Gå til innhold
Hundesonen.no

Homofilt ekteskap- den nye ekteskapsloven?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Det skal snart stemmes over ny ekteskapslov i Stortinget som sidestiller ekteskap, slik det er i dag, og partnerskap. Denne vil gi homofile samme rettigheter som heterofile, og de vil da bl.a få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. Hva mener du om homofilt ekteskap og homofile par og adopsjon? Siden vi nå er i diskusjonshumør.. Jeg ber dere om å ha en høflig tone og respektere hverandres meninger =)

Skrevet

Jeg synes det burde være en selvfølge at to mennesker som bor sammen, lover hverandre evig troskap kjærlighet og alt det et ekteskap innebærer skal ha samme rettigheter uansett kjønnsfordeling innad i paret.

Jeg kan heller ikke tenke med at folks seksuelle preferanser (bortsett fra pedofili) sier noe som helst om deres egenskap til å være foreldre.

Ang. dette med retten å adopere så skal selvsagt alle ha samme rettigheter til dette (eller oppfylle samme krav, alt etter hvordan man ser på det).

Det finnes idag også massevis av familier med to pappa'er, to mamma'er eller andre mer eller mindre uvanlige konstellasjoner. Det å få lovmessige rettigheter til familiens egne barn kan da på ingen måte være noe å vurdere engang.

Den store adoptivproblematikken oppstår f.eks. når et barn vokser opp sammen med sin mor (eller far) og dennes samboer av samme kjønn. Hvis den biologiske forelderen skulle dø så må barnet "omplasseres" evt. til annen biologisk familie eller via barnevernet/fosterhjem, etc. Dette til tross for at den allerede har et annet forelder hjemme som den kanskje har levd hele sitt liv sammen med.. Selvsagt skal mor/fars partner få adoptere dette barnet...

Det ER faktisk ikke ulovlig i dag, som homofil, å skaffe seg et barn så lenge det er biologisk. Men hvis man skal adoptere fra utlandet så er det liksom så "skummelt", eller noe?

Nei, likhet for loven og samfunnet for alle, synes jeg.

Susanne

Skrevet

Jeg synes det er en selvfølge at homofile har like rettigheter som heterofile i et land som Norge i 2007. Det er hårreisende at så mange fremdeles har inngrodde fordommer mot homofile (der jeg har gått på skole, i svarteste bibelbeltet, har jeg faktisk hørt flere si at homofili er en sykdom/tilstand som kan kureres ved hjelp av en god prest eller psykolog. Skremmende!).

Argumentet om at et barn trenger både en mors- og farsfigur holder ikke så lenge enslige nå faktisk blir vurdert som adopsjonsforeldre, argumentet om at barna blir mobbet holder ikke mål- alle undersøkelser viser at det ikke er større sjanse for mobbing av barn med homofile foreldre som med heterofile foreldre.

Hovedproblemet er voksne, ignorante, dumme mennesker som overfører sin frykt, uvitenhet og fordommer over til poden..

Skrevet

Først av alt mener jeg at det ikke er en menneskerett å ha barn, ikke alle burde få det heller!

Jeg ser ikke noen reel forskjell mellom homofile/ hetrofile i deres egenskaper som foreldre, det som derimot kan skape problemer er manglende rollemodeller av begge kjønn. Men slik blir det jo om et barn vokser opp med bare en av foreldrene også. Personlig er jeg ikke direkte imot homfiladopsjon (om man kan kalle det det...?), men jeg er ikke for.

Det er nok barn som sliter med å være adpotert om ikke de skal adpoteres inn i et "problem". Som det sies: samfunnet har ikke helt slukket alle fordommer mot homofile, og dette kan skape dårlige situasjoner for evt adpotivbarn (og andre...). MEN det er ikke de homfiles egenskaper som foreldre jeg beskymrer meg for, de tror jeg kan være vel så gode foreldre som et hetrofilt par.

Men barn er ingen menneskerett og det er igrunn det viktigste! Man snakker om at alle har rett til å få barn, men slik er det ikke... Dessverre er det mange av de som får barn som ikke burde hatt, og mange av de som ikke får som burde hatt...

Når det kommer til homfilt ekteskap er det vel i og for seg ikke noe galt i det (de er nå like glad i hverandre og kan love hverandre like mye troskap som heterofile), men personlig skurrer det for meg da jeg det ikker har vært sånn ekteskapet har vært. Ekteskapet er tradisjonelt en hellig seremoni som bringer mennesker sammen som en familie. En "naturlig" familie består av mann og kone. Ikke koneog kone eller mann og mann. Men det er meg om selve ekteskapet, det som ekteskapet gir av juridiske fordeler og forpliktelser burde være noe for alle par, uansett sammensetning...

(en annen diskusjon er jo hvorvidt homofili er "naturlig", men den tar man ikke her... he he, måker har bla vist homofile tendenser så noe er det vel... spennende å funnet ut om det var noe spesielt som lå "bak".)

(og om noen misforsto: jeg er ikke imot homofile på noen måte, jeg bare er ikke enige i alt om dem. Flere av mine beste venner er homofile og bifile, så det går ikke på fordommer... bare personlig emeninger=

Skrevet

For min del handler ikke adopsjonsspørsmålet om det er en menneskerett å få barn eller ikke- for min del handler det om at mennesker i vårt moderne samfunn blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av hvilket kjønn de forelsker seg i, og det blir så veldig, veldig feil for meg.

Skrevet

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Skrevet
godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Skrevet
Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Pluss det faktum at enslige blir vurdert som adoptivforeldre- det er jo heller ikke en "naturlig", produktiv familiesituasjon heller.

Skrevet
godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Skrevet
Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Bra sagt.. Signerer. Det er uansett såppass strengt når det gjelder å bli godtatt som adoptivforeldre i Norge, at det kun er de mest skikkede som får lov.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...