Gå til innhold
Hundesonen.no

Homofilt ekteskap- den nye ekteskapsloven?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Det skal snart stemmes over ny ekteskapslov i Stortinget som sidestiller ekteskap, slik det er i dag, og partnerskap. Denne vil gi homofile samme rettigheter som heterofile, og de vil da bl.a få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre. Hva mener du om homofilt ekteskap og homofile par og adopsjon? Siden vi nå er i diskusjonshumør.. Jeg ber dere om å ha en høflig tone og respektere hverandres meninger =)

Skrevet

Jeg synes det burde være en selvfølge at to mennesker som bor sammen, lover hverandre evig troskap kjærlighet og alt det et ekteskap innebærer skal ha samme rettigheter uansett kjønnsfordeling innad i paret.

Jeg kan heller ikke tenke med at folks seksuelle preferanser (bortsett fra pedofili) sier noe som helst om deres egenskap til å være foreldre.

Ang. dette med retten å adopere så skal selvsagt alle ha samme rettigheter til dette (eller oppfylle samme krav, alt etter hvordan man ser på det).

Det finnes idag også massevis av familier med to pappa'er, to mamma'er eller andre mer eller mindre uvanlige konstellasjoner. Det å få lovmessige rettigheter til familiens egne barn kan da på ingen måte være noe å vurdere engang.

Den store adoptivproblematikken oppstår f.eks. når et barn vokser opp sammen med sin mor (eller far) og dennes samboer av samme kjønn. Hvis den biologiske forelderen skulle dø så må barnet "omplasseres" evt. til annen biologisk familie eller via barnevernet/fosterhjem, etc. Dette til tross for at den allerede har et annet forelder hjemme som den kanskje har levd hele sitt liv sammen med.. Selvsagt skal mor/fars partner få adoptere dette barnet...

Det ER faktisk ikke ulovlig i dag, som homofil, å skaffe seg et barn så lenge det er biologisk. Men hvis man skal adoptere fra utlandet så er det liksom så "skummelt", eller noe?

Nei, likhet for loven og samfunnet for alle, synes jeg.

Susanne

Skrevet

Jeg synes det er en selvfølge at homofile har like rettigheter som heterofile i et land som Norge i 2007. Det er hårreisende at så mange fremdeles har inngrodde fordommer mot homofile (der jeg har gått på skole, i svarteste bibelbeltet, har jeg faktisk hørt flere si at homofili er en sykdom/tilstand som kan kureres ved hjelp av en god prest eller psykolog. Skremmende!).

Argumentet om at et barn trenger både en mors- og farsfigur holder ikke så lenge enslige nå faktisk blir vurdert som adopsjonsforeldre, argumentet om at barna blir mobbet holder ikke mål- alle undersøkelser viser at det ikke er større sjanse for mobbing av barn med homofile foreldre som med heterofile foreldre.

Hovedproblemet er voksne, ignorante, dumme mennesker som overfører sin frykt, uvitenhet og fordommer over til poden..

Skrevet

Først av alt mener jeg at det ikke er en menneskerett å ha barn, ikke alle burde få det heller!

Jeg ser ikke noen reel forskjell mellom homofile/ hetrofile i deres egenskaper som foreldre, det som derimot kan skape problemer er manglende rollemodeller av begge kjønn. Men slik blir det jo om et barn vokser opp med bare en av foreldrene også. Personlig er jeg ikke direkte imot homfiladopsjon (om man kan kalle det det...?), men jeg er ikke for.

Det er nok barn som sliter med å være adpotert om ikke de skal adpoteres inn i et "problem". Som det sies: samfunnet har ikke helt slukket alle fordommer mot homofile, og dette kan skape dårlige situasjoner for evt adpotivbarn (og andre...). MEN det er ikke de homfiles egenskaper som foreldre jeg beskymrer meg for, de tror jeg kan være vel så gode foreldre som et hetrofilt par.

Men barn er ingen menneskerett og det er igrunn det viktigste! Man snakker om at alle har rett til å få barn, men slik er det ikke... Dessverre er det mange av de som får barn som ikke burde hatt, og mange av de som ikke får som burde hatt...

