Gå til innhold
Hundesonen.no

Homofilt ekteskap- den nye ekteskapsloven?


Aya

Recommended Posts

Det skal snart stemmes over ny ekteskapslov i Stortinget som sidestiller ekteskap, slik det er i dag, og partnerskap. Denne vil gi homofile samme rettigheter som heterofile, og de vil da bl.a få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. Hva mener du om homofilt ekteskap og homofile par og adopsjon? Siden vi nå er i diskusjonshumør.. Jeg ber dere om å ha en høflig tone og respektere hverandres meninger =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det burde være en selvfølge at to mennesker som bor sammen, lover hverandre evig troskap kjærlighet og alt det et ekteskap innebærer skal ha samme rettigheter uansett kjønnsfordeling innad i paret.

Jeg kan heller ikke tenke med at folks seksuelle preferanser (bortsett fra pedofili) sier noe som helst om deres egenskap til å være foreldre.

Ang. dette med retten å adopere så skal selvsagt alle ha samme rettigheter til dette (eller oppfylle samme krav, alt etter hvordan man ser på det).

Det finnes idag også massevis av familier med to pappa'er, to mamma'er eller andre mer eller mindre uvanlige konstellasjoner. Det å få lovmessige rettigheter til familiens egne barn kan da på ingen måte være noe å vurdere engang.

Den store adoptivproblematikken oppstår f.eks. når et barn vokser opp sammen med sin mor (eller far) og dennes samboer av samme kjønn. Hvis den biologiske forelderen skulle dø så må barnet "omplasseres" evt. til annen biologisk familie eller via barnevernet/fosterhjem, etc. Dette til tross for at den allerede har et annet forelder hjemme som den kanskje har levd hele sitt liv sammen med.. Selvsagt skal mor/fars partner få adoptere dette barnet...

Det ER faktisk ikke ulovlig i dag, som homofil, å skaffe seg et barn så lenge det er biologisk. Men hvis man skal adoptere fra utlandet så er det liksom så "skummelt", eller noe?

Nei, likhet for loven og samfunnet for alle, synes jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en selvfølge at homofile har like rettigheter som heterofile i et land som Norge i 2007. Det er hårreisende at så mange fremdeles har inngrodde fordommer mot homofile (der jeg har gått på skole, i svarteste bibelbeltet, har jeg faktisk hørt flere si at homofili er en sykdom/tilstand som kan kureres ved hjelp av en god prest eller psykolog. Skremmende!).

Argumentet om at et barn trenger både en mors- og farsfigur holder ikke så lenge enslige nå faktisk blir vurdert som adopsjonsforeldre, argumentet om at barna blir mobbet holder ikke mål- alle undersøkelser viser at det ikke er større sjanse for mobbing av barn med homofile foreldre som med heterofile foreldre.

Hovedproblemet er voksne, ignorante, dumme mennesker som overfører sin frykt, uvitenhet og fordommer over til poden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt mener jeg at det ikke er en menneskerett å ha barn, ikke alle burde få det heller!

Jeg ser ikke noen reel forskjell mellom homofile/ hetrofile i deres egenskaper som foreldre, det som derimot kan skape problemer er manglende rollemodeller av begge kjønn. Men slik blir det jo om et barn vokser opp med bare en av foreldrene også. Personlig er jeg ikke direkte imot homfiladopsjon (om man kan kalle det det...?), men jeg er ikke for.

Det er nok barn som sliter med å være adpotert om ikke de skal adpoteres inn i et "problem". Som det sies: samfunnet har ikke helt slukket alle fordommer mot homofile, og dette kan skape dårlige situasjoner for evt adpotivbarn (og andre...). MEN det er ikke de homfiles egenskaper som foreldre jeg beskymrer meg for, de tror jeg kan være vel så gode foreldre som et hetrofilt par.

Men barn er ingen menneskerett og det er igrunn det viktigste! Man snakker om at alle har rett til å få barn, men slik er det ikke... Dessverre er det mange av de som får barn som ikke burde hatt, og mange av de som ikke får som burde hatt...

Når det kommer til homfilt ekteskap er det vel i og for seg ikke noe galt i det (de er nå like glad i hverandre og kan love hverandre like mye troskap som heterofile), men personlig skurrer det for meg da jeg det ikker har vært sånn ekteskapet har vært. Ekteskapet er tradisjonelt en hellig seremoni som bringer mennesker sammen som en familie. En "naturlig" familie består av mann og kone. Ikke koneog kone eller mann og mann. Men det er meg om selve ekteskapet, det som ekteskapet gir av juridiske fordeler og forpliktelser burde være noe for alle par, uansett sammensetning...

(en annen diskusjon er jo hvorvidt homofili er "naturlig", men den tar man ikke her... he he, måker har bla vist homofile tendenser så noe er det vel... spennende å funnet ut om det var noe spesielt som lå "bak".)

(og om noen misforsto: jeg er ikke imot homofile på noen måte, jeg bare er ikke enige i alt om dem. Flere av mine beste venner er homofile og bifile, så det går ikke på fordommer... bare personlig emeninger=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler ikke adopsjonsspørsmålet om det er en menneskerett å få barn eller ikke- for min del handler det om at mennesker i vårt moderne samfunn blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av hvilket kjønn de forelsker seg i, og det blir så veldig, veldig feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Pluss det faktum at enslige blir vurdert som adoptivforeldre- det er jo heller ikke en "naturlig", produktiv familiesituasjon heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Bra sagt.. Signerer. Det er uansett såppass strengt når det gjelder å bli godtatt som adoptivforeldre i Norge, at det kun er de mest skikkede som får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar  nei vi har ikke innarbeidet det. Har du noen konkret ro-trening du tenker kan funke? 😇
    • Har dere noen innarbeidet ro-kommando? En mer generalisert en, ikke bare ifbm plassen sin? 
    • Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂
    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...