Hund som sliter seg og ruser mot annen hund

[Huldra]

Moren min har vært i en kjipt situasjon. Hun gikk morgentur med Luna, den lille (15 kg) blandingshunden sin. På en liten grusvei i nærheten av hus og sykehjem, møtte hun er dame hun kjente, som kjørte bil. Damen stoppet, og de begynte å snakke sammen. Så kom det en eldre dame imot (moren min visste hvem det var, men de er bare bekjente), med sin lille papillon. Veien var smal, og damen gikk på andre siden av bilen. Hun stoppet og sa hei, hun kjente visstnok også damen i bilen. Luna syns kanskje ikke så mye om denne hunden, ikke vet jeg. Jeg kjenner ikke Luna så godt på tur og sånn til å si så mye om det, moren min er dårlig til å lese signaler, men uansett... Luna bjeffet mot papillonen, moren min tok et godt tak om båndet. Båndet var av tøy, ca 1,5m langt. Luna bjeffet videre, og plutselig var hun løs og løp mot den andre hunden. Moren min stod igjen med løkka rundt håndleddet! Luna løp mot den andre hunden, som tydelig var redd, den løp et lite stykke bortover før kjappe Luna tok den igjen. Moren min så ikke helt hva som skjedde, bilen var i veien, og hun var forfjamset, men løp selvsagt etter Luna for å få tak i henne. Papillonen hylte, og la seg ned "i en bylt", som moren min sa. Hun tok tak i sin hund, unnskyldte seg på det sterkeste, og sa at dette selvsagt ikke var meningen.

Hun fikk da høre at en unnskyldning slett ikke var godt nok! Og at hun hadde alt for langt bånd på hunden sin. Damen selv brukte flexi.. Damen gikk hjem, og hunden fulgte etter (eller var det motsatt?). Uansett, papillonen var da løs. Moren min hadde ikke fått med seg at hun hadde tatt av båndet, båndet så heller ikke ut som det var røket, hunden gikk for egen maskin.

Siden moren min visste hvem denne damen var, ventet hun seg en tlf. Det tok ikke lang tid, før damen ringte og skjelte henne ut opp og ned i mente. Dagen etter ringte hun igjen, og det første hun sa var; "Dette blir dyrt for deg." Da hadde hun nemlig vært til dyrlegen med hunden sin og tatt røntgen for å se om det var noen skader. Hun fortalte ikke at de hadde funnet noe, så jeg antar at hadde det var fire brukne ribbein, hadde de sett det, og damen hadde sagt det. De ventet nå for å se om de fant indre skader. Damen mener at moren min skal betale røntgen-undersøkelsen av hunden.

Er det rett? Min teori er at hvis Luna har skadet den andre hunden, er moren min 100% erstatningspliktig. Har Luna IKKE skadet den andre hunden, skal ikke moren min betale for undersøkelser av hunden. Hunden kunne tross alt gå selv, den haltet ikke, hadde ikke bittskader osv. Skremt? For all del, helt sikkert. Men det ser man ikke på røntgen i alle fall.. Eller er det sånn at moren min må betale undersøkelsen av hunden? I så fall er man jo prisgitt den hundeeier man kommer utfor når uhellet er ute, og i ytterste konsekvens får man jo til slutt et samfunn likt USAs hva angår saksøking.. (tror ikke det er ønskelig) Hadde det vært min hund, og den ikke hadde vist tegn på å være skadet, hadde jeg heller ikke undersøkt den. Damen er troende til å gjøre det bare for å "ta" moren min, siden hun ikke liker henne i utgangspunktet av en eller annen grunn.

Moren min har kontakten advokaten som skriver i Hundesport, som nettopp hadde fått inn et spørsmål som var veldig likt. Svaret kommer i neste utgave, men han skal maile henne svaret før den tid. Var forøvrig en hyggelig fyr å snakke med.. Moren min har også snakket med politiet (damen er også troende til å anmelde dette), som ikke kunne kommentere saken. Hun har også ringt forbrukerombudet (eller hva det nå heter), de har jo ikke peiling på hund. Har også gitt henne nr til Agria, selv om jeg ikke vet hva de kan svare på, i tillegg har hun fått låne Hundelovboka av meg. Er det flere hun kan ringe til, for å høre om sine rettigheter/plikter?

[Vala]

Hm, det var litt vanskelig å følge deg her. Men jeg antar at du mener noe ala: Damen røntget sin hund for å se om det vistes noen skader som ikke var tydelig sånn der og da? (og med en viss ond undertone fra hennes side, men la gå..).

