Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst


maja80

Recommended Posts

Jeg har en blandingshund på litt over 1 år som sliter med å være alene. Han uler og jamrer seg helt til noen kommer.. Noe jeg syns er veldig trist. Pga at vi pusser opp må han sitte i bur mens jeg er på jobb å lurer derfor på om buret gjør det verre? Har trenet mye på det å la han være alene. Begynner med en kort stund, og så er jeg lenger og lenger borte. Har også prøvd medisiner i samråd med dyrelegen som skulle hjelpe mot angsten. Men nå har det seg slik at han nettopp er blitt operert, og har i den forbindelse hatt folk rundt seg hele tiden, og fått mye omsorg. Dette har forsterket separasjonsangsten, og jeg er nå tilbake der jeg begynte. Vet separasjonsangsten bunner i at jeg var alt for mye sammen med han da jeg fikk han som valp.

Er det noen som har opplevd det samme, og har noen råd og tips om hva jeg kan gjøre? Har ikke lyst å gi han medisiner igjen da jeg ikke syns noe om det. Men jeg ønsker jo at hunden min skal ha det bra mens jeg er borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette, for jeg har en hund selv som ikke liker og være hjemme alene, men jeg tror nesten du bare må begynne på nytt igjen. Tror ikke att buret gjør det noe verre, men ett tips du kan prøve er og ha på radioen.

Da hører han jo stemmer hele tiden, og slipper kanskje og føle seg så alene.

Men hvertfall, håper det ordner seg for dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjenner meg igjen her... Vi brukte også radiotrikset. Et annet som hjalp var å la kranen renne (med kaldt vann selvsagt) Men bare bittelitt, slik at han kunne høre det. Da trodde han det var noen på badet og dusjet, og derfor roet han seg. Vi har sluttet med det forlengst. Siden det nå går nokså bra.

Selv om han av og til klynker når vi går, så roer han seg ganske fort. Det gjelder å ikke øse opp hunden før du går. Vere rolig. Kanskje gå en liten tur med hunden først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å ha på radio, gått lange turer for å slite han ut. Og å ikke gi han noe oppmerksomhet like før jeg skal ut, og når jeg kommer tilbake. Ingenting hjelper.. Men jeg må bare fortsette treningen og håpe at det blir bedre! Kan ha han i bilen, noe han er veldig glad i. Men det er jo ikke bestandig det går an, f.eks om sommeren når det er varmt ute. Takk for alle råd og tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...