Ressursforsvar

[Flash]

Lurer på om noen har inngående erfaring med ressursforsvar, da frøkna her sliter litt med det for tida.

Problemet - eller kanskje heller symptomet - er noe som er dukket opp ganske sent. De første tegnene kom vel i vinter, da hun var nesten 3 år gammel. Mer rutinerte eiere hadde sikkert kunnet se tegn tidligere, men det var da hun for første gang kom i synlig konflikt med en annen hund over "hennes" gjenstand.

Det som først og fremst er slitsomt og oppleves som problematisk, er når forsvaret får utslag i vokting av ting som trenings-/tursekk, av og til bilen og innimellom også meg som eier og vår felles "intimsone". At hun forsvarer en matskål eller et bein er greit nok, det dreier seg i slike tilfeller om ressurser det er lett å fjerne eller la være å dele ut i visse situasjoner (samt at det bør være lov). Men jeg gidder ikke å gå på tur med andre hundeeiere og være bekymra for å gå fra sekken min på grunn av at hun ser sitt snitt til å skape uggen stemning med vokting. Hun er ålreit lydig og det er mulig å bryte gjennom med kommando - det er den innledende reaksjonen som er problemet.

Har prøvd å søke etter informasjon, men det meste jeg finner dreier seg om matforsvar overfor mennesker - noe hun så langt ikke har vist snurten av (jeg og andre kan herje så mye vi vil rundt matskåla hennes, f.eks). Snerping overfor andre hunder kan jeg for så vidt også fint leve med, jeg er først og fremst bekymret for at dette skal læres inn som et mønster i ukomfortable situasjoner og etter hvert dukke opp også overfor f.eks. barn.

Jeg er nemlig ikke hellig overbevist om at ressursforsvaret er det egentlige problemet, men heller et uttrykk for en mer grunnleggende usikkerhet overfor andre hunder - og at forsvaret brukes nærmest som en unnskyldning til å tørre å skape avstand. I tillegg opplever jeg at det øker når jeg er nær - at motet hennes øker "når vi er to" (når hun hilser på en annen hund løs går jeg som regel litt unna, noe jeg har inntrykk av nesten alltid forebygger gruff). Å la en annen hund "dele" på et godbitsøk har hun heller aldri problemer med.

Jeg har også med hell trent på å dekke henne, gå bort til en annen hund og kose og klappe denne, for så å gå tilbake å belønne - noe som har redusert trangen til å skulle trenge seg imellom betraktelig.

Vurderer å få en adferdsekspert til å se på henne - med mindre noen har forslag til gjennomførbare tiltak? Er det for eksempel noe man for all del IKKE må gjøre? Så lenge det kun viser seg overfor hunder er det ikke det enkleste å finne de gode treningssituasjonene heller...

[Guest 2ne]

Jeg tror Akela har skrevet en del gode råd i diverse innlegg, kan være du er heldig og hun gjentar de her? Jeg har en sånn hund selv, og syns ikke det er så lett å forklare hva jeg gjør med det - jeg bare gjør det, liksom..

Du har nok rett i at det er en unnskyldning til å hevde seg. I og med at hun i utgangspunktet er litt usikker, men allikevel trygg nok til å hevde seg mer i nærheten av deg, så blir det å balansere litt - på den ene siden får hun ikke lov til å vokte tingene dine, på den andre siden vil du ikke at hun skal bli mindre trygg på deg.

Jeg ville gitt henne en kommando når de andre hundene nærmer seg, hun kan f.eks få lov til å sitte eller ligge ved siden av deg, men hun får ikke lov til å knurre eller bryte kommandoen - gjør hun det, så kan du straffe henne ved å f.eks legge henne lenger unna. Hvis hun blir sittende eller liggende uten å knurre, får hun kos og ros for det. Du kan og passe på at du er mellom henne og de andre hundene, at hun SKAL befinne seg på den andre siden av deg, at du viser henne at det er du som passer på, du som bestemmer hva som er tillatt og ikke for de andre hundene.

