Gå til innhold
Hundesonen.no

Irriterende Polakker som bjeffer


Inustaff

Recommended Posts

åh, de er mao litt redde for hundene... Det forklarer egentlig den barnslige oppførselen, barn som er redde for hunder oppfører seg nemlig akkurat slik!! Jeg har måttet ta for meg naboungene når de gikk nærmt hagen, tittet på Sofus "bjeffet" og LØØØØØP som om ***** var i hælene deres.

Men, samtidig, selv om jeg fikk ungene til å slutte så er jo ikke det sagt at det skulle bli like lett for deg dessverre. Men igjen, redde barn vil fort gjøre sånt som du forteller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå bort med hundene, og snakk norsk (siden de insisterer jo på å snakke polsk til deg). Så bare babler du i vei på norsk om hvor snille og folkevennlige hundene dine er, mens du har hundene gå i enden av båndet og klenge på folka så mye de vil. Får se hvor lyst de har til å bjeffe mot hundene da.

Du vet, det er din naboplikt å gå dit for å hilse naboene dine velkommen, og ingen nekter deg å ta med hundene...

Haha! Sinnsykt bra forslag! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..2ne..jeg skulle gjerne gått inn,men jeg er liksom "fanget i hagen" da jeg uansett ville møtt dem på vei runt huset og inn..fordi porten ut av hagen er der de går inn.

De har forresten møtt en hoppende glad Napolitaner som skulle ned å møte pappaen sin ved postkassen.

De ble livredde og hoppet inn i bilen !Hunden var ikkepå vei til dem engang...Så hvis de er redde,hvorfor terge?

Jeg tror kanskje de slutter etterhvert...

Det er vel nettopp fordi de er livredde hundene dine at de tør å bjeffe og erte de når det er et gjerde mellom? Så jeg ville jo latt de hilse uten et gjerde i mellom jeg :wub:

Guttebarnet hadde forøvrig en kamerat som var redd hunder, så han løp mot Gubbelille og bjeffa og knurra, så jeg løfta på leppa til Gubben (bikkja altså) og sa at om han skremte hunden, så var det DE han brukte når han tok igjen.. Så fikk han en godbit, bikkja ble lagt i dekk og guttungen fikk hilse og gi godbit.. Så var ikke det et problem lenger..

Nabobarna - våre egne emil-avleggere - syns det var artig å knurre til hundene de og, så når tilsnakk, forklaringer og regelrett kjeft ikke funka, så spurte jeg om de ville at jeg skulle slippe hundene så de fikk leke ordentlig.. Det ville de ikke, av en eller annen merkelig grunn, og etter det så var de aldri i hagen vår mer når vi var ute..

Nå er dette barn da, men så umodent som disse polakkene dine oppfører seg, så ville jeg vel tro at det funka på de og.. Klarer de ikke å la bikkjene være i fred når man prøver å snakke fornuft med de, så har jeg ingen større kvaler for å skremme de til å la det være jeg, skal jeg være ærlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk høre i dag av en polakk som jobber hos mamma, om bikkjer generelt siden jeg hadde med meg dyra.. og han sa at de ser på husdyr som møkkete. Ergo: de vil ikke ha en hund i hus selv, og hvis andre har det er det en ekkel ting... Kanskje en forklaring på denne barnslige oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...