Gå til innhold
Hundesonen.no

Når du ikke kan bruke hunden til tiltenkt formål


Inustaff

Recommended Posts

Jeg lurer på dersom man kjøper en hund tiltenkt utstilling,og den utvikler et skikkelig diskvalifiserende bitt.

Kan man da heve kjøpet?

Eksemplet om schäfervalpen er hentet fra virkeligheten og i den aktuelle saken kom Forbrukertvistutvalget til at kjøperen kunne heve kjøpet. Utvalget viste til forbrukerkjøpslovens § 15 , 1.ledd bokstav a) hvor det fremgår at tingen i mangel på annen avtale skal ”passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til”. Avl og utstilling lå etter utvalgets vurdering innenfor normal bruk og når hunden diskvalifiserte fra dette var mangelen ikke uvesentlig.

I en annen sak for Forbrukertvistutvalget fikk kjøper medhold i krav om erstatning for veterinærutgifter i forbindelse med misdannede hjørnetenner på shetland sheepdog . Skaden kalles ”lansett hjørnetann” og var i følge utvalget å betrakte som mangel i henhold til forbrukerkjøpslovens § 15 b), hvor det står at mangel foreligger dersom varen ikke svarer til det ”kjøperen har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.” Det ble ikke tatt hensyn til selgers ansvarsfraskrivelse i kontrakten for skjulte feil eller mangler som måtte dukke opp senere i hundens liv.

Disse to episodene har de fått medhold...

Er det vanlig og kunne reklamere på bittfeil?

Skal man da ha penger tilbake?

Kan man heve kjøpet,eller få ny valp?

Hørres jo ganske kynisk ut.

Har oppdretter ansvar for å ordne opp etter slikt?

Gi gjerne meninger,men fakta er bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fakta er at om du kjøper hund til et bestemt formål - det være seg avl, utstilling, bruks, lydighet, agility, whatever - og det er så viktig for deg at du ikke kan beholde bikkja eller den blir mindre verdt for deg om den ikke kan brukes til det planlagte formålet, så bør du kjøpe deg voksen hund som er testet/målt/veid/whatever og beviselig kan brukes til det formålet man ønsker..

Det er veldig få oppdrettere som er synske, så hvordan i huleste H.... skal de kunne garantere at en 8 uker stakkars ulldott skal vokse opp og bli det fantastiske konkurranse-/avls-/bruks- dyret en kjøper ønsker?

Og jeg håper (og dette er min mening) at det ikke er "normal bruk" at alle dyr skal kunne brukes til utstilling og avl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om oppdrettere som må erstatte (økonomisk eller med valp) eller ta tilbake "varen" på grunn av "feil og mangler" - det være seg HD, kreft i en alder av fire år, underbitt, haleknekk, PRA eller noe - på vår rase. Men det er kanskje noen raser hvor det er mer penger og prestisje? Jeg håper i hvert fall at vår rase fortsetter å være skånet for det jeg nesten vil kalle spekulering. Skal en valpekjøper kunne prøve seg fram til "den rette" dukker opp? Det finnes ingen perfekt hund.

Jeg fikk nettopp en advarsel om en dame som på en eller annen måte ser ut til å miste veldig mange hunder i ettårsalderen. Hun har drevet med andre raser før, men nå også skaffet seg en valp fra min rase. Hun går det nå advarsler om, for å slippe å selge valper til en dame som trolig avliver hunder som ikke fyller hennes krav.

Kanskje tar vi feil, men jeg skal ikke ta sjansen hvis hun ringer meg.

En oppdretter ga en valp gratis til en valpekjøper, etter at denne hadde hatt tre tisper på rad med avlsdiskvalifiserende feil. Så det går jo an å bruke litt medmenneskelighet, sunn fornuft og sympati i avlsarbeidet også, uten at forbrukerombudet er inne i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nok en grunn til at jeg i mine kontrakter har tatt inn "valpen selges som familiehund, det kan ikke garanteres at valpen vil egne seg til avl eller utstilling"

Skal folk ha hund til utstilling og avl så får de kjøpe voksne hunder.