At du skal kunne gå fra sekken din og henne uten at det blir noe gruff, tror jeg kan bli ganske håpløst. Da ville jeg nok heller satt sekken min utenfor hennes "vokte"-rekkevidde. At hun overfører det til f.eks barn tror jeg egentlig ikke, hunder flest skiller på andre hunder og barn, slik de skiller på andre hunder og voksne. Om hun utvikler noe sånt ovenfor barn, er det neppe pga erfaringer med andre hunder, heller erfaringer hun gjør seg med barn i såfall.

[molly]

Lurer på om noen har inngående erfaring med ressursforsvar, da frøkna her sliter litt med det for tida.

Problemet - eller kanskje heller symptomet - er noe som er dukket opp ganske sent. De første tegnene kom vel i vinter, da hun var nesten 3 år gammel. Mer rutinerte eiere hadde sikkert kunnet se tegn tidligere, men det var da hun for første gang kom i synlig konflikt med en annen hund over "hennes" gjenstand.

Det som først og fremst er slitsomt og oppleves som problematisk, er når forsvaret får utslag i vokting av ting som trenings-/tursekk, av og til bilen og innimellom også meg som eier og vår felles "intimsone". At hun forsvarer en matskål eller et bein er greit nok, det dreier seg i slike tilfeller om ressurser det er lett å fjerne eller la være å dele ut i visse situasjoner (samt at det bør være lov). Men jeg gidder ikke å gå på tur med andre hundeeiere og være bekymra for å gå fra sekken min på grunn av at hun ser sitt snitt til å skape uggen stemning med vokting. Hun er ålreit lydig og det er mulig å bryte gjennom med kommando - det er den innledende reaksjonen som er problemet.

Har prøvd å søke etter informasjon, men det meste jeg finner dreier seg om matforsvar overfor mennesker - noe hun så langt ikke har vist snurten av (jeg og andre kan herje så mye vi vil rundt matskåla hennes, f.eks). Snerping overfor andre hunder kan jeg for så vidt også fint leve med, jeg er først og fremst bekymret for at dette skal læres inn som et mønster i ukomfortable situasjoner og etter hvert dukke opp også overfor f.eks. barn.

Jeg er nemlig ikke hellig overbevist om at ressursforsvaret er det egentlige problemet, men heller et uttrykk for en mer grunnleggende usikkerhet overfor andre hunder - og at forsvaret brukes nærmest som en unnskyldning til å tørre å skape avstand. I tillegg opplever jeg at det øker når jeg er nær - at motet hennes øker "når vi er to" (når hun hilser på en annen hund løs går jeg som regel litt unna, noe jeg har inntrykk av nesten alltid forebygger gruff). Å la en annen hund "dele" på et godbitsøk har hun heller aldri problemer med.

Jeg har også med hell trent på å dekke henne, gå bort til en annen hund og kose og klappe denne, for så å gå tilbake å belønne - noe som har redusert trangen til å skulle trenge seg imellom betraktelig.

Vurderer å få en adferdsekspert til å se på henne - med mindre noen har forslag til gjennomførbare tiltak? Er det for eksempel noe man for all del IKKE må gjøre? Så lenge det kun viser seg overfor hunder er det ikke det enkleste å finne de gode treningssituasjonene heller...

Jeg hadde et innlegg om noe av det samme her engang for lenge, lenge siden, men klarte dessverre ikke å finne det igjen... Jeg fikk vel i grunn ikke noen gode forslag til hvordan løse dette, men jeg konkluderte med det samme som deg, at det egentlig handlet om en usikkerhet ovenfor andre hunder... Dette skjedde hos oss gjerne når vi var sammen med andre hunder som "herset" litt med han i andre settinger, så når det kom til mat/eiendeler/ressurser turde han å si fra (særlig når jeg var i nærheten)....

