Nærvøs mot fremmede, hopper mot å bjeffer mot dem

[giggi]

Som noen vet så overtok jeg en Border Collie tispe på 3år januar i år. Hun er skeptisk mot fremmede hvis de kommer litt brått på og kan hoppe mot dem å bjeffe. Vi har trent masse på dette og i sommer var hunn veldig fin Hun "vokter" (vet ikke om det er vokting, men gir beskjed hvis noen banker på eller hvis noen går veldig nærme tingene våre) en del, men har fått det og sånn hallveis under kontroll.

Helt til vi hadde et lite uhell for nioen ukersiden, hun ble skremt av en mann og nå er vi der vi begynte igjen...

Hun er ganske nærvøs inne og reagerer veldig på lyder vi hører og knurrer. Ute er hun veldig nrvøs også, ser seg rundt, halen mellom bena. Hun gjør det ikke hele tida da, men hvis hun blir skremt av noe(som kan være en båssbløtte, mannesker som kommer for nær eller brått, plastikpose som beveger seg, eller andre ting) er hun veldig vanskelig å få kontakt med og står bare å ser seg rundt hele tida.

Jeg prøver å være så normal så mulig hvis hun blir skremt. Har også prøvd å leke nærmere og nærmere ting hun synes er skumle, men nå i det siste har hun plutselig bare begynt å løpe vekk, og er ganske vanskelig å stoppe. Joda, har veldig go innkalling på henne, men det er som når hun ser kattaer eller fugler, hun bare stenger alt ute.

Når hun hopper mot folk å bjeffer seg det virkelig ut som hun skal bite, men hun gjør det ikke. Hun bare bjeffer så søker hun til meg. Hva skal jeg gjøre? Hvorsan skal jeg reagere når hun bjeffer og seg ut som hun hadde drept personen hvis hun hadde vært løs? Vi har sluppet henne sammmen med "hundefolk" som bare har oversett henne når hun hopper mot dem, og da bjeffer hun litt så søker hun til meg igjen.

Jeg prøver selvsagt å skåne henne fra å blis skremt, men det er ikke alltid like greit å vite hva som befinner seg bak neste sving.

Men hvordan hadde du håndtert det? Noen som har tips?

Edit; hun er også usikker i møte med andre hunder, det går helt fint hvis begge er løse, men hvis hun er i bånd liker jeg ikke å la hun hilse. Men når vi går forbi, bykser hun ut mot den andre hunder.

Skal jeg bare overse å gå videre? Eller bør jeg gjøre noe?

[giggi]

Kan noen vær så snill komme med tips ?

[Tina&Ella]

Du skriver ingenting om hunden hadde disse problemene når du overtok henne (og var du i såfall klar over det da, eller har du fått vite det i etterkant?) Føler ikke at jeg kan gi deg noen råd på dette området, men hadde jeg vært i dine sko så hadde jeg søkt hjelp av "profesjonelle". Oppsøk noen i nærområdet ditt som har hundekurs, og spør de om råd og hjelp. Kanskje finnes det noen rundt deg som har kurs for "problemhunder" osv. Tror ikke dette er noe du kan få fikset via sonen. Såklart kan du få mange gode råd og tips her - men dette vil kreve mye tid, jobbing og tålmodighet fra din side - og da er det godt å ha en person man kan oppsøke/ ringe og få hjelp av. (et vanlig lydighetskurs kan jo være med på å bygge opp selvtillitten til hunden din og deg - og føre til at dere knytter et sterkere bånd - og dette kan jo igjen føre til at hunden slapper noe mer av enn det den gjør i dag. .........

Lykke til

[Terrier]

Som noen vet så overtok jeg en Border Collie tispe på 3år januar i år. Hun er skeptisk mot fremmede hvis de kommer litt brått på og kan hoppe mot dem å bjeffe. Vi har trent masse på dette og i sommer var hunn veldig fin Hun "vokter" (vet ikke om det er vokting, men gir beskjed hvis noen banker på eller hvis noen går veldig nærme tingene våre) en del, men har fått det og sånn hallveis under kontroll.

Helt til vi hadde et lite uhell for nioen ukersiden, hun ble skremt av en mann og nå er vi der vi begynte igjen...

