Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som sliter seg og ruser mot annen hund


Huldra

Recommended Posts

Moren min har vært i en kjipt situasjon. Hun gikk morgentur med Luna, den lille (15 kg) blandingshunden sin. På en liten grusvei i nærheten av hus og sykehjem, møtte hun er dame hun kjente, som kjørte bil. Damen stoppet, og de begynte å snakke sammen. Så kom det en eldre dame imot (moren min visste hvem det var, men de er bare bekjente), med sin lille papillon. Veien var smal, og damen gikk på andre siden av bilen. Hun stoppet og sa hei, hun kjente visstnok også damen i bilen. Luna syns kanskje ikke så mye om denne hunden, ikke vet jeg. Jeg kjenner ikke Luna så godt på tur og sånn til å si så mye om det, moren min er dårlig til å lese signaler, men uansett... Luna bjeffet mot papillonen, moren min tok et godt tak om båndet. Båndet var av tøy, ca 1,5m langt. Luna bjeffet videre, og plutselig var hun løs og løp mot den andre hunden. Moren min stod igjen med løkka rundt håndleddet! Luna løp mot den andre hunden, som tydelig var redd, den løp et lite stykke bortover før kjappe Luna tok den igjen. Moren min så ikke helt hva som skjedde, bilen var i veien, og hun var forfjamset, men løp selvsagt etter Luna for å få tak i henne. Papillonen hylte, og la seg ned "i en bylt", som moren min sa. Hun tok tak i sin hund, unnskyldte seg på det sterkeste, og sa at dette selvsagt ikke var meningen.

Hun fikk da høre at en unnskyldning slett ikke var godt nok! Og at hun hadde alt for langt bånd på hunden sin. Damen selv brukte flexi.. :rolleyes: Damen gikk hjem, og hunden fulgte etter (eller var det motsatt?). Uansett, papillonen var da løs. Moren min hadde ikke fått med seg at hun hadde tatt av båndet, båndet så heller ikke ut som det var røket, hunden gikk for egen maskin.

Siden moren min visste hvem denne damen var, ventet hun seg en tlf. Det tok ikke lang tid, før damen ringte og skjelte henne ut opp og ned i mente. Dagen etter ringte hun igjen, og det første hun sa var; "Dette blir dyrt for deg." Da hadde hun nemlig vært til dyrlegen med hunden sin og tatt røntgen for å se om det var noen skader. Hun fortalte ikke at de hadde funnet noe, så jeg antar at hadde det var fire brukne ribbein, hadde de sett det, og damen hadde sagt det. De ventet nå for å se om de fant indre skader. Damen mener at moren min skal betale røntgen-undersøkelsen av hunden.

Er det rett? Min teori er at hvis Luna har skadet den andre hunden, er moren min 100% erstatningspliktig. Har Luna IKKE skadet den andre hunden, skal ikke moren min betale for undersøkelser av hunden. Hunden kunne tross alt gå selv, den haltet ikke, hadde ikke bittskader osv. Skremt? For all del, helt sikkert. Men det ser man ikke på røntgen i alle fall.. Eller er det sånn at moren min må betale undersøkelsen av hunden? I så fall er man jo prisgitt den hundeeier man kommer utfor når uhellet er ute, og i ytterste konsekvens får man jo til slutt et samfunn likt USAs hva angår saksøking.. (tror ikke det er ønskelig) Hadde det vært min hund, og den ikke hadde vist tegn på å være skadet, hadde jeg heller ikke undersøkt den. Damen er troende til å gjøre det bare for å "ta" moren min, siden hun ikke liker henne i utgangspunktet av en eller annen grunn.

Moren min har kontakten advokaten som skriver i Hundesport, som nettopp hadde fått inn et spørsmål som var veldig likt. Svaret kommer i neste utgave, men han skal maile henne svaret før den tid. Var forøvrig en hyggelig fyr å snakke med.. Moren min har også snakket med politiet (damen er også troende til å anmelde dette), som ikke kunne kommentere saken. Hun har også ringt forbrukerombudet (eller hva det nå heter), de har jo ikke peiling på hund. Har også gitt henne nr til Agria, selv om jeg ikke vet hva de kan svare på, i tillegg har hun fått låne Hundelovboka av meg. Er det flere hun kan ringe til, for å høre om sine rettigheter/plikter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, det var litt vanskelig å følge deg her. Men jeg antar at du mener noe ala: Damen røntget sin hund for å se om det vistes noen skader som ikke var tydelig sånn der og da? (og med en viss ond undertone fra hennes side, men la gå..).

