Gå til innhold
Hundesonen.no

Titler og frustrasjon (evt sinne)


Siri

Recommended Posts

Jeg vet ikke om dette egentlig er en diskusjon, eller bare et innlegg for å få ut litt steam og frustrasjon og sinne, men jeg legger det nå inn likevel jeg. Og siden jeg er litt sånn SGT så trives jeg jo best i kjelleren, og legger det her :D.

Som mange kanskje har fått med seg, så har jeg hatt en del "kontakt" med NKK og FCI i forbindelse med å få godkjent det internasjonale championatet til min hund Babs. Allerede i 2003 oppfylte hun kravene for INT UCH i følge det som stod i reglene for championater hos NKK (CACIBs og bestått brukshundkåring). Etter mye om og men fikk jeg jo da - etter et års tid eller så (?) - svar fra NKK om at bestått brukshundkåring ikke var tilstrekkelig bruksmerittering for et internasjonalt championat, og alle slike søknader ble refusert fra FCI (det er jo greit, men de kunne kanskje informert folk om det liksom - og kravet om bestått brukshundkåring ble faktisk ikke fjernet fra championatreglene før i forfjor en gang!!). Det er jo greit nok - den brukshundkåringa er jo ikke mye å strekke seg etter uansett, så at FCI ikke godkjente dette lenger skjønner jeg jo godt.

Jeg forholdt meg jo da til de øvrige kriteriene som var oppført, som da var enten IPO1, SCHH1, TJH-sertifikat i Sverige, Draghundsertifikat i Sverige eller lokal gjeterhundprøve i sverige - eller opprykk til klasse B på tjenestehundprøve (som det står i reglementet - dette betyr altså opprykk til klasse B i NBF-programmet, hvilket innebærer 1000 m spor, evt 200 m rundering, burføring m skudd + lydighetsprogrammet), som også tilsvarer de samme kriteriene som de har i Sverige. Jeg regnet jo dermed med at om jeg fikk dette opprykket, så var jo tittelen i boks... Så vi trente jo og konkurrerte vi, og fikk dette opprykket i juni 2005. Jippi, tenkte jeg - nå er iallefall også DEN tittelen i boks. Men så lett skulle det visst ikke være !!

Det har jo liksom ikke skjedd noe selv om jeg har sendt søknad om godkjennelse av tittelen, og purret opp dette diverse ganger. Nå på onsdag forfattet jeg nok en gang en mail til NKK - som jeg sendte til leder av avdelingen som godkjenner championater og sånt, samtidig som jeg OGSÅ sendte mailen som kopi til Espen Engh (den nye adm dir). DA fikk jeg iallefall endelig et skikkelig SVAR fra dem (det har jeg jo ikke fått før, da har det bare vært halvsure mailer som ikke har gitt meg noe konkret svar på hva som skjer).

Saken er altså den at FCI nå HELLER IKKE godkjenner opprykk til B i NBF-programmet som bruksmeritt for å få dette internasjonale championatet !! Hva **** er nå dette da ? Det står jo uttrykkelig i NKKs championatregler at DETTE er en godkjent meritt for internasjonalt championat, men det ER det da tydeligvis ikke lenger (skjønt FCI for bare 3 år siden godkjente hunder som hadde denne meritten fra Norge - skjønn det den som kan). Merkelig er det jo selvsagt også at nøyaktig de samme kriteriene BLIR GODKJENT som bruksmeritt for SVENSKE hunder !! De får altså godkjent sine internasjonale titler med NØYAKTIG DE SAMME BRUKSMERITTERINGENE som vi ikke får godkjent ??? Nå fikk jeg forsåvidt også svar på dette - Sverige har nemlig en dispenskasjon fra brukskravene FCI stiller (som egentlig bare er IPO og SCHH-titler). NKK hadde da sendt en søknad om slik dispensasjon i MARS i år... JAJA, jeg kan jo kanskje håpe på at Babs får sin tittel godkjent for hun er dau !!

Nå la jeg jo plutselig også merke til at den LP2-tittelen til Babs plutselig var fjernet fra DogWeb ! Den tittelen ble jo godkjent i høst, og har stått i DogWeb fram til nå, men nå hadde de altså fjerna denne ! Jeg benytta jo da anledningen til å spørre om hvorfor ? Joda -de hadde plutselig funnet ut at slike titler ikke var stambokberettiget her i Norge. Neihei.... og det var da jeg begynte å få litt paraniode følelser - er det MEG de er ute etter å TA eller hva ? For det figurerer norskregisterte hunder med slike titler fortsatt i DogWeb - men BABS' tittel har de altså fjernet... Er det rart man blir sint ? Ja, for jeg er faktisk SINT jeg - ikke bare frustrert lenger. Det får da være måte på rot og tull ?

Nå kan man jo si at en tittel har da liten betydning - og svært mange titler har det iom at de bare viser at hunden er vakker (eller.. ikke alle hunder med titler er vakre engang.. hehehe) og kan å løpe venstresving i en ring - men titler som også viser at man har jobbet med hunden sin har faktisk litt betydning for oss med brukshunder (så som int uch, s uch og LP-titler bl a), og dermed er det forstemmende å se at man ikke får godkjent dem når man faktisk har jobbet og konkurrert med sine hunder (og ikke minst når regelverket man forholder seg til gir feil opplysninger....). Nesten enda mer forstemmende er det å se at hunder som faktisk IKKE har gjort seg fortjent til noen av sine titler fordi de ikke har de rette bruksmerittene, likevel får godkjent dem i NKK....

Så til alle norske som trodde at opprykk til B her i Norge holder til et INT UCH ? Dra til Sverige og konkurrer... da kan dere legge DET resultatet til grunn for søknaden, og den blir innvilget på få mnd !! Og har man håp om en ussel, liten LP-tittel fra Sverige ? Ikke gidd å bruk penger på å dra en gang. Tittelen blir kun stambokført i Sverige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

<_< Kjekt å vite...

Faktisk spurte jeg NKK i fjor om reglene til FCI nettopp pga det B-tjenestehund, jeg fikk aldri noe svar på det. Dem skulle undersøke og kom aldri tilbake til meg.

Men da vet jeg at jeg ikke skal bruke penger på å jakte noe mer på Cacib i utlande før dem evt får godkjent det av FCi (eller starte i Högre i Sverige og ta det den veien om det da går ann :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...