Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine "små"


Decarabia

Recommended Posts

Jeg har nå 6 hunder. Den ene er en rottweilermix (rottweiler, bearded collie, labrador, berner sennen, shæfer). Hun heter Donna og er nå 10 år. Hun er noen kg or tykk, men det hemmer henne ikke fra å leke og være valp. Egentlig en litt overlykkelig hund til tider:P Hun brukes ikke til noe bortsett fra familiehund. Hun er et matvrak uten like:P Spiser det hun kommer over.

Den andre hunden er den aller første dalmisen i hus. Hun heter Cira og er 6 år nå. Skulle egentlig ha henne som utstillingshund, men pga 10 cm for mye i høyden og for lite feminin er hun en familiehund i steden. En litt spesiell hund er hun. Hun krever sitt og er på mange måter ikke en dalmatiner slik som jeg kjenner den.

Vår andre dalmis er Dibah. Hun er nå 3 år gammel. Hun er en brunflekket dalmatiner. Hver og en som ar tatt på henne synes at hun har så mye pels at de slipper henne ikke frivillig. Pelsen hennes er nesten som semsket skinn:P Hun er en middesgod utstillingshund. Hun har noen CK og CERT, men er ingen champion. Samma det vel. Hun er uansett verdens herligste hund. Krever ikke noe i det hele tatt. Merker knapt at hun er der. Noe hun elsker er å få ligge under dyna om natten. Og hvem kan motstå å ha henne inntil seg med den myke pelsen? Nå skjønner jeg hvorfor Cruella DeVille vill ha pelskåpe av dalmiser;) Bortsett fra at hun valgte feil farge^^ De brune er mykere enn de sorte:P Erfaring.

Vår neste hund i flokken var Whilma, ei whippttispe på snart 2 år. Er det noen som er fartsfatom her i huset er det whilma. Aldri sett noe til fart som på den lille hunden. Ser bare en strek som flyr forbi. Prøvde å filme hen

ne i fart en gang, men jeg hang ikke med gitt. Desverre er hun redd for mennesker. Så noen utstillingshund er heller ikke hun. Men likefult vårt familiemedlem. Hun har vært på åpen dag hos vetrinæren og folk rett å slett elsker henne. Er de heldig går whilma bort til dem. Ellers er hun en snill hund. Elsker fart, men jakter ikke bilder når hun er ute. Heldigvis. Eneste hun krever er å få løpe fra seg i hagen om dagen. Litt synd at det ikke er mulig å gå tur i skog og mark om dagen. Elgejakta er for fullt i gang her. Kan jo kanskje skremme jegerne litt;)

Vår 5. hun inn i flokken var Tascha. Hun er også en dalmis. Hun er akkurat blitt 1 år. Lille puddingen vår:D Hun er den dalmisen vi håper å gjøre det bra. Hun har vært på 7 valpeshow og har 5 BIR, 2 BIM, 1 BIG2, 4 BIG og 2 BIS4. Litt stolt av den lilel jenta vår;) Tascha har vært på 4 utstillinger i Juniorklasse. Her har hun fått 2 HP og 1 CK. Foreløpig er hun litt tykk, men håper å henne i fin form når snøen kommer. Tascha har lite flekker og dommerne synes flekkene er fantastiske. Eller er hun en "snakkende" hund. Hun svarer deg aldtid. Hun er en lettlært hund, og vurderer litt vidregående kurs lydighet på henne. Selv om lydighet ikke er min greie, er det greit at hun kan noe;)

Siste vesen i flokken er vår første Greyhound. Ischma er navnet og hun er i skrivende stund 7 mnd. Hun er av den roligste i huset. Hun har det i bkodet at det å gå pent i bånd er en selvfølge. Å ta henne med bort er aldri noe problem. Hun elsker mennesker og sier ikke nei takk til å sitte i fanget. hun tror visst hun er en liten hund:P Ettersom det var vår første grey var vi litt spent på hvordan denne rasen var. Noen enklere hund har jeg faktisk ikke vært borti. Ingen krav eller noe. Men å få henne til å skjønne ting er det verre med:P Hun prøver alltid å stjele ting hun ikke får lov til. Hver morgen må jeg lete i huset for å finne sokker eller sko:P Våkner i det minste;) Ischma har stilt i 3 valpeshow og blitt BIR alle 3 gangene. Hvordan kan hun forresten bli noe annet når det ikke var noen å konkurere med:P Foreløpig er hun en lovende hund og håper at hun fortsetter å vokse seg fin til hun blir stor;)

post-2766-1193256335_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hørtes ut som noen flotte hunder ja ;) . Hvordan klarer du å ta deg av så Maange :) ??