Jeg vil nok tro at din mor må si seg villig til å betale for røntgingen. Uavhengig av lov, så er dette vel moralsk korrekt å gjøre. Det er jo klart at ikke alle evt. skader vil kunne vises utad på hunden. Papp'en kan jo også ha blitt så skremt at adrenalin o.l. hindrer mulighetene til å påvise et brudd der og da.

Men det er jo klart at ikke alle typer skader skal dekkes av eier av "slem hund" heller. Skulle det vise seg at HD ble funnet, er jo ikke dette din mors feil.Så evt. avdekkede skader må differansieres mellom nylig oppståtte skader og "gamle" skader.

Nå er det derimot en såpass stor forskjell på disse to hundene i størrelse og dermed mener jeg at din mor bør betale røntgingen, fordi det kan oppstå andre skader enn hvis det var to like store hunder. Altså, hadde din mors hund hoppet på min gutt (20 kg.), så hadde det blitt for teit hvis jeg skulle røntget den for å sjekket etter blødninger. Han tåler jo såpass etter min mening (ikke blødninger, men hard behandling altsåå :P).

Hm, svarte jeg sånn noenlunde på det du lurte på nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i og for seg interessant med synspunkter på hva moren min burde/ikke burde gjøre, så dere må gjerne diskutere det. Men jeg lurte vel egentlig på om det fantes flere hun kunne forhøre seg med, når det gjaldt denne saken, og hva hun bør gjøre. :)

Ellers syns jeg at det er interessant at du, Vala, mener at det er "moralsk riktig" å betale for røntgningen. Jeg skjønner på en måte hvorfor du mener det, samtidig som jeg tror jeg er skeptisk til en evt utvikling det ville ført til. I forhold til USA-tendenser osv.. Men det er jo som sagt en annen debatt, men vi kan gjerne ta den her. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i og for seg interessant med synspunkter på hva moren min burde/ikke burde gjøre, så dere må gjerne diskutere det. Men jeg lurte vel egentlig på om det fantes flere hun kunne forhøre seg med, når det gjaldt denne saken, og hva hun bør gjøre. :)

Ellers syns jeg at det er interessant at du, Vala, mener at det er "moralsk riktig" å betale for røntgningen. Jeg skjønner på en måte hvorfor du mener det, samtidig som jeg tror jeg er skeptisk til en evt utvikling det ville ført til. I forhold til USA-tendenser osv.. Men det er jo som sagt en annen debatt, men vi kan gjerne ta den her. ;)

Ja, altså problemet er jo at man faktisk ikke alltid kan se at skadene har oppstått. Ikke sant. Og dermed må en jo røntge for å sjekke. Hadde det vært min hund, så ville jeg faktisk ikke ha krevd den andre eieren for røntgesummen, man hadde røntgen avdekket skader som hadde oppstått, så ville røntgeprisen inngått i hele summen hvis du skjønner.. ?

Jeg forstår hva du mener med USA tendenser. Og jeg er slettes ikke for det heller. Og problemet er jo at en må hanskes med tullinger som denne damen, som kanskje gjorde det utelukkende for å irritere? Hvem vet, kanskje hun bare rett og slett er overbekymret og ville heller sjekke en gang for mye enn for lite??

EDIT: vedr. hvem din mor kunne forhøre seg med.. tja, hun har vel hørt med dem hun kan høre med tror jeg. Men kanskje dyrleger har en viss formening om dette? En viss kjennskap til hvem som dekker hva i ettertid kan det jo også være at de har??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hunden vært skadet så hadde det vært ok å betale erstatning, men når den faktisk er helt frisk så hadde ikke jeg hatt mye lyst til å betale... Kanskje det holder å betale en del av veterinærregningen for å blidgjøre damen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker et tilfelle hos noen bekjente der det faktisk var en løs liten hund som kom bort til en stor hund i bånd. Den prøvde å kjekke seg, og den store tok tak i den, før eierne fikk stoppet det hele. Vel, det så ut som det gikk bra, og eieren av den lille var jo ikke så nøye - og sjekket heller ikke særlig hos dyrlegen, såvidt jeg husker. Uken etter var den død, fordi den hadde fått indre skader/blødning (husker ikke helt). Det var et visst sjokk for alle parter.

