottlagt på den tannen jeg nevnte. Det trodde også veterinæren som så på tannen først. Heldigvis var tannlegen av en annen oppfatning. Hadde det vært en av småtennene foran så hadde jeg gått med på trekking uten noe videre om og men, men disse hjørntennene sitter godt på voksne individer av store raser og det er ingen liten operasjon for å fjerne dem. Jeg tror ikke en manglende hjørntann vil ha praktisk betydning for hundens arbeidsoppgaver, men det er ingen vits i å fikse noe som i utgangspunktet ikke er ødelagt. (Fritt oversatt fra det amerikanske: "If it ain't broke, why fix it!")

Skrevet

Dersom tannen er knekt, bør den følges nøye opp. Idet emaljen er brutt, så er forseglingen til den sterile nnsiden brutt, og man risikerer betennelse i nerven på tannen (det gjør vondt!). Det kan ta noen uker, måneder eller år (eller aldri) før det skjer, avhengig av hvor mye som er brukket (hvor langt inn det er til nerven). Et alternativ til å vente å se hva som skjer er å rotfylle tannen. Da er tannen død, men den sitter like godt, ikke vondt, og kan brukes som før!

Skrevet

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Skrevet
hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Skrevet
Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Det er akkurat det en tannlege er den beste til å vurdere. De ser på bruddflaten, pirker og herjer. Jeg har selv en knekt tann som jeg ikke har gjort noe med. Den har også en såkalt 'tett' bruddflate og skaper ingen problemer for meg selv om bruddflaten blir misfarget av røyking og kaffedrikking. Siden skaden ikke er synlig foretrekker jeg å bruke penger på de av tennene mine som faktisk trenger en reparasjon :-)

Skrevet

Det er vel ganske greit å se? en hund som plages med en tann vil vise det i form av ubehag eller reaksjoner når man f.eks pirker på den. Tror ikke det er så mye mer hokus pokus enn det. Hunden min ser ikke ut til å være plaget, han spiser og er like aktiv som han alltid har vært og han reagerer ikke når vi pirker på tannen. Det er antakelig disse vurderingene, samt kunnskapen min veterinær har brukt for å vurdere tilstanden dit hen at vi ikke trenger å trekke tannen.

Til trådstarter vil jeg foreslå at du kanskje tar med hunden til en tannspesialist, veterinæren din bør kunne henvise deg til en annen veterinær med denne kompetansen:) Lykke til!

Skrevet

Hadde det vært SÅ lett å se om en hund har tannverk, så ville vel neppe så mange hunder gått rundt med dårlige tenner, slik dyrlegene forteller om. Det kan også gi symptomer på andre ting, som endret atferd, som ikke er så lett å koble til tanngarden.

Men altså: Få en tannlege som også jobber med hund, eller en veterinær med spesialutdannelse innen tenner, til å se på hunden din.

Jeg har rotfylt tann på en hund jeg hadde, det var en skade og jeg ønsket ikke å trekke. Siden slet den tennene ned særlig foran - de små fortennene, men siden dette går gradvis så gjør det da ikke noe om nervene synes - da sørger kroppen at det dannes et beskyttende lag over, i motsetning til ved akutte skader som en tann som knekker.

Mange dyrleger vil nok trekke kjapt - men idag er det ikke alltid det er nødvendig, siden man kan bruke vanlige tannlegeteknikker også på hund, bare man "gidder". En spesialist vil avgjøre, og det hadde jeg gjort siden det er snakk om en hjørnetann og en brukshund.

Har sett en hund som til og med fikk NYE hjørnetenner etter å ha brukket begge nede, og som fikk problemer med pinner, ifølge eieren. De ble laget i en gullegering, med hjelp av tannlege og veterinær i samarbeid. Har også sett bilder av politihunder i utlandet som har fått nye tenner "på stift" for ikke å forringes som arbeidshunder. Så lommebok og bruksområde får vel avgjøre?

Jeg liker vel å prøve å bevare iallfall, har man uflaks blir det tidsnok glissent nok i tanngarden - hvis man har en hund med anlegg for tannkjøttsykdom for eksempel, eller en aktiv hund som sliter ned og knekker tenner iblant.

Skrevet

Erfaringen er nærmere enn du tror Cath! :icon_fun:

nuki.jpg

Se nøye på dette bildet, så ser du at hjørnetanna nede mangler. Det forhindret henne ikke på noen måte i å holde eller plukke opp apporter. Husker ikke helt, men regner med at hun brukte andre siden av munnen for opplukkingen ;)

Håper det ordner seg med Killja! :icon_confused:

Skrevet

Nå har ikke jeg drevet med hverken lydighet eller spesiell apporttrening på gamle Buffy hos meg, men hu levde nestenhele livet sitt uten hjørnetenner nede, og hu hadde iallefall aldri problemer hverken med å plukke opp ting, bære ting, dra kamper eller hva som helst.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...