Min hund var vel rundt 1,5-2 år da dette var et problem, og jeg har vel ikke gjort så mye annet enn å hindre han i å få mulighet til å forsvare noe... I sommer tilbrakte vi en uke på en hytte sammen med en veldig streng hannhund, som er kjapp med å si fra... Jeg var sikker på at dette var noe som kom til å trigge matforsvaret hos min hund (selv om jeg ikke har sett noe til det på 1/2-1 år), men heldigvis, han viste ikke antydning engang....

Dette var kanskje ikke så veldig mye til hjelp, men...

[Flash]

Jeg tror Akela har skrevet en del gode råd i diverse innlegg, kan være du er heldig og hun gjentar de her? Jeg har en sånn hund selv, og syns ikke det er så lett å forklare hva jeg gjør med det - jeg bare gjør det, liksom..

Du har nok rett i at det er en unnskyldning til å hevde seg. I og med at hun i utgangspunktet er litt usikker, men allikevel trygg nok til å hevde seg mer i nærheten av deg, så blir det å balansere litt - på den ene siden får hun ikke lov til å vokte tingene dine, på den andre siden vil du ikke at hun skal bli mindre trygg på deg.

Jepp, for min egen reaksjons del er hovedproblemet å signalisere at noe ikke er akseptert - samtidig som hun skjønner hvorfor og oppfatter det som rettferdig.

Jeg ville gitt henne en kommando når de andre hundene nærmer seg, hun kan f.eks få lov til å sitte eller ligge ved siden av deg, men hun får ikke lov til å knurre eller bryte kommandoen - gjør hun det, så kan du straffe henne ved å f.eks legge henne lenger unna. Hvis hun blir sittende eller liggende uten å knurre, får hun kos og ros for det. Du kan og passe på at du er mellom henne og de andre hundene, at hun SKAL befinne seg på den andre siden av deg, at du viser henne at det er du som passer på, du som bestemmer hva som er tillatt og ikke for de andre hundene.

Jeg har vel prøvd dette etter fattig evne - men idiotisk nok glemt å plassere sekk o.l. slik at jeg befinner meg imellom... Det vil jo gjøre det en god del enklere, så klart. Nå har jeg gjort det vanskelig for henne ved at en hund både invaderer hennes intimsfære og gjør et framstøt mot gjenstanden samtidig. Av og til ser man ikke skogen for bare trær...

At du skal kunne gå fra sekken din og henne uten at det blir noe gruff, tror jeg kan bli ganske håpløst. Da ville jeg nok heller satt sekken min utenfor hennes "vokte"-rekkevidde. At hun overfører det til f.eks barn tror jeg egentlig ikke, hunder flest skiller på andre hunder og barn, slik de skiller på andre hunder og voksne. Om hun utvikler noe sånt ovenfor barn, er det neppe pga erfaringer med andre hunder, heller erfaringer hun gjør seg med barn i såfall.

Det var jo betryggende å høre. Unger er bare stas, de - så får jeg prøve å bevare det sånn...

[akela]

For det første - og det er jo kanskje det viktigste, så er min erfaring at dersom hunden ellers er trygg og hyggelig rundt barn, så spørs det om ressursforsvaret vil overføres til dem - eller til mennesker. De hundene jeg har kjent, som har "voktet" eier eller eiers ting, har såvidt jeg husker gjort det ut av en eller annen usikkerhet - og det har vært rettet mot andre hunder.

Der det har vært matforsvar og vokting mot folk, så skyldes vel det kanskje i større grad feil eller manglende "innlæring" av toleranse for folk rundt mat og ting når hundene er små - eller at man ufrivillig/uforvarende har kommet til å oppmuntre noe grums. Men det vil du vel ha sett til nå? Vil du føle deg så sikker som mulig, så er det vel "bare" å jobbe litt ekstra med hund og barn - få hunden til å forbinde maks positivt med barn, det skader aldri, uansett; her i huset "fylles det på" med hyggelige barneopplevelser der vi kan.

Dette med andre hunder ja....

