Gå til innhold
Hundesonen.no

pomeranian eiere se hit


pomeranianfan

Recommended Posts

Har ikke pomme selv. Men etter min erfaring så er pommene herlige små vesen med mye liv og ett stort hjerte! Noen plasser kan man lese om hvor vanskelig pommene er å lære opp, mens andre steder står de at de er lettlærte. Så det er ikke til å bli klok på. Men jeg tror ikke de er så vanskelig å lære opp.

Angående gneldringen så er de vel som mange andre miniatyr hunder. Men ikke noe spesielt gneldrete tror jeg. Ikke de som jeg har møtt ihvertfall!

Herlig rase er vel det eneste jeg kan si! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Det virker ikke som om du har satt deg ordentlig inn i rasen enda, så det ville jeg gjort før du bestemmer deg for at du skal ha en pom.

Pommer er nedavlet fra store trekkhunder, dvs at de vet ikke selv hvor små der er. De tror enda at de er størrelse alaskan malamute. Dette må du tenke godt over når en lar pommen sin hilse på større hunder osv. Pom er spisshund, og bjeffing ligger i dem. De vakter over hjemmet og familien sin og gir lyd fra seg med en gang det er lyder som kan "true". Dette vil de aller fleste pom gjøre,uansett hvor mye man trener på å få det vekk. Selvfølgelig kan man alltid "dempe" hundens lyst til bjeffing, men man får aldri en helt taus pom. Tåler man ikke bjeffing, styr unna rasen :)

Nå vet jeg ikke hva dun pom er for noe. Men vanlige pomeranianer er svært lærevillige,aktive og livlige. De elsker utfordringer, og kan bli litt av noen arbeidsnarkomaner hvis de er vant med å få bruke hodet.

Mine hunder tar pointet kjempefort når de skal lære noe nytt. Twiggy (minstevalpen min) løp igjennom tuneller på agility banen bare 4 mnd gammel. Begge to ELSKER å få jobbe.

De kan trenes opp til sirkus triks,brukes i lydighet,agility,spor, ja bare fantasien setter grenser.

En pom tilpasser seg svært lett livsstilen til sin eier. Er de vant med en liten tur i nabolaget om dagen så krever de heller ikke mer. Er de vant med å få være med på alt og trener ofte, vil de klare å holde tritt med det.

Mine hunder er med på lange fjellturer,treninger osv uten problemer. Men samtidig så roer de seg fint ned når det ikke skjer noe.

Ønsker deg lykke til med valget av rase. men husk å skjekk opp i oppdretterne og ta kontakt med dem du syns virker seriøse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...