Hun er ganske nærvøs inne og reagerer veldig på lyder vi hører og knurrer. Ute er hun veldig nrvøs også, ser seg rundt, halen mellom bena. Hun gjør det ikke hele tida da, men hvis hun blir skremt av noe(som kan være en båssbløtte, mannesker som kommer for nær eller brått, plastikpose som beveger seg, eller andre ting) er hun veldig vanskelig å få kontakt med og står bare å ser seg rundt hele tida.

Jeg prøver å være så normal så mulig hvis hun blir skremt. Har også prøvd å leke nærmere og nærmere ting hun synes er skumle, men nå i det siste har hun plutselig bare begynt å løpe vekk, og er ganske vanskelig å stoppe. Joda, har veldig go innkalling på henne, men det er som når hun ser kattaer eller fugler, hun bare stenger alt ute.

Når hun hopper mot folk å bjeffer seg det virkelig ut som hun skal bite, men hun gjør det ikke. Hun bare bjeffer så søker hun til meg. Hva skal jeg gjøre? Hvorsan skal jeg reagere når hun bjeffer og seg ut som hun hadde drept personen hvis hun hadde vært løs? Vi har sluppet henne sammmen med "hundefolk" som bare har oversett henne når hun hopper mot dem, og da bjeffer hun litt så søker hun til meg igjen.

Jeg prøver selvsagt å skåne henne fra å blis skremt, men det er ikke alltid like greit å vite hva som befinner seg bak neste sving.

Men hvordan hadde du håndtert det? Noen som har tips?

Edit; hun er også usikker i møte med andre hunder, det går helt fint hvis begge er løse, men hvis hun er i bånd liker jeg ikke å la hun hilse. Men når vi går forbi, bykser hun ut mot den andre hunder.

Skal jeg bare overse å gå videre? Eller bør jeg gjøre noe?

Jeg kan da prøve å gi deg noen tips.

Først: hvor er hun i løpetid-syklusen? Mange tisper blir mer usikre når løpetid nærmer seg. Da er dette som regel forbipasserende så fremt man ikke bygger oppunder frykten.

Ellers: Du klarte å få henne tryggere forrige gang. Det kommer du til å klare nå også. Ta forsiktige steg frem igjen og begynn på sctach. Glem at hun HAR vært trygg, og begynn med det utgangspunktet du har foran deg; en usikker hund.

Det med fremmede: gode opplevelser uten for mye innblanding. Du må tross alt vise at du er sikker i situasjonen og videreformidle dette til hunden. Hvis DU endrer atferd (enten ved å bli overpositiv eller overnegativ) vil dette gjøre hunden usikker fordi den merker at du forandrer deg. Det samme med andre hunder. Ikke tenk i forkant at "dette går sikkert ikke, å nei, der kommer det en hund hvordan skal vi passere?" - hunden merker at du f.eks korter båndet, blir tankefull, stresset etc. Så hva gjør du hvis du ser at en annen hund nærmer seg? Opptre normalt. Jeg "lurer" min hund ved å begynne å tilfeldigvis fikle i lomma. Som om jeg leter etter nøkler eller mobiltelefon. Det gjør man jo nokså ofte, så hunden følger med på meg fordi min atferd da OGSÅ kan, for hundens del, innebære godbiter. Hun følger med på hva jeg fomler etter og glemmer helt forstyrrelsen som passerer. Vi har ikke problemer med passering, men når vi ser andre hunder har det må jeg avlede henne for å ikke ta opp kampen.

Det er vanskelig å gi noe mer konkrete råd når man ikke har sett dere i slike situasjoner, for det med bjeffing o.l kan komme av så mye rart og ofte må man reagere forskjellig i hvert enkelt tilfelle da hunder er så ulike. Noen hunder blir tryggere av at eieren kommanderer "kutt ut" med myndig stemme. Andre får enda mer panikk av slik tilsnakk. Noen kommer bra ut av det å leke mot det farlige, andre syns eier oppfører seg unormalt og det blir "too much" det også.