Jeg vil nok tro at din mor må si seg villig til å betale for røntgingen. Uavhengig av lov, så er dette vel moralsk korrekt å gjøre. Det er jo klart at ikke alle evt. skader vil kunne vises utad på hunden. Papp'en kan jo også ha blitt så skremt at adrenalin o.l. hindrer mulighetene til å påvise et brudd der og da.

Men det er jo klart at ikke alle typer skader skal dekkes av eier av "slem hund" heller. Skulle det vise seg at HD ble funnet, er jo ikke dette din mors feil.Så evt. avdekkede skader må differansieres mellom nylig oppståtte skader og "gamle" skader.

Nå er det derimot en såpass stor forskjell på disse to hundene i størrelse og dermed mener jeg at din mor bør betale røntgingen, fordi det kan oppstå andre skader enn hvis det var to like store hunder. Altså, hadde din mors hund hoppet på min gutt (20 kg.), så hadde det blitt for teit hvis jeg skulle røntget den for å sjekket etter blødninger. Han tåler jo såpass etter min mening (ikke blødninger, men hard behandling altsåå ).

Hm, svarte jeg sånn noenlunde på det du lurte på nå?

[jennajensen]

Det virker litt dumt hvis moren din skal betale røntgen om hunden til dama ikke er skada.. Men sånt veit egentlig ikke jeg..

Papp`en kan jo ha blitt skremt.. Men ikke skada..

[Huldra]

Det er i og for seg interessant med synspunkter på hva moren min burde/ikke burde gjøre, så dere må gjerne diskutere det. Men jeg lurte vel egentlig på om det fantes flere hun kunne forhøre seg med, når det gjaldt denne saken, og hva hun bør gjøre.

Ellers syns jeg at det er interessant at du, Vala, mener at det er "moralsk riktig" å betale for røntgningen. Jeg skjønner på en måte hvorfor du mener det, samtidig som jeg tror jeg er skeptisk til en evt utvikling det ville ført til. I forhold til USA-tendenser osv.. Men det er jo som sagt en annen debatt, men vi kan gjerne ta den her.

[Vala]

Det er i og for seg interessant med synspunkter på hva moren min burde/ikke burde gjøre, så dere må gjerne diskutere det. Men jeg lurte vel egentlig på om det fantes flere hun kunne forhøre seg med, når det gjaldt denne saken, og hva hun bør gjøre.

Ellers syns jeg at det er interessant at du, Vala, mener at det er "moralsk riktig" å betale for røntgningen. Jeg skjønner på en måte hvorfor du mener det, samtidig som jeg tror jeg er skeptisk til en evt utvikling det ville ført til. I forhold til USA-tendenser osv.. Men det er jo som sagt en annen debatt, men vi kan gjerne ta den her.

Ja, altså problemet er jo at man faktisk ikke alltid kan se at skadene har oppstått. Ikke sant. Og dermed må en jo røntge for å sjekke. Hadde det vært min hund, så ville jeg faktisk ikke ha krevd den andre eieren for røntgesummen, man hadde røntgen avdekket skader som hadde oppstått, så ville røntgeprisen inngått i hele summen hvis du skjønner.. ?

Jeg forstår hva du mener med USA tendenser. Og jeg er slettes ikke for det heller. Og problemet er jo at en må hanskes med tullinger som denne damen, som kanskje gjorde det utelukkende for å irritere? Hvem vet, kanskje hun bare rett og slett er overbekymret og ville heller sjekke en gang for mye enn for lite??

EDIT: vedr. hvem din mor kunne forhøre seg med.. tja, hun har vel hørt med dem hun kan høre med tror jeg. Men kanskje dyrleger har en viss formening om dette? En viss kjennskap til hvem som dekker hva i ettertid kan det jo også være at de har??

[Artemis]

Hadde hunden vært skadet så hadde det vært ok å betale erstatning, men når den faktisk er helt frisk så hadde ikke jeg hatt mye lyst til å betale... Kanskje det holder å betale en del av veterinærregningen for å blidgjøre damen?

[akela]

Jeg husker et tilfelle hos noen bekjente der det faktisk var en løs liten hund som kom bort til en stor hund i bånd. Den prøvde å kjekke seg, og den store tok tak i den, før eierne fikk stoppet det hele. Vel, det så ut som det gikk bra, og eieren av den lille var jo ikke så nøye - og sjekket heller ikke særlig hos dyrlegen, såvidt jeg husker. Uken etter var den død, fordi den hadde fått indre skader/blødning (husker ikke helt). Det var et visst sjokk for alle parter.

