Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart


Marianne
 Share

Recommended Posts

Dette er Junior, hunden til søsteren min! Skjønningen til tante har blitt så stor...!

På de første bildene har han fått skikkelig psyko øyne, de er ikke sånn til vanlig assa...!

Marianesbilder031.jpg

Marianesbilder029.jpg

Marianesbilder030.jpg

Drakamp er gøy assa!!

Marianesbilder016.jpg

Raptus!!! Skjekk Tequila skygger banen ganske kjapt! :wink:

Marianesbilder021.jpg

Marianesbilder019.jpg

Marianesbilder023.jpg

Marianesbilder028.jpg

Kodakmoment...! 8)

Marianesbilder024.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

En liten informasjon om en hunderase som blir mer og mer populær,

ikke bare for hundeeiere, men også for andre interesserte.

Vi ønsker med denne lille informasjonen å fortelle noe om disse hundene, som i 1937 i anledning til den "Grønne Uken" i Berlin ble anerkjent som rasen "Hovawart".

fenrisopp.jpg

Hovawarten, sier historien, er en bofast, tysk hunderase, som allerede i middelalderen var nevnt i håndskriftene. Etter denne tid er det ikke funnet noen opplysninger om Hovawarten, inntil i begynnelsen av dette århundre da noen hundevenner igjen begynte å avle på denne rasen. Det ble fremstilt en rasestandard og en streng avlsorden. "Rassezuchtverein fur Hovawart-Hunde e.V. (RZV)" (raseklubb for hovawart-hunder). Første og største avlsbokførende klubb innen VDH (tysk kennelklubb); legger mye vekt på sunnhet og karakter av de hunder de har avlet frem.

Veldig tidlig og mye tidligere en andre raseklubber har denne klubben jobbet imot f.eks. HD. Hovawarten er en av de friskeste hunderaser vi har.

For å kunne realisere målet med avl på internasjonalt nivå, etablerte i 1983 RZV sammen med andre hovawart-klubber fra Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige den Internasjonale Hovawart Føderasjon (IHF). Nå er også Frankrike, England, Belgia og USA medlem. Norsk Hovawart klubb ble stiftet i 1983

Hovawarten, som den fremstår i dag, er en behagelig familiehund og en begeistret kompis når det gjelder hundesport. Pga det sikre vesen og den store lærevilligheten er det mulig å utdanne dem til redningshunder, førerhunder og brukshunder. Hovawarten er en godkjent brukshunderase.

De er mellomstore (skulderhøyde tispene 58-65 cm, hannene 63-70 cm). Kroppen er kraftig og muskuløs, med et fint og velformet hode hos tispene og litt mer kompakt hodeformat hos hannene. Kraftige benstammer og en dyp, bred front viser at den er en god løper. Pelsen dens er lang, tjukk og beskytter den mot alt slags vær. Spesielt pelsen i fronten, ved benene og ved halen er veldig lang og fin. Likevel er pelsen til hovawarten enkel å stelle.

Hovawarten finnes i følgende farger "svart med tegn" (smt), som vil si brune tegninger på hode, front og bena, "blond" og "svart".

Hovawarten trenger helt fra begynnelsen av god kontakt med "sin" familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i dem. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås med hunden.

Årvåkenheten og vaktinnsikten er veldig bra utviklet uten at den trenger å bjeffe hele tiden. Den er en ubestikkelig vokter for gård og hus. Hovawarten er en ideell huskamerat, dersom han får nok plass og bevegelse. Det er ikke nok med hage, den trenger mosjon og trening hver dag. Det er lurt å "utdanne" en Hovawart, fordi en såpass stor og kraftig hund må man ha kontroll på, slik at den kan bli en trofast følgesvenn for familien.

Når det gjelder Norsk Hovawart klubb har vi flere kurstilbud, treff og aktiviteter å tilby våre medlemmer. Vi har et meget trivelig og positivt miljø. Vi har distriktskontakter i forskjellige deler av landet der det er stor aktivitet. Disse kan du kontakte for informasjon om hva som skjer i ditt distrikt.

Tekst hentet fra www.hovawart.no, med tilatelse.

fenrisen1.jpg

Rasestandard:

Forhistorie om rasen:

Hovawart er en gammel tysk rase. Navnet stammer fra Hova = Hof (gård) og Wart = wacher (vakt). Det er funnet tegninger av hunder som er ganske lik Hovawart, disse er fra 1200-tallet. I begynnelsen av 1920-årene ble rasen nesten utryddet. Kurt König fattet interesse for denne rasen, da var rasen nesten utryddet. Han begynte en rekonstruksjon av rasen. Han fant noen eksemplarer av rasen på den tyske landsbygda. König krysset disse hundene med Schäfer, Kuvasz, Newfoundlands hunder og Leonberger. Hans krav til hundene som ble brukt i avlen var veldig strenge, og til slutt var rasen igjen en "ren" rase.

