Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine "små"


Decarabia

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå 6 hunder. Den ene er en rottweilermix (rottweiler, bearded collie, labrador, berner sennen, shæfer). Hun heter Donna og er nå 10 år. Hun er noen kg or tykk, men det hemmer henne ikke fra å leke og være valp. Egentlig en litt overlykkelig hund til tider:P Hun brukes ikke til noe bortsett fra familiehund. Hun er et matvrak uten like:P Spiser det hun kommer over.

Den andre hunden er den aller første dalmisen i hus. Hun heter Cira og er 6 år nå. Skulle egentlig ha henne som utstillingshund, men pga 10 cm for mye i høyden og for lite feminin er hun en familiehund i steden. En litt spesiell hund er hun. Hun krever sitt og er på mange måter ikke en dalmatiner slik som jeg kjenner den.

Vår andre dalmis er Dibah. Hun er nå 3 år gammel. Hun er en brunflekket dalmatiner. Hver og en som ar tatt på henne synes at hun har så mye pels at de slipper henne ikke frivillig. Pelsen hennes er nesten som semsket skinn:P Hun er en middesgod utstillingshund. Hun har noen CK og CERT, men er ingen champion. Samma det vel. Hun er uansett verdens herligste hund. Krever ikke noe i det hele tatt. Merker knapt at hun er der. Noe hun elsker er å få ligge under dyna om natten. Og hvem kan motstå å ha henne inntil seg med den myke pelsen? Nå skjønner jeg hvorfor Cruella DeVille vill ha pelskåpe av dalmiser;) Bortsett fra at hun valgte feil farge^^ De brune er mykere enn de sorte:P Erfaring.

Vår neste hund i flokken var Whilma, ei whippttispe på snart 2 år. Er det noen som er fartsfatom her i huset er det whilma. Aldri sett noe til fart som på den lille hunden. Ser bare en strek som flyr forbi. Prøvde å filme hen

ne i fart en gang, men jeg hang ikke med gitt. Desverre er hun redd for mennesker. Så noen utstillingshund er heller ikke hun. Men likefult vårt familiemedlem. Hun har vært på åpen dag hos vetrinæren og folk rett å slett elsker henne. Er de heldig går whilma bort til dem. Ellers er hun en snill hund. Elsker fart, men jakter ikke bilder når hun er ute. Heldigvis. Eneste hun krever er å få løpe fra seg i hagen om dagen. Litt synd at det ikke er mulig å gå tur i skog og mark om dagen. Elgejakta er for fullt i gang her. Kan jo kanskje skremme jegerne litt;)

Vår 5. hun inn i flokken var Tascha. Hun er også en dalmis. Hun er akkurat blitt 1 år. Lille puddingen vår:D Hun er den dalmisen vi håper å gjøre det bra. Hun har vært på 7 valpeshow og har 5 BIR, 2 BIM, 1 BIG2, 4 BIG og 2 BIS4. Litt stolt av den lilel jenta vår;) Tascha har vært på 4 utstillinger i Juniorklasse. Her har hun fått 2 HP og 1 CK. Foreløpig er hun litt tykk, men håper å henne i fin form når snøen kommer. Tascha har lite flekker og dommerne synes flekkene er fantastiske. Eller er hun en "snakkende" hund. Hun svarer deg aldtid. Hun er en lettlært hund, og vurderer litt vidregående kurs lydighet på henne. Selv om lydighet ikke er min greie, er det greit at hun kan noe;)

Siste vesen i flokken er vår første Greyhound. Ischma er navnet og hun er i skrivende stund 7 mnd. Hun er av den roligste i huset. Hun har det i bkodet at det å gå pent i bånd er en selvfølge. Å ta henne med bort er aldri noe problem. Hun elsker mennesker og sier ikke nei takk til å sitte i fanget. hun tror visst hun er en liten hund:P Ettersom det var vår første grey var vi litt spent på hvordan denne rasen var. Noen enklere hund har jeg faktisk ikke vært borti. Ingen krav eller noe. Men å få henne til å skjønne ting er det verre med:P Hun prøver alltid å stjele ting hun ikke får lov til. Hver morgen må jeg lete i huset for å finne sokker eller sko:P Våkner i det minste;) Ischma har stilt i 3 valpeshow og blitt BIR alle 3 gangene. Hvordan kan hun forresten bli noe annet når det ikke var noen å konkurere med:P Foreløpig er hun en lovende hund og håper at hun fortsetter å vokse seg fin til hun blir stor;)

post-2766-1193256335_thumb.jpg

Skrevet

Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Skrevet
hørtes ut som noen flotte hunder ja ;) . Hvordan klarer du å ta deg av så Maange :) ??

