Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk kelpie vs. working kelpie


kelpie

Recommended Posts

Hei,

jeg vurderer kelpie som min neste rase, men er usikker på hva forskjellene i egenskaper egentlig ligger i mellom australsk/"show" kelpie og working kelpie.

Slik jeg har forstått det avles WK utelukkende til gjeting, mens AK er ment til bruks etc. Men har denne delte avlen pågått så lenge at ulike egenskaper (mtp hva de egnes til) merkes godt?

Jeg kommer til å bruke hunden til lydighet, og kanskje noe bruks (eventuelt redningshund). Vil det ha mye å si om jeg velger en WK eller en AK?

Hører også gjerne mer om andre ulikheter mellom de to typene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil starte bruks kan du ikke bruke WK, da den fremdeles er regnet som "blanding" i norge (såvidt jeg vet). Hvis du ikke vil drive med gjeting bør du styre unna den og satse på AK, som er arbeidshund til tusen, men uten det veldig kraftige gjeterinstinktet. AK'en kan også stilles ut, om du plutselig får lyst til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Litt historik hentet fra denne siden:

I starten var alle Kelpier en rase, men fra 1967 registreres Working Kelpie i Australia av Working Kelpie Council og Australsk Kelpie i Kennelklubben. I 1976 ble delingen gjort offisielt da den Australske Kennelklubben bestemte seg for å ikke annerkjenne Working Kelpie. Noe som har påvirket rasene i hele verden.

Det drøyde helt til 2002 før NKK gjor endringer i raseforvaltningen og registreringen av dem to rasene. Den dag i dag er rasene registret som Australsk Kelpie og Working Kelpie i NKK sin registreringsbase.

Working Kelpie avles for sine gjeteregenskaper og kan ikke stilles ut. Rasen er ikke godkjent av FCI. Ønsker du å vite mer om Working Kelpie så kan du kontakte Norsk Working Kelpie Klubb.

Navnet â€Show Kelpieâ€, som Australsk Kelpie ofte blir kalt, føles litt missvisende da det absolut ikke er en show hund. Det er en vellfungerende brukshund som har oppnådd meget høy plassering innenfor brukshund arbeide. Rasen deltar i NM-brukshund, SM-brukshund, NoM og også plassert seg mer en en gang i toppsjikte. Det fins også godkjente redningshunder, tjenestehunder og mange har oppnådd lydighets, bruks og agility championat med rasen.

Australsk Kelpie er en meget kapabel brukshund og allrounder.

Om du er ute etter en Kelpie som gjeterhund så er det ikke tvil om at du kjøper en WK.

Om du vil ha en brukshund så er AK ett sikkrere kort nettopp pga dem blir systematisk MH testet og flere av forfedrene kan bevise sin bruksegenskap. WK er det desverre, i Norge liten oversikt over. Helsemessig er det mye dårligere oversikt over WK, og til min store forargelse så avles det på HD..... Om du velger AK eller WK så må du jobbe systematisk og med Argus øyne for å finne dem som avler på egenskaper til bruk. Iblandt WK fins det mange parringer gjort av "bønder" som bare parrer med nabohunden uten tanke på egenskaper, helse o.l. På AK fins det oppdrettere som er, syns jeg, alt for opptatt av eksteriøre og ikke tenker egenskaper..

Ett tips med WK er å titte litt i Sverige, dem er litt flinkere til å teste WK. Og ser du etter AK så må du nok titte til Sverige også ettersom det blir lenge til neste kull i Norge (men du finner WK på Finn reklamert og "selges" som Australsk Kelpie)

Om du ønsker hjelp med den ene eller andre rasen så ta gjerne kontakt. jeg har noe kjennskap til WK evt. kan jeg sende deg videre til dem som har en god oversikt.

Med AK har jeg god oversikt selv over hva som kommer, helse, mentalt o.l.

Lykke til med valget :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, begge to!

Jeg skal ikke bruke den til gjeting, og vil gjerne ha muligheten til å starte i bruks, så da må det bli en AK.

Kan dere fortelle litt mer om AK'ens lynne og "egenart"? Jeg har lest litt, og det står at den er "sosial, intelligent og aktiv". De minner meg litt om mallen når jeg leser om den og utseendemessig, ligner de av type? Er de like aktive og "hypre"? Jeg er veldig glad i malle, men kunne kanskje tenke meg en hund som har litt mer ro i hodet enn den. Kan de sammenlignes? Hvilket aktivitetsnivå ligger de på?

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund før om max et eller to år, litt avhengig av bosituasjon o.l., men jeg vil helst være tidlig ute, så jeg er godt forberedt (for ikke å snakke om at jeg gleder meg vanvittig, så det er gøy å undersøke!).

Tar veldig gjerne imot hjelp mtp oppdrettere og valper når det blir aktuelt, Jeanette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Tusen takk for svar, begge to!

Jeg skal ikke bruke den til gjeting, og vil gjerne ha muligheten til å starte i bruks, så da må det bli en AK.

Kan dere fortelle litt mer om AK'ens lynne og "egenart"? Jeg har lest litt, og det står at den er "sosial, intelligent og aktiv". De minner meg litt om mallen når jeg leser om den og utseendemessig, ligner de av type? Er de like aktive og "hypre"? Jeg er veldig glad i malle, men kunne kanskje tenke meg en hund som har litt mer ro i hodet enn den. Kan de sammenlignes? Hvilket aktivitetsnivå ligger de på?

Jeg kommer nok ikke til å skaffe meg ny hund før om max et eller to år, litt avhengig av bosituasjon o.l., men jeg vil helst være tidlig ute, så jeg er godt forberedt (for ikke å snakke om at jeg gleder meg vanvittig, så det er gøy å undersøke!).

Tar veldig gjerne imot hjelp mtp oppdrettere og valper når det blir aktuelt, Jeanette!

Tja dem er vell litt "Malle", men jeg vil nå heller si dem er en mellom ting mellom Schäfer og BC. Ak er en livlig hund og meget sosiale. Det er vell mer eller mindre ett "rasepreg" at dem hopper og slikker når dem hilser :rolleyes:

Det første året med en AK er ett lite "*******" AK har selvstendighet og nysjerrighet.. så dem vandrer gjerne avgårde og kommer ikke tilbake før dem har sjekket ut ting. Heldigvis vokser dem fleste det av seg (ikke komme altså) Men første året krever ekstremt mye av deg...

Du kan lese mer om rasen her også fins det masse linker og informasjon her. Det fins også litt informasjon på min hjemmeside.

Når det gjelder oppdretter så er det greit å vite hva du forventer av rasen, hvilken erfaring du har, hva du forventer osv osv. Linjene på rasen har noen varriasjoner og for noen er ikke alltid det mest "ekstreme" nødvendig for å oppnå sine mål eller etter erfaring. Send meg gjerne en PM:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...