Gå til innhold
Hundesonen.no

Irriterende Polakker som bjeffer


Inustaff

Recommended Posts

åh, de er mao litt redde for hundene... Det forklarer egentlig den barnslige oppførselen, barn som er redde for hunder oppfører seg nemlig akkurat slik!! Jeg har måttet ta for meg naboungene når de gikk nærmt hagen, tittet på Sofus "bjeffet" og LØØØØØP som om ***** var i hælene deres.

Men, samtidig, selv om jeg fikk ungene til å slutte så er jo ikke det sagt at det skulle bli like lett for deg dessverre. Men igjen, redde barn vil fort gjøre sånt som du forteller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå bort med hundene, og snakk norsk (siden de insisterer jo på å snakke polsk til deg). Så bare babler du i vei på norsk om hvor snille og folkevennlige hundene dine er, mens du har hundene gå i enden av båndet og klenge på folka så mye de vil. Får se hvor lyst de har til å bjeffe mot hundene da.

Du vet, det er din naboplikt å gå dit for å hilse naboene dine velkommen, og ingen nekter deg å ta med hundene...

Haha! Sinnsykt bra forslag! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..2ne..jeg skulle gjerne gått inn,men jeg er liksom "fanget i hagen" da jeg uansett ville møtt dem på vei runt huset og inn..fordi porten ut av hagen er der de går inn.

De har forresten møtt en hoppende glad Napolitaner som skulle ned å møte pappaen sin ved postkassen.

De ble livredde og hoppet inn i bilen !Hunden var ikkepå vei til dem engang...Så hvis de er redde,hvorfor terge?

Jeg tror kanskje de slutter etterhvert...

Det er vel nettopp fordi de er livredde hundene dine at de tør å bjeffe og erte de når det er et gjerde mellom? Så jeg ville jo latt de hilse uten et gjerde i mellom jeg :wub:

Guttebarnet hadde forøvrig en kamerat som var redd hunder, så han løp mot Gubbelille og bjeffa og knurra, så jeg løfta på leppa til Gubben (bikkja altså) og sa at om han skremte hunden, så var det DE han brukte når han tok igjen.. Så fikk han en godbit, bikkja ble lagt i dekk og guttungen fikk hilse og gi godbit.. Så var ikke det et problem lenger..

Nabobarna - våre egne emil-avleggere - syns det var artig å knurre til hundene de og, så når tilsnakk, forklaringer og regelrett kjeft ikke funka, så spurte jeg om de ville at jeg skulle slippe hundene så de fikk leke ordentlig.. Det ville de ikke, av en eller annen merkelig grunn, og etter det så var de aldri i hagen vår mer når vi var ute..

Nå er dette barn da, men så umodent som disse polakkene dine oppfører seg, så ville jeg vel tro at det funka på de og.. Klarer de ikke å la bikkjene være i fred når man prøver å snakke fornuft med de, så har jeg ingen større kvaler for å skremme de til å la det være jeg, skal jeg være ærlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk høre i dag av en polakk som jobber hos mamma, om bikkjer generelt siden jeg hadde med meg dyra.. og han sa at de ser på husdyr som møkkete. Ergo: de vil ikke ha en hund i hus selv, og hvis andre har det er det en ekkel ting... Kanskje en forklaring på denne barnslige oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...