Bygge opp selvtillitt til hunden er ofte et fruktbart tips. La hunden møte utfordringer i hverdagen som den må løse fullstendig på egenhånd. Skogen er ypperlig til slike formål - der hunden må klatre, hoppe, krype eller grave for å løse en situasjon (f.eks en vanskelig tilgjengelig ball gjemt på et berg, i kratt etc). Du kan tenke litt etter hvordan DIN hund kan få økt selvtillitt på den måten (noe som ikke innebærer mennesker eller hunder), og deretter se om mye trening på selvstendighet og problemløsning kan være veien å gå for å overføre det til de andre situasjonene.

Lykke til.

[giggi]

Tusen takk for svar! Hun ble sterilisert tidlig i sommer da hun var veldig mye værre under løpetida. Hun pep, skalv, ville ikke spise, og reagerte på alt mye sterkere enn til vanlig. Så vi bestemte oss for å sterilisere henne for å se om det hjalp.

Vi har vært i kontakt med "profesjonelle" og de sa jeg skulle klikke og gi godis når hun så et menneske, føler ikke dette hjelper. Men kan jo høre litt i hundeklubben om de vet om noen som kan hjelpe.

Vi trener agility, og føler hun har fått bedre selvtillit nå. Men det er som oftes kun i trenings situasjoner, når vi møter folk blir hun like usikker igjen. Men skal prøve ut tipsene

[Amy]

Du skriver at du har vært i kontakt med "profesjonelle" hva mener du egentlig med det? Siden du setter det i anførselstegn mener jeg. Eneste rådet jeg kan gi deg er å kontakte Arne Aarrestad i Siddis Hundeskole. Han har hjulpet mange hunder og eiere som sliter. Men det fordrer at du faktisk følger de rådene han kommer med fullt og helt, og ikke bare gjør et halvhjertet forsøk.

På en så usikker hund må du iallefall sørge for at hun får postitive asossiasjoner til mennesker, og kun det. Å tro at man kan gå inn og straffe vekk adferden vil kun gjøre hunden mer usikker. Og selv om den kanskje lar være å utagere pga. redsel for konsekvensene, så blir det som en trykkkoker som plutselig kan eksplodere når grensen er nådd.

Det er dessverre ikke så enkelt med usikre hunder. Hun vil nok alltid ha det i seg, og du må lære deg å være føre var.. Og å snu en tre år gammel usikker hund vil nok kreve mye arbeid. Men hvis hun er såpass at du kan trene agility med henne på treningsbanen med andre folk og hunder rundt dere så har du jo kommet et godt stykke på vei.

Ønsker deg lykke til med videre trening.

[akela]

Du burde VIRKELIG oppsøke profesjonell hjelp, fordi du har en hund som balanserer litt på "kanten" - det skal jo knapt noe til, før all treningen du hadde kommet i gang med, rives ned... av EN uheldig opplevelse igjen. Frykt er en så ekstrem følelse hos dyr, at det skal MYE til for å nå inn - og din hund later til å gå i en nesten konstant frykttilstand, siden hun også er redd inne? Da ligger hun så "høyt oppe", fordi hun aldri får slappet av - aldri får roet seg, at hun får ENDA kortere lunte i nye situasjoner. Hun lever omtrent i en kronisk krigssone, og det tar veldig på.

Kanskje trenger du å vurdere medisinering for å få henne til å slappe av og "komme seg" i utgangspunktet, for så å trene veldig gradvis opp alt det du allerede har prøvd? For nå kommer du jo ikke helt inn til henne.

Jeg tror også jeg ville fått hjelp til å teste om hunden faktisk virkelig VILLE bite, fordi da påhviler det deg et langt større ansvar. Idag, etter Hundeloven, kan jo en hund som SKREMMER noen kreves avlivet omtrent - og dersom du vet at du har en redd hund som risikerer å bite, er det ikke veldig lurt å slippe henne.

Dessuten "lærer" hun jo noe for hver gang, at hun tror det er hennes fortjeneste at det farlige forsvinner igjen. De er ikke så veldig logiske sånn, hundene... Og dermed er det en ond sirkel igang. Du må prøve å få til en absolutt innkalling, om mulig, før du slipper henne der du risikerer å møte folk - slik at du får kalt henne inn FØR hun får løpt bort.

