Hovawart

[Marianne]

Dette er Junior, hunden til søsteren min! Skjønningen til tante har blitt så stor...!

På de første bildene har han fått skikkelig psyko øyne, de er ikke sånn til vanlig assa...!

Drakamp er gøy assa!!

Raptus!!! Skjekk Tequila skygger banen ganske kjapt!

Kodakmoment...! 8)

[Angilja]

En liten informasjon om en hunderase som blir mer og mer populær,

ikke bare for hundeeiere, men også for andre interesserte.

Vi ønsker med denne lille informasjonen å fortelle noe om disse hundene, som i 1937 i anledning til den "Grønne Uken" i Berlin ble anerkjent som rasen "Hovawart".

Hovawarten, sier historien, er en bofast, tysk hunderase, som allerede i middelalderen var nevnt i håndskriftene. Etter denne tid er det ikke funnet noen opplysninger om Hovawarten, inntil i begynnelsen av dette århundre da noen hundevenner igjen begynte å avle på denne rasen. Det ble fremstilt en rasestandard og en streng avlsorden. "Rassezuchtverein fur Hovawart-Hunde e.V. (RZV)" (raseklubb for hovawart-hunder). Første og største avlsbokførende klubb innen VDH (tysk kennelklubb); legger mye vekt på sunnhet og karakter av de hunder de har avlet frem.

Veldig tidlig og mye tidligere en andre raseklubber har denne klubben jobbet imot f.eks. HD. Hovawarten er en av de friskeste hunderaser vi har.

For å kunne realisere målet med avl på internasjonalt nivå, etablerte i 1983 RZV sammen med andre hovawart-klubber fra Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige den Internasjonale Hovawart Føderasjon (IHF). Nå er også Frankrike, England, Belgia og USA medlem. Norsk Hovawart klubb ble stiftet i 1983

Hovawarten, som den fremstår i dag, er en behagelig familiehund og en begeistret kompis når det gjelder hundesport. Pga det sikre vesen og den store lærevilligheten er det mulig å utdanne dem til redningshunder, førerhunder og brukshunder. Hovawarten er en godkjent brukshunderase.

De er mellomstore (skulderhøyde tispene 58-65 cm, hannene 63-70 cm). Kroppen er kraftig og muskuløs, med et fint og velformet hode hos tispene og litt mer kompakt hodeformat hos hannene. Kraftige benstammer og en dyp, bred front viser at den er en god løper. Pelsen dens er lang, tjukk og beskytter den mot alt slags vær. Spesielt pelsen i fronten, ved benene og ved halen er veldig lang og fin. Likevel er pelsen til hovawarten enkel å stelle.

Hovawarten finnes i følgende farger "svart med tegn" (smt), som vil si brune tegninger på hode, front og bena, "blond" og "svart".

Hovawarten trenger helt fra begynnelsen av god kontakt med "sin" familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i dem. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås med hunden.

Årvåkenheten og vaktinnsikten er veldig bra utviklet uten at den trenger å bjeffe hele tiden. Den er en ubestikkelig vokter for gård og hus. Hovawarten er en ideell huskamerat, dersom han får nok plass og bevegelse. Det er ikke nok med hage, den trenger mosjon og trening hver dag. Det er lurt å "utdanne" en Hovawart, fordi en såpass stor og kraftig hund må man ha kontroll på, slik at den kan bli en trofast følgesvenn for familien.

Når det gjelder Norsk Hovawart klubb har vi flere kurstilbud, treff og aktiviteter å tilby våre medlemmer. Vi har et meget trivelig og positivt miljø. Vi har distriktskontakter i forskjellige deler av landet der det er stor aktivitet. Disse kan du kontakte for informasjon om hva som skjer i ditt distrikt.

Tekst hentet fra www.hovawart.no, med tilatelse.

Rasestandard:

Forhistorie om rasen:

Hovawart er en gammel tysk rase. Navnet stammer fra Hova = Hof (gård) og Wart = wacher (vakt). Det er funnet tegninger av hunder som er ganske lik Hovawart, disse er fra 1200-tallet. I begynnelsen av 1920-årene ble rasen nesten utryddet. Kurt König fattet interesse for denne rasen, da var rasen nesten utryddet. Han begynte en rekonstruksjon av rasen. Han fant noen eksemplarer av rasen på den tyske landsbygda. König krysset disse hundene med Schäfer, Kuvasz, Newfoundlands hunder og Leonberger. Hans krav til hundene som ble brukt i avlen var veldig strenge, og til slutt var rasen igjen en "ren" rase.

