Gå til innhold
Hundesonen.no

Berger Picard


Kristina
 Share

Recommended Posts

Picard

HISTORIE

To verdenskriger sørget nesten for at Picarden ble utryddet i rasens hjemland Frankrike. Langvarig og godt avlsarbeid gjorde at Picarden var restituert som rase 1953. Den franske klubben "Les Amis du Berger Picard" ble stiftet i 1956.

Picarden er en sjelden hund - også i sitt hjemland Frankrike. I hele verden anslås det at det finnes ca. 3500-4000 Picards.

Picarden er en middelstor hund med et rustikt og originalt udseende. Kroppen er elegant og kraftfull med god muskulatur og benbygning. Picarden har et våkent og intelligent uttrykk. Karakteristisk er dens naturlig stående ører. I avslappet tilstand bæres halen som en "j". Pelsen er stri med en lengde på 5-6 cm. En Picard skal ha et naturlig pjusket utseende. Fargene varierer, i forskjellige gyldne og grå-sorte toner.

Picarden er en god familiehund - og den er meget barnevennelig. Picarden er vennlig - men reservert overfor fremmede. Den er vaktsom og beskyttende - men ikke aggressiv. Av natur er det en velbalansert og psykisk sterk hund.

I hjemlandet brukes Picarden til sauegjeting samt som politi- og redningshund. Den er en god sporhund og passer også fint til agility. Picarden elsker vann og ser den en vannpytt har du raskt en ikke helt ren Picard. Den er rolig inne - leken og med på alt ute.

Rasestandard:

Helhetsinntrykk: Middels stor, robust men likevel elegant. Spenstig, muskuløs, velproposjonert. Kroppslengden noe lenger enn mankehøyden.

Hode: I proposisjon til størrelsen uten å være kraftig. Avstanden fra stopp til snutespiss lik avstanden mellom stopp og nakkeknøl. Pelsen på hodet ca 4 cm lang, tydelig fremtredende øyenbryn, men uten å dekke øynene.

Hals: Kraftig,muskuløs med god lengde. Bæres høyt under bevegelse med stolt båret hode. Godt ansatt på skuldrene.

Hale: Dekket av pels med samme lengde som resten av kroppen. I hvile hengende rett ned med en bøy i spissen. Under bevegelse bæres høyere men aldri over ryggen.

Baklemmer: Sterke og smidige. Ikke for steile eller overvinklede, eller for trangt eller hjulbent bak. God benstamme uten overdrivelse. Rette og parallelle, sett for- og bakfra.

Pels: Hard og halvlang, kjennes hard og sprø ved berøring, ikke krøllet eller flat. Tynn og tett underull. Pelslengde på hele kroppen inkl. halen 5-6 cm.

Farge: Grå, gråsort, grå med sorte skygger, gråblå, grårød, lys eller mørk fawn (rødgul), eller blanding av disse nyanser. Litt hvitt tolereres på bryst og tåspissene.

Størrelse:

Hannhunder: 60-65cm

Tisper: 55-60cm

Hjemland:Frankrike

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Picarden var nesten umulig Å få kjøpt for få år siden

Den var nesten utryddet etter 2.verdenskrig men godt avelarbeid gjorde at rasen var restituert i 1953.

Den første kennelen med oppdrett av Picard i skandinavia var kennel Alpha Natura i Danmark de kjøpte sin første(stamtispe) Picard i Frankrike 1998

I 2008 ble det født to kull i Sverige med Picard valper hos kennel Chalis og Atengaflus kennel

Danskene kaller Picarden familje hunden i det nye årtusen

Vi regner med at det første kullet med Picardvalper blir født i Norge i 2009

Med hilsen

http://picard.dinstudio.se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den dagen jeg har stort hus, barna er blitt voksne og hu mor har MASSE tid til å trene hund, skal jeg ha meg en Picard ;) Var bare noen mailer fra å skaffe meg en fra Danmark for 5 år siden før jeg ble gravid med minstemann. Hadde god kontakt med oppdretteren og sånn.. Men da faktumet at jeg ventet en baby til ble kjent, ble planene lagt på is..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Guest Gjeteren

Jeg har møtt én, så jeg har ikke så bred erfaringsgrunnlag, men dette individet skulle visstnok være veldig representativt for rasen. Den hadde veldig mange egenskaper jeg er livredd for i en brukshund: Manglet samarbeidsvilje og will to please, manglet gjenstandsinteresser, manglet fart og intensitet og den "virket" bare når det passet den selv.

Typisk nisjerase som jeg ville styrt unna dersom jeg hadde ambisjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...