Gemytt:

Hovawart er en arbeidshund med flere muligheter. Innendørs er den rolig, men energisk når den kommer ut! Hunden er lojal til familien sin, men har en tendens til å bli knyttet til èn person. Bestemt, arbeidsvillig og hengivende, spesielt overfor den som bestemmer. Hovawarten er beskyttende, har god overlevelses-evne, har stor selvtillit, takler stress, "lett" gemytt og har en veldig god nese. Hunden vokter eiendommen din med stor iver og glede. Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang. Rasen er lett å dressere og lærer raskt. For å oppnå best resultat, bør treningen være intensiv og kjærlig balansert. Den går godt sammen med barn, men en fordel at de er vant med unger fra de er valper. Ofte har hunden en leken oppførsel, til og med når den blir gammel. Deres velproporsjonerte kropp og hengivenhet for familien, gjør at de er en pålitelig venn, vakthund, sporhund og redningshund. Men bør ha god erfaring med hunder før men anskaffer en Hovawart.

Hode:

Neseryggen er rett og parallell med skallen. Skallen er kraftig, med bred hvelvet panne og moderat men godt synlig stopp.

fehoo2.jpg

Ansikt:

Velutviklede nesebor. Sorte og Sorte med tegninger (Smt) har sort pigmentert nese. Blonde har også sort nese, men "vinternese" er ikke uvanlig. Snuten er kraftig, sett i profil og ovenfra blir den litt smalere. Leppene er stramme. Tennene er kraftige med saksebitt (tangbitt er tillatt), komplett tannsett består av 42 tenner. Øyene er ovale, ikke utstående eller dyptliggende. Medium størrelse. Fargen varierer fra mørke til medium brun. Stramme øyelokksrender. Ørene er trekantede og ligger løst inn til hodet. Plassert høyt på hodet, men bredt fra hverandre, dette for at skallen skal se bredere ut. Den avrundete øretippen når minst ned til munnviken. Normalt henger ørene rett ned, men løftes opp (og bakkanten ut) når oppmerksomheten rettes mot noe/noen.

Hals:

Kraftig, middels lang. Huden er stram.

Ryggen:

Rett og sterk.

Kryss:

Middels lang og gradvis lavere. Bryst: Bredt og dypt. Sterkt.

Hale:

Rekker ned til hasene, men ikke ned i bakken. Bustete. Hvordan den bæres er avhengig av humøret; høyt over ryggen (men ikke som en elghund eller grønnlandshund) eller hengende ned.

Forlemmer:

Skuldrene er muskuløse. Skulderbladene ligger godt inntil kroppen. Bena er kraftige og rette (sett forfra og siden). Albuene ligger inntil kroppen. Kneleddet er kraftig, avtar ned mot potene.

Baklemmer:

Bakbena er kraftige og rette (sett bakfra). Velvinklede. Lårene er veldig muskuløse.

Potene:

Potene er runde, kraftige og kompakte. Tærne står rett. Sorte og Smt har sort-pigmenterte negler. Blonde kan ha mindre pigment.

Skinn:

Stram hud. Sorte og Smt har blåskjær, mens blonde har rosaskjær.

Pels:

Det er tre fargevariasjoner; Sort, Sort med tegninger (Smt) og blond.

Langhåret , lett bølget pels som ligger inntil kroppen, lite underull. Pelsen er lengre på brystet, magen, på baksiden av forbena og baksiden av lårene og på halen. Litt kortere rundt ribb-bena og lårene. Kort hår på hodet og på framsiden av for- og bakbena. Pelsen er tett.

Sort: Pelsen er skinnende sort. Noen hvite hår på brystet, tærne og haletippen kan forekomme.

buck2.jpg

Smt: Pelsen er skinnende sort, tegningene er middels blond. På hodet "starter" tegningene under neseryggen, bakover til (og med) munnvikene og ned til strupen. Flekkene over øyene er godt markert. På brystet er det to flekker, som kan berøre hverandre, men ikke fortsette ned til bena. Når man ser frambena fra siden, starter tegningene på baksiden av albuen, utvider seg nedover og dekker poten. Når man ser bakbena fra siden, er tegningen en bred stripe fra hasen og nedover, og som en smal stripe oppover på framsiden til magenivået. Noen har tegning på "undersiden" av halen. Fleste Smt har tegning i baken.

Blond: Pelsen er mellomblond og skinnende. Den blir lysere nedover mot bena og på magen.

odin190307_1.jpg

Størrelse:

Hannhund; Skulderhøyden er 63 - 70 cm.

Tispe; Skulderhøyden er 58 - 65 cm.