Gemytt:

Hovawart er en arbeidshund med flere muligheter. Innendørs er den rolig, men energisk når den kommer ut! Hunden er lojal til familien sin, men har en tendens til å bli knyttet til èn person. Bestemt, arbeidsvillig og hengivende, spesielt overfor den som bestemmer. Hovawarten er beskyttende, har god overlevelses-evne, har stor selvtillit, takler stress, "lett" gemytt og har en veldig god nese. Hunden vokter eiendommen din med stor iver og glede. Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang. Rasen er lett å dressere og lærer raskt. For å oppnå best resultat, bør treningen være intensiv og kjærlig balansert. Den går godt sammen med barn, men en fordel at de er vant med unger fra de er valper. Ofte har hunden en leken oppførsel, til og med når den blir gammel. Deres velproporsjonerte kropp og hengivenhet for familien, gjør at de er en pålitelig venn, vakthund, sporhund og redningshund. Men bør ha god erfaring med hunder før men anskaffer en Hovawart.

Hode:

Neseryggen er rett og parallell med skallen. Skallen er kraftig, med bred hvelvet panne og moderat men godt synlig stopp.

Ansikt:

Velutviklede nesebor. Sorte og Sorte med tegninger (Smt) har sort pigmentert nese. Blonde har også sort nese, men "vinternese" er ikke uvanlig. Snuten er kraftig, sett i profil og ovenfra blir den litt smalere. Leppene er stramme. Tennene er kraftige med saksebitt (tangbitt er tillatt), komplett tannsett består av 42 tenner. Øyene er ovale, ikke utstående eller dyptliggende. Medium størrelse. Fargen varierer fra mørke til medium brun. Stramme øyelokksrender. Ørene er trekantede og ligger løst inn til hodet. Plassert høyt på hodet, men bredt fra hverandre, dette for at skallen skal se bredere ut. Den avrundete øretippen når minst ned til munnviken. Normalt henger ørene rett ned, men løftes opp (og bakkanten ut) når oppmerksomheten rettes mot noe/noen.

Hals:

Kraftig, middels lang. Huden er stram.

Ryggen:

Rett og sterk.

Kryss:

Middels lang og gradvis lavere. Bryst: Bredt og dypt. Sterkt.

Hale:

Rekker ned til hasene, men ikke ned i bakken. Bustete. Hvordan den bæres er avhengig av humøret; høyt over ryggen (men ikke som en elghund eller grønnlandshund) eller hengende ned.

Forlemmer:

Skuldrene er muskuløse. Skulderbladene ligger godt inntil kroppen. Bena er kraftige og rette (sett forfra og siden). Albuene ligger inntil kroppen. Kneleddet er kraftig, avtar ned mot potene.

Baklemmer:

Bakbena er kraftige og rette (sett bakfra). Velvinklede. Lårene er veldig muskuløse.

Potene:

Potene er runde, kraftige og kompakte. Tærne står rett. Sorte og Smt har sort-pigmenterte negler. Blonde kan ha mindre pigment.

Skinn:

Stram hud. Sorte og Smt har blåskjær, mens blonde har rosaskjær.

Pels:

Det er tre fargevariasjoner; Sort, Sort med tegninger (Smt) og blond.

Langhåret , lett bølget pels som ligger inntil kroppen, lite underull. Pelsen er lengre på brystet, magen, på baksiden av forbena og baksiden av lårene og på halen. Litt kortere rundt ribb-bena og lårene. Kort hår på hodet og på framsiden av for- og bakbena. Pelsen er tett.

Sort: Pelsen er skinnende sort. Noen hvite hår på brystet, tærne og haletippen kan forekomme.

Smt: Pelsen er skinnende sort, tegningene er middels blond. På hodet "starter" tegningene under neseryggen, bakover til (og med) munnvikene og ned til strupen. Flekkene over øyene er godt markert. På brystet er det to flekker, som kan berøre hverandre, men ikke fortsette ned til bena. Når man ser frambena fra siden, starter tegningene på baksiden av albuen, utvider seg nedover og dekker poten. Når man ser bakbena fra siden, er tegningen en bred stripe fra hasen og nedover, og som en smal stripe oppover på framsiden til magenivået. Noen har tegning på "undersiden" av halen. Fleste Smt har tegning i baken.

Blond: Pelsen er mellomblond og skinnende. Den blir lysere nedover mot bena og på magen.

Størrelse:

Hannhund; Skulderhøyden er 63 - 70 cm.

Tispe; Skulderhøyden er 58 - 65 cm.

Bevegelse:

Parallell og jordvinnende i alle gangarter. Kraftige fraspark fra bakbena. Jordvinnende, langt trav.

