Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine "små"


Decarabia

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå 6 hunder. Den ene er en rottweilermix (rottweiler, bearded collie, labrador, berner sennen, shæfer). Hun heter Donna og er nå 10 år. Hun er noen kg or tykk, men det hemmer henne ikke fra å leke og være valp. Egentlig en litt overlykkelig hund til tider:P Hun brukes ikke til noe bortsett fra familiehund. Hun er et matvrak uten like:P Spiser det hun kommer over.

Den andre hunden er den aller første dalmisen i hus. Hun heter Cira og er 6 år nå. Skulle egentlig ha henne som utstillingshund, men pga 10 cm for mye i høyden og for lite feminin er hun en familiehund i steden. En litt spesiell hund er hun. Hun krever sitt og er på mange måter ikke en dalmatiner slik som jeg kjenner den.

Vår andre dalmis er Dibah. Hun er nå 3 år gammel. Hun er en brunflekket dalmatiner. Hver og en som ar tatt på henne synes at hun har så mye pels at de slipper henne ikke frivillig. Pelsen hennes er nesten som semsket skinn:P Hun er en middesgod utstillingshund. Hun har noen CK og CERT, men er ingen champion. Samma det vel. Hun er uansett verdens herligste hund. Krever ikke noe i det hele tatt. Merker knapt at hun er der. Noe hun elsker er å få ligge under dyna om natten. Og hvem kan motstå å ha henne inntil seg med den myke pelsen? Nå skjønner jeg hvorfor Cruella DeVille vill ha pelskåpe av dalmiser;) Bortsett fra at hun valgte feil farge^^ De brune er mykere enn de sorte:P Erfaring.

Vår neste hund i flokken var Whilma, ei whippttispe på snart 2 år. Er det noen som er fartsfatom her i huset er det whilma. Aldri sett noe til fart som på den lille hunden. Ser bare en strek som flyr forbi. Prøvde å filme hen

ne i fart en gang, men jeg hang ikke med gitt. Desverre er hun redd for mennesker. Så noen utstillingshund er heller ikke hun. Men likefult vårt familiemedlem. Hun har vært på åpen dag hos vetrinæren og folk rett å slett elsker henne. Er de heldig går whilma bort til dem. Ellers er hun en snill hund. Elsker fart, men jakter ikke bilder når hun er ute. Heldigvis. Eneste hun krever er å få løpe fra seg i hagen om dagen. Litt synd at det ikke er mulig å gå tur i skog og mark om dagen. Elgejakta er for fullt i gang her. Kan jo kanskje skremme jegerne litt;)

Vår 5. hun inn i flokken var Tascha. Hun er også en dalmis. Hun er akkurat blitt 1 år. Lille puddingen vår:D Hun er den dalmisen vi håper å gjøre det bra. Hun har vært på 7 valpeshow og har 5 BIR, 2 BIM, 1 BIG2, 4 BIG og 2 BIS4. Litt stolt av den lilel jenta vår;) Tascha har vært på 4 utstillinger i Juniorklasse. Her har hun fått 2 HP og 1 CK. Foreløpig er hun litt tykk, men håper å henne i fin form når snøen kommer. Tascha har lite flekker og dommerne synes flekkene er fantastiske. Eller er hun en "snakkende" hund. Hun svarer deg aldtid. Hun er en lettlært hund, og vurderer litt vidregående kurs lydighet på henne. Selv om lydighet ikke er min greie, er det greit at hun kan noe;)

Siste vesen i flokken er vår første Greyhound. Ischma er navnet og hun er i skrivende stund 7 mnd. Hun er av den roligste i huset. Hun har det i bkodet at det å gå pent i bånd er en selvfølge. Å ta henne med bort er aldri noe problem. Hun elsker mennesker og sier ikke nei takk til å sitte i fanget. hun tror visst hun er en liten hund:P Ettersom det var vår første grey var vi litt spent på hvordan denne rasen var. Noen enklere hund har jeg faktisk ikke vært borti. Ingen krav eller noe. Men å få henne til å skjønne ting er det verre med:P Hun prøver alltid å stjele ting hun ikke får lov til. Hver morgen må jeg lete i huset for å finne sokker eller sko:P Våkner i det minste;) Ischma har stilt i 3 valpeshow og blitt BIR alle 3 gangene. Hvordan kan hun forresten bli noe annet når det ikke var noen å konkurere med:P Foreløpig er hun en lovende hund og håper at hun fortsetter å vokse seg fin til hun blir stor;)

post-2766-1193256335_thumb.jpg

Skrevet

Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Skrevet
hørtes ut som noen flotte hunder ja ;) . Hvordan klarer du å ta deg av så Maange :) ??