For det er jo nettopp slike skader som kanskje kan skje når STORE hunder biter "tvers" over" ryggen på mindre - kanskje blir det ikke all verdens merker, men det kan skje klem/knusningsskader eller hva de kaller det? Nå er jo ikke denne hunden til din mor SÅ stor, men en forsiktig veterinær ville kanskje gjøre dette for sikkerhets skyld.

Og nå ER jo faktisk dyrleger fagmennesker også; det må jo ha vært en "rimelig god" grunn for å dra i gang med røntgen. Dyrlegen kan jo ikke vite om eier gir en mindre sannferdig av historien, som dette med størrelse på "motpartens" hund. For lundehund mot papillon er liksom ikke helt det samme som rottweiler mot papillon...

Nettopp denne biten - at dyrlegen har gjort sin vurdering ut fra eiers opplysninger, og funnet det nødvendig å ta røntgen - gjør vel at din mor neppe har noe valg annet enn å betale? Det blir mange påstander her ellers; om handlingsforløp, båndbruk, størrelse på hund, og da er kanskje det greieste å få dette ut av verden?

Ellers husker jeg et annet tilfelle der en stor hund faktisk rev over sitt meget solide bånd som den stod bundet i, og kvestet en mindre. Dengang - før hundeloven nå - ble det bedømt som "hendelig uhell", særlig siden det var et solid og ordentlig bånd den stod festet i, og eier måtte ikke betale noe til den andre eieren.

Men det ER litt dette med påstand mot påstand, og hvem som egentlig gjorde hva i hvilket tilfelle.

Hva som gjelder i for eksempel andre situasjoner, dette med "forsvarlig sikret" etc: Tenk om noen lufter en kjempehund på 50-60 kilo, og glipper båndet... skal dette holde som "unnskyldning"? Eller kan man på en måte "kreve" at en som lufter en hund skal kunne holde den igjen, nær sagt uansett? Vi har selv fått en av de største hunderasene "over" oss, fordi en bitteliten jåleeier på høye hæler og ikke særlig innsatsvilje til å skrubbe det lille kneet sitt, bare "måtte" slippe båndet når hunden så oss og begynte å dra. Nå fikk jeg den effektivt unna, men ene hunden her er lite begeistret for tilsvarende hunder - mange år etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså problemet er jo at man faktisk ikke alltid kan se at skadene har oppstått. Ikke sant. Og dermed må en jo røntge for å sjekke. Hadde det vært min hund, så ville jeg faktisk ikke ha krevd den andre eieren for røntgesummen, man hadde røntgen avdekket skader som hadde oppstått, så ville røntgeprisen inngått i hele summen hvis du skjønner.. ?

Enig! Var vel noe slikt jeg skrev i startinnlegget.

Akela: damen i bilen er jo "vitne". Når det gjelder dyrlegen, så vet jeg ikke helt. Damen kan jo ha fortalte de akkurat hva hun vil fortelle, eller hun kan ha trumfet gjennom en røntgen. De taper vel ikke på å røntge en hund akkurat, heller. Ikke at jeg tror alle er imot moren min nå, for all del, og jeg syns hun skal betale hvis det er rimelig. En mindre sum hadde jo vært greit, hvis hunden ikke var skadet selvsagt, men jeg vet ikke om damen med pappillonen er fornøyd med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en veterinærundersøkelse handler jo om å finne ut OM hunden er skadet, at den kan ha indre skader. Er en hundeeier litt "pysete" og rask til å oppsøke veterinær hvis det har vært en episode som for vedkommendes øye SER stygt ut, så bør jo eier med angripende hund faktisk akseptere det - selv om en sjøl kanskje hadde tatt det litt mer med ro.

For hadde ikke en annen hund "gjort noe", så ville jo ikke eier ha oppsøkt veterinær - så da spiller det jo liten rolle OM hunden er skadd eller ikke, det handler jo om å sjekke OM den er det eller ikke, og da er man jo legfolk alle sammen... Og kanskje dyrlegen har tatt en eldre dames redsel for genuin vare, og sjekket for å berolige eieren? Er vel ikke første gangen det har skjedd, men kanskje det også må være "lov"?

