Gå til innhold
Hundesonen.no

Parafin - noen som vet mer om virkning, virkningstid og mengde..?


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Som overskriften sier...

Sophus har spist noe han ikke tåler og ikke skjønner jeg hva det kan være... logik.png Men veterinæren anbefaler en ny type taktikk/"behandlingsregime", dvs gi renset parafin for å få ulumskheten(e) ut av tarmen fortest mulig slik at betennelsen i tarmen ikke skal blusse opp.

Veterinæren anbefalte 20 ml renset parafin. Parafinen er kjøpt inn, men jeg innbiller meg parafin gir sprutdiaré.. :unsure: Jeg vil gjerne at han skal få ut det som irriterer tarmen, men sprutdiaré blir litt voldsomt synes jeg.. Det kan jo umulig være sunt for tarmen det heller..

Foreløpig har han fått 10ml, og jeg ser ingen reaksjon, så jeg gir nok 10ml til om litt, men jeg skulle gjerne fått litt mer informasjon av andre hundeiere og deres erfaringer med parafin.. Veterinæren var særs stressa i dag og telefontiden er over, så noe mer info fra den kanten får jeg nok ikke i dag..

Noen som vet noe?

Skrevet

http://www.alternativetdyreklinikk.no/spms...rt=1&mid=12

Her står det litt om hvordan renset parafin virker. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal hjelpe Sofus, da? Har han fått forstoppelse av noe han ikke tåler? Er tanken at han ikke skal få irritert tarm (betennelse) ved å irritere tarmen nok til å få ut "hva det nå er" fortere??? :lol:

Snodig taktikk spør du meg... (som vel heller ville ha forsøkt kull (flytende eller i pilleform) for å "suge opp" mest mulig "gørr" før den gjorde skade.)

Men, veterinæren vet sikkert best.

Lykke til og god bedring!

Skrevet
http://www.alternativetdyreklinikk.no/spms...rt=1&mid=12

Her står det litt om hvordan renset parafin virker. Jeg skjønner ikke helt hvordan dette skal hjelpe Sofus, da? Har han fått forstoppelse av noe han ikke tåler? Er tanken at han ikke skal få irritert tarm (betennelse) ved å irritere tarmen nok til å få ut "hva det nå er" fortere??? :)

Snodig taktikk spør du meg... (som vel heller ville ha forsøkt kull (flytende eller i pilleform) for å "suge opp" mest mulig "gørr" før den gjorde skade.)

Men, veterinæren vet sikkert best.

Lykke til og god bedring!

Nå har jeg lest litt mer om parafin (takk for linken), og hørt med venner og bekjente. Og jeg må si jeg stusser jeg også. Begrunnelsen veterinæren gav for å gi parafin var å hindre allergenene i-hva-det-nå-han-har-spist å gjære og irritere i tarmen for så utvikle seg til smertefull gasskolikk med påfølgende magekramper. Ved å kutte ned tiden allergenene var i tarmen så ville vi unngå smerter og gasskolikk, mente h*n.

Ikke visste jeg at grunnen til at parafin er lakserende er fordi den irriterer tarmen, og ikke fortalte veterinæren det heller.. En irritert tarm er jo nettopp det vi vil unngå. Jeg blir så uendelig oppgitt... Og jeg har ikke gitt mer parafin, og kommer heller ikke til å gjøre det. Så om noen vil ha en flaske med 490ml parafin rop ut.

Problemet er at Rimadyl omtrent ikke virker lenger når han får anfall, ikke så rart da det er magen som gjør vondt, og Rimdayl er smertestillende for leddproblemer, men det er ingen visstnok ingen type smertestillende bortsett fra opiater (gitt med sprøyte av vet) som virker på magen slik Sophus trenger.

Heldigvis er han smertefri så lenge han spiser diettmat. Men sommeren er den verste sesongen for oss, det er mye mat i omløp og folk er noen griser, her ved kysten er det en gjengs oppfatning at måkene spiser restene så mye mat bli liggende. Det er nesten umulig å unngå isrester på asfalten og grillribberester kastet i buskene, halvspiste pølser på svabergene + idiotiske hyttenaboer m barnebarn som skal være snille mot den store hunden og gi den masse godt, til tross for ørten tusen advarsler.

