Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjørn skytes her til lands


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Skrevet
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Sukk, jeg er helt enig med deg, men er ikke dette karakteristisk for norges holdning til villdyr generelt da? Shit- vi så en ulv tre km fra en tursti i indre Hedmark, la oss gå på jakt liksom.. Synes det er utrolig synd og merkelig at folk som Lars Monsen- som jo har blitt en folkehelt- IKKE blir hørt når han snakker om sine erfaringer med ulv og bjørn, når han faktisk er en av de her til lands som har MEST kjennskap til dyrene, som har hatt flest møter med de, og som faktisk har mange gode alternativer til dagens rovdyrpolitikk. Han blir jo tydelig hørt når det gjelder å spise hundfòr for å overleve (som vel var en stor overskrift i en tabloid for en stund siden, om jeg ikke husker feil).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hm jeg er delvis enig med dere. I mange tilfeller er det automatikk i å rope drep med en gang et av de store rovdyrene viser seg for folk (jeg ville sytes det var en fanatsisk opplevelse å se en av de fire store i vill tilstand). Men samtidig er det en vesentlig forskjell på når Lars Monsen møtte bjørn i canada og når en bjørn begynner å livnære seg av søppelkasser og dyrefor i tettbebygd strøk hvor unger ferdes alene ute. Bjørner angriper jo ikke mennesker normalt sett, men det finnes tilfeller, og det er ikke særlig realistisk å tro at barn skal kunne lære seg å skremme bjørn som Lars Monsen. Bjørnene som blir vandt til folk og lærer seg at det er her men finner mat kan heller ikke uten videre sammenlignes med bjørn som Monsen møter langt ut i villmarka og som antagelig aldrig har sett mennesker før. Man kan heller ikke holde ungene inne hele dagen fordi det vandrer halvtamme bjørner rundt i nabolaget.

Hovedproblemet som jeg ser det med å ikke avlive nærgående bjørn (nå snakker jeg om bjørn som begynner å leve nær mennesker og boligområder, ikke bjørn man møter på i skogen) er at de begynner å spise av søppelkassene (eller dyrefor). Det er som oftest derfor de oppsøker mennesker. Og så begynner binnene å ta med seg ungene sine til søppelkassene for å lære dem å finne mat og så får vi en ny generasjon søppelbjørner. Og problemet blir da at de ikke lenger blir redde for mennesker. Så lenge bjørnen er redd for folk er den heller ikke spesielt farlig for folk, men når den ikke lenger er redd kan det oppstå farlige situasjoner. Før var det mye bjørn i Norge og man drepte de som kom nær folk uten at det skadet bestanden nevneverdig. Derfor fikk ikke de bjørnene som hadde lett for å oppsøke folk reprodusere seg og deres gener ble sjeldnere og de fikk ikke opplært ungene sine til å oppsøke folk. Når man slutter med det får man flere og flere bjørner som ikke er redde for folk og som delvis lever og oppfostrer ungene sine blandt folk.

Selvfølgelig burde man først prøve å skremme bjørnen, men går ikke det mener jeg det eneste rette er å avlive bjørnen. I Pasvik (det stedet i norge med flest bjørn) har de opprettet en egen bjørneskremmegruppe. Blir det oberservert bjørn nær folk prøver først denne gruppa å skremme bjørnen vekk og få den til å forstå at folk er skummelt. De forsøker også å bruke pyreneerhunder til å skremme bjørnen. I blandt er det vellykka, iblandt fortsetter bjørnen å oppsøke folk og da blir den avliva. I fjor på denne tida var det en veldig nærgående ung hannbjørn i Pasvik som ble forsøkt skremt vekk i flere dager. Den ble til slutt så nærgående at den ble skutt i blomsterbeddet til noen jeg kjenner. Dette var en ung bjørn som sikkert nylig var avvist av moren, den var veldig tynn og sikkert veldig sulten da de avlivet den og hadde i det siste livnært seg på å plyndre søppelkasser og var ikke redd folk. Jeg mener at når alt annet er prøvd er det riktig å avlive bjørnen, men først etter at man har prøvd andre tiltak. Man kan ikke la enkeltbjørner herje boligfelt, skremme folk fra å ferdes ute og være en trussel for barn selv om man ønsker bjørn i norsk natur. Det er forskjell på at det er bjørn i skogen og at det er bjørn i boligfelt. Bjørn kan være farlig for folk, og spesielt hvis den ikke lengere er redd folk.

Nå kommenterte jeg avliving av bjørner generelt, når det gjelder avisartiklen virker det som om fellingstillatelse er gitt med en gang de hører om at en bjørn er oberservert, og det syns jeg blir for lettvindt. Det er mange hensyn å ta i sånne saker, men avliving mener jeg bør være siste utvei. Først når skremming osv ikke nytter mener jeg det er rett å avlive. Men at bjørnen skal få leve skal ikke gå på folks sikkerhet løs.

Skrevet

Jeg er helt enig i at bjørner som ikke lar seg flytte eller skremme (og de finnes jo) må avlives. Men man bør iallefall gjøre et forsøk først, som du sier de gjør i Pasvik (kjempebra tiltak!).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...