På bildene: Sort med tegninger: Dratini's Alakazam Fenris, Sort: Hoffeknausen's Duncan av Canto (Buck), Blond: Flymossens Dratini

[Guest Dratini]

Hvorfor trenger hovawarten er erfaren hundeeier? Pga. vaktinstinktet? Og er rasen en god vakthund når den godtar besøkende med én gang? Mulig jeg misforstod - menes det kanskje at når familien godtar besøket, da godtar hunden det også? Eller-?

Hunden skal godta fremmede når eieren viser at det er greit (det er jo det Fenrisgutten skrev...).

Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang.

F.eks en av våre naboer kom inn uten å ringe på først. Hverken jeg eller sambo'n hadde sakt at det var greit og hundene stoppet han. Og da mener jeg stoppet, IKKE bet. De varsler med intensiv bjeffing mot personen(e) og avventer til disse gjør noe eller eieren sier at det er ok. For å si det slik, om noen kommer inn hos oss og vi ikke er hjemme, kommer vedkommende inn, men ikke ut...

Det er mange "nye" hundeeiere som takler denne rasen, men det er anbefalt at nye eiere har erfaring med hunder fra tidligere. Og det er ikke pga vaktinstinktet, men fordi om eieren ikke har full kontroll, vil hovawarten ta over og bli hersker og da har eieren store problemer...

I tillegg har jeg dette om rasen:

Hovawart ble først nevnet tilbake i 1210, i den Tyske borgen "Ordensritterburg". Borgen ble angrepet og sønnen av herren ble reddet av en "Hofwart" tilhørende borgen. Til tross for hans skader klarte hunden til å slepe barnet til en av borgene i nærheten. Dette barnet, Eike von Repkow, som senere skrev den eldste Tyske lovboka "Der Sachsenspiegel 1274" , hadde kun rosende ord for denne rasen og han nevnte selv at en erstatning måtte bli betalt hvis en slik hund ble stjålet eller ble drept. I 1473 er Hovawart blitt funnet i listen av de 5 meste adelige rasene, hvor han blir beskrevet da "en idealforfølgelseshund til å jage ned alle slags forbrytere".

Hovawartene ble brukt og oppdrettet av Baronene i Tyskland som pålitelige vakthunder og beskyttere av dyrene, borgene og gårdene.

Hovawarten tilhører en meget gammel gruppe av arbeidshunder som ble funnet i mellom Europa og ved Middelhavslandene. Oppgaven var å vokte hans familie og eiendom mot mennesker og rovdyr. Den måtte være av middels høyde, være sterk istedet for rask, da hans oppgave var å overvåke og kontrollere, men ikke å gjete.

Nå er medlemslandene tilknyttet IHF (Internationale Hovawart Föderation) økt opp til 15 medlemsland.

[-Mia]

EDIT: Forsøkte å laste opp et bilde av vår hovawart

http://i263.photobucket.com/albums/ii142/mia_77/CIMG0251.jpg

]

[Linda Marie]

Hvordan er jakt og gjeterinstinktet til Hovawarten?

[Guest Dratini]

Hvordan er jakt og gjeterinstinktet til Hovawarten?

Hovawarten er en vakt/vokterhund, ingen gjeter-rase...

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Om det kan kalles gjeterinstinkt eller om det faktisk kun er flokk-tilhørelsen (med familien) skal jeg ikke uttale meg om, men når vi går turer med våre hoffer, så er det nesten umulig for en av oss til å gjemme seg, fordi hundene har ett øye med at alle blir med på turen...

[Huldra]

Men noen individer kan jo ha jaktinstinkt likevel.. Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! Det er vel utrolig vanskelig å finne en rase som driter i alt som heter vilt, selv om de har vært avlet for et annet bruksområde de siste hundre årene. Det er jo fremdeles snakk om hunder, som stammer fra ulven, som er et rovdyr; så noen hunder har jo mer av dette jaktinstinktet enn andre.

[-Mia]

Ikke noe jakt- eller gjeterinstinkt for vår hoffe. (heldigvis) Hun er noe interessert i fugler og katter, men stikker aldri til skogs fordi hun "værer" noe.

Som Dratini sier strekker gjeterinstinktet seg til å holde flokken samlet.

[Guest Dratini]

*klippe* Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! *klippe*

Huldra, som jeg skrev:

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Fenris' mor og søster springer også etter enkelte dyr (dog ikke sauer, de er ikke allrighte dyr synes de), men de dreper ikke byttet, ergo de er slik det står i rasebeskrivelsen: skal jage bort, men IKKE ha byttegripende. Og for Tulla er byttegripende noe som ligger til rasen, men slik er det ikke for en hovawart.

Jaktinstinketet er noe vi ser på f.eks. det lille byttet ved MH og FA. Hundene springer villig etter "byttet", men fåtallet av hovawarter TAR filla som er der. De snuser som regel på den, men griper den ikke.