Sophus elsker alt han ikke skal ha og søker opp restemat som en blodhund, og tigger som en helt. Dessverre har jeg ikke øyne i nakken. Det skal så bittlitte grann nei-mat til for at han for vondt i magen at det er helt fortvilende.

Jeg snakket med spesialisten på vet høgskolen i dag og h*n anbefaler å gi cortison forebyggende denne sommeren, og se om det har effekt, til min lokale (og vanligvis dyktige) veterinærs store misnøye. H*n ville helst prøve ut parafin først... Nå er det forsøkt, siste gang jeg hører på min lokal veterinær fremfor veterinærhøgskolen, så cortison er neste stopp, dessverre.

Jeg er oppgitt og sinna, og Sophus stakkar har vondt i magen og diaré...

Skrevet
Nå har jeg lest litt mer om parafin (takk for linken), og hørt med venner og bekjente. Og jeg må si jeg stusser jeg også. Begrunnelsen veterinæren gav for å gi parafin var å hindre allergenene i-hva-det-nå-han-har-spist å gjære og irritere i tarmen for så utvikle seg til smertefull gasskolikk med påfølgende magekramper. Ved å kutte ned tiden allergenene var i tarmen så ville vi unngå smerter og gasskolikk, mente h*n.

Ikke visste jeg at grunnen til at parafin er lakserende er fordi den irriterer tarmen, og ikke fortalte veterinæren det heller.. En irritert tarm er jo nettopp det vi vil unngå. Jeg blir så uendelig oppgitt... Og jeg har ikke gitt mer parafin, og kommer heller ikke til å gjøre det. Så om noen vil ha en flaske med 490ml parafin rop ut.

Problemet er at Rimadyl omtrent ikke virker lenger når han får anfall, ikke så rart da det er magen som gjør vondt, og Rimdayl er smertestillende for leddproblemer, men det er ingen visstnok ingen type smertestillende bortsett fra opiater (gitt med sprøyte av vet) som virker på magen slik Sophus trenger.

Heldigvis er han smertefri så lenge han spiser diettmat. Men sommeren er den verste sesongen for oss, det er mye mat i omløp og folk er noen griser, her ved kysten er det en gjengs oppfatning at måkene spiser restene så mye mat bli liggende. Det er nesten umulig å unngå isrester på asfalten og grillribberester kastet i buskene, halvspiste pølser på svabergene + idiotiske hyttenaboer m barnebarn som skal være snille mot den store hunden og gi den masse godt, til tross for ørten tusen advarsler.

Sophus elsker alt han ikke skal ha og søker opp restemat som en blodhund, og tigger som en helt. Dessverre har jeg ikke øyne i nakken. Det skal så bittlitte grann nei-mat til for at han for vondt i magen at det er helt fortvilende.

Jeg snakket med spesialisten på vet høgskolen i dag og h*n anbefaler å gi cortison forebyggende denne sommeren, og se om det har effekt, til min lokale (og vanligvis dyktige) veterinærs store misnøye. H*n ville helst prøve ut parafin først... Nå er det forsøkt, siste gang jeg hører på min lokal veterinær fremfor veterinærhøgskolen, så cortison er neste stopp, dessverre.

Jeg er oppgitt og sinna, og Sophus stakkar har vondt i magen og diaré...

Hei,

Skjønner godt du er oppgitt og sinna, og har vondt av Sofus, stakkars...

Har du fundert på å prøve munnkurv på ham? Det finnes veldig lette, luftige og gode sådanne som han både kan pese og drikke av (dypper snuta med munnkurven i vann), men som gjør det vanskelig å spise gjennom... (en sommeride?).

Jeg har linker hvis du trenger...

"Lotta"

Skrevet
Hei,

Skjønner godt du er oppgitt og sinna, og har vondt av Sofus, stakkars...

Har du fundert på å prøve munnkurv på ham? Det finnes veldig lette, luftige og gode sådanne som han både kan pese og drikke av (dypper snuta med munnkurven i vann), men som gjør det vanskelig å spise gjennom... (en sommeride?).

Jeg har linker hvis du trenger...

"Lotta"

Hei,

Sykdomsperioden ser ut til å være over for nå, så jeg er ikke så sinna mer, bare mest lettet over at det er over og Sophus igjen er smertefri. Takk og lov. :P

Munnkurv er absolutt et alternativ, men pga signalefekt og språk har jeg kviet meg for å sette det på han (jeg som gir råd til andre om å bruke munnkurv.. :)).