Faktisk ikke så mye problemer:) En Collie krever mye mer enn de rasene jeg har:P Hadde jeg hatt collie hadde jeg ikke hatt så mange hunder;)

Mine hunder går veldig fint sammen, de gjør det meste sammen. Hverdagslydighet gjøres med alle sammen tilstede. De er bedre konsentrert enn hver for seg. De raser fra seg i hagen hver eneste dag, da behøver jeg ikke gå så lenge med hundene i bånd:P Går jeg med dem i bånd er det for at de skal huske det å gå i bånd. Hundene er heldigvis veldig ydige så jeg har dem løse i skogen uten at noen stikker av. Når det kommer til hjernetrim går det i jakt på laser (også på katta om han befinner seg på feil sted til feil tid), mat utover bakken, hverdagslydighet, forball, turer i skogen (masse dufter), hundetreff og utstillinger:)

Nå kunne de seff fått mer hjernetrim, men ser ikke noen grunn til at de trenger det når de trives med det de får. Dessuten er det forskjellig typer hjernetrim de får. 1 av dalmisene mine er hjerne med å drar frem kvister når det trengs:) Dette er noe hun elsker. Hun elsker å trekke. Så om vinteren er hun helt i hundre da kan hun få lov til å dra meg på spark;)

Prøver å legge til flere bilder, men får det ikke alltid til:S Ellers finnes det bilder på hjemmesiden min også:P

post-2766-1193259213_thumb.jpg

post-2766-1193259307_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seks hunder ja.. litt å henge fingrene i :)

Har lest litt på hjemmesiden din. Du har noen fine hunder ;)

Sukk så måtte jeg gråte en liten skvett.. Leste på minne siden din. Utrolig trist måte du mistet Zorbah på. *tørke tårer*.

Zorbah var på alle måter en mynde man virkelig kalte whippet. En utrolig flott hund, med en utrolig flott personlighet. Ikke redd for noe eller noen. Savner det lille nurket enda:(

Er etter noe slikt man blir redd for å slippe hundene løs. Eller for å skaffe seg ny valp i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye bilder av greyen min:P Hun er utrolig tynn på bildet. Men så er det tatt for en mnd siden og:P Da var hun 6 mnd. Heldigvis litt tykerre i kanten nå :rolleyes:

ischmaleto2.jpg

Ischmaleto1.jpg

Bilder tatt av Siw Tonje Bjerkelund (Another Story- greyhound og portugisisk vannhund)

Nå kunne jeg forsåvidt vært flinkere til å stille grey ;)

Legger til et par bilder når hun leker. Tenkte lixom jeg skulle vise at hun har steg da, men ettersom hun er i lek ser det helt elendig ut:P

Ischma2.jpg

Ischmarun.jpg

Og kameraet er nytt og jeg har ikke helt fått til det kameraet ;)

[Edit]: 2 bilder lagt til av Ischma under lek

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig vakker!!

Kommer nok til å bli ei flott tispe, og gjøre det stort på utstilling ser det ut til :)

Kos deg masse med henne, og resten av flokken- litt av en gjeng du har ja! ;)

Og som de fleste greyhound folk kan skrive under på, har man først en blir det ofte til flere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp blir nok en til til våren;) Det blir halvsøster til den jeg har. Gleder meg masse;)

Et lite skår i gleden er at vår eldste dalmatiner på 6 år døde for en uke siden av hjernehinnebetennelse:( Mer om dette finnes i bloggen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hunder gikk til 5 nå er det igjen 6 hunder. Nok en greyvalp i hus. Men denne er mammas da;) Hun elsker sort grey og endelig fikk hun en. Vi hentet den idag i Spydeberg. Hvordan hun blir som stor vet vi ikke, men ikke bryr vi oss noe særlig om det heller. Bare hun holder seg til sitt gode gemytt.

Hun er 3,5 mnd. Kom hjem hit og gled rett inn i flokken. Er allerede husvarm. Merkes på blomstene som plutselig mangler litt blad og andre ting. Sofaen har hun lixom gjort krav på, men nei, den får hun så absolutt ikke være i.

Oppdretter kalte henne for Uma, men jeg syntes det mangla noe og mamme kalte henne Emu ved en feil. Så hun ble omdøpt til Puma;) Lille snåle greia. Aktiv er hun å. Holdt det gående i 5,5 time nå. De anrde gav henne opp etter 1 time. Til og med den på 7 mnd klarte ikke å henge med her. Hun bare la seg ned og lurte på hva slags piraja vi har fått i hus. Ellers er hun en veldig gald hund. Elsker å kose og søker oppmerksomhet hele tiden. Halen går rundt på henne:P

post-2766-1194820073_thumb.jpg

post-2766-1194820136_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...