Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal ikke kaste meg på debatten om hva som er en førstegangshund og ikke. Jeg har springer som min første hund, men jeg ønsket en hund jeg kunne være veldig aktiv med, og som ikke ville bli utslitt av gubbertens lange løpeøkter på rundt 2,5 mil.

Kan bare signere at dersom gan ikke ønsker å være aktiv med hunden, så er ikke hverken springer eller cocker rasen. Men det kommer selvsagt an på hva han mener med hundesport. Hvis han mener at han vil aktivisere hunden med turer, lydighet, hodeaktiviteter osv. i et par timer om dagen så er det OK. Det kunne jo tenkes at han med "hundesport" mener konkurranse, og det trenger han ikke gjøre med spaniels.

Jeg vil si at både cocker og springer spaniels har et stort til meget stort aktiviseringsbehov. Ikke så ekstremt som en BC kanskje, men jeg er imponert over utholdenheten hos hunden. Husk dette r raser som opprinnelig var avlet frem for å arbeide hele dagen. Begge kan være førstegangshunder - hvis man som førstegangseier er meget aktiv og bevisst med dressuren.

Skrevet

En labrador er nok en sikker og grei førstegangshund vil jeg tro. Ikke så mye pelsstell heller. Jeg har hatt Golden Retriever og var kjempefornøyd med den, men der har man jo endel pelsstell da.

Nå har jeg 2 glatthårete Foxterriere, og det er nok min favoritt! Veldig lettlærte og blide hunder, elsker mennesker og andre hunder, og alltid klar for en tur ut! Vet ikke helt om det regnes for å være den beste førstegangshund, en terrier krever jo litt.Ellers er det utrolig mange flotte raser da, blir nok ikke så enkelt å velge!

Skrevet

Vil ikke anbefale labrador dersom hunden ikke får bruke seg jevnlig.

Tro det eller ei, labradoren er svært aktiv frem til 1-2 års alder, varier litt. Flaten og, som ble nevnt er en aktiv hund å ha i hus.... Ville ikke hatt en understimulert labbe el flat i hus ihvertfall!

Om jeg absolut skal anbefale noe retriever så måtte det nok bli golden, men vær obs på endel hd og hudplager.

Både curly og chesapeak er jo rolige, men kan være ganske stri visstnok.

Hiver meg på den som anbefalte cavalier :icon_redface:

Grei størrelse, krever ikke laaaange turer hver dag, men tåler en fjelltur i ny og ne.

Helse vet jeg ikke noe om, men de har nok en raseklubb som kan kontaktes.

Skrevet
Vil ikke anbefale labrador dersom hunden ikke får bruke seg jevnlig.

Tro det eller ei, labradoren er svært aktiv frem til 1-2 års alder, varier litt. Flaten og, som ble nevnt er en aktiv hund å ha i hus.... Ville ikke hatt en understimulert labbe el flat i hus ihvertfall!

Om jeg absolut skal anbefale noe retriever så måtte det nok bli golden, men vær obs på endel hd og hudplager.

Både curly og chesapeak er jo rolige, men kan være ganske stri visstnok.

Hiver meg på den som anbefalte cavalier :icon_redface:

Grei størrelse, krever ikke laaaange turer hver dag, men tåler en fjelltur i ny og ne.

Helse vet jeg ikke noe om, men de har nok en raseklubb som kan kontaktes.

helsen på dem er ikke den beste i alle fall...

Skrevet
Nå har jeg 2 glatthårete Foxterriere, og det er nok min favoritt! Veldig lettlærte og blide hunder, elsker mennesker og andre hunder, og alltid klar for en tur ut!

Eksteriørmessig, så syns jeg glatthåret foxterrier, er en av de flotteste rasene som finnes! Jeg har vært fasinert av rasen i mange år men etter å ha forhørt meg litt om akkurat "omgjengeligheten" med andre hunder..Vel ,så har jeg blitt betenkt.. Har du lang/bred erfaring med rasen og hva er din erfaring når det gjelder akkurat det?

Skrevet
Eksteriørmessig, så syns jeg glatthåret foxterrier, er en av de flotteste rasene som finnes! Jeg har vært fasinert av rasen i mange år men etter å ha forhørt meg litt om akkurat "omgjengeligheten" med andre hunder..Vel ,så har jeg blitt betenkt.. Har du lang/bred erfaring med rasen og hva er din erfaring når det gjelder akkurat det?

Ja, Foxterrieren er absolutt en av de flotteste raser som finnes! Jeg har hatt min eldste i 5 år, og har nå fått en valp til, hun er 9 mnd. Jeg har hatt en Dreverblanding og en Golden før, så overgangen til Fox er jo på mange måter stor. Tror vel jeg må tillegge oppdretteren all ære for det supre temperamentet på akkurat disse hundene, han har jobbet mye med det. Jeg vet jo at Foxen kan være noe stri mot andre hunder, så her er det jo avgjørende med god sosialisering fra første dag. Jeg møter mange hunder på mine daglige turer og har aldri opplevd negative reaksjoner fra mine to. Jeg kjenner bare til en Fox til her i nærheten (er jo ikke veldig vanlig rase har jeg inntrykk av!) Den er også veldig trivelig, leker fint med mine. Man må nok være ganske konsekvent i sin oppdragelse, pluss altså god sosialisering, la dem leke og omgås mye med andre hunder, så synes iallefall jeg at dette er en strålende hunderase! Kanskje dette ikke er en rase for den absolutte nybegynner, men det kommer vel egentlig an på den enkelte person.

