Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhund import


edlitam

Recommended Posts

Jeg jobber i en dyrebutikk, og i går kom det en dame inn med en liten russisk toy terrier. Nysgjerrig som jeg er startet jeg med å spørre litt om hunden. Den var rundt 1 år. De er sjeldene så jeg spurte hvor hun hadde kjøpt den. Fant den på internett. Ble så klart enda mer nysgjerrig nå. For å gjøre en lang historie kort da. Russisk toy terrier hann, kjøpt på nettet, kommer fra tjekkoslovakia (???), kom når den var tre måneder ( det begynner å gå opp for meg at detter er en smuglerhund, hunder må stå i karatene til de blir 6 måneder) , har kupert hale, ekstremt engstlig av seg.Prøvde å si at hunder fra land som tjekkoslovakia kunne ha med seg sykdommer, brydde hun seg ikke. Hun sa at den var jo sååå søt, og at hund vuderte å avle på den :) jeg ble så irritert !! vet ikke om det var riktig av meg men.. for det første syntes jeg det er ille å kjøpe smuglehunder når man vet at det er det... 2. ikke ha stamtavle eller noe ... uff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes dessverre etter hvert en del slike hunder i landet.

Jeg er for å si fra - på en pen måte - til folk man møter, i fall de rett og slett ikke har peiling på at de har gjort noe ulovlig. Da slipper de som tar det til seg å gjøre samme tabbe en gang til. De bør jo få hunden undersøkt og vaksinert så fort som mulig, for å være sikker. Både for sin egen del, og alle som vil måtte komme borti hunden. De tajganske myndene som kom til landet for noen år siden ble jo satt rett i karantenestasjon, og etter medisinering kom det visst en del guffe ut ja... Gjort er gjort, men veiledning bør alltid være riktig.

Men jeg er overbevist om at mange som importerer et eller annet lite noe som første hund gjør det for å hive seg på pengegaloppen. Som du sier, hadde jo også denne personen ønsker om å ha kull på hunden. Og da kan man snakke seg blå, uten å få noe annet enn en murvegg av stillhet til svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tajganske myndene som kom til landet for noen år siden ble jo satt rett i karantenestasjon, og etter medisinering kom det visst en del guffe ut ja... Gjort er gjort, men veiledning bør alltid være riktig.

Eh? De hadde innvollsorm, det er slettes ikke uvanlig på norske valper heller det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh? De hadde innvollsorm, det er slettes ikke uvanlig på norske valper heller det :)

Jeg er klar over at det er vanlig på norske valper, men jeg hørte at det var mer enn som så.

Uansett, man vet ikke alltid hva man får inn i landet hvis man kjøper en valp gjennom internett. Det er mange skjebner, hvor det er lovet på mødres grav at alle papirer skal ettersendes, uten at det skjer. Hvordan kan da eieren vite hva hunden er vaksinert og behandlet mot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om hun hadde vært hos vetrinær, men for henne så virket det som det var et smykke for henne. der hun gikk rundt med den i den lille bagen. Tror ikke den var vant til kobbel heller, fordi når vi skulle prøve et forsvant den avgårde med halen mellom beina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at det er vanlig på norske valper, men jeg hørte at det var mer enn som så.

Uansett, man vet ikke alltid hva man får inn i landet hvis man kjøper en valp gjennom internett. Det er mange skjebner, hvor det er lovet på mødres grav at alle papirer skal ettersendes, uten at det skjer. Hvordan kan da eieren vite hva hunden er vaksinert og behandlet mot?

Mer enn innvollsorm? Ikke som jeg kan huske :) Og det er neppe sammenlignbart, tajganvalpene og internettkjøp av valper? Cæsar og Kleopatra var statsgaver - rett nok gitt av noen som ikke var helt klar over karantenebestemmelsene her - og det blir neppe noen diplomatisk krise om noen lar være å bestille internettvalper, som det kunne ha blitt om staten Norge hadde nektet å ta imot gavene.. Og med de så fulgte det med papirer - om jeg husker rett - selv om det ikke var papirer fra O'store FCI :)

Begge er forøvrig sunne og friske voksne nå, hilste på Cæsar ifjor jeg, så ikke ut til at han har dratt med seg noen skumle sykdommer inn i landet - men så sto de rett nok i karantene i 4 mnd, før de ble sluppet ut til 2 mnd hjemmekarantene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om hun hadde vært hos vetrinær, men for henne så virket det som det var et smykke for henne. der hun gikk rundt med den i den lille bagen. Tror ikke den var vant til kobbel heller, fordi når vi skulle prøve et forsvant den avgårde med halen mellom beina

Hi hi*sorry jeg ler*men jeg ser for meg den lille hunden med kupert hale løper avgårde med halen mellom bena :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo litt forskjell på ulovlige importerte hunder, da..