Faktisk ikke så mye problemer:) En Collie krever mye mer enn de rasene jeg har:P Hadde jeg hatt collie hadde jeg ikke hatt så mange hunder;)

Mine hunder går veldig fint sammen, de gjør det meste sammen. Hverdagslydighet gjøres med alle sammen tilstede. De er bedre konsentrert enn hver for seg. De raser fra seg i hagen hver eneste dag, da behøver jeg ikke gå så lenge med hundene i bånd:P Går jeg med dem i bånd er det for at de skal huske det å gå i bånd. Hundene er heldigvis veldig ydige så jeg har dem løse i skogen uten at noen stikker av. Når det kommer til hjernetrim går det i jakt på laser (også på katta om han befinner seg på feil sted til feil tid), mat utover bakken, hverdagslydighet, forball, turer i skogen (masse dufter), hundetreff og utstillinger:)

Nå kunne de seff fått mer hjernetrim, men ser ikke noen grunn til at de trenger det når de trives med det de får. Dessuten er det forskjellig typer hjernetrim de får. 1 av dalmisene mine er hjerne med å drar frem kvister når det trengs:) Dette er noe hun elsker. Hun elsker å trekke. Så om vinteren er hun helt i hundre da kan hun få lov til å dra meg på spark;)

Prøver å legge til flere bilder, men får det ikke alltid til:S Ellers finnes det bilder på hjemmesiden min også:P

post-2766-1193259213_thumb.jpg

post-2766-1193259307_thumb.jpg

Skrevet
Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Zorbah var på alle måter en mynde man virkelig kalte whippet. En utrolig flott hund, med en utrolig flott personlighet. Ikke redd for noe eller noen. Savner det lille nurket enda:(

Er etter noe slikt man blir redd for å slippe hundene løs. Eller for å skaffe seg ny valp i det hele tatt.

Skrevet

Kjempe fine hunder du har!

Zorbah virket som en utrolig morsom og smart hund. Kjempe syns det som skjedde med henne.

Håper dere får en ny som er like fin og god som henne :)

Skrevet

Nye bilder av greyen min:P Hun er utrolig tynn på bildet. Men så er det tatt for en mnd siden og:P Da var hun 6 mnd. Heldigvis litt tykerre i kanten nå :rolleyes:

ischmaleto2.jpg

Ischmaleto1.jpg

Bilder tatt av Siw Tonje Bjerkelund (Another Story- greyhound og portugisisk vannhund)

Nå kunne jeg forsåvidt vært flinkere til å stille grey ;)

Legger til et par bilder når hun leker. Tenkte lixom jeg skulle vise at hun har steg da, men ettersom hun er i lek ser det helt elendig ut:P

Ischma2.jpg

Ischmarun.jpg

Og kameraet er nytt og jeg har ikke helt fått til det kameraet ;)

[Edit]: 2 bilder lagt til av Ischma under lek

Skrevet

Utrolig vakker!!

Kommer nok til å bli ei flott tispe, og gjøre det stort på utstilling ser det ut til :)

Kos deg masse med henne, og resten av flokken- litt av en gjeng du har ja! ;)

Og som de fleste greyhound folk kan skrive under på, har man først en blir det ofte til flere!

Skrevet

Jepp blir nok en til til våren;) Det blir halvsøster til den jeg har. Gleder meg masse;)

Et lite skår i gleden er at vår eldste dalmatiner på 6 år døde for en uke siden av hjernehinnebetennelse:( Mer om dette finnes i bloggen min.

Skrevet

6 hunder gikk til 5 nå er det igjen 6 hunder. Nok en greyvalp i hus. Men denne er mammas da;) Hun elsker sort grey og endelig fikk hun en. Vi hentet den idag i Spydeberg. Hvordan hun blir som stor vet vi ikke, men ikke bryr vi oss noe særlig om det heller. Bare hun holder seg til sitt gode gemytt.

Hun er 3,5 mnd. Kom hjem hit og gled rett inn i flokken. Er allerede husvarm. Merkes på blomstene som plutselig mangler litt blad og andre ting. Sofaen har hun lixom gjort krav på, men nei, den får hun så absolutt ikke være i.

Oppdretter kalte henne for Uma, men jeg syntes det mangla noe og mamme kalte henne Emu ved en feil. Så hun ble omdøpt til Puma;) Lille snåle greia. Aktiv er hun å. Holdt det gående i 5,5 time nå. De anrde gav henne opp etter 1 time. Til og med den på 7 mnd klarte ikke å henge med her. Hun bare la seg ned og lurte på hva slags piraja vi har fått i hus. Ellers er hun en veldig gald hund. Elsker å kose og søker oppmerksomhet hele tiden. Halen går rundt på henne:P

post-2766-1194820073_thumb.jpg

post-2766-1194820136_thumb.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...