For det er jo nettopp slike skader som kanskje kan skje når STORE hunder biter "tvers" over" ryggen på mindre - kanskje blir det ikke all verdens merker, men det kan skje klem/knusningsskader eller hva de kaller det? Nå er jo ikke denne hunden til din mor SÅ stor, men en forsiktig veterinær ville kanskje gjøre dette for sikkerhets skyld.

Og nå ER jo faktisk dyrleger fagmennesker også; det må jo ha vært en "rimelig god" grunn for å dra i gang med røntgen. Dyrlegen kan jo ikke vite om eier gir en mindre sannferdig av historien, som dette med størrelse på "motpartens" hund. For lundehund mot papillon er liksom ikke helt det samme som rottweiler mot papillon...

Nettopp denne biten - at dyrlegen har gjort sin vurdering ut fra eiers opplysninger, og funnet det nødvendig å ta røntgen - gjør vel at din mor neppe har noe valg annet enn å betale? Det blir mange påstander her ellers; om handlingsforløp, båndbruk, størrelse på hund, og da er kanskje det greieste å få dette ut av verden?

Ellers husker jeg et annet tilfelle der en stor hund faktisk rev over sitt meget solide bånd som den stod bundet i, og kvestet en mindre. Dengang - før hundeloven nå - ble det bedømt som "hendelig uhell", særlig siden det var et solid og ordentlig bånd den stod festet i, og eier måtte ikke betale noe til den andre eieren.

Men det ER litt dette med påstand mot påstand, og hvem som egentlig gjorde hva i hvilket tilfelle.

Hva som gjelder i for eksempel andre situasjoner, dette med "forsvarlig sikret" etc: Tenk om noen lufter en kjempehund på 50-60 kilo, og glipper båndet... skal dette holde som "unnskyldning"? Eller kan man på en måte "kreve" at en som lufter en hund skal kunne holde den igjen, nær sagt uansett? Vi har selv fått en av de største hunderasene "over" oss, fordi en bitteliten jåleeier på høye hæler og ikke særlig innsatsvilje til å skrubbe det lille kneet sitt, bare "måtte" slippe båndet når hunden så oss og begynte å dra. Nå fikk jeg den effektivt unna, men ene hunden her er lite begeistret for tilsvarende hunder - mange år etter.

[Huldra]

Ja, altså problemet er jo at man faktisk ikke alltid kan se at skadene har oppstått. Ikke sant. Og dermed må en jo røntge for å sjekke. Hadde det vært min hund, så ville jeg faktisk ikke ha krevd den andre eieren for røntgesummen, man hadde røntgen avdekket skader som hadde oppstått, så ville røntgeprisen inngått i hele summen hvis du skjønner.. ?

Enig! Var vel noe slikt jeg skrev i startinnlegget.

Akela: damen i bilen er jo "vitne". Når det gjelder dyrlegen, så vet jeg ikke helt. Damen kan jo ha fortalte de akkurat hva hun vil fortelle, eller hun kan ha trumfet gjennom en røntgen. De taper vel ikke på å røntge en hund akkurat, heller. Ikke at jeg tror alle er imot moren min nå, for all del, og jeg syns hun skal betale hvis det er rimelig. En mindre sum hadde jo vært greit, hvis hunden ikke var skadet selvsagt, men jeg vet ikke om damen med pappillonen er fornøyd med det..

[akela]

Men en veterinærundersøkelse handler jo om å finne ut OM hunden er skadet, at den kan ha indre skader. Er en hundeeier litt "pysete" og rask til å oppsøke veterinær hvis det har vært en episode som for vedkommendes øye SER stygt ut, så bør jo eier med angripende hund faktisk akseptere det - selv om en sjøl kanskje hadde tatt det litt mer med ro.

For hadde ikke en annen hund "gjort noe", så ville jo ikke eier ha oppsøkt veterinær - så da spiller det jo liten rolle OM hunden er skadd eller ikke, det handler jo om å sjekke OM den er det eller ikke, og da er man jo legfolk alle sammen... Og kanskje dyrlegen har tatt en eldre dames redsel for genuin vare, og sjekket for å berolige eieren? Er vel ikke første gangen det har skjedd, men kanskje det også må være "lov"?