Slike usikre, redde og kontrollavhengige hunder vil kunne virke veldig greie i kjente omgivelser, med kjente hunder (de kjenner igjen "alt", fordi det blir så viktig for dem), men så kan det rase helt utpå - fordi EN ny ting dukker opp. Men du kan nok "utvide" området, samtidig som du også kan få hjelp til å trene henne så DU får mer kontrollen - og hun velger å la deg ha den, istedet for å prøve å skremme ting på egenhånd.

Rådet om Arne er bra, og også det som sies at slike råd må følges fullt ut - ikke bare litt. Det er en tøff oppgave du har påtatt deg, men du kan nok komme et stykke på vei dersom du er så interessert som du høres ut, og uansett vil du lære utrolig mye av det. Husk bare å tenk på om hunden faktisk har det godt - at den ikke er så redd hele tiden at livet dens ikke er helt "verdt" det; det kommer an på hvordan dere bor, hva dere gjør etc.

[Laila]

hei

hunden min er også noe lignende i oppførsel med fremmede. men han er kun slik mot noen fremmede, ikke alle. Mest når han ikke har sett at noen kommer slik at han skvetter, eller så bare uten grunn begynner han å bjeffe og hoppe mot personen med sterk knurring og glefing. men han biter ikke. tips jeg har fått er sitron på flaske, sånne som fås kjøpt på butikken. bare å sprute han i ansiktet når han bjeffer og er helt febrilsk og null kontroll, da forstår han med en gang at dette ikke er lov. etter det har jeg roet han ned med litt småkos og prat, så latt han få lukte på personen. null problem etterpå.

dette er selvfølgelig noe man må jobbe med, med sitron hjelper mye, da får du oppmerksomheten og ikke den fremmede personen.

ja, litt rart skrevet, men sier bare sitron.

[Guest Gråtass]

hei

hunden min er også noe lignende i oppførsel med fremmede. men han er kun slik mot noen fremmede, ikke alle. Mest når han ikke har sett at noen kommer slik at han skvetter, eller så bare uten grunn begynner han å bjeffe og hoppe mot personen med sterk knurring og glefing. men han biter ikke. tips jeg har fått er sitron på flaske, sånne som fås kjøpt på butikken. bare å sprute han i ansiktet når han bjeffer og er helt febrilsk og null kontroll, da forstår han med en gang at dette ikke er lov. etter det har jeg roet han ned med litt småkos og prat, så latt han få lukte på personen. null problem etterpå.

dette er selvfølgelig noe man må jobbe med, med sitron hjelper mye, da får du oppmerksomheten og ikke den fremmede personen.

ja, litt rart skrevet, men sier bare sitron.

Du skal være litt forsiktig med å anbefale denne metoden til alle og enhver selv om du føler at det hjelper på din hund. Det er nemlig himmelvid forskjell på en uoppdragen hund og en redd hund.. Ved å straffe en redd hund oppnår man som regel bare to ting: større redsel hos hunden og økt avstand i samarbeidet mellom hund og eier. Ingen av delene er ønskelig. Når det gjelder uoppdragne hunder syns jeg det fortsatt er mer rettferdig å lære hunden ønsket adferd først, før man straffer uønsket adferd. Emm.

[Teddy]

Som flere her påpeker, så er det vanskelig å gi råd, eller komme med "svaret" på et slikt problem. Mitt tips, i tillegg til de andre rådene du har fått, er å legge inn MYE lydighet på denne hunden. Jeg tenker ikke på at du skal ha en 100% innkalling, det kommer som et resultat av dette. Det du vil, er å forsøke å få hunden til å overlate ansvaret til deg. Lydighet handler mye om dette for hunden. Den skal egentlig ikke tenke så mye selv, men gjøre det fører ber den om. Med en border collie, så har du et godt utgangspunkt til å kunne få til dette, da de er svært førerorienterte.

