Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er Junior, hunden til søsteren min! Skjønningen til tante har blitt så stor...!

På de første bildene har han fått skikkelig psyko øyne, de er ikke sånn til vanlig assa...!

Marianesbilder031.jpg

Marianesbilder029.jpg

Marianesbilder030.jpg

Drakamp er gøy assa!!

Marianesbilder016.jpg

Raptus!!! Skjekk Tequila skygger banen ganske kjapt! :wink:

Marianesbilder021.jpg

Marianesbilder019.jpg

Marianesbilder023.jpg

Marianesbilder028.jpg

Kodakmoment...! 8)

Marianesbilder024.jpg

  • 2 years later...
Skrevet

En liten informasjon om en hunderase som blir mer og mer populær,

ikke bare for hundeeiere, men også for andre interesserte.

Vi ønsker med denne lille informasjonen å fortelle noe om disse hundene, som i 1937 i anledning til den "Grønne Uken" i Berlin ble anerkjent som rasen "Hovawart".

fenrisopp.jpg

Hovawarten, sier historien, er en bofast, tysk hunderase, som allerede i middelalderen var nevnt i håndskriftene. Etter denne tid er det ikke funnet noen opplysninger om Hovawarten, inntil i begynnelsen av dette århundre da noen hundevenner igjen begynte å avle på denne rasen. Det ble fremstilt en rasestandard og en streng avlsorden. "Rassezuchtverein fur Hovawart-Hunde e.V. (RZV)" (raseklubb for hovawart-hunder). Første og største avlsbokførende klubb innen VDH (tysk kennelklubb); legger mye vekt på sunnhet og karakter av de hunder de har avlet frem.

Veldig tidlig og mye tidligere en andre raseklubber har denne klubben jobbet imot f.eks. HD. Hovawarten er en av de friskeste hunderaser vi har.

For å kunne realisere målet med avl på internasjonalt nivå, etablerte i 1983 RZV sammen med andre hovawart-klubber fra Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige den Internasjonale Hovawart Føderasjon (IHF). Nå er også Frankrike, England, Belgia og USA medlem. Norsk Hovawart klubb ble stiftet i 1983

Hovawarten, som den fremstår i dag, er en behagelig familiehund og en begeistret kompis når det gjelder hundesport. Pga det sikre vesen og den store lærevilligheten er det mulig å utdanne dem til redningshunder, førerhunder og brukshunder. Hovawarten er en godkjent brukshunderase.

De er mellomstore (skulderhøyde tispene 58-65 cm, hannene 63-70 cm). Kroppen er kraftig og muskuløs, med et fint og velformet hode hos tispene og litt mer kompakt hodeformat hos hannene. Kraftige benstammer og en dyp, bred front viser at den er en god løper. Pelsen dens er lang, tjukk og beskytter den mot alt slags vær. Spesielt pelsen i fronten, ved benene og ved halen er veldig lang og fin. Likevel er pelsen til hovawarten enkel å stelle.

Hovawarten finnes i følgende farger "svart med tegn" (smt), som vil si brune tegninger på hode, front og bena, "blond" og "svart".

Hovawarten trenger helt fra begynnelsen av god kontakt med "sin" familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i dem. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås med hunden.

Årvåkenheten og vaktinnsikten er veldig bra utviklet uten at den trenger å bjeffe hele tiden. Den er en ubestikkelig vokter for gård og hus. Hovawarten er en ideell huskamerat, dersom han får nok plass og bevegelse. Det er ikke nok med hage, den trenger mosjon og trening hver dag. Det er lurt å "utdanne" en Hovawart, fordi en såpass stor og kraftig hund må man ha kontroll på, slik at den kan bli en trofast følgesvenn for familien.

Når det gjelder Norsk Hovawart klubb har vi flere kurstilbud, treff og aktiviteter å tilby våre medlemmer. Vi har et meget trivelig og positivt miljø. Vi har distriktskontakter i forskjellige deler av landet der det er stor aktivitet. Disse kan du kontakte for informasjon om hva som skjer i ditt distrikt.

Tekst hentet fra www.hovawart.no, med tilatelse.

fenrisen1.jpg

Rasestandard:

Forhistorie om rasen:

Hovawart er en gammel tysk rase. Navnet stammer fra Hova = Hof (gård) og Wart = wacher (vakt). Det er funnet tegninger av hunder som er ganske lik Hovawart, disse er fra 1200-tallet. I begynnelsen av 1920-årene ble rasen nesten utryddet. Kurt König fattet interesse for denne rasen, da var rasen nesten utryddet. Han begynte en rekonstruksjon av rasen. Han fant noen eksemplarer av rasen på den tyske landsbygda. König krysset disse hundene med Schäfer, Kuvasz, Newfoundlands hunder og Leonberger. Hans krav til hundene som ble brukt i avlen var veldig strenge, og til slutt var rasen igjen en "ren" rase.

