Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst


maja80

Recommended Posts

Jeg har en blandingshund på litt over 1 år som sliter med å være alene. Han uler og jamrer seg helt til noen kommer.. Noe jeg syns er veldig trist. Pga at vi pusser opp må han sitte i bur mens jeg er på jobb å lurer derfor på om buret gjør det verre? Har trenet mye på det å la han være alene. Begynner med en kort stund, og så er jeg lenger og lenger borte. Har også prøvd medisiner i samråd med dyrelegen som skulle hjelpe mot angsten. Men nå har det seg slik at han nettopp er blitt operert, og har i den forbindelse hatt folk rundt seg hele tiden, og fått mye omsorg. Dette har forsterket separasjonsangsten, og jeg er nå tilbake der jeg begynte. Vet separasjonsangsten bunner i at jeg var alt for mye sammen med han da jeg fikk han som valp.

Er det noen som har opplevd det samme, og har noen råd og tips om hva jeg kan gjøre? Har ikke lyst å gi han medisiner igjen da jeg ikke syns noe om det. Men jeg ønsker jo at hunden min skal ha det bra mens jeg er borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette, for jeg har en hund selv som ikke liker og være hjemme alene, men jeg tror nesten du bare må begynne på nytt igjen. Tror ikke att buret gjør det noe verre, men ett tips du kan prøve er og ha på radioen.

Da hører han jo stemmer hele tiden, og slipper kanskje og føle seg så alene.

Men hvertfall, håper det ordner seg for dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kjenner meg igjen her... Vi brukte også radiotrikset. Et annet som hjalp var å la kranen renne (med kaldt vann selvsagt) Men bare bittelitt, slik at han kunne høre det. Da trodde han det var noen på badet og dusjet, og derfor roet han seg. Vi har sluttet med det forlengst. Siden det nå går nokså bra.

Selv om han av og til klynker når vi går, så roer han seg ganske fort. Det gjelder å ikke øse opp hunden før du går. Vere rolig. Kanskje gå en liten tur med hunden først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å ha på radio, gått lange turer for å slite han ut. Og å ikke gi han noe oppmerksomhet like før jeg skal ut, og når jeg kommer tilbake. Ingenting hjelper.. Men jeg må bare fortsette treningen og håpe at det blir bedre! Kan ha han i bilen, noe han er veldig glad i. Men det er jo ikke bestandig det går an, f.eks om sommeren når det er varmt ute. Takk for alle råd og tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...