Husker for endel år siden når Liza Minelli kom hit for en konsert - hun hadde med sin lille Cairn terrier (eller hva det nå var). Hun og hund kom selvsagt med privatfly - og ingen tenkte for et sekund at det skulle være noe problem med dette.

Hunden ble sporenstreks stoppet i tollen, leiet tilbake til flyet og fløyet ut av landet. Eieren fikk en bot for "smuglingsforsøk" på 10.000,- ...

Men sånne toy-greier som smugles inn i landet for å dumpes på markedet som betaler så alt for godt er et HELT annet tema!

Kanskje syke (men de fleste er sikkert ikke sykere enn en normal norsk valp), kanskje fra fæle puppyfarms, kanskje behandlet ille, etc..

Det er jo helt utrolig at folk kjøper noe slikt - nærmest ut fra bakluken på en bil..

Men, endel synes det nok er verdt risikoen da - for å få noe smått og sjeldent. (Jeg tror ikke at ALLE de som kjøper en slik er så dumme at de ikke vet nøyaktig hva de gjør heller).

Obligatorisk ID-merking av alle hunder, som sjekkes ved veterinærbesøk. Finnes ikke hunden i registeret, meldes det til Mattilsynet, hunden blir tatt og avlivet hvis det ikke kan dokumenteres hvor den kommer ifra.. Veldig enkelt, faktisk. (Og KANSKJE tilstrekkelig strengt så folk lar være...?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer enn innvollsorm? Ikke som jeg kan huske :) Og det er neppe sammenlignbart, tajganvalpene og internettkjøp av valper? Cæsar og Kleopatra var statsgaver - rett nok gitt av noen som ikke var helt klar over karantenebestemmelsene her - og det blir neppe noen diplomatisk krise om noen lar være å bestille internettvalper, som det kunne ha blitt om staten Norge hadde nektet å ta imot gavene.. Og med de så fulgte det med papirer - om jeg husker rett - selv om det ikke var papirer fra O'store FCI :)

Begge er forøvrig sunne og friske voksne nå, hilste på Cæsar ifjor jeg, så ikke ut til at han har dratt med seg noen skumle sykdommer inn i landet - men så sto de rett nok i karantene i 4 mnd, før de ble sluppet ut til 2 mnd hjemmekarantene :P

Jeg tror ikke du helt forstår hva jeg mente med eksempelet. Jeg skal riktignok raskt innrømme at det ikke var verdens beste eksempel, men poenget mitt er at man vet ikke hva man får inn i landet, når hunden taes inn gjennom andre kanaler enn de lovlige.

Flott at disse to er sunne og friske i dag, og det er mulig at jeg har hørt feil om hva som kom ut av dem. Papirene har i og for seg ikke så mye å si, selv om det er en kjensgjerning at mange tror de importerer en hund med papirene i orden, uten noen gang å få se de.

Men se bare hvor mye styr det ble med disse to hundene, som da har stamtavlene i orden og sikkert kom fra seriøse oppdrettere.

Poenget mitt, for å understreke det, og glem nå de myndene som datt ned i hodet mitt: Det er en alvorlig risiko at hunder - bevisst eller ubevisst - kommer inn til landet uten tilstrekkelig vaksinering og medisinering. Stamtavla må gjerne være tegnet på en serviett, for min del, bare jeg kan stole på at de ikke har dratt med seg noe shit som mine hunder kan bli smittet av i parken, på gata, på utstilling, veterinærkontoret, i zoobutikken eller hvor som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. smitterisiko så er jeg ikke sikker på hva noen tror at innførselsreglene våre faktisk funker imot, jeg.

Javel, en rabiesvaksine, blodprøve og en ormekur mot innvollsorm er alt som kreves, faktisk. Alt veldig lett å "fake" hvis man vil - og da kommer hunden MED papirer.

