Gå til innhold
Hundesonen.no

Titler og frustrasjon (evt sinne)


Siri

Recommended Posts

Jeg vet ikke om dette egentlig er en diskusjon, eller bare et innlegg for å få ut litt steam og frustrasjon og sinne, men jeg legger det nå inn likevel jeg. Og siden jeg er litt sånn SGT så trives jeg jo best i kjelleren, og legger det her :D.

Som mange kanskje har fått med seg, så har jeg hatt en del "kontakt" med NKK og FCI i forbindelse med å få godkjent det internasjonale championatet til min hund Babs. Allerede i 2003 oppfylte hun kravene for INT UCH i følge det som stod i reglene for championater hos NKK (CACIBs og bestått brukshundkåring). Etter mye om og men fikk jeg jo da - etter et års tid eller så (?) - svar fra NKK om at bestått brukshundkåring ikke var tilstrekkelig bruksmerittering for et internasjonalt championat, og alle slike søknader ble refusert fra FCI (det er jo greit, men de kunne kanskje informert folk om det liksom - og kravet om bestått brukshundkåring ble faktisk ikke fjernet fra championatreglene før i forfjor en gang!!). Det er jo greit nok - den brukshundkåringa er jo ikke mye å strekke seg etter uansett, så at FCI ikke godkjente dette lenger skjønner jeg jo godt.

Jeg forholdt meg jo da til de øvrige kriteriene som var oppført, som da var enten IPO1, SCHH1, TJH-sertifikat i Sverige, Draghundsertifikat i Sverige eller lokal gjeterhundprøve i sverige - eller opprykk til klasse B på tjenestehundprøve (som det står i reglementet - dette betyr altså opprykk til klasse B i NBF-programmet, hvilket innebærer 1000 m spor, evt 200 m rundering, burføring m skudd + lydighetsprogrammet), som også tilsvarer de samme kriteriene som de har i Sverige. Jeg regnet jo dermed med at om jeg fikk dette opprykket, så var jo tittelen i boks... Så vi trente jo og konkurrerte vi, og fikk dette opprykket i juni 2005. Jippi, tenkte jeg - nå er iallefall også DEN tittelen i boks. Men så lett skulle det visst ikke være !!

Det har jo liksom ikke skjedd noe selv om jeg har sendt søknad om godkjennelse av tittelen, og purret opp dette diverse ganger. Nå på onsdag forfattet jeg nok en gang en mail til NKK - som jeg sendte til leder av avdelingen som godkjenner championater og sånt, samtidig som jeg OGSÅ sendte mailen som kopi til Espen Engh (den nye adm dir). DA fikk jeg iallefall endelig et skikkelig SVAR fra dem (det har jeg jo ikke fått før, da har det bare vært halvsure mailer som ikke har gitt meg noe konkret svar på hva som skjer).

Saken er altså den at FCI nå HELLER IKKE godkjenner opprykk til B i NBF-programmet som bruksmeritt for å få dette internasjonale championatet !! Hva **** er nå dette da ? Det står jo uttrykkelig i NKKs championatregler at DETTE er en godkjent meritt for internasjonalt championat, men det ER det da tydeligvis ikke lenger (skjønt FCI for bare 3 år siden godkjente hunder som hadde denne meritten fra Norge - skjønn det den som kan). Merkelig er det jo selvsagt også at nøyaktig de samme kriteriene BLIR GODKJENT som bruksmeritt for SVENSKE hunder !! De får altså godkjent sine internasjonale titler med NØYAKTIG DE SAMME BRUKSMERITTERINGENE som vi ikke får godkjent ??? Nå fikk jeg forsåvidt også svar på dette - Sverige har nemlig en dispenskasjon fra brukskravene FCI stiller (som egentlig bare er IPO og SCHH-titler). NKK hadde da sendt en søknad om slik dispensasjon i MARS i år... JAJA, jeg kan jo kanskje håpe på at Babs får sin tittel godkjent for hun er dau !!

Nå la jeg jo plutselig også merke til at den LP2-tittelen til Babs plutselig var fjernet fra DogWeb ! Den tittelen ble jo godkjent i høst, og har stått i DogWeb fram til nå, men nå hadde de altså fjerna denne ! Jeg benytta jo da anledningen til å spørre om hvorfor ? Joda -de hadde plutselig funnet ut at slike titler ikke var stambokberettiget her i Norge. Neihei.... og det var da jeg begynte å få litt paraniode følelser - er det MEG de er ute etter å TA eller hva ? For det figurerer norskregisterte hunder med slike titler fortsatt i DogWeb - men BABS' tittel har de altså fjernet... Er det rart man blir sint ? Ja, for jeg er faktisk SINT jeg - ikke bare frustrert lenger. Det får da være måte på rot og tull ?

Nå kan man jo si at en tittel har da liten betydning - og svært mange titler har det iom at de bare viser at hunden er vakker (eller.. ikke alle hunder med titler er vakre engang.. hehehe) og kan å løpe venstresving i en ring - men titler som også viser at man har jobbet med hunden sin har faktisk litt betydning for oss med brukshunder (så som int uch, s uch og LP-titler bl a), og dermed er det forstemmende å se at man ikke får godkjent dem når man faktisk har jobbet og konkurrert med sine hunder (og ikke minst når regelverket man forholder seg til gir feil opplysninger....). Nesten enda mer forstemmende er det å se at hunder som faktisk IKKE har gjort seg fortjent til noen av sine titler fordi de ikke har de rette bruksmerittene, likevel får godkjent dem i NKK....

Så til alle norske som trodde at opprykk til B her i Norge holder til et INT UCH ? Dra til Sverige og konkurrer... da kan dere legge DET resultatet til grunn for søknaden, og den blir innvilget på få mnd !! Og har man håp om en ussel, liten LP-tittel fra Sverige ? Ikke gidd å bruk penger på å dra en gang. Tittelen blir kun stambokført i Sverige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

<_< Kjekt å vite...

Faktisk spurte jeg NKK i fjor om reglene til FCI nettopp pga det B-tjenestehund, jeg fikk aldri noe svar på det. Dem skulle undersøke og kom aldri tilbake til meg.

Men da vet jeg at jeg ikke skal bruke penger på å jakte noe mer på Cacib i utlande før dem evt får godkjent det av FCi (eller starte i Högre i Sverige og ta det den veien om det da går ann :rolleyes: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...