Hvis man skal ta det helt ut, så kanskje din mor burde fulgt med til dyrlegen, forklart situasjonen hun også, og tatt det derfra? Hvis damen er såpass vill og ute etter henne som du beskriver? Nå har jo det som har skjedd, skjedd, men bare sånn potensielt. For det er jo ikke noe ålreit om dama faktisk anmelder hendelsen; det vil jo bli registrert på hunden uansett.

Har man hunder som kan gjøre utfall, så må man sikre seg så godt som mulig at de ikke er det, ikke la hunder stå med lange - kanskje dårlige/slitte - bånd, sørge for å ha kontroll og lese egen hund, eller så får man jo kanskje bite det i seg og betale, heller enn å krangle med en eldre dame som høres ut som hun har enda mindre peiling på hund enn din mor, og som kanskje har et horn i siden til henne også.

Trist at sånt skjer, men faktisk gikk det jo bra - din mors hund kunne jo for eksempel jagd denne hunden ut i veien, så den hadde blitt påkjørt; slikt har jo også skjedd.

[Moondance]

Her har vel Luna vært fysisk borti denne papillonen så jeg synes igrunn det er fair at moren din må betale for røntgen. Denne papillonen er jo uskyldig og da kan det jo ikke være rettferdig at dens eier må betale for en feil begått av Luna/din mor. Som noen nevnte, det kan forekomme skader man ikke ser. Litt synd at moren din ikke har sett hva Luna gjorde.

akela: Man skal ha kontroll på hunden sin kort og godt. Å unskylde seg med at hunden veier 50-60 kilo er selvsagt ikke bra nok. Om man ikke er fysisk sterk nok til å holde igjen hunden så må man ha den lydig nok.

[Huldra]

Det er usikkert om Luna var fysisk borti den andre hunden i det hele tatt, siden ingen egentlig så skikkelig hva som skjedde. Man kan jo anta at hun var det.

Røntgingen ble ikke gjort samme dag, men en dag eller to etter hendelsen. Jeg aner ikke hva dyrlegen har sagt eller ikke sagt, selvsagt.

Selv finner jeg det merkelig at damen ikke plukket opp hunden og bærte den hjem, og at den faktisk kunne gå helt fint selv, og ingenting tydet på at den var skadd like etter at Luna hadde "angrepet" (eller hva det nå var hun gjorde). Kanskje hun trodde det var en katt, eller kanskje hun ville leke. Samma det egentlig. Hunden ble redd, og eieren ble sint.

Moren min mener Luna ikke var "aggressiv", fordi hun reiste ikke bust, noe hun pleier å gjøre når hun er sint. Mener hun sa noe om måten hun bjeffet på også, som minnet mer om lekebjeffing.. Det er vanskelig å si noe sikkert, siden moren min, som kjenner hunden best, ikke klarer å tolke skikkelig det hun så.

Sånn på sidelinjen; det virker jo ikke som om Luna har påført hunden store skader, bare rust mot hunden, som la seg i bakken og ble redd. Og hva når hunder leker sammen? De herjer til tider temmelig villt.. Skal man røtnge en hund etter hver gang den har lekt med andre hunder, i tilfelle den har fått indre blødninger? For et skikkelig "trykk" som de kan få når de leker, virker mer ille enn det som Luna gjorde mot denne hunden..

[Lazita]

Det rette her er vell at din mor legger seg flat og betaler for rønkingen for det var jo hennes hund som slet seg.

Selv ville i hvertfall jeg gjort det om min hund hadde gjort noe slikt.

Hadde begge hundene vært løs så ville det automatisk blitt skylddeling(altså man deler på eventuelle utgifter).

[Jeampi]

Jeg mener at moren din burde betale for skjekk av hunden. Hadde ikke Luna slitt seg så hadde heller ikke damen trengt å sjekke papillonen sin. Skal hun bare "ta sjangsen på at den ikke er skadet for at moren din skal slippe å betale noe?

Hadde det vært meg som hadde vært i papillonens tilfelle så hadde jeg dratt til vet for full skjekk og sendt regningen i posten. Hadde det vært min hund (nå er ikke hunden min stor men) som slet seg og hadde muligens skadet en annen hund så hadde jeg tatt det som en selvfølge at jeg skulle rydde opp etter meg.

Det at damen som har papillonen ikke er riktig god i hodet er det jo ikke tvil om, for det går an å si på en høflig måte at jeg vil gjerne sjekke hunden min for evt skader og håper du tar regningen siden det var din hund som laget dette trøbbelet...

