Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjørn skytes her til lands


Margrete

Recommended Posts

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Sukk, jeg er helt enig med deg, men er ikke dette karakteristisk for norges holdning til villdyr generelt da? Shit- vi så en ulv tre km fra en tursti i indre Hedmark, la oss gå på jakt liksom.. Synes det er utrolig synd og merkelig at folk som Lars Monsen- som jo har blitt en folkehelt- IKKE blir hørt når han snakker om sine erfaringer med ulv og bjørn, når han faktisk er en av de her til lands som har MEST kjennskap til dyrene, som har hatt flest møter med de, og som faktisk har mange gode alternativer til dagens rovdyrpolitikk. Han blir jo tydelig hørt når det gjelder å spise hundfòr for å overleve (som vel var en stor overskrift i en tabloid for en stund siden, om jeg ikke husker feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hm jeg er delvis enig med dere. I mange tilfeller er det automatikk i å rope drep med en gang et av de store rovdyrene viser seg for folk (jeg ville sytes det var en fanatsisk opplevelse å se en av de fire store i vill tilstand). Men samtidig er det en vesentlig forskjell på når Lars Monsen møtte bjørn i canada og når en bjørn begynner å livnære seg av søppelkasser og dyrefor i tettbebygd strøk hvor unger ferdes alene ute. Bjørner angriper jo ikke mennesker normalt sett, men det finnes tilfeller, og det er ikke særlig realistisk å tro at barn skal kunne lære seg å skremme bjørn som Lars Monsen. Bjørnene som blir vandt til folk og lærer seg at det er her men finner mat kan heller ikke uten videre sammenlignes med bjørn som Monsen møter langt ut i villmarka og som antagelig aldrig har sett mennesker før. Man kan heller ikke holde ungene inne hele dagen fordi det vandrer halvtamme bjørner rundt i nabolaget.

Hovedproblemet som jeg ser det med å ikke avlive nærgående bjørn (nå snakker jeg om bjørn som begynner å leve nær mennesker og boligområder, ikke bjørn man møter på i skogen) er at de begynner å spise av søppelkassene (eller dyrefor). Det er som oftest derfor de oppsøker mennesker. Og så begynner binnene å ta med seg ungene sine til søppelkassene for å lære dem å finne mat og så får vi en ny generasjon søppelbjørner. Og problemet blir da at de ikke lenger blir redde for mennesker. Så lenge bjørnen er redd for folk er den heller ikke spesielt farlig for folk, men når den ikke lenger er redd kan det oppstå farlige situasjoner. Før var det mye bjørn i Norge og man drepte de som kom nær folk uten at det skadet bestanden nevneverdig. Derfor fikk ikke de bjørnene som hadde lett for å oppsøke folk reprodusere seg og deres gener ble sjeldnere og de fikk ikke opplært ungene sine til å oppsøke folk. Når man slutter med det får man flere og flere bjørner som ikke er redde for folk og som delvis lever og oppfostrer ungene sine blandt folk.

Selvfølgelig burde man først prøve å skremme bjørnen, men går ikke det mener jeg det eneste rette er å avlive bjørnen. I Pasvik (det stedet i norge med flest bjørn) har de opprettet en egen bjørneskremmegruppe. Blir det oberservert bjørn nær folk prøver først denne gruppa å skremme bjørnen vekk og få den til å forstå at folk er skummelt. De forsøker også å bruke pyreneerhunder til å skremme bjørnen. I blandt er det vellykka, iblandt fortsetter bjørnen å oppsøke folk og da blir den avliva. I fjor på denne tida var det en veldig nærgående ung hannbjørn i Pasvik som ble forsøkt skremt vekk i flere dager. Den ble til slutt så nærgående at den ble skutt i blomsterbeddet til noen jeg kjenner. Dette var en ung bjørn som sikkert nylig var avvist av moren, den var veldig tynn og sikkert veldig sulten da de avlivet den og hadde i det siste livnært seg på å plyndre søppelkasser og var ikke redd folk. Jeg mener at når alt annet er prøvd er det riktig å avlive bjørnen, men først etter at man har prøvd andre tiltak. Man kan ikke la enkeltbjørner herje boligfelt, skremme folk fra å ferdes ute og være en trussel for barn selv om man ønsker bjørn i norsk natur. Det er forskjell på at det er bjørn i skogen og at det er bjørn i boligfelt. Bjørn kan være farlig for folk, og spesielt hvis den ikke lengere er redd folk.

Nå kommenterte jeg avliving av bjørner generelt, når det gjelder avisartiklen virker det som om fellingstillatelse er gitt med en gang de hører om at en bjørn er oberservert, og det syns jeg blir for lettvindt. Det er mange hensyn å ta i sånne saker, men avliving mener jeg bør være siste utvei. Først når skremming osv ikke nytter mener jeg det er rett å avlive. Men at bjørnen skal få leve skal ikke gå på folks sikkerhet løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at bjørner som ikke lar seg flytte eller skremme (og de finnes jo) må avlives. Men man bør iallefall gjøre et forsøk først, som du sier de gjør i Pasvik (kjempebra tiltak!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...