Det er ikke krav om en helsesjekk engang, og f.eks. innvendig og utvendig utøy er helt fritt fram å importere (bortsett fra bendelorm, selvsagt)...

Men det er veldig lite ikke den norske veterinærstanden skulle ha problemer med å kurere - uansett hva importen har med seg av rusk og rask.

Det største problemet med ulovlig importerte hunder er jo forholdene disse kanskje lever i, importeres under, etc. At det er nærmest dyreplageri fra første sekund av valpens liv til den overleveres kjøperen for en skrekkelig mengde penger.

At det er en gjeng folk som tjener STORE penger på å la hunder leve miserable liv som valpemaskiner, og at "vi" støtter dem så gjerne.

Men så lenge det finnes et marked, så er det jo utrolig lønnsomt for slike skruppelløse folk, da.

Ta med en gjeng på 15-20 småvalper over grensen - i værste fall blir valpene beslaglagt - i beste fall har de med seg noen hundre tusen hjem igjen.

Man hører jo ikke noe om at disse smuglerne faktisk får noen straff engang? Det har til og med stått i avisen at de har fått med seg valpene UT av landet igjen..

Stakkars, stakkars små liv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo enig med deg, Susanne, men samtidig har jeg også sett norske "oppdrettere" hvis hunder lever i så kummerlige forhold at jeg ikke klarer å opparbeide så veldig mye mer sympati for miniatyrhunder født i Tsjekkia enn de som er født i landet. Ikke dermed sagt at jeg ikke har sympati, men det vil alltid være folk som ser at det er penger i noe, og avler over styr og ethvert folkevett, og lar det gå utover hundens velvære. Det var ikke akkurat seriøst og trygt alt som ble avlet av dalmatiner og st. bernhardshund da de fikk en booom.

Nah, jeg har tiltro til at importreglene hindrer noe. Har selv kjent en hund som nesten døde av parvo (og veterinæren slet med å kurere denne), fordi eier tenkte at vaksinen ikke var så nøye for en voksen hund. Så jeg er ikke nødvendigvis redd for supersjeldne sykdommer ingen har hørt om, det er mer uvissheten om de kan bære "elementære sykdommer". OK, forhåpentligvis vil mine hunders vaksiner gjøre de immun mot det verste, men dette er altså min frykt. Jeg har vel blitt litt rasistisk, ved at jeg ikke akkurat løper etter minihunder med klær, bling-bling-halsbånd eller samme frisyre som eieren for at de skal leke med mine hunder... Har fått noen fordommer/antenner, etter å ha lest noe om tilstanden på de valpene som tross alt blir funnet og stoppet på grensa. Lus og parasitter kan ikke alle vaksiner hjelpe mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du helt forstår hva jeg mente med eksempelet. Jeg skal riktignok raskt innrømme at det ikke var verdens beste eksempel, men poenget mitt er at man vet ikke hva man får inn i landet, når hunden taes inn gjennom andre kanaler enn de lovlige.

Nei, jeg forstår ikke eksempelet i det hele tatt, fordi det er ikke sammenlignbart med den smuglingen det er av miniatyrhunder nå i dag. Disse to kom med en diplomat på eget fly, og ble behandlet som de kongelige gavene de var fra begynnelsen av, ikke var de spesielt syke heller, de hadde bare mye orm - hvilket man også finner på norskfødte valper..

Flott at disse to er sunne og friske i dag, og det er mulig at jeg har hørt feil om hva som kom ut av dem. Papirene har i og for seg ikke så mye å si, selv om det er en kjensgjerning at mange tror de importerer en hund med papirene i orden, uten noen gang å få se de.

Men se bare hvor mye styr det ble med disse to hundene, som da har stamtavlene i orden og sikkert kom fra seriøse oppdrettere.

Styret med disse to var jo at det ville bli diplomatisk krise om man - som man ville gjort normalt sett - enten avviste hundene på grensa eller avlivet de. Ikke ville kongen eller statsministeren ha disse hundene heller, og de var egentlig for unge til å stå i karantene (valpene var ca 3 mnd, og skulle helst ha vært 6) - krisa var altså først og fremst politisk.. Ang. dette med en seriøst oppdretter eller ikke, så er det så vidt jeg har fått med meg staten Kirigistan som er oppdretteren, og siden de da var en statsgave, så vil jeg tro at de er av bra avstamning og har papirene i orden. Cæsar kan du forøvrig lese om her..

