Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener dere er passende mosjonsmengde


Aya

Recommended Posts

Det med passelig mosjonsmengde er så kjempe vanskelig.

Det hender Peico er på tur i en time. (18 uker nå)

men som regel er det snakk om rusleturer i skogen, han løper litt med andre hunder, eller ligger på bakken å tygger pinne.

Men skal ejg til byen, blir han med, (sjeldent) siden jeg ikke har bil må han gå.

Det er 2 km hver vei.

Ellers er han fornøyd med å ligge i hagen, kjøre bil, besøke noen, leke med andre hunder.

Noen dager er mer aktive enn andre.

jeg er kjempe spent på hva folk mener er passelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo jeg bare hatt 1 valp og med han gikk jeg så langt han ønsket.. satt han seg ned og vist at han var sliten snudde jeg å gikk hjem igjen;) nå har jeg en hund som aldri blir sliten hehe men det har vel mer med rasene enn trimmen å gjøre:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litn valp skal ikke slites ut på hver tur, da krever den mye mer for å bli sliten senere.

Jeg har som regel snudd lenge før min er sliten, så har han roet seg hjemme, og har en tildels rolig valp nå på 18 uker.

Men innimellom blir han utslitt.

Men da får han ikke mer tur den dagen ogrolig dag dagen etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk ikke tur med tulla før hun var ti måneder! Jo, hun var ute av huset, det er ikke det jeg mener, men da hadde vi alltid en plan. En tur til byn, ned på marken for å trene innkalling, kontakt osv, leke med andre hunder, ta toget, osv. Miljøtrening og sosialisering. Jeg tenkte aldri på mosjon, kun på læring (som i sosialisering/miljøtrening). Klart hun ble sliten av det, det er ikke det jeg mener. Vi hadde også dager hvor vi ikke gjorde så mye, for at hun ikke skulle bli vant til at det skjedde noe hver dag.

Personlig ville jeg ikke tenkt mosjon i det hele tatt, men heller sosialisering/miljøtrening. Du får mosjonen med på kjøpet, for å si det sånn. Valpemuskler utvikler seg, og de har godt av å løpe (spesielt i ulendt terreng). Innstillingen min til dette med å ta valpen med utenfor hus var nok noe helt annet enn mosjon, det er vel det jeg skal frem til (selv om jeg skriver rotete).

Det endte opp med en hund som er rolig, takler noen dager fri, kan være med overalt, og som likevel er rolig, går bra overens med andre hunder osv. Mosjonsnivået kunne jeg trene opp senere tenkte jeg, og jammen hadde jeg ikke rett! Men jeg startet ikke med et treningsvrak som utgangspunkt, fordi jeg var ute og jogget to timer med valpen hver dag (veldig satt på spissen selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...