De øvelsen jeg ville fokusert på, er de øvelsene som hindrer hundens bevegelsesfrihet, som sitt og dekk, samt en usansynlig god kontakt med deg. Det er selvfølgelig svært slitsomt for deg å hele tiden tenke lydighet, men det vil kunne utgjøre forskjellen mellom suksess og ikke. Jeg vil understreke at jeg ikke mener at du skal korrigere hunden i særlig grad. Jeg mener det fortsatt er lov til å fortelle hunden at noe ikke er akseptabelt, som f.eks. et strengt nei dersom hunden er mottakelig. Er den ikke det må man fjerne hunden fra påvirkningen (en person som kommer brått på, f.eks.). Er du skikkelig modig, kan du forfølge den hunden utagerer på, og så rose heftig når den til slutt avreagerer, og så gå. På den måten kan man håper på at hunden ikke lærer at den kan skremme vekk faren.

I dette innbefatter det at du gjerne må snu dersom "farer" kommer imot, samtidig som du kjører lydighet og belønner godt dersom hunden klarer å konsentrere seg om deg og slippe "faren". Der er det også viktig at du ikke legger på for mye belastning slik at hunden lykkes, men også gir nok belastning til at dere kommer dere videre. Viktig da at hun slipper å bli konfrontert med "faren" etterpå. Forhåpentligvis vil hun derfor lære at dersom hun gjør som du sier, så går alt bra.

Dersom hun er ekstremt stresset om dagen, så ville jeg først forsøkt med et par uker fri for henne, om du har muligheten. Dvs gå turer i skogen der det ikke er noen andre. Gå turer i nabolaget når folk er inne og spiser middag slik at hun ikke treffer på for mange utfordringer. Ikke tren på noe spesielt. Rett og slett få henne til å slappe av litt.

[Aya]

hei

hunden min er også noe lignende i oppførsel med fremmede. men han er kun slik mot noen fremmede, ikke alle. Mest når han ikke har sett at noen kommer slik at han skvetter, eller så bare uten grunn begynner han å bjeffe og hoppe mot personen med sterk knurring og glefing. men han biter ikke. tips jeg har fått er sitron på flaske, sånne som fås kjøpt på butikken. bare å sprute han i ansiktet når han bjeffer og er helt febrilsk og null kontroll, da forstår han med en gang at dette ikke er lov. etter det har jeg roet han ned med litt småkos og prat, så latt han få lukte på personen. null problem etterpå.

dette er selvfølgelig noe man må jobbe med, med sitron hjelper mye, da får du oppmerksomheten og ikke den fremmede personen.

ja, litt rart skrevet, men sier bare sitron.

Enig med Gråtass, for en hund som er virkelig redd, som Sasha til Wigdis, så vil jo dette bare forsterke usikkerheten og ubehaget hun føler når hun møter fremmede. "Åh shit, ikke nok med at de fremmede menneskene er skumle, men hver gang jeg kikker på de får jeg noe ekkelt i ansiktet. Her må jeg virkelig passe meg!"

[Gizmo]

Man skal huske på at man ikke kjenner forhistorien til denne hunden...En hund som er veldig stresset vil ha lavere terskel for å gjøre utfall, glefse o.s.v.Dette er veldig typisk adferd når en hund er redd og usikker.Korrigering ved ubehag vil bare gjøre hunden mer stresset og usikker.Denne rasen har ofte en tendens til å bli litt nervøse av seg.Jeg vil gi deg 1 råd.IKKE begynn denne jobben på egen hånd før du har fått kartlagt hunden og deretter får veiledning til nøyaktig hva du skal gjør!!Man bør IKKE komme med råd i øst og vest til noen som sliter med sånt.Noen råd som har komt her hadde mest sannsynlig gjort ting værre...Jeg anbefaler deg i aller høyeste grad å ta kontakt med Lundqvist Hundeskole.Har ennå ikke sett andre plasser som er så god på "problemadferd" og som du faktisk får nettopp den hjelpen akkurat DU trenger!

