Gå til innhold
Hundesonen.no

Endelig voksen?


Tonje

Recommended Posts

For tiden er jeg og Ike på litt ulike plan føler jeg. Jeg klarer ikke helt sette fingern på det, men det er et eller annet som er forandret. Det begynte egentlig for en stund siden, men jeg har ikke sett "problemet" før nå,etter flere småhendelser jeg ikke helt har likt. Og nå har det skjedd for mye for ofte synes jeg. Det begynte med en dag for en tid tilbake, da vi traff ei boxertispe på tur.Hun var bare 5mnd gammel. Bikkjene leika kjempefint en stund,før Ike plutselig(jeg kunne ikke se hva det var), setter henne kraftig på plass.

Deretter har det vært flere sånne hendelser hvor jeg synes han er litt vel skarp. Under lek med tisper har han avogtil svart de på en måte,med ganske "streng" stemme. Hvis de løper på han eller dulter borti han kraftig,så virker det som om han blir sint.

Han har også utagert mot andre hunder i bånd noen ganger nå,og det har han aldri gjort før.

Og ikveld hadde jeg besøk av ei vennine som hadde med seg en rottweiler hannhund på snart 2år.De har kjent hverandre lenge,og vært mye sammen. Rottweilern har et utmerket språk, og er kjempeflink på demping.

Rottisen satt i sofaen,mens Ike lå på gulvet. Så ser jeg rottisen gløtter ned på Ike, hvorav han stirrer tilbake i 2-3sekunder før han omtrent flyr på med glefs og kjeft. Rottisen hopper unna og demper det han kan. Jeg stopper dyret og de begge roer seg,men venninen min syntes ikke det var noe særlig å ha de sammen etter dette(hun har aldri sett Ike sånn før heller),og dro hjem.

Han er ellers veldig grei,og vi har vært sammen med flere hannhunder den siste tiden uten problemer, så jeg tror ikke det er noe der. Det var en liten dvergschnauser som gikk i rompa hans å knurra forleden dag,og det brydde han seg lite om.

Han har også vært intens på flere tisper den siste tiden, men jeg vet ikke om det kan være tispene(altså, enkelte tisper bryr han seg ikke om,mens andre skal hoppes på så fort de nærmer seg), men han er som sagt vel intens.

Jeg aner ikke om alle disse hendelsene har noen sammenheng,men jeg er litt småfrustrert her jeg sitter. Han har vært litt sånn pussig på tur idag også, gikk bak meg uten å snuse eller dra noe særlig,og oppfører seg rett og slett litt annerledes,uten at jeg klarer å sette fingern på det.

Er det noen som har tips og råd å komme med,blir jeg takknemlig.

Er mulig det ikke er noe problem i det hele tatt,men jeg føler at noe ikke stemmer helt.

Blir nesten litt på gråten,for jeg kjenner ikke igjen denne oppførselen,og han er ikke den samme Ike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magefølelsen er som regel rett. Jeg syns det høres ut som om han har vondt et eller annet sted og vil sterkt anbefale deg å få en hundemassør og veterinær til å gå gjennom kroppen. Hunder gir uttrykk for smerter på en helt annen måte enn mennesker, og ofte resulterer det i endret atferd slik som du beskriver. Draing i båndet, lek med hunder som leker voldsomt (uten at vi ser det) - at han unngår dette er typiske tegn på at han har smerter. Kanskje kan det fikses med en god massasje regelmessig i en periode (hvis det er muskel, sene problematikk) og kanskje har har brukket noe uten at det slår ut i halting (vet om en hund som ble røntget på grunn av noe annet, og da fant de samtidig et gammelt brudd som aldri hadde vært oppdaget).

La han slippe andre hunder, og gi han korte turer med god oppvarming frem til du får utredet dette hos kyndige folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ja, det var det første jeg tenkte - "han høres ut som om han har vondt" og ikke vil at andre hunder skal komme borti han.

Ellers kan det være pubertet og at han bare er gretten - kanskje ett par måneder pause fra lek med andre hunder kan være en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje han begynner å bli såpass voksen at han krever litt respekt og omtanke fra hunder rundt seg? Siden jeg har en slik hannhund sjøl, så er det MIN første tanke :ahappy:

Han er riktig striks med hvordan andre, større hunder bør oppføre seg - og kan si fra til tisper som dulter for mye til ham. Men nå er han også en usedvanlig selvsikker herre, og det har jo også litt å gjøre - hvis din sier fra og kanskje er litt usikker, så virker det annerledes og kanskje mer ukontrollert.

En rottweilerhanne på to år kan stirre nokså intenst - hunder kommuniserer med langt mindre signaler enn VI får med oss også... så det kan jo være noe der.

Vitsen er å passe på så din hund ikke er redd eller usikker, og samtidig ha en solid innkalling og stoppkommando.

Men ja, sjekk helse også. Men aldersmessig og atferdsmessig er min erfaring at hundene fortsetter å utvikle seg nærmest hele livet - jeg ser enorm forskjell på min som snart fem år og da han var to og tre og fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar folkens! :ahappy: Jeg skal få tatt han med til veterinæren etter påske,så vi kan utelukke at det er noe fysisk som plager han,om det ikke er det.

Om det ikke er noe galt, er jeg usikker på hvordan jeg skal reagere på disse utfallene hans. Sist idag gikk vi forbi en rottweiler hannhund, og begge bikkjene kjefta og small om hverandre i det vi passerte. Jeg blir litt satt ut,og vet ikke helt hvordan jeg skal reagere. Skal jeg bare dra han med meg uten å si noe? Han er ikke så lett å nå inn til når han er sånn. Hvordan skal jeg oppføre meg på en måte som forteller han at det er unødvendig å bråke å styre sånn?

Jeg ser ikke på ham som en veldig selvsikker hannhund,for han kommer som regel bort til meg i situasjoner hvor jeg ser han ikke helt vet hva han skal gjøre. F.eks en gang for lenge siden da det kom to hannhunder løpende mot oss,og den ene legger hodet over ryggen hans og knurrer. Han går så rolig som han bare kan bort til meg,å jeg ber han bli med meg videre. Det har også hendt at han har stilt seg bak meg(i møte med en bajas av en unghund).

Nei det skal ikke bare være lett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...