[aikonia]

Nå må vi huske på at vi bare får EN side av saken her da. Med påstander om at eieren til Papillonen er "ond" og ute etter moren osv. Tror vi skal være litt forsiktige med uttalelser som at denne eieren ikke er helt god ol.

Som nevnt av flere, så vises ikke indre skader uten røntgen. Hadde selv tatt røntgen på min hund dersom det samme hadde skjedd. Og, jeg hadde stilt erstatningskrav til den andre hundeeieren for veterinærkostnadene.

[akela]

Og så er det jo en viss forskjell mellom to hundeeiere som slipper hundene sine sammen for å leke, og en større hund som utagerer, sliter seg og løper etter en liten, redd hund, tar den igjen, og kanskje - kanskje ikke - er "borti" den fysisk.

Minste hunden her fikk en slik "ruser" etter seg på en utstilling en gang, og den opplevelsen sitter i - han leker veldig spesielt med tisper av den rasen, selv om han ikke er redd fordi han er en svært stødig kar. Nå skal det sies at den møkkabikkja som kom farende med et brøl mot ham inne på en utstilling, fikk seg en real en i siden... så ingen rakk å se hva som ville skjedd fordi den brått havnet et par meter vekk.

Det var en stor tispe som helt uprovosert fra en avstand på 10-15 meter slet seg fra eier og kom stormende, og fra min side på de få sekundene var det en instinktreaksjon. Møkkabikkja er sikkert "kosefjosen" til mor den også, og hyggelig mot andre hunder den kjenner sikkert, men jeg er ikke interessert i det i en slik situasjon... jeg oppfatter det som et angrep, punktum.

Hunder som leker altfor hardhendt passer vi oss forøvrig også for, hvis størrelsesforskjellen blir for stor eller det blir for voldsomt.

[Renate A]

Tror jeg hadde lagt meg paddeflat, betalt regningen og passet på at hunden her etter hadde vært i forsvarlig bånd/kobbel, evt meldt meg på et lydighetskurs for å freshe litt opp for både meg selv og hunden.

En stor/medium hund mot en liten Pappis vil virke skremmende på en eier som kanskje ikke er vant med "hunde uenigheter" og jeg skjønner eier at hun vil sjekke hunden for evt indre skader, det er ikke alltid man ser symptomer på det før det faktisk er for sent.

Hvordan blanding har moren din? (litt ot. men jeg har jo litt dilla på blandinger)

[Ruby]

Jeg tror at som eier til Luna så hadde jeg lagt meg helt flat siden det var Luna som kom seg løs. Gitt beskjed om at jeg ville se epikrisen? fra dyrlegen og betalt.(regner med at dyrlegen klarer og se hva som kan være skader etter møte mellom to hunder) De bor sansynelighvis i det samme område og det kan være greit og ordne opp før ryktene tar overhånd.

[Nirm]

Er enig med flere her at din mor faktisk bør betale regningen på røntginga. I det minste 50% av det. Hva lover og regler sier er en ting, hva moral og samvittighet sier er noe helt annet egentlig. Som Akela forteller, så er det mange skader man ikke kan oppdage uten å ha fått sjekka hunden. Hvorfor skal det egentlig være så vanskelig å ta ansvar for egen hund og det den gjør?

[Huldra]

Personlig ville jeg aldri funnet på å sjekke hunden min, hvis en større hund hadde kommet rusende mot den og kanskje vært borti fysisk, men uansett med det resultat at hunden min la seg ned og hylte. Men så har jo jeg en større hund enn papillon, så det kan jo ha en god del å si. Jeg ville sjekket hunden selv, klemt litt her og der, sett om den ømmet seg, haltet, hadde sår osv, men til dyrlegen hadde jeg ikke gått hadde jeg ikke mistenkt noe. Men jeg er kanskje ikke så overbeskyttende..

Uansett; Luna er blanding mellom svart elghund, drever og beagle, ca 12-15kg, så betydelig større enn en papillon selvsagt.

Kanskje hele "problemet" har kommet fordi eieren av den lille hunden reagerte som hun gjorde? Moren min beklaget selvsagt det hele, og snakket om å kjøpe blomster til henne. Dette var rett etter hendelsen, før damen gikk. Og før hun fikk høre noe om røntgen. Men eieren var bare sur, forståelig nok kanskje, for hun var vel redd. Jeg syns det er en vanskelig sak. Hadde Tulla sprunget frem mot en annen hund slik, og hunden hadde hylt og lagt seg i bakken, hadde jeg snakket mer med eieren, om mulig, men så lenge det ikke var noe som tydet på skader, ville jeg ikke tenkt tanken på å foreslå røntgen og at jeg skulle betale.. Røntgen-tanken hadde rett og slett ikke slått meg i den situasjonen..