[molly]

hei

hunden min er også noe lignende i oppførsel med fremmede. men han er kun slik mot noen fremmede, ikke alle. Mest når han ikke har sett at noen kommer slik at han skvetter, eller så bare uten grunn begynner han å bjeffe og hoppe mot personen med sterk knurring og glefing. men han biter ikke. tips jeg har fått er sitron på flaske, sånne som fås kjøpt på butikken. bare å sprute han i ansiktet når han bjeffer og er helt febrilsk og null kontroll, da forstår han med en gang at dette ikke er lov. etter det har jeg roet han ned med litt småkos og prat, så latt han få lukte på personen. null problem etterpå.

dette er selvfølgelig noe man må jobbe med, med sitron hjelper mye, da får du oppmerksomheten og ikke den fremmede personen.

ja, litt rart skrevet, men sier bare sitron.

Sitron?? Vil ikke det både svi i øyne, være ubehagelig å få i nese og munn?? Meningen med positiv straff er vel at den skal være presist timet, og opphøre med en gang... Sitron vil jo da fortsette å være ubehagelig lenge etter at straffen evt. har virket....?

Er forøvrig veldig enig med Gråtass.

[giggi]

Takk for svar alle sammen

Nå har jeg meldt meg på hverdagslydighetkurs ved siddishundeskole, med Arne Arrestad som instruktør, +vi skal ha en privat time med ham Det er om litt under 2uker, så imens skal vi prøve å få henne til å gjøre minst mulig utfall.

Det med sitronen tror jeg bare hadde gjort henne mer usikker desverre... Men takk for tips alikevel

forresten har ting gått bedre her, vi har pleid å gå til en skog med ganske lite fok(har aldri møtt noen der) men men holder oss ganske lang ute, slik vi kan se når folk går på stien. I skagon går vi litt spor, trener, leker, og bare koser oss. Når hun ser andre mennesker later jeg bare som jeg ikke har fått øye på dem. Da avreagerer hun fort, og det eneste hun kan komme med er kanskje et boff, før hun /leker/trener/sporer videre.

Selvsagt får hun bare rusle rundt å være hund også, og da pleier jeg å si "alt er bra" hvis det kommer noen før jeg driver med mitt igjen, kanskje går litt sakte (ikke så sakte, men rusler litt) lenger inn i skogen. Dette har funger veldig greit hittil, og vi går sakte lenger frem mot stien

I gater og slikt prøver jeg og skifte fortou(men det er kun før hun har merket at det kommer noen, ellers er jeg redd for at hun skal tolke det som at vi flytter oss fordi folk er farlig), men hvis vi ikke gjør det går jeg imellom hun og mennesket. Og bare går vanlig forbi. Hun snurr seg kanskje mot edm når vi har gått forbi, men da snure jeg henne bestemt frem igjen så går jeg videre, altså jeg lar henne ikke få prøve å skremme vekk(da hadde hun jo klart det).

Gjerne kom med råd hvis det er noe du/dere ser at jeg ikke burde gjøre, eller nope jeg burde gjøre

[ida]

Dette minner svært om en hund jeg kjenner veldig godt. Kan du gi oss tilbakemeldinger om hvordan det går framover og hvordan dere blir anbefalt å trene på kurset?

[Teddy]

I gater og slikt prøver jeg og skifte fortou(men det er kun før hun har merket at det kommer noen, ellers er jeg redd for at hun skal tolke det som at vi flytter oss fordi folk er farlig), men hvis vi ikke gjør det går jeg imellom hun og mennesket.

Jeg vet mange mener at hunden tolker det å unngå "faren" som en bekreftelse på at dette faktisk er farlig. Vel, de hundene man må gjøre dette med mener allerede at det som kommer i mot er farlig. Jeg mener heller at man faktisk kan lære en hund at ved å vike unna, så unngår man trøbbel. Dette er jo også en del av hundens språk, og om man i tillegg belønner for at hunden tar kontakt når man kommer seg over på andre siden, ja, da kan jeg ikke forstå at hunden skal tolke det på annen måte.

[giggi]

Jeg vet mange mener at hunden tolker det å unngå "faren" som en bekreftelse på at dette faktisk er farlig. Vel, de hundene man må gjøre dette med mener allerede at det som kommer i mot er farlig. Jeg mener heller at man faktisk kan lære en hund at ved å vike unna, så unngår man trøbbel. Dette er jo også en del av hundens språk, og om man i tillegg belønner for at hunden tar kontakt når man kommer seg over på andre siden, ja, da kan jeg ikke forstå at hunden skal tolke det på annen måte.