Poenget mitt, for å understreke det, og glem nå de myndene som datt ned i hodet mitt: Det er en alvorlig risiko at hunder - bevisst eller ubevisst - kommer inn til landet uten tilstrekkelig vaksinering og medisinering. Stamtavla må gjerne være tegnet på en serviett, for min del, bare jeg kan stole på at de ikke har dratt med seg noe shit som mine hunder kan bli smittet av i parken, på gata, på utstilling, veterinærkontoret, i zoobutikken eller hvor som helst.

Det er jeg helt enig med deg i - og derfor blir igjen eksempelet med myndene feil, de ble satt i karantene, de satt i karantene i alle 4 mnd de skulle med alt det innebærer av helsesjekker og oppfølging, de er begge plassert hos folk som ikke er interessert i at de skal utvikle en eller annen merkelig smittsom sykdom (begge er oppdrettere).

Problemet er jo, sånn jeg ser det, at folk ikke helt forstår hvorfor Norge har disse strenge importreglene. Det finnes jo knapt rabiestilfeller på hund, og det er rabies folk har hengt seg opp i. Akkurat DET er jeg ikke så redd for, det er lettere å få med seg om hunden din er bitt av et sykt dyr, enn at det har blitt smittet av ymse innvollsparasitter som pr. dags dato ikke er i landet. Folk har en rar formening om at det er "bare" rabies vi ikke har her, at det er det eneste man har disse strenge reglene for - og da virker jo disse karantenereglene overdrevent strenge, og derfor ikke "nødvendig" å følge. I tillegg så lever jo folk i den evige troen om at "sånt" bare skjer med andre..

Og jeg er mer redd for de "supersjeldne" sykdommene enn de "elementære", de elementære vaksinerer jeg jo i mot.. I verste fall så kan mine hunder utvikle en eller annen rar sykdom norske veterinærer ikke har erfaring med, og derfor ikke kan behandle, fordi at sånt liksom ikke skal finnes i landet - av den grunn er jeg litt "rasist".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg forstår ikke eksempelet i det hele tatt, fordi det er ikke sammenlignbart med den smuglingen det er av miniatyrhunder nå i dag. Disse to kom med en diplomat på eget fly, og ble behandlet som de kongelige gavene de var fra begynnelsen av, ikke var de spesielt syke heller, de hadde bare mye orm - hvilket man også finner på norskfødte valper..

Jeg ba deg prøve å se forbi disse to spesifikke hundene, og heller høre på poenget mitt. Jeg beklager om jeg har fornærmet deg, tråkket deg på noen tær eller noe, for du virker veldig engasjert i disse hundene, og det var ikke meningen å si noe feil om dem.

Jeg hørte at det kom mye rart ut av valpene, jeg var ikke klar over at dette bare var store mengder orm. Jeg hadde en forståelse av at det kom ut mye ymse. OK, forstår du meg på det? Jeg tok feil, no big deal, da passer bare ikke eksempelet lenger.

Jeg er klar over den diplomatiske krisen, jeg husker saken. Jeg betviler ikke de nye eiernes seriøsitet eller noe. Jeg har ikke en gang sagt noe om dem.

Poenget jeg prøvde å gjøre var at selv disse hundene, som kom fra ordnede former, hadde mye rart i bagasjen - trodde jeg. Det argumentet faller altså fordi jeg hadde fått høre at det var mer enn orm. Men hvis det var mer enn orm, var det et argument for at hunder som da kommer inn på enda rarere måter, til mennesker som ikke engasjerer seg og gir hunden den oppfølgingen som myndene fikk, kan ha enda mer rart i seg som vi ikke vet hva er eller i hvert fall ikke ønsker inn i landet.

Og selv om myndene nå viste seg å være rimelig tipp-topp, står jeg for at jeg frykter at hunder som kommer inn ulovlig via stresskofferter og dess like kan ha mye rart i seg som burde medisineres og vaksineres.

Problemet er jo, sånn jeg ser det, at folk ikke helt forstår hvorfor Norge har disse strenge importreglene. Det finnes jo knapt rabiestilfeller på hund, og det er rabies folk har hengt seg opp i. Akkurat DET er jeg ikke så redd for, det er lettere å få med seg om hunden din er bitt av et sykt dyr, enn at det har blitt smittet av ymse innvollsparasitter som pr. dags dato ikke er i landet. Folk har en rar formening om at det er "bare" rabies vi ikke har her, at det er det eneste man har disse strenge reglene for - og da virker jo disse karantenereglene overdrevent strenge, og derfor ikke "nødvendig" å følge. I tillegg så lever jo folk i den evige troen om at "sånt" bare skjer med andre..