Og dilemmaet ditt - hvordan si fra at dette ikke er akseptabelt - blir litt vanskelig av en årsak som jeg har fundert meg frem til i all uvitenskapelighet. Hunder er flokkdyr, og flokken holder sammen mot alle "ytre farer", right? Min erfaring er at en korreksjon eller et "nei, stopp" som virker i alle andre situasjoner, sjelden virker når hunden er usikker/føler seg truet av en annen hund - fordi da er den programmert til å tenke "oss mot dem". Sier du "nei" eller "fy" da, så forverres ofte situasjonen - og min teori er at hunden tar det som en selvfølge at i den skumle stund så er eier på hans eller hennes side.

I tillegg så vil kjeftbruk eller bare en streng eller litt engsteligskarp stemme trappe situasjonen opp uansett, med mindre det ikke er en så sterk og klar kommando at hunden stopper tvert. Men igjen... da tar du bare bort symptomene, men fjerner ikke årsaken, som så kan ligge og mugge og skumle under overflaten. Da får du en hund som istedetfor "bare" å vokte og ordne (det høres ikke ut som om det er snakk om å fly på andre hunder - ennå?), risikerer å gå og holde det tilbake så lenge - at det brått og "overraskende" kommer frem i en viss situasjon, og da kanskje med større tyngde. Tror nå jeg.

Selv om det høres veldig "kjerringaktig" ut, så ER det et godt poeng å prøve å ufarliggjøre en situasjon ved å se det positive i det... og HØRES hyggelig ut ved å kakle og tusseprate litt

Ene hunden her er lite begeistret for å møte løshunder når den er i bånd, fordi det erfaringsmessig ikke er noe trivelig (en hund som stormer bort for å hilse mens den rekker, en brølende eier som stormer etter for å fakke hunden og kjefte på den, den andre hunden blir kanskje brå og stresset, etc). Det var lett å gå på parti med egne hunden, og si "gå din vei" strengt til løshundene - men da ble alt verre. Dersom det ikke tydelig er hunden fra Baskerville som er på vei imot oss, så skiftet jeg strategi, og sier (mens jeg banner INNI meg), "se på den søte hunden som kommer for å hilse, skal vi si hei til den vi også?". Og så går jeg i mellom, stopper den andre hunden, klapper litt på den, gir den en godbit. Da ble ting meget bedre.

Og litt det samme er det med vokting også. Jeg hadde i ene hundens ungdomstid samme greia med ryggsekkvokting, og jeg fjernet rett og slett sekken i endel situasjoner - satte den aldri fra meg. Eller hang den opp i tre - da kunne det hende at unghunden satt under det og voktet treet... Var jeg der selv, og satt på den - stolsekk vettu - så gjorde jeg slik jeg selv fant på, og som jeg også ser at Turid Rugaas har beskrevet, at "her er det plass til flere", og at dersom det kom hunder bort, så vanket det godbiter på alle. Ja, du kan gjerne plassere deg selv mellom sekken og hunden din, så du styrer det best.

Da hadde jeg naturligvis en hund som ikke hadde godbitforsvar... det er litt viktig. Og disse tingene gikk seg til etterhvert, litt omvendt av din greie - som har økt. Kanskje din tispe har begynt å TØRRE å si fra nå - at den ikke har gjort det før? Det gode gamle Gro-utsagnet om at "alt henger sammen med alt" har faktisk noe for seg... så du får se på hunden din under ett, hvilken personlighetstype den er, hva annet den kan ha endret seg på, erfaringer, hvordan søsknene er. Ting oppstår sjelden tilfeldig.

Din hund går litt lenger enn jeg har erfaring med, den vokter DEG. Har kjent dalmatinere som har bitt andre hunder som har kommet i nærheten av eier eller eiers lomme, særlig hvis det er snakk om å stoppe opp, så jeg skjønner at du er i villrede. Der er jeg litt blank også...

