Mobbeoffer?

[Guest Christine]

En liten historie om min hund's liv og forhold til andre hunder.

Som valp dro vi veldig mye på en slette hvor han fikk løpe og kose seg som han ville. Det var også en del andre hunder der, og han lekte godt med de. Desverre, etter vi hadde vært på åkeren et par mnd, og hunden blitt større, kom det flere hunder dit.

Vi var rundt 6 hunder denne dagen, og et par av de fløy på hunden min. Milo begynte å hyle, og han ble jo lagt rett i bakken, stakkar.

Etter denne episoden hadde vi en meget tøff periode. Som unghund fløy han på alle hundene han så, også mindre hunder. Jeg hadde helt ærlig null kontroll over han i møtesituasjoner.

Vi begynte å dra på treff, og jeg begynte å jobbe med han på andre måter.

Det hjalp faktisk, og han begynte å bli bedre. Han kunne faktisk gå tur med en annen hannhund uten å fly på han hele tiden.

Jeg har alltid ment at disse hundene som fløy på han som valp, var årsaken til dette.

Min mening er også at han fløy på hundene for å vise at han er tøff, og at det ikke lønner seg å yppe med han.

Om den hunden Milo utreagerte til bjeffet tilbake og viste tegn på at han var sjefen, ble Milo straks rolig og litt redd.

Vel, i dag ble han flydd på igjen, og han hylte og bar seg. Eieren til denne hunden er en oppdretter og hu spurte meg litt sjokkert om hunden min alltid har vært sånn. Jeg sa jo sannheten: "Ja, han har vært sånn omtrent hele livet".

Oppdretteren ble nesten litt forferdet, og sa at det så absolutt ikke var vanlig. Da jeg sa hvor gammel han var virket ho overrassket. Det kom tre hunder til, og oppdretteren mente ho så på de andre hundene og min hund når de kom, at han var et mobbeoffer.

Hva mener dere om denne påstanden? Er hunden min virkelig et såkalt mobbeoffer?

Og tror dere at det er en sammenheng mellom situasjonen som valp og hans adferd ovenfor andre hunder?!

Jeg sitter igjen med en masse spørsmål...

[HanneJ]

Kanskje hunden din er et såkalt "mobbeoffer"

Når valpen blir påvirket slik, så vil jo det ha påvirkning nå i senere alder.

Så er det jo slik at noen hunder rett og slett er litt mindre selvsikre enn andre hunder. Hvis du tar utgangpunkt i et valpekull, vil man fort se hvem som er mer selvsikker, modig, og hvem som er litt mer tilbakeholden (også i lek med andre hunder)

Hunder kan være ganske harde mot hverandre. De finner fort ut hvem som er "svak" og de utnytter dette. Når en hund merker usikkerhet hos en annen hund, kan de velge å legge hunden i bakken.

Noe av dette er for å sette "rangen" på plass når de møter en flokk med hunder. Da mener de at den svake hunden ikke kan være "sjefen"

Problemet er at hundene møter som regel ikke en fast gruppe hunder hele livet, og det etableres aldri noen "flokk". Dermed gjør jo dette hunden mer usikker når han stadig møter andre hunder.

Og som unghund så vil jo dette ha stor påvirkning. En hund som er usikker når den møter andre hunder, reagerer på den eneste måten den kan bli kvitt en "dårlig ting" som ikke går vekk eller forsvinner når hunden bruker dempede signaler, eller hvis hunden føler at den ikke har kontroll selv - nemlig angrep.

Det er slettes ikke uvanlig at unghunder har lett for å angripe. Hormonene er i brus, noe som fører til ny usikkerhet -> som fører til aggresjon.

Men som du sier, så kan han være et såkalt "mobbeoffer". Da vil det si at han er et "svakt" individ som andre hunder kan mobbe på.

Har du opplevd dette oftere når det har vært flere hunder sammen, eller er det bare en hund som flyr på ham (som kanskje bor sammen med flere hunder)?