[Jeampi]

Personlig ville jeg aldri funnet på å sjekke hunden min, hvis en større hund hadde kommet rusende mot den og kanskje vært borti fysisk, men uansett med det resultat at hunden min la seg ned og hylte. Men så har jo jeg en større hund enn papillon, så det kan jo ha en god del å si. Jeg ville sjekket hunden selv, klemt litt her og der, sett om den ømmet seg, haltet, hadde sår osv, men til dyrlegen hadde jeg ikke gått hadde jeg ikke mistenkt noe. Men jeg er kanskje ikke så overbeskyttende..

Her er det ikke snakk om å være overbeskyttende, men å passe på hundens helse.

Nå blir dette veldig OT, men å få en mellomstor hund mot en liten papillon blir som å få en Gran Danois på hunden din. Hadde hunden din komt i uhell med en så stor hund og lagt seg ned og skreket så tror jeg nok at du hadde villet fått den skjekket også.

På små hunder skal det dessuten veldig lite til før det kan blir brudd og indre blødninger, og jeg syns det blir veldig feil at eier skal sjanse på at hunden hennes ikke har det for å spare moren din for kostnader. Hadde hunden dødd et par dager etterpå pga dette uten at hun hadde i det minste skjekket den hos vet, så hadde det vært forferdelig synd!

Ikke for å gå imot moren din eller noe, men det lureste er nok som flere har sagt over her, og legge seg flat,betale skjekk regningen og gå videre. Det er iallefall det jeg ville gjort.

[Renate A]

Det er da ikke overbeskyttende å sjekke en liten hund som har vært i klammeri med en større hund, spesiellt siden man ikke ser indre skader så lett.

Hadde hun ikke tatt røntgen for å sjekke så hadde ikke blomster på døren hjulpet så veldig mye dersom hunden døde av indre skader, jeg skjønner at hun ville være sikker.

Vi må også huske at ikke alle er like flinke til å sjekke hundene sine for halthet osv (mye fordi de ikke kan det), man ser jo folk som trener hundene sine aktivt som har stokk halte hunder men som ikke ser det

Skal man da kreve av ei "hvermansen" at hun skal kunne sjekke hunden sin selv og med god samvittighet kunne stole på at hun vet at det ikke er noe galt med hunden sin?

Det er greit at vi som har god erfaring med hund og som har lært endel om hundens kropp skal kunne sjekke opp halthet, sår og evt andre skader, men ikke en gang vi har røntgen/ultralyd øyne og kan ikke se indreskader.

Hvis dette er en i nabolaget så hadde jeg rett og slett betalt for behandlingen hos dyrlegen, det er tross alt hunden som slet seg og som var løs og som i tillegg gikk løs på den mindre hunden som sitter med all feil og desverre så er det din mors hund...

[Bajas]

Har vært i en lignende episode selv, hvor hunden min var den skadelidne. Min hund 30kg ble løpt ned av en hanne på 55kg en formiddagen for snart 2år siden. (hunden min var i bånd) Han viste ingen tegn til smerte når vi sjekket han, han var i god form også samme kvelden. Når jeg våknet på morran dagen etter, da viste han tegn på smerte, vi dro til veterinæren og han ble sendt rett på røntgen pga fare for indre blødninger. De fant ikke noe så han var bare rett og slett forslått. Møtte eieren av den andre hunden noen dager etter som lurte fælt hvordan det gikk med min, jeg fortalte hele greia uten å noen sure miner. Eier ville betale veterinærutgiften uten at jeg la noen krav siden hun ikke hadde klart å ha kontroll over hunden sin løs.

Jeg syns det er på sin plass at moren din betaler regningen, hvis moren din hadde hatt kontroll så hadde ikke denne episoden oppstått. Skal liksom ikke være papillon eieren sin skyld at Luna var dårlig sikret. Bråker moren din med denne eieren, så kan hun faktisk være så uheldig at denne regningen vokser til f.eks atferdsterapeut behandlinger pga psykiske plager etter angrepet..

Håper dette ender godt ,at det ikke oppstår en liten krig mellom disse 2 eierne