Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweilere forbys?


Skessa

Recommended Posts

Skrevet

Leste på SOL angående Rottweilerangrepet som skjedde med en 1 år gammel gutt i Frankrike. Og at noen nå ønsker å forby Rottweiere på samme måte som Amstaffen.

http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article1404537.ece

http://debatt.sol.no/show.fcgi?category=35...500000002307879

Hva fader er dette for noe?? Forby Rottweilere??? Når man snakker om farlige dyr: Hvor mange bønder blir drept av kyrne sine hvert år? Hvor mange blir drept av strutser (jeg vet, men strutser er farlige) Hvorfor forbys ikke disse dyrene? Ikke så mye struts i Norge men noen er det. Hvor mange katter har lagt seg oppå spedbarn slik at barnet kveles/får ikke til å puste slik at det dør? Hva med alle de andre dyrene? Geiter, for eksempel, er jo livsfarlige! Hester også! Man kan ikke holde på med å forby visse raser med dyr bare fordi de KAN være farlige! Jeg KAN også være farlig. Jeg er et menneske, og kan være i stand til å drepe et helt boligfelt dersom jeg hadde hatt hjerte, tid og anledning til det. Hvorfor forbys ikke visse menneskeraser også, mens vi allerede er i gang?? Hva er det med rasisme innen dyr og mennesker?

Sykt mange spørsmål, men jeg ble voldsomt provosert...

Den dagen Rottweilere forbys i Norges langstrakte land, er den dagen jeg ikke lengre vil kalle meg en nordmann. Like før jeg flytter fra landet. For nå er det nok! Begrepet "farlige hunderaser" er det samme begrepet som "monster" Det finnes ikke monster. "Monstre" eksisterer ikke annet enn i filmer! Det samme gjelder "farlige hunderaser".

Folkens, hva skal vi gjøre? Alle her inne som har greie på hunder vet at det er ikke hunden som er farlig, men eieren. Slike folk skal IKKE eie dyr, og burde overvåkes av politiet og andre som har ansvaret for dyrenes ve og vel her i landet.

Stakkars hunder... Jeg lurer på hvordan Norge blir uten Rottweilere. Og når jeg tenker meg om... Det var jo ikke i Norge dette skjedde heller.

Hva mener dere? Jeg akter ikke å sitte på rævva mens myndighetene tar ifra oss dyrene våre. Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Skrevet

Ja.. Du sa vell det meste selv .. :) Jeg er HELT enig ;)

Edit:

Jeg er ikke så glad i rottweilere, så det hadde ikke gjort meg noe spesielt. Men det er jo prinsippet det går i.

Guest Per Olav
Skrevet
Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Jeg tror jeg leste noe lignende fra "amstaff-folket" i sin tid. Forby rottweiler - tjah - en rase mindre og hva så?

Skrevet

Det er ikke kun rottweiler der er snak om, men der er også blevet snakket om dogge de bordeaux. Tror de skal på ikke at gå for langt med det, for så ender det jo med i sidste ende at det bliver alle brugshunde, og så kan de jo blive ved. der skulle hellere snakkes om hvordan få uddannet hund/ejer rigtigt, og valg af rigtig rase kontra ejers personlighed.

Skrevet

om man bare fortsetter å forby "potensielt farlige" raser, så kommer det bare til å bli nye hunderaser som overtar tittelen!

Mange hunder blir farlige fordi mennesker "ødelegger" dem, og om rottiser forbys, så kommer disse menneskene bare til å skaffe seg andre raser, lage dårlig rykte på dem også, og vips så blir den nye rasen også forbudt...

(skrevet i veldig store trekk, men dere ser vel hva jeg vil frem til)...

Skrevet
Hva mener dere? Jeg akter ikke å sitte på rævva mens myndighetene tar ifra oss dyrene våre. Hundene mine er det kjæreste jeg har!

Nå vil ikke jeg ta noe standpunkt til det at de kanskje vil forby Rottweilerene til det vet jeg alt for lite om den saken, men hvis det blir forbud, så vil de ikke ta fra deg de individene som du har når loven trer inn, men de kan ta fra deg de som blir født etter at loven har tredd inn.

Skrevet

Javel så finnes det vel noen få utskudd her i livet som ikke er ved sitt fulle fem. Dette blir slått opp stort! Men de snille blir satt vekk. Jeg har vært mye på utstilling, enda ikke truffet en rottis som vil angripe meg. Hannene sier kanskje litt i fra mellom seg, men dette ser jeg på som rimelig normalt. Jeg har jo selvfølgelig vært borti sinte rottiser, men hele grunnen var at det var eieren som ike viste hva han hadde gått til og hunden hadde tatt kontroll hjemme.

