Gå til innhold
Hundesonen.no

Titler og frustrasjon (evt sinne)


Siri

Recommended Posts

Jeg vet ikke om dette egentlig er en diskusjon, eller bare et innlegg for å få ut litt steam og frustrasjon og sinne, men jeg legger det nå inn likevel jeg. Og siden jeg er litt sånn SGT så trives jeg jo best i kjelleren, og legger det her :D.

Som mange kanskje har fått med seg, så har jeg hatt en del "kontakt" med NKK og FCI i forbindelse med å få godkjent det internasjonale championatet til min hund Babs. Allerede i 2003 oppfylte hun kravene for INT UCH i følge det som stod i reglene for championater hos NKK (CACIBs og bestått brukshundkåring). Etter mye om og men fikk jeg jo da - etter et års tid eller så (?) - svar fra NKK om at bestått brukshundkåring ikke var tilstrekkelig bruksmerittering for et internasjonalt championat, og alle slike søknader ble refusert fra FCI (det er jo greit, men de kunne kanskje informert folk om det liksom - og kravet om bestått brukshundkåring ble faktisk ikke fjernet fra championatreglene før i forfjor en gang!!). Det er jo greit nok - den brukshundkåringa er jo ikke mye å strekke seg etter uansett, så at FCI ikke godkjente dette lenger skjønner jeg jo godt.

Jeg forholdt meg jo da til de øvrige kriteriene som var oppført, som da var enten IPO1, SCHH1, TJH-sertifikat i Sverige, Draghundsertifikat i Sverige eller lokal gjeterhundprøve i sverige - eller opprykk til klasse B på tjenestehundprøve (som det står i reglementet - dette betyr altså opprykk til klasse B i NBF-programmet, hvilket innebærer 1000 m spor, evt 200 m rundering, burføring m skudd + lydighetsprogrammet), som også tilsvarer de samme kriteriene som de har i Sverige. Jeg regnet jo dermed med at om jeg fikk dette opprykket, så var jo tittelen i boks... Så vi trente jo og konkurrerte vi, og fikk dette opprykket i juni 2005. Jippi, tenkte jeg - nå er iallefall også DEN tittelen i boks. Men så lett skulle det visst ikke være !!

Det har jo liksom ikke skjedd noe selv om jeg har sendt søknad om godkjennelse av tittelen, og purret opp dette diverse ganger. Nå på onsdag forfattet jeg nok en gang en mail til NKK - som jeg sendte til leder av avdelingen som godkjenner championater og sånt, samtidig som jeg OGSÅ sendte mailen som kopi til Espen Engh (den nye adm dir). DA fikk jeg iallefall endelig et skikkelig SVAR fra dem (det har jeg jo ikke fått før, da har det bare vært halvsure mailer som ikke har gitt meg noe konkret svar på hva som skjer).

Saken er altså den at FCI nå HELLER IKKE godkjenner opprykk til B i NBF-programmet som bruksmeritt for å få dette internasjonale championatet !! Hva **** er nå dette da ? Det står jo uttrykkelig i NKKs championatregler at DETTE er en godkjent meritt for internasjonalt championat, men det ER det da tydeligvis ikke lenger (skjønt FCI for bare 3 år siden godkjente hunder som hadde denne meritten fra Norge - skjønn det den som kan). Merkelig er det jo selvsagt også at nøyaktig de samme kriteriene BLIR GODKJENT som bruksmeritt for SVENSKE hunder !! De får altså godkjent sine internasjonale titler med NØYAKTIG DE SAMME BRUKSMERITTERINGENE som vi ikke får godkjent ??? Nå fikk jeg forsåvidt også svar på dette - Sverige har nemlig en dispenskasjon fra brukskravene FCI stiller (som egentlig bare er IPO og SCHH-titler). NKK hadde da sendt en søknad om slik dispensasjon i MARS i år... JAJA, jeg kan jo kanskje håpe på at Babs får sin tittel godkjent for hun er dau !!

Nå la jeg jo plutselig også merke til at den LP2-tittelen til Babs plutselig var fjernet fra DogWeb ! Den tittelen ble jo godkjent i høst, og har stått i DogWeb fram til nå, men nå hadde de altså fjerna denne ! Jeg benytta jo da anledningen til å spørre om hvorfor ? Joda -de hadde plutselig funnet ut at slike titler ikke var stambokberettiget her i Norge. Neihei.... og det var da jeg begynte å få litt paraniode følelser - er det MEG de er ute etter å TA eller hva ? For det figurerer norskregisterte hunder med slike titler fortsatt i DogWeb - men BABS' tittel har de altså fjernet... Er det rart man blir sint ? Ja, for jeg er faktisk SINT jeg - ikke bare frustrert lenger. Det får da være måte på rot og tull ?

Nå kan man jo si at en tittel har da liten betydning - og svært mange titler har det iom at de bare viser at hunden er vakker (eller.. ikke alle hunder med titler er vakre engang.. hehehe) og kan å løpe venstresving i en ring - men titler som også viser at man har jobbet med hunden sin har faktisk litt betydning for oss med brukshunder (så som int uch, s uch og LP-titler bl a), og dermed er det forstemmende å se at man ikke får godkjent dem når man faktisk har jobbet og konkurrert med sine hunder (og ikke minst når regelverket man forholder seg til gir feil opplysninger....). Nesten enda mer forstemmende er det å se at hunder som faktisk IKKE har gjort seg fortjent til noen av sine titler fordi de ikke har de rette bruksmerittene, likevel får godkjent dem i NKK....

Så til alle norske som trodde at opprykk til B her i Norge holder til et INT UCH ? Dra til Sverige og konkurrer... da kan dere legge DET resultatet til grunn for søknaden, og den blir innvilget på få mnd !! Og har man håp om en ussel, liten LP-tittel fra Sverige ? Ikke gidd å bruk penger på å dra en gang. Tittelen blir kun stambokført i Sverige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

<_< Kjekt å vite...

Faktisk spurte jeg NKK i fjor om reglene til FCI nettopp pga det B-tjenestehund, jeg fikk aldri noe svar på det. Dem skulle undersøke og kom aldri tilbake til meg.

Men da vet jeg at jeg ikke skal bruke penger på å jakte noe mer på Cacib i utlande før dem evt får godkjent det av FCi (eller starte i Högre i Sverige og ta det den veien om det da går ann :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...