Når det kommer til homfilt ekteskap er det vel i og for seg ikke noe galt i det (de er nå like glad i hverandre og kan love hverandre like mye troskap som heterofile), men personlig skurrer det for meg da jeg det ikker har vært sånn ekteskapet har vært. Ekteskapet er tradisjonelt en hellig seremoni som bringer mennesker sammen som en familie. En "naturlig" familie består av mann og kone. Ikke koneog kone eller mann og mann. Men det er meg om selve ekteskapet, det som ekteskapet gir av juridiske fordeler og forpliktelser burde være noe for alle par, uansett sammensetning...

(en annen diskusjon er jo hvorvidt homofili er "naturlig", men den tar man ikke her... he he, måker har bla vist homofile tendenser så noe er det vel... spennende å funnet ut om det var noe spesielt som lå "bak".)

(og om noen misforsto: jeg er ikke imot homofile på noen måte, jeg bare er ikke enige i alt om dem. Flere av mine beste venner er homofile og bifile, så det går ikke på fordommer... bare personlig emeninger=

Skrevet

For min del handler ikke adopsjonsspørsmålet om det er en menneskerett å få barn eller ikke- for min del handler det om at mennesker i vårt moderne samfunn blir forskjellsbehandlet på bakgrunn av hvilket kjønn de forelsker seg i, og det blir så veldig, veldig feil for meg.

Skrevet

godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Skrevet
godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Skrevet
Men hvordan blir det da med hetrofile par som må adoptere eller gjennom prøverørsbefrukting for å få barn? Det strider jo mot naturen når de ikke kan få barn på egenhand, og må gå til det skrittet å adoptere eller bli kunstig befruktet.

Pluss det faktum at enslige blir vurdert som adoptivforeldre- det er jo heller ikke en "naturlig", produktiv familiesituasjon heller.

Skrevet
godt poeng:)

Grunnet til at jeg nevnte det med menneskerett å få barn er at det med "lik rett til barn" gjerne blir tatt opp som et argument, og jeg mener at det ikke er noens rett å få barn. Er man homofil strider det jo igrunn mot naturen å få barn, da du i ditt forhold ikke har de rette forutsetningene. Det betyr ikke at en homofilperson ikke kan være en god forelder eller at en homfil er syk/ feilutviklet/ eller noe annet rart. Men det sier seg jo litt selv, når man må adoptere.

men i det moderne samfunnet har menneskene for lengst overkjørt darwin og naturens gang, og det ser vi jo nå. Jorden har begynt payback... spennende å se hvem som vinner den...

Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Skrevet
Homofili strider da overhodet ikke i mot naturen når det gjelder å få barn. Det er fullt mulig å videreføre slekten selv om man er homofil, man trenger ikke å være forelsket for å pule hvis hensikten er å få barn! I de aller fleste dyrearters liv eksisterer ikke forelskelse eller ekteskap som et grunnlag for å få barn. Av den grunn faller argumentet om at homofili bryter med Darwin, på steingrunn. Naturens gang har ingenting med heterofili eller homofili å gjøre, da alle er like befruktningsdyktige. At man må være forelsket i barnets far eller mor, og helst gift er noe vi selv tillot oss å sette som normalen og har ingenting med Darwin å gjøre.

Ingen MÅ adoptere, men er du i et forhold hvor begge partene er av samme kjønn sier det seg selv at det ikke er like kult å ligge med en annen person for å oppfylle ønsket om barn. Det er heller ikke like morsomt å gå gjennom kunstig befruktning, og de fleste par vil kanskje adoptere enten fordi det faktisk finnes mange mennesker som ser på adopsjon som et jevnbyrdig alternativ til egne barn, eller fordi de vil at begge foreldrene skal stille likt med tanke på DNA.

Hadde vi levd slik vi gjorde i tusenvis av år, uten sosiale og kulturelle kodekser som eksisterer i dag, ville vi levd i flokk med god mulighet til å produsere mange, mange barn uten å tenke over om vi var godt gift først, eller hvilke personer vi hadde dypere følelser for.

Det er ingen menneskerett å få barn, men det er heller ingen som har rett til å nekte noen som viser gode omsorgsevner barn heller. Homofili er tross alt ingen personlighet eller sier noe om personlige ferdigheter, så med alt annet må adopsjonsbyråene konsentrere seg om å finne gode mennesker, fullstendig uavhengig av alt annet som gjør oss forskjellige.

Bra sagt.. Signerer. Det er uansett såppass strengt når det gjelder å bli godtatt som adoptivforeldre i Norge, at det kun er de mest skikkede som får lov.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...