Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweilere forbys?


Skessa

Recommended Posts

Skrevet

Leste på SOL angående Rottweilerangrepet som skjedde med en 1 år gammel gutt i Frankrike. Og at noen nå ønsker å forby Rottweiere på samme måte som Amstaffen.

http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article1404537.ece

http://debatt.sol.no/show.fcgi?category=35...500000002307879

Hva fader er dette for noe?? Forby Rottweilere??? Når man snakker om farlige dyr: Hvor mange bønder blir drept av kyrne sine hvert år? Hvor mange blir drept av strutser (jeg vet, men strutser er farlige) Hvorfor forbys ikke disse dyrene? Ikke så mye struts i Norge men noen er det. Hvor mange katter har lagt seg oppå spedbarn slik at barnet kveles/får ikke til å puste slik at det dør? Hva med alle de andre dyrene? Geiter, for eksempel, er jo livsfarlige! Hester også! Man kan ikke holde på med å forby visse raser med dyr bare fordi de KAN være farlige! Jeg KAN også være farlig. Jeg er et menneske, og kan være i stand til å drepe et helt boligfelt dersom jeg hadde hatt hjerte, tid og anledning til det. Hvorfor forbys ikke visse menneskeraser også, mens vi allerede er i gang?? Hva er det med rasisme innen dyr og mennesker?

Sykt mange spørsmål, men jeg ble voldsomt provosert...

Den dagen Rottweilere forbys i Norges langstrakte land, er den dagen jeg ikke lengre vil kalle meg en nordmann. Like før jeg flytter fra landet. For nå er det nok! Begrepet "farlige hunderaser" er det samme begrepet som "monster" Det finnes ikke monster. "Monstre" eksisterer ikke annet enn i filmer! Det samme gjelder "farlige hunderaser".

Folkens, hva skal vi gjøre? Alle her inne som har greie på hunder vet at det er ikke hunden som er farlig, men eieren. Slike folk skal IKKE eie dyr, og burde overvåkes av politiet og andre som har ansvaret for dyrenes ve og vel her i landet.

Stakkars hunder... Jeg lurer på hvordan Norge blir uten Rottweilere. Og når jeg tenker meg om... Det var jo ikke i Norge dette skjedde heller.

Hva mener dere? Jeg akter ikke å sitte på rævva mens myndighetene tar ifra oss dyrene våre. Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Skrevet

Ja.. Du sa vell det meste selv .. :) Jeg er HELT enig ;)

Edit:

Jeg er ikke så glad i rottweilere, så det hadde ikke gjort meg noe spesielt. Men det er jo prinsippet det går i.

Guest Per Olav
Skrevet
Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Jeg tror jeg leste noe lignende fra "amstaff-folket" i sin tid. Forby rottweiler - tjah - en rase mindre og hva så?

Skrevet

Det er ikke kun rottweiler der er snak om, men der er også blevet snakket om dogge de bordeaux. Tror de skal på ikke at gå for langt med det, for så ender det jo med i sidste ende at det bliver alle brugshunde, og så kan de jo blive ved. der skulle hellere snakkes om hvordan få uddannet hund/ejer rigtigt, og valg af rigtig rase kontra ejers personlighed.

Skrevet

om man bare fortsetter å forby "potensielt farlige" raser, så kommer det bare til å bli nye hunderaser som overtar tittelen!

Mange hunder blir farlige fordi mennesker "ødelegger" dem, og om rottiser forbys, så kommer disse menneskene bare til å skaffe seg andre raser, lage dårlig rykte på dem også, og vips så blir den nye rasen også forbudt...

(skrevet i veldig store trekk, men dere ser vel hva jeg vil frem til)...

Skrevet
Hva mener dere? Jeg akter ikke å sitte på rævva mens myndighetene tar ifra oss dyrene våre. Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Nå vil ikke jeg ta noe standpunkt til det at de kanskje vil forby Rottweilerene til det vet jeg alt for lite om den saken, men hvis det blir forbud, så vil de ikke ta fra deg de individene som du har når loven trer inn, men de kan ta fra deg de som blir født etter at loven har tredd inn.

Skrevet

Javel så finnes det vel noen få utskudd her i livet som ikke er ved sitt fulle fem. Dette blir slått opp stort! Men de snille blir satt vekk. Jeg har vært mye på utstilling, enda ikke truffet en rottis som vil angripe meg. Hannene sier kanskje litt i fra mellom seg, men dette ser jeg på som rimelig normalt. Jeg har jo selvfølgelig vært borti sinte rottiser, men hele grunnen var at det var eieren som ike viste hva han hadde gått til og hunden hadde tatt kontroll hjemme.

