Gå til innhold
Hundesonen.no

Russisk Tsvetnaya Bolonka


Ninahz
 Share

Recommended Posts

Rasenavn: Russisk Tsvetnaya Bolonka

KopiavBilde033.jpg

Type: Selskapsrase

Størrelse: Liten (20-28cm)

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Lang

Behov for pelsstell: Ja, klippes

Allergivennlig: Ja

Fargevarianter: Alle farger tillates unntatt hvit.

Opprinnelseland: Russland

Generell omtale:

Tsvetnaya Bolonka er en liten russisk selskapsrase som er sosial, nysgjerrig og lettlært. Bolonka tilhører Bichongruppen, som for eksempel Bichon a poil frise, Bolognese, Coton de Tulear, Bichon havanais, Løwchen, Malteser. Som sine nevnte slektninger røyter Bolonken ikke og aksepteres derfor av noen allergikere. Pelsen skal være lang, med krøller eller bølget pels, alle farger tillates unntatt hvit.

Fordi rasen er så ung eksisterer bare en begrenset standard. Selv søsken varierer i kroppsbygning, pelskvalitet, tegninger, farge og andre karakteregenskaper. En Bolonka er en åpen og lojal familiehund som har evnen til å sjarmere de fleste i senk. Det er en sosial hunderase med mye fart og glede, men som samtidig har evnen til å tilpasse seg sin eiers livsstil og aktivitetsnivå.

Historisk sett er ikke Russland kjent for miniatyrhunder, primært fordi bønder ikke kunne nytte seg av selskapshunder. Stamhunder til Tsvetnaya Bolonka kom nok til Russland allerede for Napoleon og var kjent som French Bolonka . De hvite små selskapshunder var populære gaver hos den Russiske adelen, og den tette forbindelsen med fyrstehuset i Frankrike førte French Bolonka til landet. Disse hundene var grunnlaget for dagens Tsvetnaya Bolonka. Hundene gikk ikke fri for historiske begivenheter og ble i likhet med siden eierer i adelen og tsarfamilien drept og bare få overlevde. Etter andre verdenskrig utviklet det seg en økende interesse for hunderaser og miniatyrhunder.

På begynnelsen av 1950-tallet ble franske Bichon/ Bolonka Franzuska (fra 6.juli 1997 er de kjent som Italiensk Bolognese) krysset med forskjellige raser som lhasa- apso , Toy puddel, Shih-Tzu, franske bolognese, Pekigneser, samt noen blandingshunder med krøllete pels. Det utviklet seg en ny hunderase, Tsvetnaya bolonka en fargevariant av Bolonka Franzuska. I 1997 formulerte Russland en rasestandard og samme år godkjente den russiske FCI-toppklubben (RKF) tsvetnaya bolonka som nasjonal rase. Rasen er ikke ennå internasjonalt godkjent av FCI og er heller ikke godkjent i NKK. I Norge ble rasen introdusert i 2005 etter at en tysk oppdretter av rasen flyttet til landet. I Tyskland blir rasen betegnet som Bolonka Zwetna.

Russisk Tsvetnaya Bolonka rase standard

Helhetsinntrykk: Liten, robust, avbalansert hund, lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Rasen opptrer smart på grunn av den umåtelige pelsen.

Viktige proporsjoner: Lengde av kroppen er lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Kjeften er litt kortere enn skallen.

Adferd / temperament: Avbalansert, livlig, vennlig.

Hode: Middels lengde proporsjonal med lengden av kroppen

HODESKALLEREGION:

Skalle: Moderat tydelig, litt rund

Stopp: Utpreget.

ANSIKTSREGION:

Nese: Ikke protrudert. Svart og i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Snute: Knapp, strak, lite grann kortere enn skallen, litt skrå til nesen.

Lepper: Smal

Kjever / Tenner: Saksebitt foretrekkes. Jevnt bitt er lovlig. Lett underbitt blir tålt.

Øyne: Middels størrelse, rund, mørk brun eller hasselnøtt farget, lite grann skrått plassert. Øyelokket er tynt, knapt og smalt. Øyeranden er svart eller i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Ører: Smale, høyt plassert, slapp eller brettet båret. Øyrespisser ligger kloss til skallen.

Hals: Middels lang, knapp, høy båret.

Kroppen: Kompakt.

Skulder: Middels utviklet.

Rygg: Strak, fast, tydelig med muskler.

Lend: Kort, lite grann hvelvet.

Kryss: Tydelig, lite grann hellet.

Bryst: Dypt, middels tydelig, oval formet.

Buk: Lite grann dratt opp.

Hale: Midtre lengde, høyt festet, båret som en bue over ryggen.

LEMMER:

Forlemmer: Sett fra framsiden, er frambeina strake, vertikale og parallele med god proporsjon og god lengde i relasjon til kroppen.

Skulder: Kroken på den skulderforbindelse varierer mellom 90 og 110 grader.

Albue: Skal aldri snues inn eller ut.

Spore: Sterk, nesten loddrett.

Baklemmer: Sett fra baksiden, er bakbeina vertikale og parallele, lite grann videre plassert enn frambeina. Bakbeina skal være så velvinklet at ryggen er på et nivå.

Poter: Smal, hvelvet, kloss, lite grann oval formet

Ganglag: Lett, fri.(ledig)

PELS:

Hår: Tett, tykk, samtig, myk og smidig, utvikler store krøller eller er veldig bølgelig. Store krøller er ønsket. Underpelsen er bra utviklet. Det formes ikke skill på ryggen. Hodet har vel utviklet skjegg og bart.

Farger: Alle farger unntatt hvit. Svart, black and tan, brun, brown and tan, grå (ulv,sølv), rød, lysbrun, krem, sal, flekket. Litt hvit på frambryst og/eller poter er tålt.

Størrelse: Ønsket skulderhøyde er mellom 24 og 26 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifikasjon: - Overbitt

- Stort utviklet underbitt

- Hvite felter mer enn 20 % av hele overflaten

- Mangel av skjegg og bart

- Kort hale eller ingen hale

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...