Selv så har Zorro blitt flydd på uttallige ganger. Da er det ikke snakk om at han har blitt lagt i bakken eller noe, men han har rett og slett møtt på hunder som er aggressive mot andre hunder. Heldigvis er han ganske så upåvirket av dette, også når han blir angrepet. Som regel snur han seg unna, og unngår å bli bitt eller lignende.

Jeg håper selvfølgelig ikke at dette vil ha noen påvirkning senere i livet, for man vet aldri.

Men hunder er forskjellige individer, akkurat som mennesker, og det er ikke noe nytt at vi kanskje mobber folk, ikke bare på grunn av at de ser annerledes ut, men kanskje fordi de ikke er så selvsikre og/eller er nervøs!

Slik er det dessverre..

[Guest Christine]

Men som du sier, så kan han være et såkalt "mobbeoffer". Da vil det si at han er et "svakt" individ som andre hunder kan mobbe på.

Har du opplevd dette oftere når det har vært flere hunder sammen, eller er det bare en hund som flyr på ham (som kanskje bor sammen med flere hunder)?

Både og.. flest hunder som bor med andre.

[HanneJ]

Ja, hvis du sier det, så kan det være at de har sterkt utprega flokkinstinkt - dermed har de lettere for å finne såkalte "mobbeoffer"

Men har du prøvd å bare la ham gå sammen med en flokk med hunder, å la de få gjøre det som må liksom? Enkelte ganger er det nødvendig å la hundene bare få holde på, kanskje viser hunden din at han faktisk er et sterkt individ.

Hvis han flyver på andre, betyr ikke nødvendigvis det at han flyver på for å angripe, kanskje bare vise at han er sterk og ikke til for å mobbes, at han skal sette seg i respekt. Hvis du kjenner en hund som har tydelig kroppspråk og ikke angriper tilbake, kan det hjelpe utrolig mye hvis du bare lar ham gjøre det han må.

Men på den annen side så aner jeg ikke hvordan hunden din reagerer, for jeg har aldri vært der i situasjonene, så du bør ikke gjøre det hvis du føler at det er for risikabelt.

[sveintore]

Kjapt svar som kanskje ikke hjelper så forbaska mye, men ville bare si det at jeg hadde ALDRI godtatt at noen lot hunden sin gå løs på min for at den er et "mobbeoffer", og jeg hadde absolutt ALDRIALDRI godtatt at min gikk løs på noen andres hund fordi den andre er "lavere i rang", eller at min "skal sette seg i respekt". (det er noe annet når hun gir beskjed til de andre hundene om hva som ikke er akseptabel oppførsel)

Skal hunder slippes løs så forventer jeg at de ikke skal gjøre annet enn å hilse, leke, eller snuse rundt uten å finne på tull. Blir det bråk så skilles de, og trenes til å gå godt sammen, funker ikke det, så får de være løs hver for seg.

Men så skal det også sies at her er vi en stor flokk, den lokale hundeklubben, der så godt som alle går veldig godt sammen, og jeg har ei veldig fin og stabil tispe (i mine øyne).

Nå har jeg aldri hatt noen stor kennel eller plass med mye hunder som må og skal gå sammen i lang tid, og det kan godt hende at de bare må få gjøre fra seg i de tilfellene, men med hunder som man bare møter en gang i blandt, nekter jeg å tro at det er en god løsning.

[akela]

Jeg går jo endel tur der det er mye turer, og jeg har nok de samme "reglene" som Svein Tore skisserer. Det blir til at man må se an "nye" hunder, såvel som å se an sin egen.

En ung hannhund som kanskje ikke er av de mest bombesikre for øyeblikket i den verste oppveksttiden TRENGER ikke å bli satt så hardt på plass av noen at den blir redd. Derimot er det ideelle at den går sammen med trygge, stabile, eldre hunder som er tydelige og bestemte - men uten å gå på i fullt "angrep". Du ser når det blir too much, da blir "mottakeren" redd og panisk - der den med en stødigere hund som sier fra bare blir mo i knærne og gir seg.

