Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldri for sent?


Peers

Recommended Posts

Skrevet

Har en hund på snart 5 år, som jeg aldri har klikkertrent. Skal innrømme at jeg ikke hadde interesse av å sette meg godt inn i emnet før, men har nå lest mer om det og innser at jeg kanskje skulle oppdaget dette ordentlig før :) Tror nemlig dette er en treningsmetode som passer min hund godt, spesielt fordi jeg virkelig må få timingen riktig for at han skal forstå noe som helst. Ville tro timingen forenkles en del ved bruk av klikkertrening, da det er en rimelig effektiv betinget forsterker.

Spørsmålet mitt er egentlig; er det noen gang for sent å begynne å klikkertrene en hund? Han er som nevnt snart 5 år, men kan likevel omlegging av treningsmetode ha noe resultat?

Edit: mener ikke at jeg ikke har hørt om klikkertrening før altså, har bare ikke interessert meg veldig for det fordi jeg ikke kjenner noen som driver med det. Bare for å understreke at jeg ikke er dum som en trestokk her :)

Skrevet

Nei. Aldri. Eldste hunden her i hus ble starta klikkertrent i 5-6 års alderen. Og han tok det rimelig greit (når man ser bort i fra at han var redd både klikker og target-stick til å begynne med).

Skrevet

Er aldri for sent!

Selv driver jeg ikke egentlig med klikkertrening. Mer en blanding av litt av hvert, men bruker ofte en klikker i treningen fordi timingen blir bedre da. Synes at det fungerer bra :)

Er jo bare å gjøre et forsøk!

Skrevet

Hvis du bare er ute etter timingen, kan du jo trene med klikker, men ikke nødvendigvis klikkertrene. :) Og nei, det er aldri for sent.. :)

Skrevet

Takk for tilbakemelding! Da vet vi hva vi skal beskjeftige oss med i tiden framover :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, aldri for sent. Jeg introduserte min for klikker da hun var rundt 5 år og det gikk fint det. Hun tok poenget kjapt, men hun ble aldri spesielt fantasifull, så hun ble aldri en spesielt god klikkerhund. Litt lite initiativrik. Men der er det veldig forskjell på hunder. Vi hadde god nytte av klikkertrening forde vi.

Nå må det også sies at jeg blander treningsmetoder og bruker det jeg syns funker, men jeg lærte henne en del nye øvelser helt fra start etter ren klikkerfilosofi (altså de spesielle øvelsene, men brukte ikke klikker ellers i hverdagen) og resultatet var at jeg fikk en hund med mer iver i øvelsene. Også noen øvelser jeg tidligere hadde slitt med tempo i hjalp det veldig å ta i bruk klikkern for å belønne presist akkurat når hun økte intensiteten og farten litt (uten at jeg gadd å lære inn hele øvelsen på nytt). Jeg hadde også alltid slitt med apporteringen (minimal gjenstandsinteresse), og starta innlæringen helt på nytt etter klikkertreningprisippene og apport ble yndlingsøvelsen hennes.

Så, poenget mitt er at du fint kan få god nytte av klikkertrening og/eller bruk av klikker selv om hunden er 5 år og vandt til andre treningsmetoder.

Skrevet

I motsetning til Tijon opplevde jeg å få en "tradisjonelt trent" hund som ble ganske initiativrik under trening. Han ble introdusert til klikker da han var ca to, men jeg trente ikke ren klikkertrening med han. Jeg lokket til tider endel, og klikket når han gjorde det rett. Brukte den mest til å trene inn triks og andre små øvelser, og brukte klikkeren mest for å få til timingen. Han tok det raskt, og selv om han hadde blitt lokket inn i øvelsene, tilydde han de frivillig når han hadde lært de, og han "spant videre" på det, og tilbydde også variasjoner av det, men også andre ting. Tror det kommer litt an på hunden akkurat dette.

Hvis man ikke vil trene 100% klikkersk, så kan man jo likevel bruke klikkeren til å forsterke en atferd, og jeg har den erfaringen at hunden skjønner ting raskere når man gjør det på den måten, enn når man bare roser og gir godbit (sånn "vanlig" innlæring). Det virker nesten som det går et lys opp for hunden; "aha! er det det du vil jeg skal gjøre, ja!"

En hund som ikke er klikkerklok (har trent lite/aldri med klikker), så er det vanskelig å shape ting inn helt fra begynnelsen. Jeg opplever at de ofte henger seg opp i det første klikket, og tilbyr det hele tiden, med lite fremgang. De varierer atferd lite. Det er forøvrig en tråd om dette, om ei som skulle lære tibben sin å sitte med klikker. Hunden tilbyr bare sitt (gjorde i alle fall), i begynnelsen. Så jeg tror det er viktig å få hunden raskt til å skjønne at andre atferder også kan lønne seg. Da kan man enten lokke (den raske måten å få hunden til å skjønne det på, men ikke helt korrekt klikkersk), eller man kan ta med klikkeren "over alt" og klikke for "alt" bra hunden gjør, sånn at situasjonene den får klikk i varieres, og klikket kommer litt plutselig på hunden. For de som ikke er ute etter å shape inn alt mulig rart fordi man vil ha en kreativ hund osv, så er det ofte nok å lokke og klikke (men det er ikke ren klikkertrening, siden man ikke skal lokke når man klikkertrener, men heller bruke target fx).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...