Ehe, mulig det er kun fordi jeg er syk(skylde på det), men jeg er ikke helt med nå jeg. Kan du forklare på en annen måte? Mener du at hvis jeg skifter fortau, så viser jeg henne at vi burde være redd for folkene som komer, eller? For det var det jeg skrev selv.

[Teddy]

Ehe, mulig det er kun fordi jeg er syk(skylde på det), men jeg er ikke helt med nå jeg. Kan du forklare på en annen måte? Mener du at hvis jeg skifter fortau, så viser jeg henne at vi burde være redd for folkene som komer, eller? For det var det jeg skrev selv.

Nei, jeg mener at du viser hunden alternativ måte å takle skumle ting på. I stedet for å gå i forsvar, så er det faktisk fult mulig å unngå faren, selv om hun er i bånd. Det er jo slik , også på din hund, at de fleste hunder utagerer når de er i bånd, men er flink til å vike unna når de er løs. De er ikke dumme. De vet de ikke kan gå akkurat hvor de vil. Dersom hun haddde gått løs, hadde hun antakelig ville gått over på andre siden av veien helt av seg selv. Dersom du forteller henne at dette også er mulig, selv om hun går i bånd, så vil det sikkert dempe angsten noe.

[ingar]

Som noen vet så overtok jeg en Border Collie tispe på 3år januar i år. Hun er skeptisk mot fremmede hvis de kommer litt brått på og kan hoppe mot dem å bjeffe. Vi har trent masse på dette og i sommer var hunn veldig fin Hun "vokter" (vet ikke om det er vokting, men gir beskjed hvis noen banker på eller hvis noen går veldig nærme tingene våre) en del, men har fått det og sånn hallveis under kontroll.

Helt til vi hadde et lite uhell for nioen ukersiden, hun ble skremt av en mann og nå er vi der vi begynte igjen...

Hun er ganske nærvøs inne og reagerer veldig på lyder vi hører og knurrer. Ute er hun veldig nrvøs også, ser seg rundt, halen mellom bena. Hun gjør det ikke hele tida da, men hvis hun blir skremt av noe(som kan være en båssbløtte, mannesker som kommer for nær eller brått, plastikpose som beveger seg, eller andre ting) er hun veldig vanskelig å få kontakt med og står bare å ser seg rundt hele tida.

Jeg prøver å være så normal så mulig hvis hun blir skremt. Har også prøvd å leke nærmere og nærmere ting hun synes er skumle, men nå i det siste har hun plutselig bare begynt å løpe vekk, og er ganske vanskelig å stoppe. Joda, har veldig go innkalling på henne, men det er som når hun ser kattaer eller fugler, hun bare stenger alt ute.

Når hun hopper mot folk å bjeffer seg det virkelig ut som hun skal bite, men hun gjør det ikke. Hun bare bjeffer så søker hun til meg. Hva skal jeg gjøre? Hvorsan skal jeg reagere når hun bjeffer og seg ut som hun hadde drept personen hvis hun hadde vært løs? Vi har sluppet henne sammmen med "hundefolk" som bare har oversett henne når hun hopper mot dem, og da bjeffer hun litt så søker hun til meg igjen.

Jeg prøver selvsagt å skåne henne fra å blis skremt, men det er ikke alltid like greit å vite hva som befinner seg bak neste sving.

Men hvordan hadde du håndtert det? Noen som har tips?

Edit; hun er også usikker i møte med andre hunder, det går helt fint hvis begge er løse, men hvis hun er i bånd liker jeg ikke å la hun hilse. Men når vi går forbi, bykser hun ut mot den andre hunder.

Skal jeg bare overse å gå videre? Eller bør jeg gjøre noe?