Samtidig vil mange hunder jeg kjenner, bli mer og mer hyggelige mot hunder de kjenner og omgås jevnlig - at de gir dem mer slakk. Derfor er det også nyttig for valper å treffe hunder som setter "normale" grenser for dem, igjen uten å skremme dem.

Kanskje har din hund fått litt for lange tøyler av de andre snille hundene. Det høres ikke ut som om han treffer så mange? Da har han kanskje lekt med en håndfull hunder, og så får han en opplevelse som skremmer ham - da blir den tung i vektskåla, i forhold til antall hunder han har hatt positive opplevelser med.

Du kan dels ha rett i dette at hundene som tok ham da han var valp, har vært med på å gjøre ham verre. Vold avler vold, sier de - og valper som har blitt tatt grovt og skremmende av voksne hunder, kan begynne å gjøre slik selv. De har "lært" at underkastelse ikke virker, og så vokser de opp og bedriver "angrep er det beste forsvar" når hormonene i kroppen gjør dem mer oppmerksom på verden rundt.

Men det burde de ikke få anledning til - fordi de lærer seg strategier. Hjelper det å fly på, så fortsetter de med det. Derfor burde hunder som er litt "vanskelige" i så måte kanskje bare få omgås trygge hunder de kjenner, til man har fått en slags kontroll og de har roet seg litt i toppen selv.

Hunder som går på andre av frykt er noe helt annet enn en som går på for å få "respekt". Har en liten hund selv som er ganske bestemt når det gjelder å si fra at "jeg vil ikke tråkkes på og ned eller overses", men det er ikke angrep - og ingen svarer ham, han har "rett til det" på et vis.

Hunder er tildels "ubarmhjertige" flokkdyr, som noen ganger rett og slett LIKER å mobbe andre. Kanskje er det ikke så ille ment, kanskje er det noe i den andre hunden som trigger herjelyst - også fordi den er usikker og "ber om det", men så utarter det seg fordi hunden blir redd. Og en redd eller hund som blir helt fra seg av skrekk... den kan utløse ganske mye rart hos selv ellers snille hunder.

Vi kan se en hund komme inn på hundejordet, og få gjennomgå av omtrent samtlige tilstedeværende... unntatt av dem som "ser det komme" og kaller inn sine hunder. Noen bare "har" det.

Men hvis jeg hadde vært eier, så hadde jeg holdt hunden inntil meg, prøvd å fått hilst rolig på de andre hundene, begrenset min egen hunds løping (å "jage" settere er det mange hunder som synes er gøy), og sett om det var noen hunder som det virket som var litt vel opptatt av min egen (da hadde jeg gått....).

Alle hunder HAR ikke godt språk, fordi alle har ymse opplevelser, forskjellige eiere, er av ulike raser med ulik oppfatning av hva som er "god tone" når det gjelder omgangsregler og ulik toleranse, og noen bare ganske enkelt ikke liker hverandre.

Jeg er ganske "innblandete" når det gjelder hunders omgang, fordi jeg ikke synes noe om endel andre hunders - eller mine egnes til tider! - sin atferd. Å ha kontroll, og omgås folk som har kontroll på sine hunder, er veldig viktig for å få det til å skli pent. GÅ turer sammen også mye, ikke bare stå. Det er liksom å be om det, når noen kommer med en ivrig springende hund som kommer i full fart mot andre hunder som har vært et sted en stund - settere og mynder er for eksempel litt utsatt der. Jeg tror det å ta det litt rolig "inn" mot andre hunder er lurt.

