Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine "små"


Decarabia

Recommended Posts

Jeg har nå 6 hunder. Den ene er en rottweilermix (rottweiler, bearded collie, labrador, berner sennen, shæfer). Hun heter Donna og er nå 10 år. Hun er noen kg or tykk, men det hemmer henne ikke fra å leke og være valp. Egentlig en litt overlykkelig hund til tider:P Hun brukes ikke til noe bortsett fra familiehund. Hun er et matvrak uten like:P Spiser det hun kommer over.

Den andre hunden er den aller første dalmisen i hus. Hun heter Cira og er 6 år nå. Skulle egentlig ha henne som utstillingshund, men pga 10 cm for mye i høyden og for lite feminin er hun en familiehund i steden. En litt spesiell hund er hun. Hun krever sitt og er på mange måter ikke en dalmatiner slik som jeg kjenner den.

Vår andre dalmis er Dibah. Hun er nå 3 år gammel. Hun er en brunflekket dalmatiner. Hver og en som ar tatt på henne synes at hun har så mye pels at de slipper henne ikke frivillig. Pelsen hennes er nesten som semsket skinn:P Hun er en middesgod utstillingshund. Hun har noen CK og CERT, men er ingen champion. Samma det vel. Hun er uansett verdens herligste hund. Krever ikke noe i det hele tatt. Merker knapt at hun er der. Noe hun elsker er å få ligge under dyna om natten. Og hvem kan motstå å ha henne inntil seg med den myke pelsen? Nå skjønner jeg hvorfor Cruella DeVille vill ha pelskåpe av dalmiser;) Bortsett fra at hun valgte feil farge^^ De brune er mykere enn de sorte:P Erfaring.

Vår neste hund i flokken var Whilma, ei whippttispe på snart 2 år. Er det noen som er fartsfatom her i huset er det whilma. Aldri sett noe til fart som på den lille hunden. Ser bare en strek som flyr forbi. Prøvde å filme hen

ne i fart en gang, men jeg hang ikke med gitt. Desverre er hun redd for mennesker. Så noen utstillingshund er heller ikke hun. Men likefult vårt familiemedlem. Hun har vært på åpen dag hos vetrinæren og folk rett å slett elsker henne. Er de heldig går whilma bort til dem. Ellers er hun en snill hund. Elsker fart, men jakter ikke bilder når hun er ute. Heldigvis. Eneste hun krever er å få løpe fra seg i hagen om dagen. Litt synd at det ikke er mulig å gå tur i skog og mark om dagen. Elgejakta er for fullt i gang her. Kan jo kanskje skremme jegerne litt;)

Vår 5. hun inn i flokken var Tascha. Hun er også en dalmis. Hun er akkurat blitt 1 år. Lille puddingen vår:D Hun er den dalmisen vi håper å gjøre det bra. Hun har vært på 7 valpeshow og har 5 BIR, 2 BIM, 1 BIG2, 4 BIG og 2 BIS4. Litt stolt av den lilel jenta vår;) Tascha har vært på 4 utstillinger i Juniorklasse. Her har hun fått 2 HP og 1 CK. Foreløpig er hun litt tykk, men håper å henne i fin form når snøen kommer. Tascha har lite flekker og dommerne synes flekkene er fantastiske. Eller er hun en "snakkende" hund. Hun svarer deg aldtid. Hun er en lettlært hund, og vurderer litt vidregående kurs lydighet på henne. Selv om lydighet ikke er min greie, er det greit at hun kan noe;)

Siste vesen i flokken er vår første Greyhound. Ischma er navnet og hun er i skrivende stund 7 mnd. Hun er av den roligste i huset. Hun har det i bkodet at det å gå pent i bånd er en selvfølge. Å ta henne med bort er aldri noe problem. Hun elsker mennesker og sier ikke nei takk til å sitte i fanget. hun tror visst hun er en liten hund:P Ettersom det var vår første grey var vi litt spent på hvordan denne rasen var. Noen enklere hund har jeg faktisk ikke vært borti. Ingen krav eller noe. Men å få henne til å skjønne ting er det verre med:P Hun prøver alltid å stjele ting hun ikke får lov til. Hver morgen må jeg lete i huset for å finne sokker eller sko:P Våkner i det minste;) Ischma har stilt i 3 valpeshow og blitt BIR alle 3 gangene. Hvordan kan hun forresten bli noe annet når det ikke var noen å konkurere med:P Foreløpig er hun en lovende hund og håper at hun fortsetter å vokse seg fin til hun blir stor;)

post-2766-1193256335_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hørtes ut som noen flotte hunder ja ;) . Hvordan klarer du å ta deg av så Maange :) ??

