Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldri for sent?


Peers

Recommended Posts

Har en hund på snart 5 år, som jeg aldri har klikkertrent. Skal innrømme at jeg ikke hadde interesse av å sette meg godt inn i emnet før, men har nå lest mer om det og innser at jeg kanskje skulle oppdaget dette ordentlig før :) Tror nemlig dette er en treningsmetode som passer min hund godt, spesielt fordi jeg virkelig må få timingen riktig for at han skal forstå noe som helst. Ville tro timingen forenkles en del ved bruk av klikkertrening, da det er en rimelig effektiv betinget forsterker.

Spørsmålet mitt er egentlig; er det noen gang for sent å begynne å klikkertrene en hund? Han er som nevnt snart 5 år, men kan likevel omlegging av treningsmetode ha noe resultat?

Edit: mener ikke at jeg ikke har hørt om klikkertrening før altså, har bare ikke interessert meg veldig for det fordi jeg ikke kjenner noen som driver med det. Bare for å understreke at jeg ikke er dum som en trestokk her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Aldri. Eldste hunden her i hus ble starta klikkertrent i 5-6 års alderen. Og han tok det rimelig greit (når man ser bort i fra at han var redd både klikker og target-stick til å begynne med).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er aldri for sent!

Selv driver jeg ikke egentlig med klikkertrening. Mer en blanding av litt av hvert, men bruker ofte en klikker i treningen fordi timingen blir bedre da. Synes at det fungerer bra :)

Er jo bare å gjøre et forsøk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, aldri for sent. Jeg introduserte min for klikker da hun var rundt 5 år og det gikk fint det. Hun tok poenget kjapt, men hun ble aldri spesielt fantasifull, så hun ble aldri en spesielt god klikkerhund. Litt lite initiativrik. Men der er det veldig forskjell på hunder. Vi hadde god nytte av klikkertrening forde vi.

Nå må det også sies at jeg blander treningsmetoder og bruker det jeg syns funker, men jeg lærte henne en del nye øvelser helt fra start etter ren klikkerfilosofi (altså de spesielle øvelsene, men brukte ikke klikker ellers i hverdagen) og resultatet var at jeg fikk en hund med mer iver i øvelsene. Også noen øvelser jeg tidligere hadde slitt med tempo i hjalp det veldig å ta i bruk klikkern for å belønne presist akkurat når hun økte intensiteten og farten litt (uten at jeg gadd å lære inn hele øvelsen på nytt). Jeg hadde også alltid slitt med apporteringen (minimal gjenstandsinteresse), og starta innlæringen helt på nytt etter klikkertreningprisippene og apport ble yndlingsøvelsen hennes.

Så, poenget mitt er at du fint kan få god nytte av klikkertrening og/eller bruk av klikker selv om hunden er 5 år og vandt til andre treningsmetoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til Tijon opplevde jeg å få en "tradisjonelt trent" hund som ble ganske initiativrik under trening. Han ble introdusert til klikker da han var ca to, men jeg trente ikke ren klikkertrening med han. Jeg lokket til tider endel, og klikket når han gjorde det rett. Brukte den mest til å trene inn triks og andre små øvelser, og brukte klikkeren mest for å få til timingen. Han tok det raskt, og selv om han hadde blitt lokket inn i øvelsene, tilydde han de frivillig når han hadde lært de, og han "spant videre" på det, og tilbydde også variasjoner av det, men også andre ting. Tror det kommer litt an på hunden akkurat dette.

Hvis man ikke vil trene 100% klikkersk, så kan man jo likevel bruke klikkeren til å forsterke en atferd, og jeg har den erfaringen at hunden skjønner ting raskere når man gjør det på den måten, enn når man bare roser og gir godbit (sånn "vanlig" innlæring). Det virker nesten som det går et lys opp for hunden; "aha! er det det du vil jeg skal gjøre, ja!"

En hund som ikke er klikkerklok (har trent lite/aldri med klikker), så er det vanskelig å shape ting inn helt fra begynnelsen. Jeg opplever at de ofte henger seg opp i det første klikket, og tilbyr det hele tiden, med lite fremgang. De varierer atferd lite. Det er forøvrig en tråd om dette, om ei som skulle lære tibben sin å sitte med klikker. Hunden tilbyr bare sitt (gjorde i alle fall), i begynnelsen. Så jeg tror det er viktig å få hunden raskt til å skjønne at andre atferder også kan lønne seg. Da kan man enten lokke (den raske måten å få hunden til å skjønne det på, men ikke helt korrekt klikkersk), eller man kan ta med klikkeren "over alt" og klikke for "alt" bra hunden gjør, sånn at situasjonene den får klikk i varieres, og klikket kommer litt plutselig på hunden. For de som ikke er ute etter å shape inn alt mulig rart fordi man vil ha en kreativ hund osv, så er det ofte nok å lokke og klikke (men det er ikke ren klikkertrening, siden man ikke skal lokke når man klikkertrener, men heller bruke target fx).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...