Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mistet min beste venn så alt for tidlig. Han død av en magevridning på Kennel. Han har vært min følgesvenn de siste 5 årene og fulgt meg i tykt og tynt. Jeg ønsker å dele smerten min med andre som skjønner følelsen av å miste en hund, og legger derfor min siste ord til han på dette forumet:

Til Dennis

Med ett vil jeg aldri få oppleve vårt vennskap igjen. Smerten og realiteten over dette faktumet vrir seg inni meg. Langt inne i mine tanker, følelsene av det vi har hatt, er jeg trist. Uendelig trist. Jeg tenker på første gangen jeg så deg. Du var hvit i pelsen. Den eneste i flokken. Det fikk meg til å føle at du var noe spesielt. Og spesiell ble du. På godt og vondt. Da du var liten hadde vi mange kamper. Din vilje mot min. På denne måten lærte vi å tyde hverandres grenser. Tilliten mellom oss vokste også frem. Basert på denne plattformen var vi et bånd sammen. Et bånd som jeg aldri kom til å bryte. Du trengte meg, og jeg trengte deg.

At du nå brått er tatt bort fra meg, har jeg vanskelig for å akseptere. Vi skulle jo fortsatt oppleve masse sammen. Det får vi aldri. Jeg skal aldri glemme deg. Blikket, tungen din, snuten som du pleide å stikke i fanget mitt. Jeg elsker deg. Det vil jeg alltid gjøre. For meg var livet ditt spesielt. Dine følelser, behov og ønsker. Alt var mitt ansvar. Jeg er lei meg for at jeg ikke var der. Da dine siste åndedrag sa farvel. At ditt blikk ikke kunne møte mitt. Som en siste takk for livet. Det var et av mine sterkeste ønsker. Så skulle det ikke bli. Jeg håper du hadde et godt liv. Nå skal jeg fortsette å leve mitt. Uten deg. Det føles utenkelig. Du skulle jo slått følge med meg i mange flere år. Til kroppen din var utslitt av å leve. Det gjør vondt å vite at slik vil det ikke bli.

Hvordan vil livet være uten deg?

Jeg elsker deg. Du var min gode gutt. Takk for alle turene. Takk for alt Dennis!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...