Vi gir imidlertid garanti for tannmangel, bittfeil osv. - men ikke noen ny hund nei - der går grensa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke man kan kreve ny hund eller noe tilbake ved bittfeil el.lignende. En oppdretter har jo aldri noen garanti for at det vil bli en utstillingshund selv om den ser lovende ut som valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de tidligere talere her. Det er ikke maskiner vi driver med, det er hunder. Bitt som er riktige ved 8 ukers alder kan bli dårlige ved tannskifte, og bitt som er gale kan bli riktige ved samme. Jeg vet om oppdrettere som har sendt importer tilbake pga bittfeil, men da i kombinasjon med andre diskvalifiserende utstillingsfeil, og blitt enige om en minnelig løsning pengemessig. Familien Hansen derimot, som kjøper seg en hund for familiemaskot og kanskje vil stille ut litt, kan nok ikke forvente pengene tilbake med mindre feilen er på et slikt nivå at det er en lidelse for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...]Familien Hansen derimot, som kjøper seg en hund for familiemaskot og kanskje vil stille ut litt, kan nok ikke forvente pengene tilbake med mindre feilen er på et slikt nivå at det er en lidelse for hunden..

Veldig godt poeng - det er forskjell på et lite underbitt som er en estetisk feil, og et bitt som gjør at hunden ikke får i seg mat - satt på spissen. De aller, aller fleste skal ha et familiemedlem, og selv om hunden skulle vise seg ikke en gang å se ut som rasen den er registrert som blir de jo fort glad i dyret! Derfor mener jeg også at de færreste vil returnere hunden, i bytte mot en "mer riktig". Men det finnes alltid kynikere/idioter/spekulanter/andre som vil ha ny "vare", men de håper jeg at jeg klarer å luke ut. Jeg turte i hvert fall ikke å selge til de som i to år fulgte min tispe, kom på utstillinger og så henne vinne gang på gang, og skulle ha en datter av henne for å få en like stor vinner. Til slutt kjøpte de et annet sted, og da denne valpen debuterte på valpeshow uten å bli BIR var det det siste vi så til folka... Om valpen lever, aner jeg ikke (vel, den er i så fall 11 år nå, så den kan jo være død, men altså - hvor fort ble den eventuelt avlivet?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en grunn til at jeg i mine kontrakter har tatt inn "valpen selges som familiehund, det kan ikke garanteres at valpen vil egne seg til avl eller utstilling"

Skal folk ha hund til utstilling og avl så får de kjøpe voksne hunder.

Vi gir imidlertid garanti for tannmangel, bittfeil osv. - men ikke noen ny hund nei - der går grensa.

Du kan skrive hva du vil i en kontrakt men ingenting holder noen som helst rettsligvekt med mindre det er tinglyst. Krever oppdrettere HD-Røgnting og skriver det i kontrakten er ikke kjøperen bundet, til noe som helst av hva som står der. Men såklart, det er vanlig høfflighet å følge kontrakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at valpekjøperne har fått medhold i disse sakene som trådstarter beskriver, tatt i betraktning den lovgivningen som finnes i dag. I Sverige har forbrukers rettigheter i mange år vært særs sterke - og det er nettopp derfor det er et eget punkt i kjøpsavtalen at hunden selges som selskaps-/familiehund.

(Slikt kan man jo utmerket godt notere i NKKs kjøpskontrakter også, så har det selvsagt liten betydning om hunden har ei skeiv tann...)