Som nevnt så er det eierne som er feilen ikke hunden. Skal man snakke om site hunder, kan man jammen ta med dalmisen også. Jeg er blitt overassket over hvor gode vokterinstinktene på mine dalmiser er. Hører stadig vekk at en dalmis har måttet forlate livet fordi han har vært sint, usikker eller noe slikt. Men det blir aldri jagd opp i media. Du kan jo ta mynden Azawakh. De går for å være urhunder, og vokter sitt til det siste. r du heldig kan du faktisk få lov av hunden å ta på de. Jeg vil heller kalle dem "farlig" enn rottisen. men skal selvfølgelig ikke si så mye om Azawakhen ettersom jeg ikke har vært borti dem:P Bare hørt og lest. Rett meg gjerne hvis feil.

Skrevet

Har hørt om mange slike hunder, så jeg tror nok at du har rett. Fryktelig synd at folk velger hunder de tror passer for dem. Enten er det egoisme, eller uvitenhet. Jeg ville ikke kalt Rottweileren en farlig hunderase, grunnen til at jeg blir litt skeptisk når jeg ser en, er fordi man aldri kan vite hva slags menneske som eier den. (Personlig er jeg avstandsforelsket i Rottweileren) Men det er vel slike reaksjoner som er grunnlaget for andre menneskers skepsis til vakthunderasene.

Skrevet

Jeg er mot forslaget (ønsket som ble uttrykt i den debatten) om at Rottweilere skal forbys. Så og si alle hunder kan bli farlige i feile hender, det er de uansvarlige eierne det må gjøres noe med, ikke hundene.

Guest Per Olav
Skrevet
Jeg er mot forslaget om at Rottweilere skal forbys. Så og si alle hunder kan bli farlige i feile hender, det er de uansvarlige eierne det må gjøres noe med, ikke hundene.

Forslag? Hvilket forslag?

Guest Per Olav
Skrevet

Hva som foregår av private debatter på ulike diskusjonsfora er vel rimelig uinteressant m h t forvaltningsarbeid? Hittil har vel ingen lov eller forskrift blitt vedtatt på grunnlag av slike diskusjoner?

Skrevet

Da de fjernet Amstaffen begynte det sikkert som et ønske fra èn person som var redd hunder, så fikk den personen med seg naboen,familien, vennene, så ble det spredt videre helt til det ble et forslag. Forslaget gikk videre oppover systemet, og ble publisert. Publiseringen gjorde slik at folk trodde dette var noe som var blitt bestemt allerede. Dette ble plukket opp av folk høyt oppe i systemene (de som skriver de norske lovene), deretter tenkte de: "Jah... HVorfor ikke?" Neste morgen var det "bestemt" at Amstaffer er forbudt i Norge. Nå står Rottweileren for tur, etterpå er det Doberman, sin tur etter det står Schæferen. Er folk fornøyde?

6 år senere: "Nææææhh...altså...jeg kjenner en som ble bitt av en Cocker spaniel for 30 år siden, jeg. Disse rasene kan da UMULIG være stabile" <--- Da er det andre raser som står for tur... Noen må stoppe dette altså. Det er jo en ond sirkel.

Guest Per Olav
Skrevet
Da de fjernet Amstaffen begynte det sikkert som et ønske fra èn person som var redd hunder, så fikk den personen med seg naboen,familien, vennene, så ble det spredt videre helt til det ble et forslag.

Noen ganger skulle jeg ønske at folk visste hva de snakket eller skrev om :)

Skrevet

Mot!

Jeg ser ikke på noen hunderaser som "farlige". En hund er hva eieren gjør den til. Med tanke på dårlig avl, så finnes det vel unntak, særlig på en slik populær rase. (Den er da det, er den ikke?)

Det blir vel rett og slett det at mange eiere tar seg vann over hodet når de, kanskje som førstegangseiere, anskaffer seg en slik krevende rase, som gir grunn til alt dette.

Nå vet ikke jeg så mye om rasen, så jeg har ikke så mye å si om dette.

Skrevet

Per Olav:

Da misforstod jeg.

På meg virket det som du synes det var unødvendig å diskutere et forslag noen debattanter hadde kommet med i en annen debatt.

Den debatten kan nok ikke gjøre sånn at Rottweileren forbys, men den kan kanskje bidra til å føre til det hvis mange nok henger seg på.

Skrevet
Noen ganger skulle jeg ønske at folk visste hva de snakket eller skrev om :)

Det er alltids kjekt det, men istedetfor å hmm'e og brumme i skjegget og irritere deg over andres uvitenhet, så kan du jo heller prøve å opplyse massene, PO?