Og så gjelder det å bygge opp trygghet på enten andre hunder eller deg eller begge... så hunden din ikke går inn i hundemøter med negative forventninger, for de går gjerne i oppfyllelse. Finn trygge, solide hunder som er greie med din å gå tur sammen med, og la ham møte andre hunder sammen med dem - det kan være blant det som hjelper, da er han ikke "ensomt mobbeoffer", men en som kommer med "vennene sine"...

Selv HUNDER kan si fra hvis en hund blir mobbet, jeg kjenner mange hunder som går i mellom og stopper slik herjing... så da kan vi mennesker også gjøre det, synes jeg. Lykke til, håper det går bedre etterhvert.

[Guest Christine]

Men har du prøvd å bare la ham gå sammen med en flokk med hunder, å la de få gjøre det som må liksom? Enkelte ganger er det nødvendig å la hundene bare få holde på, kanskje viser hunden din at han faktisk er et sterkt individ.

Hvis han flyver på andre, betyr ikke nødvendigvis det at han flyver på for å angripe, kanskje bare vise at han er sterk og ikke til for å mobbes, at han skal sette seg i respekt. Hvis du kjenner en hund som har tydelig kroppspråk og ikke angriper tilbake, kan det hjelpe utrolig mye hvis du bare lar ham gjøre det han må.

Ja, han har gått en del med andre løse hunder, og de har fått frite tøyler. Han begynte å yppe seg ovenfor en terrier, men da kom det en vorsteh til unnsetning som sa i fra om at det ikke var lov.

Kjapt svar som kanskje ikke hjelper så forbaska mye, men ville bare si det at jeg hadde ALDRI godtatt at noen lot hunden sin gå løs på min for at den er et "mobbeoffer", og jeg hadde absolutt ALDRIALDRI godtatt at min gikk løs på noen andres hund fordi den andre er "lavere i rang", eller at min "skal sette seg i respekt". (det er noe annet når hun gir beskjed til de andre hundene om hva som ikke er akseptabel oppførsel)

Skal hunder slippes løs så forventer jeg at de ikke skal gjøre annet enn å hilse, leke, eller snuse rundt uten å finne på tull. Blir det bråk så skilles de, og trenes til å gå godt sammen, funker ikke det, så får de være løs hver for seg.

Men så skal det også sies at her er vi en stor flokk, den lokale hundeklubben, der så godt som alle går veldig godt sammen, og jeg har ei veldig fin og stabil tispe (i mine øyne).

Nå har jeg aldri hatt noen stor kennel eller plass med mye hunder som må og skal gå sammen i lang tid, og det kan godt hende at de bare må få gjøre fra seg i de tilfellene, men med hunder som man bare møter en gang i blandt, nekter jeg å tro at det er en god løsning.

Nei, jeg godta ikke når hunden min flydde på alle hundene vi møtte. Dette ble jobbet med, og vi fikk en forbedring. Det at han ble flydd på i dag, og at denne oppdretteren som eide hunden sa at Milo var et mobbeoffer, det tok ikke jeg som en unnskylding. Kanskje prøvde personen å ro seg vekk, men nå er ikke Milo de eneste hundene de har flydd på akuratt.

Jeg går jo endel tur der det er mye turer, og jeg har nok de samme "reglene" som Svein Tore skisserer. Det blir til at man må se an "nye" hunder, såvel som å se an sin egen.

En ung hannhund som kanskje ikke er av de mest bombesikre for øyeblikket i den verste oppveksttiden TRENGER ikke å bli satt så hardt på plass av noen at den blir redd. Derimot er det ideelle at den går sammen med trygge, stabile, eldre hunder som er tydelige og bestemte - men uten å gå på i fullt "angrep". Du ser når det blir too much, da blir "mottakeren" redd og panisk - der den med en stødigere hund som sier fra bare blir mo i knærne og gir seg.

Samtidig vil mange hunder jeg kjenner, bli mer og mer hyggelige mot hunder de kjenner og omgås jevnlig - at de gir dem mer slakk. Derfor er det også nyttig for valper å treffe hunder som setter "normale" grenser for dem, igjen uten å skremme dem.

