Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasenavn: Greyhound

Ischmaleto1.jpg

Bilde tatt av Siw Tonje Bjerhelund (Another Story)

Ischma.jpg

Bilde tatt av Lill Ydse

Type: Mynde

Størrelse: Stor (Hannhund: 71-76cm Tispe:68-71cm

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Kort

Behov for pelsstell: Nei, veldig lite.

Allergivennlig: Nei

Fargevarianter: Sort, hvit, rød, fawn, gulbrun, brindle eller disse farger i kombinasjon med hvitt.

Temeperament/atferd: Har en bemerkelseverdig styrke og utholdenhet. Intelligent, vennlig, hengiven og stabilt temperament.

Opprinnelseland: Storbritania

Greyhound er en hund som i usedvanlig grad forener kraft og symmetrisk eleganse. Hunden har utmerkede egenskaper både som veddeløpshund og, ikke minst, som selskapshund.

Disse to egenskapene rendyrkes som regel i ulike avlslinjer.

Karakteristikk

Standarden for greyhound har ikke vært spesielt detaljert. Det overordnede målet har vært å få fram hunder med et karakteristisk helhetsinntrykk. Det skal framkomme særlig gjennom kombinasjon av kraft, eleganse og harmoniske bevegelser. Hunden må ikke være så kraftig at den blir klumpete, heller ikke for spinkel. Hundens linjeføring er utpreget harmonisk og symmetrisk, uten forstyrrende eller avbrutte konturer. Hundens siluett danner en rekke svake S-linjer som går over i hverandre. En greyhound skal ha et langt og fjærende trav.

De vanligste fargene er svart, brindle og rød, enten ensfarget eller som tegninger på hvit bunn.

Høyden er oppgitt til 71-76cm for hannhunder og 68-71cm for tisper, men det vesentligste er helhetsinntrykket.

Historikk

Forfedrene til våre dagers greyhound levde for flere tusen år siden i Midt-Østen. Slike hunder var tidlig kjent i Hellas, og derfra kom de videre til Romerriket. Romerne var et ekspansivt folkeferd. De brakte med seg sine mynder til England. Der er det omtalt i skrifter og lover allerede på 800-tallet, og rundt år 1000 ble det nøye fastslått hvem som hadde rett til å eie greyhounds. Navnet på rasen skriver seg muligens fra et gammelt anglosaksisk ord for hund.

I England ble hundene utviklet til å fylle to funksjoner, de skulle både være dyktige jakthunder og trivlige hunder å omgåes med i det daglige. Dermed fikk greyhounden også utviklet sine sosiale egenskaper.

I århundrer var det forbeholdt adelen å eie greyhounds. På 1900-tallet ble så veddeløpssporten etter hvert uhyre populær, samtidig som det ikke lenger var aktuelt å forbeholde greyhounds for visse sosiale lag. Det åpnet for en utvikling av to mer eller mindre spesialiserte typer greyhounds; veddeløpshunden, der fart og vinnerinstinkt var eneste avlskriterium, og selskaps-og utstillingshunden, der det vakre og harmoniske i utseende og bevegelse, i tillegg til en trivlig atferd, var egenskaper som ble vektlagt. Men det må legges til at også en selskapsgreyhound godt kan vise seg å ha fine løpsegenskaper, og det finnes utstillingschampioner med veddeløpslisens. Likeledes kan også løpshundene ha gode egenskaper som selskapshund.

Interessen for løp med greyhounds har dessverre ligget noe nede her til lands, men aktiviteten er nå igjen stigende. Løpstrening skjer nå ukentlig i sommerhalvåret i Oslo-området.

Oppdragelse

Som valp er greyhounden svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet som den etter hvert får som voksen. Innendørs vil en voksen greyhound være rolig, så fremt den får regelmessig mosjon og aktivisering. Imidlertid bruker enkelte greyhounds noe lengre tid på å bli voksne og verdige! Det kan være lett å oppfatte en greyhound som en nærmest vill løpsmaskin, som tar opp jakten på alt som beveger seg. Dette bildet stemmer nok ikke. Som vi har sett, har engelskmennene gjennom århundrer avlet på disse hundene også med tanke på at de skulle være trivlige å leve med. Hvis en behandler hunden fornuftig, vil en derfor i det daglige kunne omgås en harmonisk, rolig og veltilpasset hund.