Hvis man skal ta det helt ut, så kanskje din mor burde fulgt med til dyrlegen, forklart situasjonen hun også, og tatt det derfra? Hvis damen er såpass vill og ute etter henne som du beskriver? Nå har jo det som har skjedd, skjedd, men bare sånn potensielt. For det er jo ikke noe ålreit om dama faktisk anmelder hendelsen; det vil jo bli registrert på hunden uansett.

Har man hunder som kan gjøre utfall, så må man sikre seg så godt som mulig at de ikke er det, ikke la hunder stå med lange - kanskje dårlige/slitte - bånd, sørge for å ha kontroll og lese egen hund, eller så får man jo kanskje bite det i seg og betale, heller enn å krangle med en eldre dame som høres ut som hun har enda mindre peiling på hund enn din mor, og som kanskje har et horn i siden til henne også.

Trist at sånt skjer, men faktisk gikk det jo bra - din mors hund kunne jo for eksempel jagd denne hunden ut i veien, så den hadde blitt påkjørt; slikt har jo også skjedd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vel Luna vært fysisk borti denne papillonen så jeg synes igrunn det er fair at moren din må betale for røntgen. Denne papillonen er jo uskyldig og da kan det jo ikke være rettferdig at dens eier må betale for en feil begått av Luna/din mor. Som noen nevnte, det kan forekomme skader man ikke ser. Litt synd at moren din ikke har sett hva Luna gjorde.

akela: Man skal ha kontroll på hunden sin kort og godt. Å unskylde seg med at hunden veier 50-60 kilo er selvsagt ikke bra nok. Om man ikke er fysisk sterk nok til å holde igjen hunden så må man ha den lydig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er usikkert om Luna var fysisk borti den andre hunden i det hele tatt, siden ingen egentlig så skikkelig hva som skjedde. Man kan jo anta at hun var det.

Røntgingen ble ikke gjort samme dag, men en dag eller to etter hendelsen. Jeg aner ikke hva dyrlegen har sagt eller ikke sagt, selvsagt.

Selv finner jeg det merkelig at damen ikke plukket opp hunden og bærte den hjem, og at den faktisk kunne gå helt fint selv, og ingenting tydet på at den var skadd like etter at Luna hadde "angrepet" (eller hva det nå var hun gjorde). Kanskje hun trodde det var en katt, eller kanskje hun ville leke. Samma det egentlig. Hunden ble redd, og eieren ble sint.

Moren min mener Luna ikke var "aggressiv", fordi hun reiste ikke bust, noe hun pleier å gjøre når hun er sint. Mener hun sa noe om måten hun bjeffet på også, som minnet mer om lekebjeffing.. Det er vanskelig å si noe sikkert, siden moren min, som kjenner hunden best, ikke klarer å tolke skikkelig det hun så.

Sånn på sidelinjen; det virker jo ikke som om Luna har påført hunden store skader, bare rust mot hunden, som la seg i bakken og ble redd. Og hva når hunder leker sammen? De herjer til tider temmelig villt.. Skal man røtnge en hund etter hver gang den har lekt med andre hunder, i tilfelle den har fått indre blødninger? For et skikkelig "trykk" som de kan få når de leker, virker mer ille enn det som Luna gjorde mot denne hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det rette her er vell at din mor legger seg flat og betaler for rønkingen for det var jo hennes hund som slet seg.

Selv ville i hvertfall jeg gjort det om min hund hadde gjort noe slikt.

Hadde begge hundene vært løs så ville det automatisk blitt skylddeling(altså man deler på eventuelle utgifter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at moren din burde betale for skjekk av hunden. Hadde ikke Luna slitt seg så hadde heller ikke damen trengt å sjekke papillonen sin. Skal hun bare "ta sjangsen på at den ikke er skadet for at moren din skal slippe å betale noe?

Hadde det vært meg som hadde vært i papillonens tilfelle så hadde jeg dratt til vet for full skjekk og sendt regningen i posten. Hadde det vært min hund (nå er ikke hunden min stor men) som slet seg og hadde muligens skadet en annen hund så hadde jeg tatt det som en selvfølge at jeg skulle rydde opp etter meg.