Kanskje har din hund fått litt for lange tøyler av de andre snille hundene. Det høres ikke ut som om han treffer så mange? Da har han kanskje lekt med en håndfull hunder, og så får han en opplevelse som skremmer ham - da blir den tung i vektskåla, i forhold til antall hunder han har hatt positive opplevelser med.

Det tror jeg at du har meget rett i! Når jeg tenker meg om så har vi hatt svært liten kontakt med stabile og rolige voksne hunder. Sprang mye med ei settertispe som valp, men hu var faktisk veldig snill på grensesettingen. Og ja, jeg tror vi møtte et flertall av mer "ustabile" hunder.

Du kan dels ha rett i dette at hundene som tok ham da han var valp, har vært med på å gjøre ham verre. Vold avler vold, sier de - og valper som har blitt tatt grovt og skremmende av voksne hunder, kan begynne å gjøre slik selv. De har "lært" at underkastelse ikke virker, og så vokser de opp og bedriver "angrep er det beste forsvar" når hormonene i kroppen gjør dem mer oppmerksom på verden rundt.

Men det burde de ikke få anledning til - fordi de lærer seg strategier. Hjelper det å fly på, så fortsetter de med det. Derfor burde hunder som er litt "vanskelige" i så måte kanskje bare få omgås trygge hunder de kjenner, til man har fått en slags kontroll og de har roet seg litt i toppen selv.

Det er slik jeg også har tenkt. Har alltid hatt tanker om ar han går på fordi han skal forsvare seg selv.

På hundetreffene var det et par hunder han ikke tålte synet av(endte i at han satte seg ned og nektet å gå på tur med de) og et par hunder som var rolige og som han fikk et godt "forhold" til.

Milo og Ask(buhund-jenta's buhund ) hadde lenge knurret til hverandre, og var tydelige usikkre på hvem som egentlig var sjefen. På et hundetreff slapp vi begge hundene og det ble et lite oppgjør ute på åkeren. Ask sa klart i fra, og etter denne episoden har faktisk hunden gått en del sammen.

En annen gang var det to beagel's som Milo ikke likte noe spesielt, og etter litt knurring osv fra deres side, så ga han seg tilslutt.

Så jeg tror iallefall at om den hunden vi møter, sier klart i fra til han, så gir han seg tvert. (Bortsett fra med broren da, men det er en annen situasjon igjen)

Men hvis jeg hadde vært eier, så hadde jeg holdt hunden inntil meg, prøvd å fått hilst rolig på de andre hundene, begrenset min egen hunds løping (å "jage" settere er det mange hunder som synes er gøy), og sett om det var noen hunder som det virket som var litt vel opptatt av min egen (da hadde jeg gått....).

Er vi på jordet nå, og disse hundene kommer, så kommer Milo bort til meg straks, og da holder han seg tett. Kobler alltid og går når de kommer, og det er fordi hverken jeg eller hunden trives med å ha de i nærheten.

Og så gjelder det å bygge opp trygghet på enten andre hunder eller deg eller begge... så hunden din ikke går inn i hundemøter med negative forventninger, for de går gjerne i oppfyllelse. Finn trygge, solide hunder som er greie med din å gå tur sammen med, og la ham møte andre hunder sammen med dem - det kan være blant det som hjelper, da er han ikke "ensomt mobbeoffer", men en som kommer med "vennene sine"...

Selv HUNDER kan si fra hvis en hund blir mobbet, jeg kjenner mange hunder som går i mellom og stopper slik herjing... så da kan vi mennesker også gjøre det, synes jeg. Lykke til, håper det går bedre etterhvert

Vi er jo som sagt med på treff, og jeg må si det har hjulpet mye. Virker som om han har fått høyere selvtilitt, og han løper mye med hundene der. Når det gjelder møtesituasjoner imens vi går med venneflokken så er det delte opplevelser. Noen ganger flyr han på, og noen ganger bryr han seg ikke.