Faktisk ikke så mye problemer:) En Collie krever mye mer enn de rasene jeg har:P Hadde jeg hatt collie hadde jeg ikke hatt så mange hunder;)

Mine hunder går veldig fint sammen, de gjør det meste sammen. Hverdagslydighet gjøres med alle sammen tilstede. De er bedre konsentrert enn hver for seg. De raser fra seg i hagen hver eneste dag, da behøver jeg ikke gå så lenge med hundene i bånd:P Går jeg med dem i bånd er det for at de skal huske det å gå i bånd. Hundene er heldigvis veldig ydige så jeg har dem løse i skogen uten at noen stikker av. Når det kommer til hjernetrim går det i jakt på laser (også på katta om han befinner seg på feil sted til feil tid), mat utover bakken, hverdagslydighet, forball, turer i skogen (masse dufter), hundetreff og utstillinger:)

Nå kunne de seff fått mer hjernetrim, men ser ikke noen grunn til at de trenger det når de trives med det de får. Dessuten er det forskjellig typer hjernetrim de får. 1 av dalmisene mine er hjerne med å drar frem kvister når det trengs:) Dette er noe hun elsker. Hun elsker å trekke. Så om vinteren er hun helt i hundre da kan hun få lov til å dra meg på spark;)

Prøver å legge til flere bilder, men får det ikke alltid til:S Ellers finnes det bilder på hjemmesiden min også:P

post-2766-1193259213_thumb.jpg

post-2766-1193259307_thumb.jpg

Skrevet
Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Zorbah var på alle måter en mynde man virkelig kalte whippet. En utrolig flott hund, med en utrolig flott personlighet. Ikke redd for noe eller noen. Savner det lille nurket enda:(

Er etter noe slikt man blir redd for å slippe hundene løs. Eller for å skaffe seg ny valp i det hele tatt.

Skrevet

Kjempe fine hunder du har!

Zorbah virket som en utrolig morsom og smart hund. Kjempe syns det som skjedde med henne.

Håper dere får en ny som er like fin og god som henne :)

Skrevet

Nye bilder av greyen min:P Hun er utrolig tynn på bildet. Men så er det tatt for en mnd siden og:P Da var hun 6 mnd. Heldigvis litt tykerre i kanten nå :rolleyes:

ischmaleto2.jpg

Ischmaleto1.jpg

Bilder tatt av Siw Tonje Bjerkelund (Another Story- greyhound og portugisisk vannhund)

Nå kunne jeg forsåvidt vært flinkere til å stille grey ;)

Legger til et par bilder når hun leker. Tenkte lixom jeg skulle vise at hun har steg da, men ettersom hun er i lek ser det helt elendig ut:P

Ischma2.jpg

Ischmarun.jpg

Og kameraet er nytt og jeg har ikke helt fått til det kameraet ;)

[Edit]: 2 bilder lagt til av Ischma under lek

Skrevet

Utrolig vakker!!

Kommer nok til å bli ei flott tispe, og gjøre det stort på utstilling ser det ut til :)

Kos deg masse med henne, og resten av flokken- litt av en gjeng du har ja! ;)

Og som de fleste greyhound folk kan skrive under på, har man først en blir det ofte til flere!

Skrevet

Jepp blir nok en til til våren;) Det blir halvsøster til den jeg har. Gleder meg masse;)

Et lite skår i gleden er at vår eldste dalmatiner på 6 år døde for en uke siden av hjernehinnebetennelse:( Mer om dette finnes i bloggen min.

Skrevet

6 hunder gikk til 5 nå er det igjen 6 hunder. Nok en greyvalp i hus. Men denne er mammas da;) Hun elsker sort grey og endelig fikk hun en. Vi hentet den idag i Spydeberg. Hvordan hun blir som stor vet vi ikke, men ikke bryr vi oss noe særlig om det heller. Bare hun holder seg til sitt gode gemytt.

Hun er 3,5 mnd. Kom hjem hit og gled rett inn i flokken. Er allerede husvarm. Merkes på blomstene som plutselig mangler litt blad og andre ting. Sofaen har hun lixom gjort krav på, men nei, den får hun så absolutt ikke være i.

Oppdretter kalte henne for Uma, men jeg syntes det mangla noe og mamme kalte henne Emu ved en feil. Så hun ble omdøpt til Puma;) Lille snåle greia. Aktiv er hun å. Holdt det gående i 5,5 time nå. De anrde gav henne opp etter 1 time. Til og med den på 7 mnd klarte ikke å henge med her. Hun bare la seg ned og lurte på hva slags piraja vi har fått i hus. Ellers er hun en veldig gald hund. Elsker å kose og søker oppmerksomhet hele tiden. Halen går rundt på henne:P

post-2766-1194820073_thumb.jpg

post-2766-1194820136_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...