Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjørn skytes her til lands


Margrete

Recommended Posts

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1831568.ece

Jeg undres (jeg gjør det ofte om dagen), men her leser jeg om ett ektepar som har hatt besøk i haven sin. Et høyst fredlig og koslig besøk slik det legges frem i dagbladet. Dyret må dø! For den er nemlig observert tidligere i boligmiljø. I USA ville dette dyret blitt bedøvd og fraktet tilbake til skogen, gjerne med hund som skremte dem enda mer. Her til lands... ja her får menn med hår på brystet leke villmenn og skyte litt. Hadde bjørnen vært aggresiv hadde saken helt klart vært en annen, men likevel burde det blitt vurdert hvor vidt den ville være en fare om den ble flyttet vekk fra boligområdet. Vi har såpass mye ubebodd skog og fjell, så jeg klarer ikke å se argumentasjonen for at dette ikke går. Og det går vel an å samarbeide med de på andre siden av grensen. Som har enda mer skog å ta av.

Om noen har holdbare argumenter for at det er ok å skyte fredlig bjørn som med letthet (kanskje noe dyrere) kunne blitt fraktet til ett sted der den ikke kom i konflikt med folk og fe, setter jeg stor pris på det.

Sukk, jeg er helt enig med deg, men er ikke dette karakteristisk for norges holdning til villdyr generelt da? Shit- vi så en ulv tre km fra en tursti i indre Hedmark, la oss gå på jakt liksom.. Synes det er utrolig synd og merkelig at folk som Lars Monsen- som jo har blitt en folkehelt- IKKE blir hørt når han snakker om sine erfaringer med ulv og bjørn, når han faktisk er en av de her til lands som har MEST kjennskap til dyrene, som har hatt flest møter med de, og som faktisk har mange gode alternativer til dagens rovdyrpolitikk. Han blir jo tydelig hørt når det gjelder å spise hundfòr for å overleve (som vel var en stor overskrift i en tabloid for en stund siden, om jeg ikke husker feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hm jeg er delvis enig med dere. I mange tilfeller er det automatikk i å rope drep med en gang et av de store rovdyrene viser seg for folk (jeg ville sytes det var en fanatsisk opplevelse å se en av de fire store i vill tilstand). Men samtidig er det en vesentlig forskjell på når Lars Monsen møtte bjørn i canada og når en bjørn begynner å livnære seg av søppelkasser og dyrefor i tettbebygd strøk hvor unger ferdes alene ute. Bjørner angriper jo ikke mennesker normalt sett, men det finnes tilfeller, og det er ikke særlig realistisk å tro at barn skal kunne lære seg å skremme bjørn som Lars Monsen. Bjørnene som blir vandt til folk og lærer seg at det er her men finner mat kan heller ikke uten videre sammenlignes med bjørn som Monsen møter langt ut i villmarka og som antagelig aldrig har sett mennesker før. Man kan heller ikke holde ungene inne hele dagen fordi det vandrer halvtamme bjørner rundt i nabolaget.

Hovedproblemet som jeg ser det med å ikke avlive nærgående bjørn (nå snakker jeg om bjørn som begynner å leve nær mennesker og boligområder, ikke bjørn man møter på i skogen) er at de begynner å spise av søppelkassene (eller dyrefor). Det er som oftest derfor de oppsøker mennesker. Og så begynner binnene å ta med seg ungene sine til søppelkassene for å lære dem å finne mat og så får vi en ny generasjon søppelbjørner. Og problemet blir da at de ikke lenger blir redde for mennesker. Så lenge bjørnen er redd for folk er den heller ikke spesielt farlig for folk, men når den ikke lenger er redd kan det oppstå farlige situasjoner. Før var det mye bjørn i Norge og man drepte de som kom nær folk uten at det skadet bestanden nevneverdig. Derfor fikk ikke de bjørnene som hadde lett for å oppsøke folk reprodusere seg og deres gener ble sjeldnere og de fikk ikke opplært ungene sine til å oppsøke folk. Når man slutter med det får man flere og flere bjørner som ikke er redde for folk og som delvis lever og oppfostrer ungene sine blandt folk.

Selvfølgelig burde man først prøve å skremme bjørnen, men går ikke det mener jeg det eneste rette er å avlive bjørnen. I Pasvik (det stedet i norge med flest bjørn) har de opprettet en egen bjørneskremmegruppe. Blir det oberservert bjørn nær folk prøver først denne gruppa å skremme bjørnen vekk og få den til å forstå at folk er skummelt. De forsøker også å bruke pyreneerhunder til å skremme bjørnen. I blandt er det vellykka, iblandt fortsetter bjørnen å oppsøke folk og da blir den avliva. I fjor på denne tida var det en veldig nærgående ung hannbjørn i Pasvik som ble forsøkt skremt vekk i flere dager. Den ble til slutt så nærgående at den ble skutt i blomsterbeddet til noen jeg kjenner. Dette var en ung bjørn som sikkert nylig var avvist av moren, den var veldig tynn og sikkert veldig sulten da de avlivet den og hadde i det siste livnært seg på å plyndre søppelkasser og var ikke redd folk. Jeg mener at når alt annet er prøvd er det riktig å avlive bjørnen, men først etter at man har prøvd andre tiltak. Man kan ikke la enkeltbjørner herje boligfelt, skremme folk fra å ferdes ute og være en trussel for barn selv om man ønsker bjørn i norsk natur. Det er forskjell på at det er bjørn i skogen og at det er bjørn i boligfelt. Bjørn kan være farlig for folk, og spesielt hvis den ikke lengere er redd folk.

Nå kommenterte jeg avliving av bjørner generelt, når det gjelder avisartiklen virker det som om fellingstillatelse er gitt med en gang de hører om at en bjørn er oberservert, og det syns jeg blir for lettvindt. Det er mange hensyn å ta i sånne saker, men avliving mener jeg bør være siste utvei. Først når skremming osv ikke nytter mener jeg det er rett å avlive. Men at bjørnen skal få leve skal ikke gå på folks sikkerhet løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at bjørner som ikke lar seg flytte eller skremme (og de finnes jo) må avlives. Men man bør iallefall gjøre et forsøk først, som du sier de gjør i Pasvik (kjempebra tiltak!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...