Da vi hadde kull, gangen før denne, så solgte jeg en valp til en eier som jeg oppfatter som mer enn medium interessert i rasen, og antok at h*n var interessert i utstilling og muligens også framtidige kull. Da jeg fikk se bilder av denne hunden i 1 års-alderen ble jeg fryktelig lei meg, fordi den eksteriørt hadde utviklet seg langt mindre positivt enn det var grunn til å tro på leveringstidspunktet. Vi tilbød spontant eieren en ny valp vederlagsfritt fra neste kull, og var veldig glade for at h*n valgte å takke ja :P Valpekjøperen vår har aldri klaget på den første hunden sin, snarere tvert i mot, og har funnet nye (andre :P ) anvendelsesområder for henne enn utstilling/avl - hvilket vi selvsagt er enormt takknemlige for! Hund nr 2 ser ut til å utvikle seg bra og jeg håper alle er fornøyde med "erstatningen".

Det skal også sies at valpekjøperen vår selv tilbød å betale noe av de direkte kostnadene våre (den nye hunden ble også levert chipet og registrert, selvsagt med vetattest, etc, dessuten beholdt vi den i noen uker ekstra for å få transportkabalen til å gå i hop for den nye eieren).

------------------------

Edit: Jeg må jo innrømme at vi i årenes løp har kjøpt mer enn 1 hund som ikke har blitt hva vi har ønsket oss, men det har aldri falt meg inn å kreve erstatning eller pengene igjen av den grunn! De blir boende her og fyller huset til de dør gamle og mette av dage...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en grunn til at jeg i mine kontrakter har tatt inn "valpen selges som familiehund, det kan ikke garanteres at valpen vil egne seg til avl eller utstilling"

Skal folk ha hund til utstilling og avl så får de kjøpe voksne hunder.

Vi gir imidlertid garanti for tannmangel, bittfeil osv. - men ikke noen ny hund nei - der går grensa.

Du kan skrive hva du vil i en kontrakt men ingenting holder noen som helst rettsligvekt med mindre det er tinglyst. Krever oppdrettere HD-Røgnting og skriver det i kontrakten er ikke kjøperen bundet, til noe som helst av hva som står der. Men såklart, det er vanlig høfflighet å følge kontrakten.

Vel.. det er avtalefrihet i Norge. Og hvis man selger en hund som familiehund, så selger man en familiehund og ikke en utstillingshund. Hvis det så i etterkant viser seg at hunden ikke gjør det bra på utstilling, er det ikke en mangel, jfr forbrukerkjøpsloven § 15 ørste ledd. Hvis man derimot selger hunden som en utstillingshund, og den ikke lever opp til forventningene som det, kan den ha en mangel. Det er faktisk en vesentlig forskjell på disse to avtalene.

Avtaler skal holdes de, ikke bare av høflighet men også fordi de er juridisk bindene (teoretisk ihvertfall) Og hvis man har penger, ressurser og tid kan man faktisk kjøre saker igjennom rettssystemet og vinne, men det koster jo mye mer enn det gagner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hipp hurra for voffs!

Hva er poenget med kontrakter om de ikke skal være gjeldene? Enhver fornuftig oppdretter vil ha med i en kontrakt at h*n ikke kan garantere for evt feil som f.eks bitt. I NKK sin standard kontrakt står det vel en egen bit om dette med arvelige sykdommer og evt tilbakebetaling.

Tenker som så at man kan gjøre en del for å unngå feil ved bikkja, men til syvende og sist er det alltid et sjangsespill med valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. det er avtalefrihet i Norge. Og hvis man selger en hund som familiehund, så selger man en familiehund og ikke en utstillingshund. Hvis det så i etterkant viser seg at hunden ikke gjør det bra på utstilling, er det ikke en mangel, jfr forbrukerkjøpsloven § 15 ørste ledd. Hvis man derimot selger hunden som en utstillingshund, og den ikke lever opp til forventningene som det, kan den ha en mangel. Det er faktisk en vesentlig forskjell på disse to avtalene.