Men da er det kanskje verdt å prøve å "dele" dette opp - se på dette med andre hunder først. Skal dere gå sammen med andre hunder, kan det kanskje hjelpe om du "går runden" - sier hei til de andre hundene, klapper dem, gjør det tydelig at "disse er vennene våre for anledningen, og de skal vi være sammen med nå". Bygge opp tryggheten der, samtidig som du viser at du tar styringen OG ansvaret på hyggelig sett. Ha sekken på ryggen, ikke sett den fra deg i starten - eller på en god stund. Få bort voktingen av deg først, og jeg mener altså dette med "her er plass til flere", og indoktrinere hunden din til at alle hunder bort til deg = positivt. Det kan virke litt teit å fly rundt som Pollyanna, men jeg tror det virker.

Ser du at det er noen hunder hun vokter mer rundt enn andre, så ER det noe med de to hundene. Ser det i parken... det kan være en haug hunder som alle har det greit sammen, det er stille og fredelig. En ny hund er grei, fordi den ER grei. Så kan det komme inn en hund som har "noe", og det blir bare bråk og smågnag og ufred. Kanskje man skal vurdere det litt. Er det hunder din hund er ukomfortabel rundt, så prøv å finn ut "hvorfor" (nei, man kan ikke spørre dem). Kanskje er den litt frempå, kanskje glor den "bak ryggen din" på din hund, kanskje den har gått denne turen før og føler at det er "dens" vei - slike ting som usikre hunder som din plukker lettere opp enn de mer ufølsomme som bare durer i vei.

Det var det jeg kom på i farten.

[Flash]

Takk for fyldig og interessant svar

Dette med andre hunder ja....

Og dilemmaet ditt - hvordan si fra at dette ikke er akseptabelt - blir litt vanskelig av en årsak som jeg har fundert meg frem til i all uvitenskapelighet. Hunder er flokkdyr, og flokken holder sammen mot alle "ytre farer", right? Min erfaring er at en korreksjon eller et "nei, stopp" som virker i alle andre situasjoner, sjelden virker når hunden er usikker/føler seg truet av en annen hund - fordi da er den programmert til å tenke "oss mot dem". Sier du "nei" eller "fy" da, så forverres ofte situasjonen - og min teori er at hunden tar det som en selvfølge at i den skumle stund så er eier på hans eller hennes side.

I tillegg så vil kjeftbruk eller bare en streng eller litt engsteligskarp stemme trappe situasjonen opp uansett, med mindre det ikke er en så sterk og klar kommando at hunden stopper tvert. Men igjen... da tar du bare bort symptomene, men fjerner ikke årsaken, som så kan ligge og mugge og skumle under overflaten. Da får du en hund som istedetfor "bare" å vokte og ordne (det høres ikke ut som om det er snakk om å fly på andre hunder - ennå?), risikerer å gå og holde det tilbake så lenge - at det brått og "overraskende" kommer frem i en viss situasjon, og da kanskje med større tyngde. Tror nå jeg.

Om hun "flyr på andre hunder" spørs hva du legger i det. Hun kan brøler, glefse og skremme, men foreløpig ikke mer enn det. Det har endt i en slags (lettoppbrytelig) klinsj én gang, da den andre tispa svarte tilbake med samme mynt...

Men jeg er med på det du sier - jeg er redd for å helle bensin på bålet ved å fyre opp stemningen gjennom kjefting. Må innrømme at det var vanskelig de første gangene - man blir jo litt paff og reagerer gjerne, nettopp, litt sånn "engsteligskarpt". Men nå er jeg flinkere til å beholde roen og bare fjerne henne fra situasjonen.

Og litt det samme er det med vokting også. Jeg hadde i ene hundens ungdomstid samme greia med ryggsekkvokting, og jeg fjernet rett og slett sekken i endel situasjoner - satte den aldri fra meg. Eller hang den opp i tre - da kunne det hende at unghunden satt under det og voktet treet... Var jeg der selv, og satt på den - stolsekk vettu - så gjorde jeg slik jeg selv fant på, og som jeg også ser at Turid Rugaas har beskrevet, at "her er det plass til flere", og at dersom det kom hunder bort, så vanket det godbiter på alle. Ja, du kan gjerne plassere deg selv mellom sekken og hunden din, så du styrer det best.

