Gå til innhold
Hundesonen.no

Irriterende Polakker som bjeffer


Inustaff

Recommended Posts

åh, de er mao litt redde for hundene... Det forklarer egentlig den barnslige oppførselen, barn som er redde for hunder oppfører seg nemlig akkurat slik!! Jeg har måttet ta for meg naboungene når de gikk nærmt hagen, tittet på Sofus "bjeffet" og LØØØØØP som om ***** var i hælene deres.

Men, samtidig, selv om jeg fikk ungene til å slutte så er jo ikke det sagt at det skulle bli like lett for deg dessverre. Men igjen, redde barn vil fort gjøre sånt som du forteller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå bort med hundene, og snakk norsk (siden de insisterer jo på å snakke polsk til deg). Så bare babler du i vei på norsk om hvor snille og folkevennlige hundene dine er, mens du har hundene gå i enden av båndet og klenge på folka så mye de vil. Får se hvor lyst de har til å bjeffe mot hundene da.

Du vet, det er din naboplikt å gå dit for å hilse naboene dine velkommen, og ingen nekter deg å ta med hundene...

Haha! Sinnsykt bra forslag! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe..2ne..jeg skulle gjerne gått inn,men jeg er liksom "fanget i hagen" da jeg uansett ville møtt dem på vei runt huset og inn..fordi porten ut av hagen er der de går inn.

De har forresten møtt en hoppende glad Napolitaner som skulle ned å møte pappaen sin ved postkassen.

De ble livredde og hoppet inn i bilen !Hunden var ikkepå vei til dem engang...Så hvis de er redde,hvorfor terge?

Jeg tror kanskje de slutter etterhvert...

Det er vel nettopp fordi de er livredde hundene dine at de tør å bjeffe og erte de når det er et gjerde mellom? Så jeg ville jo latt de hilse uten et gjerde i mellom jeg :wub:

Guttebarnet hadde forøvrig en kamerat som var redd hunder, så han løp mot Gubbelille og bjeffa og knurra, så jeg løfta på leppa til Gubben (bikkja altså) og sa at om han skremte hunden, så var det DE han brukte når han tok igjen.. Så fikk han en godbit, bikkja ble lagt i dekk og guttungen fikk hilse og gi godbit.. Så var ikke det et problem lenger..

Nabobarna - våre egne emil-avleggere - syns det var artig å knurre til hundene de og, så når tilsnakk, forklaringer og regelrett kjeft ikke funka, så spurte jeg om de ville at jeg skulle slippe hundene så de fikk leke ordentlig.. Det ville de ikke, av en eller annen merkelig grunn, og etter det så var de aldri i hagen vår mer når vi var ute..

Nå er dette barn da, men så umodent som disse polakkene dine oppfører seg, så ville jeg vel tro at det funka på de og.. Klarer de ikke å la bikkjene være i fred når man prøver å snakke fornuft med de, så har jeg ingen større kvaler for å skremme de til å la det være jeg, skal jeg være ærlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk høre i dag av en polakk som jobber hos mamma, om bikkjer generelt siden jeg hadde med meg dyra.. og han sa at de ser på husdyr som møkkete. Ergo: de vil ikke ha en hund i hus selv, og hvis andre har det er det en ekkel ting... Kanskje en forklaring på denne barnslige oppførsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...