Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjørn skytes her til lands

Margrete

Av Margrete,
i Andre dyr

Recommended Posts

Margrete Grand Master

Margrete

Skrevet
Skrevet

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Aya Grand Master

Aya

Skrevet
Skrevet
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Sukk, jeg er helt enig med deg, men er ikke dette karakteristisk for norges holdning til villdyr generelt da? Shit- vi så en ulv tre km fra en tursti i indre Hedmark, la oss gå på jakt liksom.. Synes det er utrolig synd og merkelig at folk som Lars Monsen- som jo har blitt en folkehelt- IKKE blir hørt når han snakker om sine erfaringer med ulv og bjørn, når han faktisk er en av de her til lands som har MEST kjennskap til dyrene, som har hatt flest møter med de, og som faktisk har mange gode alternativer til dagens rovdyrpolitikk. Han blir jo tydelig hørt når det gjelder å spise hundfòr for å overleve (som vel var en stor overskrift i en tabloid for en stund siden, om jeg ikke husker feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Guest Snusmumrikk

Guest Snusmumrikk

Skrevet
Skrevet

Hm jeg er delvis enig med dere. I mange tilfeller er det automatikk i å rope drep med en gang et av de store rovdyrene viser seg for folk (jeg ville sytes det var en fanatsisk opplevelse å se en av de fire store i vill tilstand). Men samtidig er det en vesentlig forskjell på når Lars Monsen møtte bjørn i canada og når en bjørn begynner å livnære seg av søppelkasser og dyrefor i tettbebygd strøk hvor unger ferdes alene ute. Bjørner angriper jo ikke mennesker normalt sett, men det finnes tilfeller, og det er ikke særlig realistisk å tro at barn skal kunne lære seg å skremme bjørn som Lars Monsen. Bjørnene som blir vandt til folk og lærer seg at det er her men finner mat kan heller ikke uten videre sammenlignes med bjørn som Monsen møter langt ut i villmarka og som antagelig aldrig har sett mennesker før. Man kan heller ikke holde ungene inne hele dagen fordi det vandrer halvtamme bjørner rundt i nabolaget.

Hovedproblemet som jeg ser det med å ikke avlive nærgående bjørn (nå snakker jeg om bjørn som begynner å leve nær mennesker og boligområder, ikke bjørn man møter på i skogen) er at de begynner å spise av søppelkassene (eller dyrefor). Det er som oftest derfor de oppsøker mennesker. Og så begynner binnene å ta med seg ungene sine til søppelkassene for å lære dem å finne mat og så får vi en ny generasjon søppelbjørner. Og problemet blir da at de ikke lenger blir redde for mennesker. Så lenge bjørnen er redd for folk er den heller ikke spesielt farlig for folk, men når den ikke lenger er redd kan det oppstå farlige situasjoner. Før var det mye bjørn i Norge og man drepte de som kom nær folk uten at det skadet bestanden nevneverdig. Derfor fikk ikke de bjørnene som hadde lett for å oppsøke folk reprodusere seg og deres gener ble sjeldnere og de fikk ikke opplært ungene sine til å oppsøke folk. Når man slutter med det får man flere og flere bjørner som ikke er redde for folk og som delvis lever og oppfostrer ungene sine blandt folk.

Selvfølgelig burde man først prøve å skremme bjørnen, men går ikke det mener jeg det eneste rette er å avlive bjørnen. I Pasvik (det stedet i norge med flest bjørn) har de opprettet en egen bjørneskremmegruppe. Blir det oberservert bjørn nær folk prøver først denne gruppa å skremme bjørnen vekk og få den til å forstå at folk er skummelt. De forsøker også å bruke pyreneerhunder til å skremme bjørnen. I blandt er det vellykka, iblandt fortsetter bjørnen å oppsøke folk og da blir den avliva. I fjor på denne tida var det en veldig nærgående ung hannbjørn i Pasvik som ble forsøkt skremt vekk i flere dager. Den ble til slutt så nærgående at den ble skutt i blomsterbeddet til noen jeg kjenner. Dette var en ung bjørn som sikkert nylig var avvist av moren, den var veldig tynn og sikkert veldig sulten da de avlivet den og hadde i det siste livnært seg på å plyndre søppelkasser og var ikke redd folk. Jeg mener at når alt annet er prøvd er det riktig å avlive bjørnen, men først etter at man har prøvd andre tiltak. Man kan ikke la enkeltbjørner herje boligfelt, skremme folk fra å ferdes ute og være en trussel for barn selv om man ønsker bjørn i norsk natur. Det er forskjell på at det er bjørn i skogen og at det er bjørn i boligfelt. Bjørn kan være farlig for folk, og spesielt hvis den ikke lengere er redd folk.

Nå kommenterte jeg avliving av bjørner generelt, når det gjelder avisartiklen virker det som om fellingstillatelse er gitt med en gang de hører om at en bjørn er oberservert, og det syns jeg blir for lettvindt. Det er mange hensyn å ta i sånne saker, men avliving mener jeg bør være siste utvei. Først når skremming osv ikke nytter mener jeg det er rett å avlive. Men at bjørnen skal få leve skal ikke gå på folks sikkerhet løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
Aya Grand Master

Aya

Skrevet
Skrevet

Jeg er helt enig i at bjørner som ikke lar seg flytte eller skremme (og de finnes jo) må avlives. Men man bør iallefall gjøre et forsøk først, som du sier de gjør i Pasvik (kjempebra tiltak!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ravensburger
      Store hunder uten så mye lyd

      Av Ravensburger · Skrevet

      Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Kantarellen
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av Kantarellen · Skrevet

      Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • simira
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av simira · Skrevet

      Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Kantarellen
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av Kantarellen · Skrevet

      Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • simira
      Eldre hund og unghund som ikke kan være alene i samme hus,råd?

      Av simira · Skrevet

      Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...