Kanskje det er noen flere her på forumet som har denne rasen? Hadde vært spennende å høre andres erfaringer også.

Skrevet

Takk for svar ToNo :icon_redface:

Som deg, så håper jeg også på å få høre om andres erfaringer med rasen. Som du forstår, så har jeg hørt en del forskjellig, akkurat når det gjelder rasens omgjengelighet med andre hunder, også husets egne.. En eier f.eks. fortalte meg at h*n ikke tok sjansen på å forlate sine hjemme, i samme rom.. Å skulle se seg nødt til å adskille hundene sine i en "hjemmealene"situasjon, er for meg helt fremmed , og ikke i samsvar med normalt og ok temperament.

Skrevet

Du verden! Det er noe jeg aldri har opplevd! Jeg har vært borte fra mine noen timer (ikke for lenge ennå da minstefrøken er bare 9 mnd.!) og det har aldri vært problemer. Den eldste fikk jeg da min Golden var 5 år, og de hadde ett fantastisk godt forhold. Da min Golden desverre måtte avlives i mai iår pga. kreft i magen (10 år gammel) var det ikke tvil om hvilken rase den neste hunden skulle bli! Men dette er jo mine erfaringer, og de er altså veldig positive.

Skrevet

Interessant å høre dine erfaringer ToNo. Har du tisper/hanner eller en av hver? Kan det uten problemer komme noen på besøk til deg, med hund(er)?

Jeg håper du ikke oppfatter mine spørsmål som forsøk på å "svartmale" rasen! Jeg syns som sagt det er utrolig vakre hunder, og jeg er oppriktig interessert i å høre flest muliges erfaringer med rasen.

Jeg setter pris på at du ikke utelukkende prøver å "rosemale" rasens egenskaper, slikt lukter alltid "svidd" for min del.

Skrevet

Jeg vil bare si at jeg har inntrykk av at springer er en enklere hund å ha enn labrador.. Labradorer har ofte drifter som springere slett ikke har, og labbiser trenger minst like mye som en springer. Labbiser er temmelig intense hunder, og en springer kommer ikke i nærheten av det. Jeg fatter ikke at folk tenker at labbis er en enkel hund, mens springer er en litt vanskeligere en. Men så lenge begge rasene får det de krever, så tror jeg de er greie førstegangshunder begge to.

Siden han ikke vil ha noe særlig pelsstell, tror jeg springer er utelukket, for det er ikke til å stikke under en stol at springere må klippes, og selv om de har såkalt hverdagsklipp, så må ørene klippes ofte. Hvis han ikke er forberedet på å klippe de ca annenhver/tredjehver uke, så kan han mest sannsynlig se frem til en springer med øreproblemer. Men bortsett fra det, så er pelsarbeidet absolutt overkommelig, men det spørs om en mann vil gidde så mye, spesielt også siden han påpeker pelsstell. Uansett blir man vant til det, og nå syns jeg ikke det er all verdens pelsstell (en golden kan faktisk være verre!), men i begynnelsen var det ganske mye (sammenlignet med at jeg var vant til labbispels). Sånn sett er jo labradorer enklere.

Skrevet
Interessant å høre dine erfaringer ToNo. Har du tisper/hanner eller en av hver? Kan det uten problemer komme noen på besøk til deg, med hund(er)?

Jeg håper du ikke oppfatter mine spørsmål som forsøk på å "svartmale" rasen! Jeg syns som sagt det er utrolig vakre hunder, og jeg er oppriktig interessert i å høre flest muliges erfaringer med rasen.

Jeg setter pris på at du ikke utelukkende prøver å "rosemale" rasens egenskaper, slikt lukter alltid "svidd" for min del.

Jeg synes det er veldig fint at du er interesert i denne rasen! Skulle ønske flere hadde fått øynene opp for de gode egenskapene som også finnes i Foxterrieren! Jeg har to tisper, og foreløbig er det iallefall ingen tegn til noen form for "krangling" mellom dem. Jeg ser jo tydelig at de har stor glede av hverandre, de leker sammen og sovner sammen, tett inntil hverandre i sofakroken! Det kan fint komme besøk til meg med hunder. Senest for noen dager siden fikk vi besøk av en bekjendt med to Bordercollier. Helt OK det!

Nei, jeg vil på ingen måte "rosemale" min rase! Jeg vet at andre kan ha helt andre erfaringer! Som jeg skrev i et av de andre innleggene: oppdretter har jobbet mye med temperamentet, og det har nok gitt seg positive utslag her!

Men jeg merker jo også at det kreves mere "jobbing" med disse to enn det gjorde med min Golden, som var en mild og føyelig hund!

Golden er jo en glad rase, men det er jammen disse også! Halen logrer lykkelig til både folk og fe, og jeg er altså meget fornøyd med mine to Foxer! :icon_redface:

  • 2 months later...
Skrevet

Lenge siden denne tråden er brukt, men jeg vil gjerne skyte inn noen tanker logik.png

Jeg har to fox'er. Kan ikke tenke meg å ha et liv uten en fox i hus. Men de er jo en håndfull for en person som kanskje ikke har mye erfaring med oppdragelse.... Har hørt om folk som leverer tilbake hunder till oppdretter pga "dårlig atferd", men det har kun vært en foxterrier som har oppført seg som en foxterrier!

En som går til anskaffelse av en fox terrier bør ihvertfall være klar over dens atferd. Litt i overkant aktive dersom de ikke får brukt litt energi i løpet av dagen. Tålmodighet er et stikkord når det gjelder oppdragelse!

Hvis man vet hva man går til, får man (etter min mening) verdens morsomste venn!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...