Jeg har selv jobbet med slike hunder og som mange har påpekt..det er vanskelig fordi man i ditt tilfelle antagelig ikke vet om hun mangler et ledd i sine pregingsfaser. I og med hun i visse situasjoner er redd fremmede, kan det tyde på litt svak pregning på mennesker i 3. til 5. leveuke. Men det vet man ikke antagelig så det er det egentlig ikke så mye å gjøre med nå. Så kan det rett og slett være dårlige gener. Man må nesten se hunden for å kunne gi konkrete råd, men generellt kan jeg si en del så får du se om dette er noe du kan bruke. Altså ..alle situasjoner som hunden reagerer negativt på må i en periode unngås helt. Hvorfor? Jo fordi redsel er vanligvis selvforsterkende og triggeren som utløser den må derfor fjernes. Betyr det at den ikke kan treffe fremmede mennesker, så kan den ikke det. . Om det er en fobi vil redselen for andre mennesker kunne habitueres om den utsettes for dem hele tiden, men det skjer knapt noe læring og det er det som er ønskelig som regel. Man ser eksempler på det f. eks på lydberørte hunder. Etter en uke med tordenvær slutter mange av de å reagere på torden. Det har foregått en habituering. Tre måneder senere tordner det igjen og hunden er akkurat like redd som forrige gang. Derfor, skal det skje en endring av atferd (læring) må det mye mer gradvis tilvenning til og da er jeg enig i den som nevnte medisinering, men bare i forbindelse med et konkret treningsprogram. Gradvis endring av kriteriene og bare i den grad hunden føler mestring og der kommer medisinering inn som en hjelper. I forbindelse med lydberørte hunder oppsøker man en situasjon hvor man hører smell i det fjerne men så langt unna at hunden ikke reagerer på lyden. Så klikker man og forsterker at hunden mestrer og bruker tiden til hjelp og smått, bare smått øker kriteriene med mestring hele veien. Man skal vite hva man gjør og jeg tror personlig det ikke er noen lur idè å gå på kurs i hverdagslydighet nå om det er flere andre mennesker med fare for habituering. den vil kunne venne seg til de på kurset, men det skjer knapt noe læring. Du ønsker vel en mer varig løsning? Det virker i alle fall på meg som om problemet ikke bunner i dårlig hverdagslydighet. Kanskje en god idè å ta noe private timer først? Og er hunden i bånd, så bør den ikke få hilse på andre hunder. det er bare en stressituasjon.

[akela]

Jeg hadde en hund engang som ikke var så glad i å møte andre hunder på fortauet, fordi den hadde opplevd et par utfall, den var nøye så den likte ikke intens stirring som endel hunder i bånd bedriver mot andre etc. Marsjerte vi rett mot, så kunne den finne på å bjeffe selv - "la oss være i fred, hold dere unna oss", var nok beskjeden den prøvde å gi, for det var ingen kranglete hund, men veldig nøye og vár for andres mindre fredelige signaler.

Så tenkte jeg litt, og så lærte vi inn kommandoen "gå unna", og så tok vi en liten bue, jeg var positiv og rolig, men bestemt, og dermed "pustet hunden lettet ut". For da husket jeg det Turid Rugaas sa som var bra, og det er at vi mennesker ofte lærer hunder å marsjere rett mot - der de selv antagelig ville valgt å roe den litt, ta en liten bue, snuse litt, se an de andre hundene. Vi nærmest trener dem opp til å marsjere rett mot andre hunder, siden vi går på samme gangveier etc.

Som Teddy sier, hunder løs viser ofte litt vikende signaler, de kan velge selv. Jeg tror dette er like viktig i mange tilfeller, som den såkalte "støtten" som mange mener eier gir hunden når den er i bånd. Men det er noe med måten du selv gjør det på, at det ikke må være "andpustent og engstelig", men rolig og trygt.

Jeg tror det viktige med denne hunden er at den i større grad lærer å stole på DINE vurderinger, og det mener jeg fortsatt du vil få god hjelp til å lære DEG selv, dersom du tar en privat konsultasjon. Kurset kan være greit nok, men som Ingar sier - hunder lærer kjapt at de på akkurat DETTE kurset er greie. Samme som skjer med ulike passeringskurs; en bekjent var så glad, fordi "nå var hunden bedre" etter et slikt kurs - men den kunne bare passere akkurat DE hundene. Derimot kan du som EIER plukke opp nyttige tips kanskje, om hvordan du skal trene ellers?

Lykke til.

[giggi]

Takk for tips, skal prøve det