Gå til innhold
Hundesonen.no

Homofilt ekteskap- den nye ekteskapsloven?


Aya

Recommended Posts

Det skal snart stemmes over ny ekteskapslov i Stortinget som sidestiller ekteskap, slik det er i dag, og partnerskap. Denne vil gi homofile samme rettigheter som heterofile, og de vil da bl.a få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. Hva mener du om homofilt ekteskap og homofile par og adopsjon? Siden vi nå er i diskusjonshumør.. Jeg ber dere om å ha en høflig tone og respektere hverandres meninger =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det burde være en selvfølge at to mennesker som bor sammen, lover hverandre evig troskap kjærlighet og alt det et ekteskap innebærer skal ha samme rettigheter uansett kjønnsfordeling innad i paret.

Jeg kan heller ikke tenke med at folks seksuelle preferanser (bortsett fra pedofili) sier noe som helst om deres egenskap til å være foreldre.

Ang. dette med retten å adopere så skal selvsagt alle ha samme rettigheter til dette (eller oppfylle samme krav, alt etter hvordan man ser på det).

Det finnes idag også massevis av familier med to pappa'er, to mamma'er eller andre mer eller mindre uvanlige konstellasjoner. Det å få lovmessige rettigheter til familiens egne barn kan da på ingen måte være noe å vurdere engang.

Den store adoptivproblematikken oppstår f.eks. når et barn vokser opp sammen med sin mor (eller far) og dennes samboer av samme kjønn. Hvis den biologiske forelderen skulle dø så må barnet "omplasseres" evt. til annen biologisk familie eller via barnevernet/fosterhjem, etc. Dette til tross for at den allerede har et annet forelder hjemme som den kanskje har levd hele sitt liv sammen med.. Selvsagt skal mor/fars partner få adoptere dette barnet...

Det ER faktisk ikke ulovlig i dag, som homofil, å skaffe seg et barn så lenge det er biologisk. Men hvis man skal adoptere fra utlandet så er det liksom så "skummelt", eller noe?

Nei, likhet for loven og samfunnet for alle, synes jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er en selvfølge at homofile har like rettigheter som heterofile i et land som Norge i 2007. Det er hårreisende at så mange fremdeles har inngrodde fordommer mot homofile (der jeg har gått på skole, i svarteste bibelbeltet, har jeg faktisk hørt flere si at homofili er en sykdom/tilstand som kan kureres ved hjelp av en god prest eller psykolog. Skremmende!).

Argumentet om at et barn trenger både en mors- og farsfigur holder ikke så lenge enslige nå faktisk blir vurdert som adopsjonsforeldre, argumentet om at barna blir mobbet holder ikke mål- alle undersøkelser viser at det ikke er større sjanse for mobbing av barn med homofile foreldre som med heterofile foreldre.

Hovedproblemet er voksne, ignorante, dumme mennesker som overfører sin frykt, uvitenhet og fordommer over til poden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt mener jeg at det ikke er en menneskerett å ha barn, ikke alle burde få det heller!

Jeg ser ikke noen reel forskjell mellom homofile/ hetrofile i deres egenskaper som foreldre, det som derimot kan skape problemer er manglende rollemodeller av begge kjønn. Men slik blir det jo om et barn vokser opp med bare en av foreldrene også. Personlig er jeg ikke direkte imot homfiladopsjon (om man kan kalle det det...?), men jeg er ikke for.

Det er nok barn som sliter med å være adpotert om ikke de skal adpoteres inn i et "problem". Som det sies: samfunnet har ikke helt slukket alle fordommer mot homofile, og dette kan skape dårlige situasjoner for evt adpotivbarn (og andre...). MEN det er ikke de homfiles egenskaper som foreldre jeg beskymrer meg for, de tror jeg kan være vel så gode foreldre som et hetrofilt par.

Men barn er ingen menneskerett og det er igrunn det viktigste! Man snakker om at alle har rett til å få barn, men slik er det ikke... Dessverre er det mange av de som får barn som ikke burde hatt, og mange av de som ikke får som burde hatt...

Når det kommer til homfilt ekteskap er det vel i og for seg ikke noe galt i det (de er nå like glad i hverandre og kan love hverandre like mye troskap som heterofile), men personlig skurrer det for meg da jeg det ikker har vært sånn ekteskapet har vært. Ekteskapet er tradisjonelt en hellig seremoni som bringer mennesker sammen som en familie. En "naturlig" familie består av mann og kone. Ikke koneog kone eller mann og mann. Men det er meg om selve ekteskapet, det som ekteskapet gir av juridiske fordeler og forpliktelser burde være noe for alle par, uansett sammensetning...

(en annen diskusjon er jo hvorvidt homofili er "naturlig", men den tar man ikke her... he he, måker har bla vist homofile tendenser så noe er det vel... spennende å funnet ut om det var noe spesielt som lå "bak".)

(og om noen misforsto: jeg er ikke imot homofile på noen måte, jeg bare er ikke enige i alt om dem. Flere av mine beste venner er homofile og bifile, så det går ikke på fordommer... bare personlig emeninger=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del handler ikke adopsjonsspørsmålet om det er en menneskerett å få barn eller ikke- for min del handler det om at mennesker i vårt moderne samfunn blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av hvilket kjønn de forelsker seg i, og det blir så veldig, veldig feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Pluss det faktum at enslige blir vurdert som adoptivforeldre- det er jo heller ikke en "naturlig", produktiv familiesituasjon heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Bra sagt.. Signerer. Det er uansett såppass strengt når det gjelder å bli godtatt som adoptivforeldre i Norge, at det kun er de mest skikkede som får lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...