Selv om jeg føler selv at jeg ikke orker enda en runde med diskusjon om raseforbud.. ;)

Guest Per Olav
Skrevet
Selv om jeg føler selv at jeg ikke orker enda en runde med diskusjon om raseforbud.. ;)

Ikke jeg heller :)

Skrevet

Jeg har aldri møtt en voksen Rottweiler jeg har vært trygg på. Jeg har desverrer bare møtt ustabile, "aggresive"invider.

(skriver mer senere :P)

Sånn; nå skal jeg skrive videre :)

Og når jeg ser en rottweiler pleier jeg å gå over gaten eller aller helst snu, jeg er rett og slett veldig usikker på dem.

Men allikevel liker jeg rasen, etter det jeg har sett på oppdretters side, resultater, og private hjemmesider, ser det ut som det er en kjempe flott hund, bare man vet hva man går til, og velger rette linjer, og er flink til å følge opp. Har en veninne som passer en rottweilier valp på 5mnd, og han er veldig snill og god(jada, jeg vet, han er bare 5mnd), og jeg tror at med rett oppdragelse, sosialisering og miljøtrening kan han bli en flott hund! Jeg er mot forbud, fordi jeg vet at hvis folk vil ha en "tøff" rase, finnes det mange andre som er klar til å ødelegges.

Et register får alle norges hunder, renrasa eller ikke hadde nok hvert en god idè ;)

Edit 2; er selvsagt klar over at det ikke kun har med eierene å gjøre heller. For selv om man kjøper av seriøse oppdrettere, er nøye med miljøtrening og sosialisering, og gjør alt etter boken, kan en hund likevel bli "farlig". Og rottweileren er en rase som er avlet mye på vokterinnstingter(rett meg om jeg tar feil), og da er det vel helt naturlig at det dukker opp, og lett kan gjøres verre.

(kan ingenting om rasen, så bør vel egentlig ikke utale meg så mye, så det jeg har sagt er kun basert på egen erfaring, og oppfattelse av rasen)

Skrevet

Nå er vel rottweiler forlengst en av de rasene som det i Frankrike er påkrevd å bruke munnkurv på, såvidt jeg vet... og allerede for flere år siden stod den i faresonen for forbud i England. I USA er det vel atskillige år siden den overtok for pitbull på bittstatistikken, og jeg legger jo merke til at "dyrepolitiet" man ser på Animal Planet er like vaktsomme rundt rottweiler som rundt pitbuller de har med å gjøre - kanskje av erfaring?

Det har jo skjedd flere episoder her i Norden også, der det kanskje har vakt mest oppsikt at de har gått på barn i familien (i Danmark, sønnen til oppdretteren mens de var på tur, og den som hoppet opp og skambeit en liten gutt på bestefarens skuldre; begge de voksne i lag med hundene var forøvrig oppdrettere som burde kjenne rasen). Noe lignende skjedde jo i England, der det også var I familien. Og da blir det jo ekstra merkelig; er de "aggressive"? Blir de "gale"? Er det en form for jaktlyst som sparker inn?

Det er jo blitt et kraftig skille mellom Rottweilerklubbens godkjente kull, og alle de som avler utenom - og som i hvert fall ikke mentaltester hundene, slik det er krav om fra avlsrådet for rasen. De selges på finn.no i fleng, og da finner de i utgangspunktet kanskje ikke så "gode" hundene kanskje matchende hjem - seriøse oppdrettere selger vel til seriøse folk, håper jeg, mens de som bare avler i vei er mindre nøye.

Da får du en nokså uheldig kombinasjon - av hunder som ikke helt holder mål, og av eiere som ikke vet hva de går til, eller evner å gjøre det som er riktig med hunden.

I utlandet er det vel sikkert enda verre, der får du inn endel andre aspekter - som det at de vil ha rottweilerne som "vakthund" i tillegg kanskje.

Jeg liker rottweileren som den var - og som gode hunder fra gode oppdrettere er i dag. Men jeg liker dårlig endel av de mer usikre, lettgirede hundene som det later til å ha blitt flere av.

Men jeg er ikke for noe forbud. Derimot kan et sentralt register for alle hunder, også uregistrerte, mer oppfølging, kanskje krav til oppdrettere av visse raser - uansett om de registrerer hundene eller ei, og krav til eierne.

Når det gjelder raseforbudet, så bør Skessa kanskje lese seg opp på hvordan den prosessen skjedde... for å si det diplomatisk. Da blir det enklere å prøve å ta diskusjonen alvorlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...