Gå til innhold
Hundesonen.no

Veskehunder!


Karoline KM

Recommended Posts

Ååååå.... Nå skulle jeg VIRKELIG ønsket at jeg fant meg en hundeveske stor nok til å ta mitt kosedyr oppi.

Xena er jo bare 60 kg. og blir jo likevel løftet og bært på flere ganger for dagen.

På fanget er også en fin plass å være, om man spør henne.

Mulig det er å gå litt langt da jeg kombilerer pakk-esel og skjødehund i ett og samme dyret, men det får nå bare være.

Så hervet ønsker jeg meg en hundeveske som er minst 1,5 meter lang, og som aller helst har jul.

Det måtte da vel ha sett riktig søtt ut...

hockey bag!!!! så kan du jo lime på litt bling bling.haha. jeg måtte minst hatt det til mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Ser at mange av dere fra Oslo lurer på hvor disse jentene holder til, og må bare si en ting.. Det varierer jo fra by til by! Det er jo ikke likt i alle byer, slik som narkotika.. Noen byer er det mye narkotika misbruk, mens i andre er det lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har chi og jeg driver oppdrett av dem. Nå har jeg ikke kull og kommer ikke til å ha kull på en god stund heller, ikke før hysterie har lagt seg og det igjen dukker opp seriøst intereserte kjøpere av rasen. Sier ikke at alle som kjøper chi i disse dager er useriøse, men det er veldig lett å havne borti feil kjøpere nå om dagen. Og markedet proppes om dagen av valper, unghunder og voksne for salg, så da ser jeg ingen grunn til å tilføre markedet flere akkurat nå.

Mine chier er hunder. De har 4 bein og de kan gå på dem. De tåler det meste, frosne saker er de da, så nå som høsten er kommer og det blir kaldere, så får de dekken på seg.

Har de ikke i veske, kun i transportbur når vi skal ut og reise. De kan fint gå. Er vi i f.eks Oslo hvor det er masse folk og sjansen er der for at noen kan trampe på dem i trengselen, så tar jeg dem på armen. De er ikke så glad i å sitte i bur heller disse da.

Min "søster" er pr. tiden trener for en totalt misforstått chi jente. Hun har levd sine fire år i et bur sammen med en annen tispe, hvor de i ene enden har hatt seng og i den andre enden har hatt aviser som de har gjort fra seg på. De gangene de har vært ute har de sittet i veske.

Denne lille tispa som min søster har må trenes til å bli renslig. Hun har også for første gang truffet andre hunder, hun bor ikke i bur og hun må bruke bena sine til å gå med. Og hun stortrives med sin nye verden. Hun er blitt en helt annen hund.

Jeg kommer ofte over veskehunder som eierene er blitt lei. Disse tar jeg da til meg og setter dem bort til hundevante som vil trene dem til å bli hunder og ikke pyntegjenstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "søster" er pr. tiden trener for en totalt misforstått chi jente. Hun har levd sine fire år i et bur sammen med en annen tispe, hvor de i ene enden har hatt seng og i den andre enden har hatt aviser som de har gjort fra seg på. De gangene de har vært ute har de sittet i veske.

Får nesten tårer i øynene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...