Bevegelse:

Parallell og jordvinnende i alle gangarter. Kraftige fraspark fra bakbena. Jordvinnende, langt trav.

fenris1.JPG

På bildene: Sort med tegninger: Dratini's Alakazam Fenris, Sort: Hoffeknausen's Duncan av Canto (Buck), Blond: Flymossens Dratini

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor trenger hovawarten er erfaren hundeeier? Pga. vaktinstinktet? Og er rasen en god vakthund når den godtar besøkende med én gang? Mulig jeg misforstod - menes det kanskje at når familien godtar besøket, da godtar hunden det også? Eller-?

Hunden skal godta fremmede når eieren viser at det er greit (det er jo det Fenrisgutten skrev...).

Når noen i familien ønsker besøkende velkommen, godtar hunden disse personene men én gang.

F.eks en av våre naboer kom inn uten å ringe på først. Hverken jeg eller sambo'n hadde sakt at det var greit og hundene stoppet han. Og da mener jeg stoppet, IKKE bet. De varsler med intensiv bjeffing mot personen(e) og avventer til disse gjør noe eller eieren sier at det er ok. For å si det slik, om noen kommer inn hos oss og vi ikke er hjemme, kommer vedkommende inn, men ikke ut...

Det er mange "nye" hundeeiere som takler denne rasen, men det er anbefalt at nye eiere har erfaring med hunder fra tidligere. Og det er ikke pga vaktinstinktet, men fordi om eieren ikke har full kontroll, vil hovawarten ta over og bli hersker og da har eieren store problemer...

I tillegg har jeg dette om rasen:

Hovawart ble først nevnet tilbake i 1210, i den Tyske borgen "Ordensritterburg". Borgen ble angrepet og sønnen av herren ble reddet av en "Hofwart" tilhørende borgen. Til tross for hans skader klarte hunden til å slepe barnet til en av borgene i nærheten. Dette barnet, Eike von Repkow, som senere skrev den eldste Tyske lovboka "Der Sachsenspiegel 1274" , hadde kun rosende ord for denne rasen og han nevnte selv at en erstatning måtte bli betalt hvis en slik hund ble stjålet eller ble drept. I 1473 er Hovawart blitt funnet i listen av de 5 meste adelige rasene, hvor han blir beskrevet da "en idealforfølgelseshund til å jage ned alle slags forbrytere".

Hovawartene ble brukt og oppdrettet av Baronene i Tyskland som pålitelige vakthunder og beskyttere av dyrene, borgene og gårdene.

Hovawarten tilhører en meget gammel gruppe av arbeidshunder som ble funnet i mellom Europa og ved Middelhavslandene. Oppgaven var å vokte hans familie og eiendom mot mennesker og rovdyr. Den måtte være av middels høyde, være sterk istedet for rask, da hans oppgave var å overvåke og kontrollere, men ikke å gjete.

Nå er medlemslandene tilknyttet IHF (Internationale Hovawart Föderation) økt opp til 15 medlemsland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 2 weeks later...
Guest Dratini
Hvordan er jakt og gjeterinstinktet til Hovawarten?

Hovawarten er en vakt/vokterhund, ingen gjeter-rase...

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Om det kan kalles gjeterinstinkt eller om det faktisk kun er flokk-tilhørelsen (med familien) skal jeg ikke uttale meg om, men når vi går turer med våre hoffer, så er det nesten umulig for en av oss til å gjemme seg, fordi hundene har ett øye med at alle blir med på turen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men noen individer kan jo ha jaktinstinkt likevel.. ;) Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! Det er vel utrolig vanskelig å finne en rase som driter i alt som heter vilt, selv om de har vært avlet for et annet bruksområde de siste hundre årene. Det er jo fremdeles snakk om hunder, som stammer fra ulven, som er et rovdyr; så noen hunder har jo mer av dette jaktinstinktet enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
*klippe* Fenris blir jo nesten like tullete som Tulla (springer) når de værer elg, og han er også veldig interessert i fugl. Men om han hadde fungert som jakthund, er jo en HELT annen sak! *klippe*

Huldra, som jeg skrev:

Jaktinstinktet skal være på den måten at hunden vil jage bort andre dyr men skal ikke ha byttegripende.

Fenris' mor og søster springer også etter enkelte dyr (dog ikke sauer, de er ikke allrighte dyr synes de), men de dreper ikke byttet, ergo de er slik det står i rasebeskrivelsen: skal jage bort, men IKKE ha byttegripende. Og for Tulla er byttegripende noe som ligger til rasen, men slik er det ikke for en hovawart.

Jaktinstinketet er noe vi ser på f.eks. det lille byttet ved MH og FA. Hundene springer villig etter "byttet", men fåtallet av hovawarter TAR filla som er der. De snuser som regel på den, men griper den ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...