Gå til innhold
Hundesonen.no

Veskehunder!


Karoline KM

Recommended Posts

Ååååå.... Nå skulle jeg VIRKELIG ønsket at jeg fant meg en hundeveske stor nok til å ta mitt kosedyr oppi.

Xena er jo bare 60 kg. og blir jo likevel løftet og bært på flere ganger for dagen.

På fanget er også en fin plass å være, om man spør henne.

Mulig det er å gå litt langt da jeg kombilerer pakk-esel og skjødehund i ett og samme dyret, men det får nå bare være.

Så hervet ønsker jeg meg en hundeveske som er minst 1,5 meter lang, og som aller helst har jul.

Det måtte da vel ha sett riktig søtt ut...

hockey bag!!!! så kan du jo lime på litt bling bling.haha. jeg måtte minst hatt det til mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Ser at mange av dere fra Oslo lurer på hvor disse jentene holder til, og må bare si en ting.. Det varierer jo fra by til by! Det er jo ikke likt i alle byer, slik som narkotika.. Noen byer er det mye narkotika misbruk, mens i andre er det lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har chi og jeg driver oppdrett av dem. Nå har jeg ikke kull og kommer ikke til å ha kull på en god stund heller, ikke før hysterie har lagt seg og det igjen dukker opp seriøst intereserte kjøpere av rasen. Sier ikke at alle som kjøper chi i disse dager er useriøse, men det er veldig lett å havne borti feil kjøpere nå om dagen. Og markedet proppes om dagen av valper, unghunder og voksne for salg, så da ser jeg ingen grunn til å tilføre markedet flere akkurat nå.

Mine chier er hunder. De har 4 bein og de kan gå på dem. De tåler det meste, frosne saker er de da, så nå som høsten er kommer og det blir kaldere, så får de dekken på seg.

Har de ikke i veske, kun i transportbur når vi skal ut og reise. De kan fint gå. Er vi i f.eks Oslo hvor det er masse folk og sjansen er der for at noen kan trampe på dem i trengselen, så tar jeg dem på armen. De er ikke så glad i å sitte i bur heller disse da.

Min "søster" er pr. tiden trener for en totalt misforstått chi jente. Hun har levd sine fire år i et bur sammen med en annen tispe, hvor de i ene enden har hatt seng og i den andre enden har hatt aviser som de har gjort fra seg på. De gangene de har vært ute har de sittet i veske.

Denne lille tispa som min søster har må trenes til å bli renslig. Hun har også for første gang truffet andre hunder, hun bor ikke i bur og hun må bruke bena sine til å gå med. Og hun stortrives med sin nye verden. Hun er blitt en helt annen hund.

Jeg kommer ofte over veskehunder som eierene er blitt lei. Disse tar jeg da til meg og setter dem bort til hundevante som vil trene dem til å bli hunder og ikke pyntegjenstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "søster" er pr. tiden trener for en totalt misforstått chi jente. Hun har levd sine fire år i et bur sammen med en annen tispe, hvor de i ene enden har hatt seng og i den andre enden har hatt aviser som de har gjort fra seg på. De gangene de har vært ute har de sittet i veske.

Får nesten tårer i øynene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...