Gemytt:

Hovawart er en arbeidshund med flere muligheter. Innendørs er den rolig, men energisk når den kommer ut! Hunden er lojal til familien sin, men har en tendens til å bli knyttet til èn person. Bestemt, arbeidsvillig og hengivende, spesielt overfor den som bestemmer. Hovawarten er beskyttende, har god overlevelses-evne, har stor selvtillit, takler stress, "lett" gemytt og har en veldig god nese. Hunden vokter eiendommen din med stor iver og glede. Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang. Rasen er lett å dressere og lærer raskt. For å oppnå best resultat, bør treningen være intensiv og kjærlig balansert. Den går godt sammen med barn, men en fordel at de er vant med unger fra de er valper. Ofte har hunden en leken oppførsel, til og med når den blir gammel. Deres velproporsjonerte kropp og hengivenhet for familien, gjør at de er en pålitelig venn, vakthund, sporhund og redningshund. Men bør ha god erfaring med hunder før men anskaffer en Hovawart.

Hode:

Neseryggen er rett og parallell med skallen. Skallen er kraftig, med bred hvelvet panne og moderat men godt synlig stopp.

fehoo2.jpg

Ansikt:

Velutviklede nesebor. Sorte og Sorte med tegninger (Smt) har sort pigmentert nese. Blonde har også sort nese, men "vinternese" er ikke uvanlig. Snuten er kraftig, sett i profil og ovenfra blir den litt smalere. Leppene er stramme. Tennene er kraftige med saksebitt (tangbitt er tillatt), komplett tannsett består av 42 tenner. Øyene er ovale, ikke utstående eller dyptliggende. Medium størrelse. Fargen varierer fra mørke til medium brun. Stramme øyelokksrender. Ørene er trekantede og ligger løst inn til hodet. Plassert høyt på hodet, men bredt fra hverandre, dette for at skallen skal se bredere ut. Den avrundete øretippen når minst ned til munnviken. Normalt henger ørene rett ned, men løftes opp (og bakkanten ut) når oppmerksomheten rettes mot noe/noen.

Hals:

Kraftig, middels lang. Huden er stram.

Ryggen:

Rett og sterk.

Kryss:

Middels lang og gradvis lavere. Bryst: Bredt og dypt. Sterkt.

Hale:

Rekker ned til hasene, men ikke ned i bakken. Bustete. Hvordan den bæres er avhengig av humøret; høyt over ryggen (men ikke som en elghund eller grønnlandshund) eller hengende ned.

Forlemmer:

Skuldrene er muskuløse. Skulderbladene ligger godt inntil kroppen. Bena er kraftige og rette (sett forfra og siden). Albuene ligger inntil kroppen. Kneleddet er kraftig, avtar ned mot potene.

Baklemmer:

Bakbena er kraftige og rette (sett bakfra). Velvinklede. Lårene er veldig muskuløse.

Potene:

Potene er runde, kraftige og kompakte. Tærne står rett. Sorte og Smt har sort-pigmenterte negler. Blonde kan ha mindre pigment.

Skinn:

Stram hud. Sorte og Smt har blåskjær, mens blonde har rosaskjær.

Pels:

Det er tre fargevariasjoner; Sort, Sort med tegninger (Smt) og blond.

Langhåret , lett bølget pels som ligger inntil kroppen, lite underull. Pelsen er lengre på brystet, magen, på baksiden av forbena og baksiden av lårene og på halen. Litt kortere rundt ribb-bena og lårene. Kort hår på hodet og på framsiden av for- og bakbena. Pelsen er tett.

Sort: Pelsen er skinnende sort. Noen hvite hår på brystet, tærne og haletippen kan forekomme.

buck2.jpg

Smt: Pelsen er skinnende sort, tegningene er middels blond. På hodet "starter" tegningene under neseryggen, bakover til (og med) munnvikene og ned til strupen. Flekkene over øyene er godt markert. På brystet er det to flekker, som kan berøre hverandre, men ikke fortsette ned til bena. Når man ser frambena fra siden, starter tegningene på baksiden av albuen, utvider seg nedover og dekker poten. Når man ser bakbena fra siden, er tegningen en bred stripe fra hasen og nedover, og som en smal stripe oppover på framsiden til magenivået. Noen har tegning på "undersiden" av halen. Fleste Smt har tegning i baken.

Blond: Pelsen er mellomblond og skinnende. Den blir lysere nedover mot bena og på magen.

odin190307_1.jpg

Størrelse:

Hannhund; Skulderhøyden er 63 - 70 cm.

Tispe; Skulderhøyden er 58 - 65 cm.