De fleste greyhounds tilpasser seg sine eiere uten all verdens opplæring og dressur. Man må selvsagt vise hunden på vanlig måte hva som er tillatt og ikke tillatt. Videre består den viktigste opplæringen i at hunden får være med på mest mulig, at den blir behandlet vennlig og med respekt. Den setter stor pris på å bli kjælt med.

Forfølgelsesinstinktet er klart tilstede hos hunden. Det betyr at en må tenke på hvor og når en slipper hunden. Når jaktlysten først er tent i en greyhound, er det som regel vanskelig for eieren å trenge gjennom med sine fromme ønsker, men slik er det jo for de fleste hunderaser. Likevel er greyhound av natur såpass kultivert at den ikke går rundt og ”eksploderer” i alle retningar. En luftetur i parken vil som regel være en fornøyelse.

Mosjon

En greyhound vokser raskt og er derfor noe ”sårbar” i denne tiden. Inntil den er voksen skal den vokse i harmoni med seg selv uten for hard mosjon, slik at ben, sener og muskler får utviklet seg korrekt. Lek i sitt eget tempo og korte turer er tilstrekkelig mosjon i oppveksten. Når hunden er 15-18måneder, kan mosjonen tilta. Mange greyhounds vil gjerne ta ut sitt behov for mosjon gjennom en skikkelig løpetur et par-tre ganger i uken hvis de får anledning til det. De setter stor pris på å få leke med andre hunder, gjerne av samme rase, så lenge lekekameraten ikke blir for gneldrete, vaktsom eller pågående. Men hunden skal ikke bare ha slik lekemosjon, det vil ikke i tilstrekkelig grad utvikle en harmonisk musklatur og gode bevegelser. Turer i bånd, jogging eller sykling sammen med hunden på riktig underlag kan anbefales.

Helse

Det er små helseproblemer med rasen. Få av nåtidens aktuelle hundesykdommer er påvist på greyhounden. Vi høster nå goder av tidligere oppdretteres konsekvente og fornuftige avlsprogram opp gjennom tidene.

Rasen i Norge

De norske og svenske greyhounds har i årenes løp utviklet seg til en meget homogen stamme av høy kvalitet. Hunder fra denne berømte greyhoundstammen finnes nå i en rekke land verden over. Selv i rasens hjemland, England, finnes flere champions med norsk/svenske hunder i stamtavlen.

Det har vært en stigende interesse for greyhound i Norge de senere år, selv om rasen ikkje har spesielt stor utbredelse. I 2003 ble det registrert 30 hunder. Rasen er organisert i Norsk Greyhound Klubb som ble etablert i 1952. Klubben har mer enn 130 medlemmer. Norsk Greyhound klubb arrangerer årlig en større utstilling med 40-50 greyhounds, i tillegg til de andre mynderasene.

Greyhounden i det daglige

Enkelte greyhounds kan være noe vaktsomme, men det skjer i så fall uten mye bråk og bjeffing. Hunden bjeffer i det hele tatt meget sjelden, og bare hvis noe spesielt skjer.

Hunden er svært lettstelt. Regelmessig børsting holder pelsen fin og blank. Bading er sjelden påkrevet. Den røyter likevel en del, selv om den er korthåret. Gjennom riktig fóring og mosjon vil en raskt kunne se hvordan hunden når sitt optimale, både i utsende og bevegelser. Hunden spiser for øvrig ganske mye, særlig i aktive perioder. La hunden selv bestemme fórmengden. En greyhound som får tilstrekkelig med mat og mosjon vil aldri bli fet. Den vil være vakker og harmonisk med seg selv.

Dette er hentet ut fra greyhoundens side www.greyhoundklubben.no

Er det bare meg her inne som har greyhound?

Har en valp på 6 mnd. Hun er helt rød, bortsett fra litt sort i ansiktet som er i ferd med å forsvinne. Greyhounden er en veldig herlig hund De er rolige og omgjengelige. De elsker fremmede og sitter gjerne i fanget. De er en stor rase, men innbiller seg at de er veldig små. De krever ikke så mye aktivisering, men vil gjerne rase fra seg om dagen om mulig. Som de fleste mynderaser jakter de gjerne ting som beveger seg. Noen greyhounder brukes også i AG og LP.

Man får en greyhoun i alle farger og fargevariasjoner.

Nedenfor er det bilde av greyen min. Hun heter Ischma og kommer fra kennel Another Story.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...