Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst


maja80

Recommended Posts

Jeg har en blandingshund på litt over 1 år som sliter med å være alene. Han uler og jamrer seg helt til noen kommer.. Noe jeg syns er veldig trist. Pga at vi pusser opp må han sitte i bur mens jeg er på jobb å lurer derfor på om buret gjør det verre? Har trenet mye på det å la han være alene. Begynner med en kort stund, og så er jeg lenger og lenger borte. Har også prøvd medisiner i samråd med dyrelegen som skulle hjelpe mot angsten. Men nå har det seg slik at han nettopp er blitt operert, og har i den forbindelse hatt folk rundt seg hele tiden, og fått mye omsorg. Dette har forsterket separasjonsangsten, og jeg er nå tilbake der jeg begynte. Vet separasjonsangsten bunner i at jeg var alt for mye sammen med han da jeg fikk han som valp.

Er det noen som har opplevd det samme, og har noen råd og tips om hva jeg kan gjøre? Har ikke lyst å gi han medisiner igjen da jeg ikke syns noe om det. Men jeg ønsker jo at hunden min skal ha det bra mens jeg er borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette, for jeg har en hund selv som ikke liker og være hjemme alene, men jeg tror nesten du bare må begynne på nytt igjen. Tror ikke att buret gjør det noe verre, men ett tips du kan prøve er og ha på radioen.

Da hører han jo stemmer hele tiden, og slipper kanskje og føle seg så alene.

Men hvertfall, håper det ordner seg for dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjenner meg igjen her... Vi brukte også radiotrikset. Et annet som hjalp var å la kranen renne (med kaldt vann selvsagt) Men bare bittelitt, slik at han kunne høre det. Da trodde han det var noen på badet og dusjet, og derfor roet han seg. Vi har sluttet med det forlengst. Siden det nå går nokså bra.

Selv om han av og til klynker når vi går, så roer han seg ganske fort. Det gjelder å ikke øse opp hunden før du går. Vere rolig. Kanskje gå en liten tur med hunden først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å ha på radio, gått lange turer for å slite han ut. Og å ikke gi han noe oppmerksomhet like før jeg skal ut, og når jeg kommer tilbake. Ingenting hjelper.. Men jeg må bare fortsette treningen og håpe at det blir bedre! Kan ha han i bilen, noe han er veldig glad i. Men det er jo ikke bestandig det går an, f.eks om sommeren når det er varmt ute. Takk for alle råd og tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...