Gå til innhold
Hundesonen.no

trekke hjørnetann ..... hvordan vil dette påvirke lp trening/apport? (det er hjørnetannen nede)


Recommended Posts

Skrevet

En af mine venners hund fik et ekstra sæt blivende hjørnetænder, som måtte trækkes ud. Den var i fuld narkose, og fik dem fjernet, den var helt frisk og upåvirket af det efter 3 dage, og hun var tilbage til træning efter lidt over en uge.

Guest Gråtass
Skrevet

Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Skrevet
Nå skal det i utgangspunktet ikke ha noe å si for apport treningen om hunden mangler en eller fire hjørnetenner, for hunden apporterer vel med å holde på Molarene (innerste tennene) og ikke hjørnetanna :blink:

Uansett så er det viktig å vente til slimhinnene er grodd igjen og hunden er ferdig med antibiotika kuren før man trener apportering.

Lykke til, det går nok bra.

Jeg har ikke hatt noen antibiotikakur på valper som har trukket hjørnetenner? Er det så vanlig da?

Ihvertfall, til hovedinnlegger; jeg trakk tenner på min yngste i våres, og hun var helt fin i munnen kort tid etterpå. Slimhinner gror utrolig fort :poke:

Skrevet

Hvor mye er brukket? Er du sikker på at den må trekkes? Hadde egen hund til tannlege for kort tid siden fordi han har slått tuppen av alle hjørnetennene. Heldigvis er bruddene 'tette' og behøver ikke å behandles. Tannlegen mente også at hunden heller ikke vil få problemer med disse tennene senere.

Skrevet

Hva med å få en tannlege til å se på det? Tannlegen jeg var hos var utdannet til mennesketannlege men samarbeidet med en dyreklinikk. Veterinær stod for nedsoving og oppvåkning mens tannlegen kontrollerte tennene. Jeg var sikker på at den ene tannen måtte trekkes fordi tuppen er blålig, men tannlegen var uenig siden dette var en skade inne i tannen og ikke smertefult for hunden.

Skrevet

Tror det er lurt. Jeg trodde også nerven var blottlagt på den tannen jeg nevnte. Det trodde også veterinæren som så på tannen først. Heldigvis var tannlegen av en annen oppfatning. Hadde det vært en av småtennene foran så hadde jeg gått med på trekking uten noe videre om og men, men disse hjørntennene sitter godt på voksne individer av store raser og det er ingen liten operasjon for å fjerne dem. Jeg tror ikke en manglende hjørntann vil ha praktisk betydning for hundens arbeidsoppgaver, men det er ingen vits i å fikse noe som i utgangspunktet ikke er ødelagt. (Fritt oversatt fra det amerikanske: "If it ain't broke, why fix it!")

Skrevet

Dersom tannen er knekt, bør den følges nøye opp. Idet emaljen er brutt, så er forseglingen til den sterile nnsiden brutt, og man risikerer betennelse i nerven på tannen (det gjør vondt!). Det kan ta noen uker, måneder eller år (eller aldri) før det skjer, avhengig av hvor mye som er brukket (hvor langt inn det er til nerven). Et alternativ til å vente å se hva som skjer er å rotfylle tannen. Da er tannen død, men den sitter like godt, ikke vondt, og kan brukes som før!

Skrevet

hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Skrevet
hunden min har knukket den ene fortannen og her er det en del brun. Veterinæren min har iallefall til nå anslått dette som noe vi ikke trenger å gjøre noe med det. Med det å trekke den er inne til vurdering om hunden skulle plages med den. Dette er en veterinær som er spesialist på tenner.

Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Skrevet
Hvordan vil du vurdere om hunden plages med den?

Det er akkurat det en tannlege er den beste til å vurdere. De ser på bruddflaten, pirker og herjer. Jeg har selv en knekt tann som jeg ikke har gjort noe med. Den har også en såkalt 'tett' bruddflate og skaper ingen problemer for meg selv om bruddflaten blir misfarget av røyking og kaffedrikking. Siden skaden ikke er synlig foretrekker jeg å bruke penger på de av tennene mine som faktisk trenger en reparasjon :-)

Skrevet

Det er vel ganske greit å se? en hund som plages med en tann vil vise det i form av ubehag eller reaksjoner når man f.eks pirker på den. Tror ikke det er så mye mer hokus pokus enn det. Hunden min ser ikke ut til å være plaget, han spiser og er like aktiv som han alltid har vært og han reagerer ikke når vi pirker på tannen. Det er antakelig disse vurderingene, samt kunnskapen min veterinær har brukt for å vurdere tilstanden dit hen at vi ikke trenger å trekke tannen.

Til trådstarter vil jeg foreslå at du kanskje tar med hunden til en tannspesialist, veterinæren din bør kunne henvise deg til en annen veterinær med denne kompetansen:) Lykke til!

Skrevet

Hadde det vært SÅ lett å se om en hund har tannverk, så ville vel neppe så mange hunder gått rundt med dårlige tenner, slik dyrlegene forteller om. Det kan også gi symptomer på andre ting, som endret atferd, som ikke er så lett å koble til tanngarden.

Men altså: Få en tannlege som også jobber med hund, eller en veterinær med spesialutdannelse innen tenner, til å se på hunden din.

Jeg har rotfylt tann på en hund jeg hadde, det var en skade og jeg ønsket ikke å trekke. Siden slet den tennene ned særlig foran - de små fortennene, men siden dette går gradvis så gjør det da ikke noe om nervene synes - da sørger kroppen at det dannes et beskyttende lag over, i motsetning til ved akutte skader som en tann som knekker.

Mange dyrleger vil nok trekke kjapt - men idag er det ikke alltid det er nødvendig, siden man kan bruke vanlige tannlegeteknikker også på hund, bare man "gidder". En spesialist vil avgjøre, og det hadde jeg gjort siden det er snakk om en hjørnetann og en brukshund.

Har sett en hund som til og med fikk NYE hjørnetenner etter å ha brukket begge nede, og som fikk problemer med pinner, ifølge eieren. De ble laget i en gullegering, med hjelp av tannlege og veterinær i samarbeid. Har også sett bilder av politihunder i utlandet som har fått nye tenner "på stift" for ikke å forringes som arbeidshunder. Så lommebok og bruksområde får vel avgjøre?

Jeg liker vel å prøve å bevare iallfall, har man uflaks blir det tidsnok glissent nok i tanngarden - hvis man har en hund med anlegg for tannkjøttsykdom for eksempel, eller en aktiv hund som sliter ned og knekker tenner iblant.

Skrevet

Erfaringen er nærmere enn du tror Cath! :icon_fun:

nuki.jpg

Se nøye på dette bildet, så ser du at hjørnetanna nede mangler. Det forhindret henne ikke på noen måte i å holde eller plukke opp apporter. Husker ikke helt, men regner med at hun brukte andre siden av munnen for opplukkingen ;)

Håper det ordner seg med Killja! :icon_confused:

Skrevet

Nå har ikke jeg drevet med hverken lydighet eller spesiell apporttrening på gamle Buffy hos meg, men hu levde nestenhele livet sitt uten hjørnetenner nede, og hu hadde iallefall aldri problemer hverken med å plukke opp ting, bære ting, dra kamper eller hva som helst.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...