Som nevnt så er det eierne som er feilen ikke hunden. Skal man snakke om site hunder, kan man jammen ta med dalmisen også. Jeg er blitt overassket over hvor gode vokterinstinktene på mine dalmiser er. Hører stadig vekk at en dalmis har måttet forlate livet fordi han har vært sint, usikker eller noe slikt. Men det blir aldri jagd opp i media. Du kan jo ta mynden Azawakh. De går for å være urhunder, og vokter sitt til det siste. r du heldig kan du faktisk få lov av hunden å ta på de. Jeg vil heller kalle dem "farlig" enn rottisen. men skal selvfølgelig ikke si så mye om Azawakhen ettersom jeg ikke har vært borti dem:P Bare hørt og lest. Rett meg gjerne hvis feil.

Skrevet

Har hørt om mange slike hunder, så jeg tror nok at du har rett. Fryktelig synd at folk velger hunder de tror passer for dem. Enten er det egoisme, eller uvitenhet. Jeg ville ikke kalt Rottweileren en farlig hunderase, grunnen til at jeg blir litt skeptisk når jeg ser en, er fordi man aldri kan vite hva slags menneske som eier den. (Personlig er jeg avstandsforelsket i Rottweileren) Men det er vel slike reaksjoner som er grunnlaget for andre menneskers skepsis til vakthunderasene.

Skrevet

Jeg er mot forslaget (ønsket som ble uttrykt i den debatten) om at Rottweilere skal forbys. Så og si alle hunder kan bli farlige i feile hender, det er de uansvarlige eierne det må gjøres noe med, ikke hundene.

Guest Per Olav
Skrevet
Jeg er mot forslaget om at Rottweilere skal forbys. Så og si alle hunder kan bli farlige i feile hender, det er de uansvarlige eierne det må gjøres noe med, ikke hundene.

Forslag? Hvilket forslag?

Guest Per Olav
Skrevet

Hva som foregår av private debatter på ulike diskusjonsfora er vel rimelig uinteressant m h t forvaltningsarbeid? Hittil har vel ingen lov eller forskrift blitt vedtatt på grunnlag av slike diskusjoner?

Skrevet

Da de fjernet Amstaffen begynte det sikkert som et ønske fra èn person som var redd hunder, så fikk den personen med seg naboen,familien, vennene, så ble det spredt videre helt til det ble et forslag. Forslaget gikk videre oppover systemet, og ble publisert. Publiseringen gjorde slik at folk trodde dette var noe som var blitt bestemt allerede. Dette ble plukket opp av folk høyt oppe i systemene (de som skriver de norske lovene), deretter tenkte de: "Jah... HVorfor ikke?" Neste morgen var det "bestemt" at Amstaffer er forbudt i Norge. Nå står Rottweileren for tur, etterpå er det Doberman, sin tur etter det står Schæferen. Er folk fornøyde?

6 år senere: "Nææææhh...altså...jeg kjenner en som ble bitt av en Cocker spaniel for 30 år siden, jeg. Disse rasene kan da UMULIG være stabile" <--- Da er det andre raser som står for tur... Noen må stoppe dette altså. Det er jo en ond sirkel.

Guest Per Olav
Skrevet
Da de fjernet Amstaffen begynte det sikkert som et ønske fra èn person som var redd hunder, så fikk den personen med seg naboen,familien, vennene, så ble det spredt videre helt til det ble et forslag.

Noen ganger skulle jeg ønske at folk visste hva de snakket eller skrev om :)

Skrevet

Mot!

Jeg ser ikke på noen hunderaser som "farlige". En hund er hva eieren gjør den til. Med tanke på dårlig avl, så finnes det vel unntak, særlig på en slik populær rase. (Den er da det, er den ikke?)

Det blir vel rett og slett det at mange eiere tar seg vann over hodet når de, kanskje som førstegangseiere, anskaffer seg en slik krevende rase, som gir grunn til alt dette.

Nå vet ikke jeg så mye om rasen, så jeg har ikke så mye å si om dette.

Skrevet

Per Olav:

Da misforstod jeg.

På meg virket det som du synes det var unødvendig å diskutere et forslag noen debattanter hadde kommet med i en annen debatt.

Den debatten kan nok ikke gjøre sånn at Rottweileren forbys, men den kan kanskje bidra til å føre til det hvis mange nok henger seg på.

Skrevet
Noen ganger skulle jeg ønske at folk visste hva de snakket eller skrev om :)

Det er alltids kjekt det, men istedetfor å hmm'e og brumme i skjegget og irritere deg over andres uvitenhet, så kan du jo heller prøve å opplyse massene, PO?