Nabohytta rommer småbarn som synes Sophus er stor og skummel og litt kul, men mest stor og skummel. Jeg er redd at med munnkurv så blir det "etablert" at han er et barnespisende monster.. Faktum er at han bryr seg katta om barna.. det er de som bryr seg veldig om han med skrekkblandet fryd, desverre.

Sophus leker en del med Lille frk Mellompuddel som bor på nabohytta og jeg har lurt på om munnnkurv vil hindre språket mellom disse to. Noen som vet?

Uansett vet jeg at dette er bagateller...

Fint om du sender meg noen linker Lotta. :P Jeg ser etter en munnkurv i lær, litt myk og god, men umulig å spise med, bare drikke med.

Skrevet
Ikke visste jeg at grunnen til at parafin er lakserende er fordi den irriterer tarmen, og ikke fortalte veterinæren det heller.. En irritert tarm er jo nettopp det vi vil unngå.

Hvor leser du at parafin er irriterende for tarmen?

Skrevet

Legemiddelhåndboka sier følgende:

L12.10 Laksantia

Egenskaper:

Flere grupper med forskjellig virkemåte. Praktisk talt ingen av midlene har vært utprøvet klinisk.

*

Romoppfyllende (hvetekli, loppefrø, linfrø), osmotisk (og på annen måte) vannbindende effekt (laktulose, laktilol, magnesiumsulfat, kombinasjon av mineralsalter).

*

Midler med sekretorisk og/eller motorisk stimulerende effekt: sennaglykosider, bisakodyl, ricinusolje (lakserolje), og forskjellige kombinasjoner.

*

Bløtgjørende midler (parafin flytende og emulsjon).

*

Klystermidler (bisakodyl, glyserol, dioktylsulfosuksinat, laurylsulfat).

Indikasjoner:

Obstipasjon.

(I klartekst betyr det at renset parafin er et avføringsmiddel som bløtgjør avføringen og brukes når hunden har forstoppelse.)

I andre artikler (som den første jeg la ut) vil det forklares med at tarmen "smøres" av den flytende parafinen og at denne oljen ikke tas opp i tarmen på samme måte som matoljer, f eks.

Så til praktiske og gjennomførbare forhåndsregler: en lett og enkel munnkurv av plast (finnes i et uttall farger og kan se riktig muntert ut) - har i enkelte perioder brukt slikt selv til de mest iherdige hestemøkkspiserne i egen flokk og opplever at omgivelsene kjøper DEN forklaringen helt flott!

http://www.jansgifts.co.uk/list.php?type_id=113

Skrevet

Ja, jeg leste også at parafin ikke tas opp i tarmen og bare går rett igjennom, men jeg ser ikke at det står at det er irriterende for tarmen? Grunnen til at jeg spør er at det hadde vært kjekt å få dette bekreftet.

Skrevet
Ja, jeg leste også at parafin ikke tas opp i tarmen og bare går rett igjennom, men jeg ser ikke at det står at det er irriterende for tarmen? Grunnen til at jeg spør er at det hadde vært kjekt å få dette bekreftet.

Dersom ikke virkningsmåten framkommer tydelig nok gjennom linkene i denne tråden så er det antagelig best å konferere med en farmasøyt eller veterinær (alt lege) om saken.

Skrevet
Hvor leser du at parafin er irriterende for tarmen?

Hei,

Jeg ble fortalt av venner som jobber innen helsesektoren at parafin omtrent ikke ble brukt på mennesker (riktignok..) lenger. Det finnes mye bedre midler å bruke til forstoppelse, og parafin er ikke anbefalt å bruke på en allerede betent tarm.

Bivirkninger av parafin er:

Ved regelmessig bruk malabsorpsjon av fettløselige vitaminer med hypokalsemi og koagulasjonsforstyrrelser. Absorpsjon kan også forekomme med fremmedlegemereaksjon i tarmslimhinne, lever, milt og lymfeknuter og i noen tilfelle lipoidpneumoni.

Interfererer også noe med absorbsjon av vann.

Vet på vetrinærhøgskolen så ikke noe poeng i å gi parafin..

Så vi dropper videre parafinbruk, for skulle vi følge vanlig vets sin anbefalning hadde det nok blitt mye av det ut over sommeren desverre. Så nå prøver vi munnkurv (takk for linken Lotta) og lave doser cortison.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...