Det at damen som har papillonen ikke er riktig god i hodet er det jo ikke tvil om, for det går an å si på en høflig måte at jeg vil gjerne sjekke hunden min for evt skader og håper du tar regningen siden det var din hund som laget dette trøbbelet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må vi huske på at vi bare får EN side av saken her da. Med påstander om at eieren til Papillonen er "ond" og ute etter moren osv. Tror vi skal være litt forsiktige med uttalelser som at denne eieren ikke er helt god ol.

Som nevnt av flere, så vises ikke indre skader uten røntgen. Hadde selv tatt røntgen på min hund dersom det samme hadde skjedd. Og, jeg hadde stilt erstatningskrav til den andre hundeeieren for veterinærkostnadene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo en viss forskjell mellom to hundeeiere som slipper hundene sine sammen for å leke, og en større hund som utagerer, sliter seg og løper etter en liten, redd hund, tar den igjen, og kanskje - kanskje ikke - er "borti" den fysisk.

Minste hunden her fikk en slik "ruser" etter seg på en utstilling en gang, og den opplevelsen sitter i - han leker veldig spesielt med tisper av den rasen, selv om han ikke er redd fordi han er en svært stødig kar. Nå skal det sies at den møkkabikkja som kom farende med et brøl mot ham inne på en utstilling, fikk seg en real en i siden... så ingen rakk å se hva som ville skjedd fordi den brått havnet et par meter vekk.

Det var en stor tispe som helt uprovosert fra en avstand på 10-15 meter slet seg fra eier og kom stormende, og fra min side på de få sekundene var det en instinktreaksjon. Møkkabikkja er sikkert "kosefjosen" til mor den også, og hyggelig mot andre hunder den kjenner sikkert, men jeg er ikke interessert i det i en slik situasjon... jeg oppfatter det som et angrep, punktum.

Hunder som leker altfor hardhendt passer vi oss forøvrig også for, hvis størrelsesforskjellen blir for stor eller det blir for voldsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg hadde lagt meg paddeflat, betalt regningen og passet på at hunden her etter hadde vært i forsvarlig bånd/kobbel, evt meldt meg på et lydighetskurs for å freshe litt opp for både meg selv og hunden.

En stor/medium hund mot en liten Pappis vil virke skremmende på en eier som kanskje ikke er vant med "hunde uenigheter" og jeg skjønner eier at hun vil sjekke hunden for evt indre skader, det er ikke alltid man ser symptomer på det før det faktisk er for sent.

Hvordan blanding har moren din? (litt ot. men jeg har jo litt dilla på blandinger) :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at som eier til Luna så hadde jeg lagt meg helt flat siden det var Luna som kom seg løs. Gitt beskjed om at jeg ville se epikrisen? fra dyrlegen og betalt.(regner med at dyrlegen klarer og se hva som kan være skader etter møte mellom to hunder) De bor sansynelighvis i det samme område og det kan være greit og ordne opp før ryktene tar overhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med flere her at din mor faktisk bør betale regningen på røntginga. I det minste 50% av det. Hva lover og regler sier er en ting, hva moral og samvittighet sier er noe helt annet egentlig. Som Akela forteller, så er det mange skader man ikke kan oppdage uten å ha fått sjekka hunden. Hvorfor skal det egentlig være så vanskelig å ta ansvar for egen hund og det den gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg aldri funnet på å sjekke hunden min, hvis en større hund hadde kommet rusende mot den og kanskje vært borti fysisk, men uansett med det resultat at hunden min la seg ned og hylte. Men så har jo jeg en større hund enn papillon, så det kan jo ha en god del å si. Jeg ville sjekket hunden selv, klemt litt her og der, sett om den ømmet seg, haltet, hadde sår osv, men til dyrlegen hadde jeg ikke gått hadde jeg ikke mistenkt noe. Men jeg er kanskje ikke så overbeskyttende..

Uansett; Luna er blanding mellom svart elghund, drever og beagle, ca 12-15kg, så betydelig større enn en papillon selvsagt.