Selv om jeg føler selv at jeg ikke orker enda en runde med diskusjon om raseforbud.. ;)

Guest Per Olav
Skrevet
Selv om jeg føler selv at jeg ikke orker enda en runde med diskusjon om raseforbud.. ;)

Ikke jeg heller :)

Skrevet

Jeg har aldri møtt en voksen Rottweiler jeg har vært trygg på. Jeg har desverrer bare møtt ustabile, "aggresive"invider.

(skriver mer senere :P)

Sånn; nå skal jeg skrive videre :)

Og når jeg ser en rottweiler pleier jeg å gå over gaten eller aller helst snu, jeg er rett og slett veldig usikker på dem.

Men allikevel liker jeg rasen, etter det jeg har sett på oppdretters side, resultater, og private hjemmesider, ser det ut som det er en kjempe flott hund, bare man vet hva man går til, og velger rette linjer, og er flink til å følge opp. Har en veninne som passer en rottweilier valp på 5mnd, og han er veldig snill og god(jada, jeg vet, han er bare 5mnd), og jeg tror at med rett oppdragelse, sosialisering og miljøtrening kan han bli en flott hund! Jeg er mot forbud, fordi jeg vet at hvis folk vil ha en "tøff" rase, finnes det mange andre som er klar til å ødelegges.

Et register får alle norges hunder, renrasa eller ikke hadde nok hvert en god idè ;)

Edit 2; er selvsagt klar over at det ikke kun har med eierene å gjøre heller. For selv om man kjøper av seriøse oppdrettere, er nøye med miljøtrening og sosialisering, og gjør alt etter boken, kan en hund likevel bli "farlig". Og rottweileren er en rase som er avlet mye på vokterinnstingter(rett meg om jeg tar feil), og da er det vel helt naturlig at det dukker opp, og lett kan gjøres verre.

(kan ingenting om rasen, så bør vel egentlig ikke utale meg så mye, så det jeg har sagt er kun basert på egen erfaring, og oppfattelse av rasen)

Skrevet

Nå er vel rottweiler forlengst en av de rasene som det i Frankrike er påkrevd å bruke munnkurv på, såvidt jeg vet... og allerede for flere år siden stod den i faresonen for forbud i England. I USA er det vel atskillige år siden den overtok for pitbull på bittstatistikken, og jeg legger jo merke til at "dyrepolitiet" man ser på Animal Planet er like vaktsomme rundt rottweiler som rundt pitbuller de har med å gjøre - kanskje av erfaring?

Det har jo skjedd flere episoder her i Norden også, der det kanskje har vakt mest oppsikt at de har gått på barn i familien (i Danmark, sønnen til oppdretteren mens de var på tur, og den som hoppet opp og skambeit en liten gutt på bestefarens skuldre; begge de voksne i lag med hundene var forøvrig oppdrettere som burde kjenne rasen). Noe lignende skjedde jo i England, der det også var I familien. Og da blir det jo ekstra merkelig; er de "aggressive"? Blir de "gale"? Er det en form for jaktlyst som sparker inn?

Det er jo blitt et kraftig skille mellom Rottweilerklubbens godkjente kull, og alle de som avler utenom - og som i hvert fall ikke mentaltester hundene, slik det er krav om fra avlsrådet for rasen. De selges på finn.no i fleng, og da finner de i utgangspunktet kanskje ikke så "gode" hundene kanskje matchende hjem - seriøse oppdrettere selger vel til seriøse folk, håper jeg, mens de som bare avler i vei er mindre nøye.

Da får du en nokså uheldig kombinasjon - av hunder som ikke helt holder mål, og av eiere som ikke vet hva de går til, eller evner å gjøre det som er riktig med hunden.

I utlandet er det vel sikkert enda verre, der får du inn endel andre aspekter - som det at de vil ha rottweilerne som "vakthund" i tillegg kanskje.

Jeg liker rottweileren som den var - og som gode hunder fra gode oppdrettere er i dag. Men jeg liker dårlig endel av de mer usikre, lettgirede hundene som det later til å ha blitt flere av.

Men jeg er ikke for noe forbud. Derimot kan et sentralt register for alle hunder, også uregistrerte, mer oppfølging, kanskje krav til oppdrettere av visse raser - uansett om de registrerer hundene eller ei, og krav til eierne.

Når det gjelder raseforbudet, så bør Skessa kanskje lese seg opp på hvordan den prosessen skjedde... for å si det diplomatisk. Da blir det enklere å prøve å ta diskusjonen alvorlig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...