Da hadde jeg naturligvis en hund som ikke hadde godbitforsvar... det er litt viktig. Og disse tingene gikk seg til etterhvert, litt omvendt av din greie - som har økt. Kanskje din tispe har begynt å TØRRE å si fra nå - at den ikke har gjort det før? Det gode gamle Gro-utsagnet om at "alt henger sammen med alt" har faktisk noe for seg... så du får se på hunden din under ett, hvilken personlighetstype den er, hva annet den kan ha endret seg på, erfaringer, hvordan søsknene er. Ting oppstår sjelden tilfeldig.

Din hund går litt lenger enn jeg har erfaring med, den vokter DEG. Har kjent dalmatinere som har bitt andre hunder som har kommet i nærheten av eier eller eiers lomme, særlig hvis det er snakk om å stoppe opp, så jeg skjønner at du er i villrede. Der er jeg litt blank også...

Ja, det er jo nettopp dette med at det er en sammenheng. Slik jeg tolker henne er hun er en sosialt nysgjerrig hund, men hun mangler sosial selvtillit. Så det sosiale med andre hunder består kanskje først og fremst i å "sjekke dem ut av saken" framfor å danne flokk eller bånd på andre måter? Hun elsker å leke med valper, men i lag med voksne hunder kan hun nok strengt tatt tenke seg å være litt i fred.

At hun vokter meg var kanskje en overdrivelse - det er vel ikke snakk om regelrett vokting i den forstand, men mer den der "konfliktløsende" oppløsningen av situasjonen ved å trenge seg mellom (i motsetning til å bruke aggressive signaler for å jage bort). Og det er som sagt noe som er betraktelig dempet bare gjennom få treningsomganger.

Men da er det kanskje verdt å prøve å "dele" dette opp - se på dette med andre hunder først. Skal dere gå sammen med andre hunder, kan det kanskje hjelpe om du "går runden" - sier hei til de andre hundene, klapper dem, gjør det tydelig at "disse er vennene våre for anledningen, og de skal vi være sammen med nå". Bygge opp tryggheten der, samtidig som du viser at du tar styringen OG ansvaret på hyggelig sett. Ha sekken på ryggen, ikke sett den fra deg i starten - eller på en god stund. Få bort voktingen av deg først, og jeg mener altså dette med "her er plass til flere", og indoktrinere hunden din til at alle hunder bort til deg = positivt. Det kan virke litt teit å fly rundt som Pollyanna, men jeg tror det virker.

Det du sier henger på greip. Tror nok det kan være veldig lurt å ta bort litt av "stinget" i situasjonen allerede til å begynne med...

Ser du at det er noen hunder hun vokter mer rundt enn andre, så ER det noe med de to hundene. Ser det i parken... det kan være en haug hunder som alle har det greit sammen, det er stille og fredelig. En ny hund er grei, fordi den ER grei. Så kan det komme inn en hund som har "noe", og det blir bare bråk og smågnag og ufred. Kanskje man skal vurdere det litt. Er det hunder din hund er ukomfortabel rundt, så prøv å finn ut "hvorfor" (nei, man kan ikke spørre dem). Kanskje er den litt frempå, kanskje glor den "bak ryggen din" på din hund, kanskje den har gått denne turen før og føler at det er "dens" vei - slike ting som usikre hunder som din plukker lettere opp enn de mer ufølsomme som bare durer i vei.

Ja, ser jo dette også - og da gjerne i forhold til hunder som er litt av samme ulla. Vi er en ganske fast turgjeng, og problemet oppstår som regel i forhold til en eller to av de andre - begge (noenlunde jevngamle) tisper selvsagt. At de liksom begge leter litt etter unnskyldninger for å få "lov" til å gnelle på hverandre. Som å finne tak i en pinne de kan lumske over og friste med... <_<

Så det kan jo ligge ganske mye der også, i uavklarte forhold i en flokk som ikke er fast, men der hundene har møttes mange nok ganger til å ha fått et inntrykk av hverandre...