Yepp! Og oppdrettere OG valpekjøpere bør bli mye flinkere til å bruke de mulighetene en kjøpsavtale gir begge parter, synes jeg. MEN - når det er sagt, om nå en valp blir solgt som "utstillingshund", og utvikler seg "korrekt", dvs den får hverken bittfeil, testikkelmangel eller feil ørestilling, pels og farge blir som standarden krever, men hunden er likevel ikke av mer enn gjennomsnittlig "grei" kvalitet - hva så? Kan man kreve pengene igjen om man ikke vinner bamsestatuetten?

Og hva med alle de faktorene som eier selv er avhengig av å gjøre for at resultatet skal bli bra, mht foring, mosjon, trening og oppfølging... Kan jeg kjøpe "stjernepotensiale", stikke fingrene i lomma og vente på at BIS-rosettene skal strømme på?

Avtaler skal holdes de, ikke bare av høflighet men også fordi de er juridisk bindene (teoretisk ihvertfall) Og hvis man har penger, ressurser og tid kan man faktisk kjøre saker igjennom rettssystemet og vinne, men det koster jo mye mer enn det gagner.

Selvsagt skal avtaler holdes! (Også muntlige, og også de som IKKE er tinglyst....) Men etter uttallige diskusjoner på diverse hundefora så skulle jeg faktisk likt å sett en eneste rettskjennelse hvor oppdretters resp valpekjøpers kontraktsrettigheter faktisk VAR blitt prøvd, men jeg tror ikke det finnes presedens å vise til på dette området i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...om nå en valp blir solgt som "utstillingshund", og utvikler seg "korrekt", dvs den får hverken bittfeil, testikkelmangel eller feil ørestilling, pels og farge blir som standarden krever, men hunden er likevel ikke av mer enn gjennomsnittlig "grei" kvalitet - hva så? Kan man kreve pengene igjen om man ikke vinner bamsestatuetten?

Iflg. forbrukerkjøpsloven § 15 annet ledd c, hvis valpen skal passe for et bestemt formål, altså utstillingshund, er det mangel hvis den ikke er det. I helt ytterste konsekvens kan man da sikkert klare å få tolket det slik at hvis oppdretter selger en hund som neste kommende bamsevinner, så er det en mangel hvis den ikke er i nærheten av akkurat det. Dette kommer altså ann på hva slags informasjoen selger (oppdretter) gir til kjøper (valpekjøper), så hvor flere egenskaper man skryter på valpen utover det man kan forvente, kan slå direkte tilbake til oppdretter hvis valpen ikke utvikler seg som forventet.

Men etter min vurdering, hvis en hund selges som en utstillingshund, så holder det at den kan være med på utstilling, og gjøre det greit, forbkjl § 15 første ledd.

Man skal også være klar over at hvis man som oppdretter f.eks forteller om sine valpers fortreffelighet på f.eks en hjemmeside, ja, det regnes som markedsføring, og hvis valpen ikke lever opp til dette, kan det foreligge mangel, forbrukerkjøpsloven § 16 annet ledd bokstav c.

Og hva med alle de faktorene som eier selv er avhengig av å gjøre for at resultatet skal bli bra, mht foring, mosjon, trening og oppfølging... Kan jeg kjøpe "stjernepotensiale", stikke fingrene i lomma og vente på at BIS-rosettene skal strømme på?

Det må valpekjøper selvsagt sørge for å gjøre. Problemet blir jo selvsagt hvordan man som oppdretter kan bevise at de ikke har hatt rett omsorg for valpen for at den skal utvikle seg til den stjernen den er solgt som.

men jeg tror ikke det finnes presedens å vise til på dette området i det hele tatt?

Før hadde jeg tilgang til hele lovdata på skolen, og der finnes det helt sikkert noen avgjørelser. Men det er en betalingstjeneste, man har bare tilgang til siste 4 måneder gratis. Men kanskje noen soniser har tilgang via skole eller jobb??

Nå skal vi ut i solen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...