Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasenavn: Russisk Tsvetnaya Bolonka

KopiavBilde033.jpg

Type: Selskapsrase

Størrelse: Liten (20-28cm)

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Lang

Behov for pelsstell: Ja, klippes

Allergivennlig: Ja

Fargevarianter: Alle farger tillates unntatt hvit.

Opprinnelseland: Russland

Generell omtale:

Tsvetnaya Bolonka er en liten russisk selskapsrase som er sosial, nysgjerrig og lettlært. Bolonka tilhører Bichongruppen, som for eksempel Bichon a poil frise, Bolognese, Coton de Tulear, Bichon havanais, Løwchen, Malteser. Som sine nevnte slektninger røyter Bolonken ikke og aksepteres derfor av noen allergikere. Pelsen skal være lang, med krøller eller bølget pels, alle farger tillates unntatt hvit.

Fordi rasen er så ung eksisterer bare en begrenset standard. Selv søsken varierer i kroppsbygning, pelskvalitet, tegninger, farge og andre karakteregenskaper. En Bolonka er en åpen og lojal familiehund som har evnen til å sjarmere de fleste i senk. Det er en sosial hunderase med mye fart og glede, men som samtidig har evnen til å tilpasse seg sin eiers livsstil og aktivitetsnivå.

Historisk sett er ikke Russland kjent for miniatyrhunder, primært fordi bønder ikke kunne nytte seg av selskapshunder. Stamhunder til Tsvetnaya Bolonka kom nok til Russland allerede for Napoleon og var kjent som French Bolonka . De hvite små selskapshunder var populære gaver hos den Russiske adelen, og den tette forbindelsen med fyrstehuset i Frankrike førte French Bolonka til landet. Disse hundene var grunnlaget for dagens Tsvetnaya Bolonka. Hundene gikk ikke fri for historiske begivenheter og ble i likhet med siden eierer i adelen og tsarfamilien drept og bare få overlevde. Etter andre verdenskrig utviklet det seg en økende interesse for hunderaser og miniatyrhunder.

På begynnelsen av 1950-tallet ble franske Bichon/ Bolonka Franzuska (fra 6.juli 1997 er de kjent som Italiensk Bolognese) krysset med forskjellige raser som lhasa- apso , Toy puddel, Shih-Tzu, franske bolognese, Pekigneser, samt noen blandingshunder med krøllete pels. Det utviklet seg en ny hunderase, Tsvetnaya bolonka en fargevariant av Bolonka Franzuska. I 1997 formulerte Russland en rasestandard og samme år godkjente den russiske FCI-toppklubben (RKF) tsvetnaya bolonka som nasjonal rase. Rasen er ikke ennå internasjonalt godkjent av FCI og er heller ikke godkjent i NKK. I Norge ble rasen introdusert i 2005 etter at en tysk oppdretter av rasen flyttet til landet. I Tyskland blir rasen betegnet som Bolonka Zwetna.

Russisk Tsvetnaya Bolonka rase standard

Helhetsinntrykk: Liten, robust, avbalansert hund, lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Rasen opptrer smart på grunn av den umåtelige pelsen.

Viktige proporsjoner: Lengde av kroppen er lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Kjeften er litt kortere enn skallen.

Adferd / temperament: Avbalansert, livlig, vennlig.

Hode: Middels lengde proporsjonal med lengden av kroppen

HODESKALLEREGION:

Skalle: Moderat tydelig, litt rund

Stopp: Utpreget.

ANSIKTSREGION:

Nese: Ikke protrudert. Svart og i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Snute: Knapp, strak, lite grann kortere enn skallen, litt skrå til nesen.

Lepper: Smal

Kjever / Tenner: Saksebitt foretrekkes. Jevnt bitt er lovlig. Lett underbitt blir tålt.

Øyne: Middels størrelse, rund, mørk brun eller hasselnøtt farget, lite grann skrått plassert. Øyelokket er tynt, knapt og smalt. Øyeranden er svart eller i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Ører: Smale, høyt plassert, slapp eller brettet båret. Øyrespisser ligger kloss til skallen.

Hals: Middels lang, knapp, høy båret.

Kroppen: Kompakt.

Skulder: Middels utviklet.

Rygg: Strak, fast, tydelig med muskler.

Lend: Kort, lite grann hvelvet.

Kryss: Tydelig, lite grann hellet.

Bryst: Dypt, middels tydelig, oval formet.

Buk: Lite grann dratt opp.

Hale: Midtre lengde, høyt festet, båret som en bue over ryggen.

LEMMER:

Forlemmer: Sett fra framsiden, er frambeina strake, vertikale og parallele med god proporsjon og god lengde i relasjon til kroppen.

Skulder: Kroken på den skulderforbindelse varierer mellom 90 og 110 grader.

Albue: Skal aldri snues inn eller ut.

Spore: Sterk, nesten loddrett.

Baklemmer: Sett fra baksiden, er bakbeina vertikale og parallele, lite grann videre plassert enn frambeina. Bakbeina skal være så velvinklet at ryggen er på et nivå.

Poter: Smal, hvelvet, kloss, lite grann oval formet

Ganglag: Lett, fri.(ledig)

PELS:

Hår: Tett, tykk, samtig, myk og smidig, utvikler store krøller eller er veldig bølgelig. Store krøller er ønsket. Underpelsen er bra utviklet. Det formes ikke skill på ryggen. Hodet har vel utviklet skjegg og bart.

Farger: Alle farger unntatt hvit. Svart, black and tan, brun, brown and tan, grå (ulv,sølv), rød, lysbrun, krem, sal, flekket. Litt hvit på frambryst og/eller poter er tålt.

Størrelse: Ønsket skulderhøyde er mellom 24 og 26 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifikasjon: - Overbitt

- Stort utviklet underbitt

- Hvite felter mer enn 20 % av hele overflaten

- Mangel av skjegg og bart

- Kort hale eller ingen hale

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...