Vi er en del på utstillinger og konkurranser å ser, og der er han kompis med alle, og prøver ikke å fly på en gang.

Nå er jeg veldig grønn når det gjelder adferd, møtesituasjoner osv, men på hvilken måte kan vi trene på dette? Skal fortsette å være med de trygge hundene vi kjenner iallefall.

Går vi tur så avleder jeg oppmerksomheten hans før han utreagerer, og det han funket veldig fint. Nå ser han på meg i et lite håp om godbit.

Vi har også brukt å vært på trening hvor det omtrent kun er møtesituasjoner, men som sagt: han bryr seg ikke døyten om store hundeflokker på trening, utstilling osv.

[Guest Christine]

Beklager to poster på rad, men en liten oppdatering:

Gikk en tur nå i stad og møtte en Golden Retriver. Milo dempet seg veldig, og var veeeldig forsiktig. Denne Golden Retriveren var rågrei og rolig, og Milo tok mot til seg å gikk/krøyp bort med halen immelom bena. Logret litt da. Etter litt hilsing så trakk han seg tilbake, og viste tegn på at han ikke var veldig usikker.

Æsj, altså!

[Vala]

Beklager to poster på rad, men en liten oppdatering:

Gikk en tur nå i stad og møtte en Golden Retriver. Milo dempet seg veldig, og var veeeldig forsiktig. Denne Golden Retriveren var rågrei og rolig, og Milo tok mot til seg å gikk/krøyp bort med halen immelom bena. Logret litt da. Etter litt hilsing så trakk han seg tilbake, og viste tegn på at han ikke var veldig usikker.

Æsj, altså!

Christine.. hvorfor sier du "æsj, altså!"? Dette hørtes jo helt greit ut tatt i betraktning hva Milo har "møtt" tidligere? Håpet du heller på at de skulle løpe sammen etter hilsingen? I så fall, kan det jo være at Milo fikk forståelse for at goldensaken ikke ønsket det og derfor gikk tilbake til deg? Eller er det det at han viste etterpå at han ikke var så usikker lengre? Det er jo heller ingen dum ting, han fikk hilst, han følte at situasjonen var helt ok, og kunne gå derifra igjen?

Kanskje jeg bare misforstår her nå, men jeg skjønner ikke helt hva du er "lei" deg for??

[Guest Christine]

Christine.. hvorfor sier du "æsj, altså!"? Dette hørtes jo helt greit ut tatt i betraktning hva Milo har "møtt" tidligere? Håpet du heller på at de skulle løpe sammen etter hilsingen? I så fall, kan det jo være at Milo fikk forståelse for at goldensaken ikke ønsket det og derfor gikk tilbake til deg? Eller er det det at han viste etterpå at han ikke var så usikker lengre? Det er jo heller ingen dum ting, han fikk hilst, han følte at situasjonen var helt ok, og kunne gå derifra igjen?

Kanskje jeg bare misforstår her nå, men jeg skjønner ikke helt hva du er "lei" deg for??

Jo, du har ganske rett der

Men det er bare det at jeg er så sinnsykt irritert over disse hundene som fløy på han, og jeg er nemmelig ganske så sikker på at hele adferden hans kommer av at han har blitt angrepet og skal forsvare seg ovenfor andre hunder som vi møter.

Vurderer egentlig å ta en prat med eieren(som er oppdretter) og fortelle at mange av de som bor her i nærheten er redd hundene hans/hennes. Min hund er iallefall ikke den eneste de har flydd på, og de løper løse her like i nærheten.. Ofte jeg ser de løpe mot/etter andre hunder, og det er ikke alltid like lett for den stakkaren av en hund...

Men ja, var egentlig ganske så fornøyd over at han var rolig og ikke flydde på den Goldenen, bare så det er sagt