Faktisk ikke så mye problemer:) En Collie krever mye mer enn de rasene jeg har:P Hadde jeg hatt collie hadde jeg ikke hatt så mange hunder;)

Mine hunder går veldig fint sammen, de gjør det meste sammen. Hverdagslydighet gjøres med alle sammen tilstede. De er bedre konsentrert enn hver for seg. De raser fra seg i hagen hver eneste dag, da behøver jeg ikke gå så lenge med hundene i bånd:P Går jeg med dem i bånd er det for at de skal huske det å gå i bånd. Hundene er heldigvis veldig ydige så jeg har dem løse i skogen uten at noen stikker av. Når det kommer til hjernetrim går det i jakt på laser (også på katta om han befinner seg på feil sted til feil tid), mat utover bakken, hverdagslydighet, forball, turer i skogen (masse dufter), hundetreff og utstillinger:)

Nå kunne de seff fått mer hjernetrim, men ser ikke noen grunn til at de trenger det når de trives med det de får. Dessuten er det forskjellig typer hjernetrim de får. 1 av dalmisene mine er hjerne med å drar frem kvister når det trengs:) Dette er noe hun elsker. Hun elsker å trekke. Så om vinteren er hun helt i hundre da kan hun få lov til å dra meg på spark;)

Prøver å legge til flere bilder, men får det ikke alltid til:S Ellers finnes det bilder på hjemmesiden min også:P

post-2766-1193259213_thumb.jpg

post-2766-1193259307_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Zorbah var på alle måter en mynde man virkelig kalte whippet. En utrolig flott hund, med en utrolig flott personlighet. Ikke redd for noe eller noen. Savner det lille nurket enda:(

Er etter noe slikt man blir redd for å slippe hundene løs. Eller for å skaffe seg ny valp i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye bilder av greyen min:P Hun er utrolig tynn på bildet. Men så er det tatt for en mnd siden og:P Da var hun 6 mnd. Heldigvis litt tykerre i kanten nå :rolleyes:

ischmaleto2.jpg

Ischmaleto1.jpg

Bilder tatt av Siw Tonje Bjerkelund (Another Story- greyhound og portugisisk vannhund)

Nå kunne jeg forsåvidt vært flinkere til å stille grey ;)

Legger til et par bilder når hun leker. Tenkte lixom jeg skulle vise at hun har steg da, men ettersom hun er i lek ser det helt elendig ut:P

Ischma2.jpg

Ischmarun.jpg

Og kameraet er nytt og jeg har ikke helt fått til det kameraet ;)

[Edit]: 2 bilder lagt til av Ischma under lek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig vakker!!

Kommer nok til å bli ei flott tispe, og gjøre det stort på utstilling ser det ut til :)

Kos deg masse med henne, og resten av flokken- litt av en gjeng du har ja! ;)

Og som de fleste greyhound folk kan skrive under på, har man først en blir det ofte til flere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp blir nok en til til våren;) Det blir halvsøster til den jeg har. Gleder meg masse;)

Et lite skår i gleden er at vår eldste dalmatiner på 6 år døde for en uke siden av hjernehinnebetennelse:( Mer om dette finnes i bloggen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hunder gikk til 5 nå er det igjen 6 hunder. Nok en greyvalp i hus. Men denne er mammas da;) Hun elsker sort grey og endelig fikk hun en. Vi hentet den idag i Spydeberg. Hvordan hun blir som stor vet vi ikke, men ikke bryr vi oss noe særlig om det heller. Bare hun holder seg til sitt gode gemytt.

Hun er 3,5 mnd. Kom hjem hit og gled rett inn i flokken. Er allerede husvarm. Merkes på blomstene som plutselig mangler litt blad og andre ting. Sofaen har hun lixom gjort krav på, men nei, den får hun så absolutt ikke være i.

Oppdretter kalte henne for Uma, men jeg syntes det mangla noe og mamme kalte henne Emu ved en feil. Så hun ble omdøpt til Puma;) Lille snåle greia. Aktiv er hun å. Holdt det gående i 5,5 time nå. De anrde gav henne opp etter 1 time. Til og med den på 7 mnd klarte ikke å henge med her. Hun bare la seg ned og lurte på hva slags piraja vi har fått i hus. Ellers er hun en veldig gald hund. Elsker å kose og søker oppmerksomhet hele tiden. Halen går rundt på henne:P

post-2766-1194820073_thumb.jpg

post-2766-1194820136_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...