Kanskje hele "problemet" har kommet fordi eieren av den lille hunden reagerte som hun gjorde? Moren min beklaget selvsagt det hele, og snakket om å kjøpe blomster til henne. Dette var rett etter hendelsen, før damen gikk. Og før hun fikk høre noe om røntgen. Men eieren var bare sur, forståelig nok kanskje, for hun var vel redd. Jeg syns det er en vanskelig sak. Hadde Tulla sprunget frem mot en annen hund slik, og hunden hadde hylt og lagt seg i bakken, hadde jeg snakket mer med eieren, om mulig, men så lenge det ikke var noe som tydet på skader, ville jeg ikke tenkt tanken på å foreslå røntgen og at jeg skulle betale.. :wub: Røntgen-tanken hadde rett og slett ikke slått meg i den situasjonen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg aldri funnet på å sjekke hunden min, hvis en større hund hadde kommet rusende mot den og kanskje vært borti fysisk, men uansett med det resultat at hunden min la seg ned og hylte. Men så har jo jeg en større hund enn papillon, så det kan jo ha en god del å si. Jeg ville sjekket hunden selv, klemt litt her og der, sett om den ømmet seg, haltet, hadde sår osv, men til dyrlegen hadde jeg ikke gått hadde jeg ikke mistenkt noe. Men jeg er kanskje ikke så overbeskyttende..

Her er det ikke snakk om å være overbeskyttende, men å passe på hundens helse.

Nå blir dette veldig OT, men å få en mellomstor hund mot en liten papillon blir som å få en Gran Danois på hunden din. Hadde hunden din komt i uhell med en så stor hund og lagt seg ned og skreket så tror jeg nok at du hadde villet fått den skjekket også.

På små hunder skal det dessuten veldig lite til før det kan blir brudd og indre blødninger, og jeg syns det blir veldig feil at eier skal sjanse på at hunden hennes ikke har det for å spare moren din for kostnader. Hadde hunden dødd et par dager etterpå pga dette uten at hun hadde i det minste skjekket den hos vet, så hadde det vært forferdelig synd!

Ikke for å gå imot moren din eller noe, men det lureste er nok som flere har sagt over her, og legge seg flat,betale skjekk regningen og gå videre. Det er iallefall det jeg ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ikke overbeskyttende å sjekke en liten hund som har vært i klammeri med en større hund, spesiellt siden man ikke ser indre skader så lett.

Hadde hun ikke tatt røntgen for å sjekke så hadde ikke blomster på døren hjulpet så veldig mye dersom hunden døde av indre skader, jeg skjønner at hun ville være sikker.

Vi må også huske at ikke alle er like flinke til å sjekke hundene sine for halthet osv (mye fordi de ikke kan det), man ser jo folk som trener hundene sine aktivt som har stokk halte hunder men som ikke ser det :shocked:

Skal man da kreve av ei "hvermansen" at hun skal kunne sjekke hunden sin selv og med god samvittighet kunne stole på at hun vet at det ikke er noe galt med hunden sin?

Det er greit at vi som har god erfaring med hund og som har lært endel om hundens kropp skal kunne sjekke opp halthet, sår og evt andre skader, men ikke en gang vi har røntgen/ultralyd øyne og kan ikke se indreskader.

Hvis dette er en i nabolaget så hadde jeg rett og slett betalt for behandlingen hos dyrlegen, det er tross alt hunden som slet seg og som var løs og som i tillegg gikk løs på den mindre hunden som sitter med all feil og desverre så er det din mors hund... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært i en lignende episode selv, hvor hunden min var den skadelidne. Min hund 30kg ble løpt ned av en hanne på 55kg en formiddagen for snart 2år siden. (hunden min var i bånd) Han viste ingen tegn til smerte når vi sjekket han, han var i god form også samme kvelden. Når jeg våknet på morran dagen etter, da viste han tegn på smerte, vi dro til veterinæren og han ble sendt rett på røntgen pga fare for indre blødninger. De fant ikke noe så han var bare rett og slett forslått. Møtte eieren av den andre hunden noen dager etter som lurte fælt hvordan det gikk med min, jeg fortalte hele greia uten å noen sure miner. Eier ville betale veterinærutgiften uten at jeg la noen krav siden hun ikke hadde klart å ha kontroll over hunden sin løs.

Jeg syns det er på sin plass at moren din betaler regningen, hvis moren din hadde hatt kontroll så hadde ikke denne episoden oppstått. Skal liksom ikke være papillon eieren sin skyld at Luna var dårlig sikret. Bråker moren din med denne eieren, så kan hun faktisk være så uheldig at denne regningen vokser til f.eks atferdsterapeut behandlinger pga psykiske plager etter angrepet..

Håper dette ender godt ,at det ikke oppstår en liten krig mellom disse 2 eierne :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...