Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst


maja80

Recommended Posts

Jeg har en blandingshund på litt over 1 år som sliter med å være alene. Han uler og jamrer seg helt til noen kommer.. Noe jeg syns er veldig trist. Pga at vi pusser opp må han sitte i bur mens jeg er på jobb å lurer derfor på om buret gjør det verre? Har trenet mye på det å la han være alene. Begynner med en kort stund, og så er jeg lenger og lenger borte. Har også prøvd medisiner i samråd med dyrelegen som skulle hjelpe mot angsten. Men nå har det seg slik at han nettopp er blitt operert, og har i den forbindelse hatt folk rundt seg hele tiden, og fått mye omsorg. Dette har forsterket separasjonsangsten, og jeg er nå tilbake der jeg begynte. Vet separasjonsangsten bunner i at jeg var alt for mye sammen med han da jeg fikk han som valp.

Er det noen som har opplevd det samme, og har noen råd og tips om hva jeg kan gjøre? Har ikke lyst å gi han medisiner igjen da jeg ikke syns noe om det. Men jeg ønsker jo at hunden min skal ha det bra mens jeg er borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette, for jeg har en hund selv som ikke liker og være hjemme alene, men jeg tror nesten du bare må begynne på nytt igjen. Tror ikke att buret gjør det noe verre, men ett tips du kan prøve er og ha på radioen.

Da hører han jo stemmer hele tiden, og slipper kanskje og føle seg så alene.

Men hvertfall, håper det ordner seg for dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjenner meg igjen her... Vi brukte også radiotrikset. Et annet som hjalp var å la kranen renne (med kaldt vann selvsagt) Men bare bittelitt, slik at han kunne høre det. Da trodde han det var noen på badet og dusjet, og derfor roet han seg. Vi har sluttet med det forlengst. Siden det nå går nokså bra.

Selv om han av og til klynker når vi går, så roer han seg ganske fort. Det gjelder å ikke øse opp hunden før du går. Vere rolig. Kanskje gå en liten tur med hunden først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å ha på radio, gått lange turer for å slite han ut. Og å ikke gi han noe oppmerksomhet like før jeg skal ut, og når jeg kommer tilbake. Ingenting hjelper.. Men jeg må bare fortsette treningen og håpe at det blir bedre! Kan ha han i bilen, noe han er veldig glad i. Men det er jo ikke bestandig det går an, f.eks om sommeren når det er varmt ute. Takk for alle råd og tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...