Bevegelse:

Parallell og jordvinnende i alle gangarter. Kraftige fraspark fra bakbena. Jordvinnende, langt trav.

fenris1.JPG

På bildene: Sort med tegninger: Dratini's Alakazam Fenris, Sort: Hoffeknausen's Duncan av Canto (Buck), Blond: Flymossens Dratini

Skrevet
Hvorfor trenger hovawarten er erfaren hundeeier? Pga. vaktinstinktet? Og er rasen en god vakthund når den godtar besøkende med én gang? Mulig jeg misforstod - menes det kanskje at når familien godtar besøket, da godtar hunden det også? Eller-?

Hunden skal godta fremmede når eieren viser at det er greit (det er jo det Fenrisgutten skrev...).

Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang.

F.eks en av våre naboer kom inn uten å ringe på først. Hverken jeg eller sambo'n hadde sakt at det var greit og hundene stoppet han. Og da mener jeg stoppet, IKKE bet. De varsler med intensiv bjeffing mot personen(e) og avventer til disse gjør noe eller eieren sier at det er ok. For å si det slik, om noen kommer inn hos oss og vi ikke er hjemme, kommer vedkommende inn, men ikke ut...

Det er mange "nye" hundeeiere som takler denne rasen, men det er anbefalt at nye eiere har erfaring med hunder fra tidligere. Og det er ikke pga vaktinstinktet, men fordi om eieren ikke har full kontroll, vil hovawarten ta over og bli hersker og da har eieren store problemer...

I tillegg har jeg dette om rasen:

Hovawart ble først nevnet tilbake i 1210, i den Tyske borgen "Ordensritterburg". Borgen ble angrepet og sønnen av herren ble reddet av en "Hofwart" tilhørende borgen. Til tross for hans skader klarte hunden til å slepe barnet til en av borgene i nærheten. Dette barnet, Eike von Repkow, som senere skrev den eldste Tyske lovboka "Der Sachsenspiegel 1274" , hadde kun rosende ord for denne rasen og han nevnte selv at en erstatning måtte bli betalt hvis en slik hund ble stjålet eller ble drept. I 1473 er Hovawart blitt funnet i listen av de 5 meste adelige rasene, hvor han blir beskrevet da "en idealforfølgelseshund til å jage ned alle slags forbrytere".

Hovawartene ble brukt og oppdrettet av Baronene i Tyskland som pålitelige vakthunder og beskyttere av dyrene, borgene og gårdene.

Hovawarten tilhører en meget gammel gruppe av arbeidshunder som ble funnet i mellom Europa og ved Middelhavslandene. Oppgaven var å vokte hans familie og eiendom mot mennesker og rovdyr. Den måtte være av middels høyde, være sterk istedet for rask, da hans oppgave var å overvåke og kontrollere, men ikke å gjete.

Nå er medlemslandene tilknyttet IHF (Internationale Hovawart Föderation) økt opp til 15 medlemsland.

  • 9 months later...
  • 2 weeks later...
Guest Dratini
Skrevet
Hvordan er jakt og gjeterinstinktet til Hovawarten?

Hovawarten er en vakt/vokterhund, ingen gjeter-rase...

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Om det kan kalles gjeterinstinkt eller om det faktisk kun er flokk-tilhørelsen (med familien) skal jeg ikke uttale meg om, men når vi går turer med våre hoffer, så er det nesten umulig for en av oss til å gjemme seg, fordi hundene har ett øye med at alle blir med på turen...

Skrevet

Men noen individer kan jo ha jaktinstinkt likevel.. ;) Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! Det er vel utrolig vanskelig å finne en rase som driter i alt som heter vilt, selv om de har vært avlet for et annet bruksområde de siste hundre årene. Det er jo fremdeles snakk om hunder, som stammer fra ulven, som er et rovdyr; så noen hunder har jo mer av dette jaktinstinktet enn andre.

Skrevet

Ikke noe jakt- eller gjeterinstinkt for vår hoffe. (heldigvis) Hun er noe interessert i fugler og katter, men stikker aldri til skogs fordi hun "værer" noe.

Som Dratini sier strekker gjeterinstinktet seg til å holde flokken samlet.

Guest Dratini
Skrevet
*klippe* Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! *klippe*

Huldra, som jeg skrev:

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Fenris' mor og søster springer også etter enkelte dyr (dog ikke sauer, de er ikke allrighte dyr synes de), men de dreper ikke byttet, ergo de er slik det står i rasebeskrivelsen: skal jage bort, men IKKE ha byttegripende. Og for Tulla er byttegripende noe som ligger til rasen, men slik er det ikke for en hovawart.

Jaktinstinketet er noe vi ser på f.eks. det lille byttet ved MH og FA. Hundene springer villig etter "byttet", men fåtallet av hovawarter TAR filla som er der. De snuser som regel på den, men griper den ikke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...