Jeg ser tydelig poenget ditt om hvorfor folk smugler. Folk vet rett og slett ikke hva de kan risikere. Jeg er mer redd for hjerteormen i Danmark enn rabies. Kanskje burde det en slags kampanje til. Oppslag på grenseoverganger. Internettkampanjer på steder hvor slike valper averteres. Medieoppslag. Oppmerksomhet som nyanserer og viser andre farer enn rabies. Få fram noen reale skrekkhistorier. Noen journalister her inne?

Og jeg er mer redd for de "supersjeldne" sykdommene enn de "elementære", de elementære vaksinerer jeg jo i mot.. I verste fall så kan mine hunder utvikle en eller annen rar sykdom norske veterinærer ikke har erfaring med, og derfor ikke kan behandle, fordi at sånt liksom ikke skal finnes i landet - av den grunn er jeg litt "rasist".

Jeg er generelt skeptisk, fordi jeg ikke vet hva de kan ha. Jeg gir rakker'n i hva hundene eventuelt har, jeg bare vet at jeg ikke vil ha det på mine. Fint om det kan behandles av veterinæren, men jeg ønsker ikke å se mine hunder syke. Derfor skygger jeg unna, og lar mine hunder aktivisere seg med de jeg kjenner/blir kjent med.

Når det er sagt, er jeg ikke overstadig lykkelig for at de skal herje fritt med enhver fremmed hund, verken i parken eller på utstilling. Jeg har hatt for eksempel lus en gang for mye til at jeg synes det er stas, så lenge jeg er heldig å ha en stor omgangskrets av firbeinte å ta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ba deg prøve å se forbi disse to spesifikke hundene, og heller høre på poenget mitt. Jeg beklager om jeg har fornærmet deg, tråkket deg på noen tær eller noe, for du virker veldig engasjert i disse hundene, og det var ikke meningen å si noe feil om dem.

hehe - Jeg beklager :) Jeg jobbet på karantenestasjonen når de kom inn, og vi måtte til stadighet forsvare behandlingen og oppveksten de hadde der ovenfor resten av hunde-Norges bekymrede som ytret seg om hvor ****** de hundene kom til å bli som måtte bo på karantenestasjon og ikke se normale folk (takk for den liksom) på hele 4 mnd.. Men de var så vidt jeg kan huske, ikke syke.. De hadde orm :)

Jeg ser tydelig poenget ditt om hvorfor folk smugler. Folk vet rett og slett ikke hva de kan risikere. Jeg er mer redd for hjerteormen i Danmark enn rabies. Kanskje burde det en slags kampanje til. Oppslag på grenseoverganger. Internettkampanjer på steder hvor slike valper averteres. Medieoppslag. Oppmerksomhet som nyanserer og viser andre farer enn rabies. Få fram noen reale skrekkhistorier. Noen journalister her inne?

Opplysningsarbeid generelt hadde vært fint, tror jeg? Skrekkhistorier ser ikke ut til å fungere stort, det har jo alt vært noen reportasjer om hvordan disse hundene kommer inn i landet og at de kan være syke/smittebærere av alvorlige sykdommer..

Jeg er generelt skeptisk, fordi jeg ikke vet hva de kan ha. Jeg gir rakker'n i hva hundene eventuelt har, jeg bare vet at jeg ikke vil ha det på mine. Fint om det kan behandles av veterinæren, men jeg ønsker ikke å se mine hunder syke. Derfor skygger jeg unna, og lar mine hunder aktivisere seg med de jeg kjenner/blir kjent med.

Når det er sagt, er jeg ikke overstadig lykkelig for at de skal herje fritt med enhver fremmed hund, verken i parken eller på utstilling. Jeg har hatt for eksempel lus en gang for mye til at jeg synes det er stas, så lenge jeg er heldig å ha en stor omgangskrets av firbeinte å ta av.

Jeg ser helst at mine hunder holder seg friske jeg og, men om de førstes skal bli syke, så håper jeg jo at det er noe man kjenner til i Norge, og veit åssen skal kureres :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...