Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor annonseres 3 valper fra samme kull til omplassering med 2-4 dagers mellomrom?


Inustaff

Recommended Posts

Jeg følger alltid med på Finn og merker meg at det var 3 valper av samme kull på 6 mndr,som skulle omplasseres.

Dette er en rase som er meget sjelden,og i grunn ikke bør havne hvor som helst.

Både pga størrelse og natur.

Jeg har vært interessert i denne rasen i mange år,og har merket meg at den er vanskelig og få tak i da den eneste aktive oppdretter her til lands helst sender sine hunder til bla.Mexico og masse andre fjerne destinasjoner.

Plutselig dukker det opp 3 stk hvor den ene kommer dag 1...så dag 3 kommer nr.2 og dag 5 kommer nr.3.Ingen av dem vet om den andre.

De bare vil ikke ha valpen sin lengre og dette finner de ut på samme tid..

Hva skjer?

Har snakket med ham som hadde valpene,og han virket ikke særlig kresen på hvem han solgte til.

Må legge til at det var en fryktelig koselig mann,litt oppi årene...som snakket og fortalte masse,om både godt og vondt.Og virket meget ærlig og åpen.

Likevel har det seg slik at 3 valper videreformidles etter 4 mndr.fordi eierene ikke kan/vil ha dem mere...

Jeg synes altså derfor at selv om mannen som solgte valpene var ærlig og meget koselig,så er han ikke kresen nok med hvem han selger valper til.

Jeg har vært i kontakt med alle eierene av disse hundene.

Og har selv kjøpt den ene.

Den ene jeg så på var hos en ung gutt,som ville vært mindre enn hunden,og i det hele tatt selv fortalte at han ikke hadde erfaring med liknende raser,eller spesielle kunnskaper om denne rasen.

Personen jeg kjøpte av hadde erfaring med rasen etter og nettopp ha mistet sin 7 år gml.tispe.

Problemet her var en usaklig samboer som tydelig ikke hadde tenkt gjennom at en hund som dette vil sikle en del,og irriterte seg generelt over denne hunden.Han sa :hunden eller meg,enkelt og greit.

Men etter leppene og bedømme er det liksom ikke til å unngå sikkel.

Dette var et valg de tok sammen,men han hadde visst ombestemt seg.

Brukte derfor barnet sitt mot hunden.At barnet var redd størrelsen.Noe som var løgn.

Den 3 hunden ringte jeg på av ren nysgjerrighet.Denne var til omplassering og er fortsatt.Mannen sa at de hadde bare hatt hunden 1 uke.ALTSÅ ikke fra den var valp.Derfor har den selvsagt blitt omplassert rett før.

Derfor altså 4 omplasseringer på så kort tid???

Hva mener dere om dette?Jeg er helt sjokkert...

Dette er jo en rase man absolutt ikke bør omplassere i det hele tatt,da de knytter seg fryktelig til familien og ved 14-18 mndrs.alder kan være umulige og omplassere.

Hvorfor har mannen hatt hunden 1 uke(det er ikke samme som de 2 andre)og vil ikke ha den mere?

Jeg spurte ham direkte om hvorfor han ville omplassere hunden,og om han hadde hatt den fra den var valp.Han sa at han hadde hatt den en uke.

Jeg utbrøt" Såpass ja..."

og spurte selfølgelig hva som var grunnen til at han etter 1 uke ikke ville ha den mere.

Da ble han usikker(jeg spurte nok litt kvasst og direkte) og han sa at "Nei,ehh...det er ikke sikkert vi skal selge ham...bare hvis vi finner et kjekt hjem"

Så sa jeg...at du har jo annonsert hunden for salg,og når jeg spør deg hvorfor du ikke vil ha den etter og ha overtatt den nylig...så skal du plutselig,kanskje ikke likevel?

Så ble han sur og spurte om jeg var interressert eller ikke...Så sa jeg at jeg må da få spørre...og så sa han bare kort nei,nei...i mer sånn ehrem,næh,nei...stil...så bare øla han på.

HVA??

Jeg ville jo høre hva han hadde å si...forventer ikke folk at man lurer på hvorfor de har hatt hunden 1 uke og ikke vil mer..?Og de som hadde den før det ville jeg også lurt på...?Hvorfor han fikk den liksom.

Jeg blir rett og slett provosert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke spørsmålet ditt, Inustaff.

Vi snakker om en stor, tung, krevende, vanskelig og "udelikat" (unnskyld uttrykket, fant ikke noe annet dekkende for en siklebikkje, jeg) rase som noen har funnet ut er relativt enkle å omsette og å selge for gode priser. Tror vi har vært inne på de fleste salgsargumentene i en tråd like under her om NØYAKTIG denne type hund, og oppdretters ansvar.

Igjen bare et eksempel på at mange særs uegnede oppdrettere og eiere slår seg på akkurat denne "sorten" hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tispa på 4 mndr er en tispe oppdretter selv har og setter ut på foravtale.Dette har ingenting med dårlig salg og gjøre.Det er ikke corso jeg snakker om da disse ikke sikler til de grader som NAPOLITANEREN gjør.

Den andre vet jeg ikke da jeg ikke har sett på Finn idag.Men jeg følger med...

LOTTA:

Jeg bare lurer på hva folk tenker om det...jeg synes det er dumt at det er så lett og få seg hund av hvilken som helst rase,og i det hele tatt ha oppdrett av dem.

Det er ikke godt nok at man tjener penger.Hvorfor vil man ikke ha hunden lengre?Man kan umulig ha satt seg inn i rasen og studert den,dersom man ikke vet at den blir stor,krevende,siklende...og ja...heheh...MEGET udelikat..(vi må bytte fra tøysofa til skinnsofa,for å få sikkelet bort med klut)

Men sånt må man da vite om på forhånd.Ellers får man la være å skaffe seg den rasen da.

Jeg blir så provosert at jeg vil spy.

Jeg ser annonser på valpekull,og få måneder etterpå ser man samme valpene som skal videre.Hva har skjedd med hundelivet her i verden?

Det er for mye oppdrett,for mye galskap.Jeg får fnatt.Det kan ikke fortsette slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel Chantico har en cane corso tispe valp på 4 måneder som gies bort på betingelser.

Det står ingen ting om föravtaler, men nok om det..

Uansett det er alt for mange useriøse penge-gale oppdrettere som begynner å avle på en hunderase som kanskje er litt populær om dagen og da ender det slikt, jeg skal være veldig krass jeg da og gå å så langt som at det er få seriøse oppdrettere som behøver å annonsere på Finn.no. De som driver seriøst og er annerkjent som oppdretter i sin rase har valpelister og setter ikke i gang med å avle på en tispe dersom de ikke har noen interesserte i valpene.

Jeg hadde ihvertfall aldri kjøpt valp på Finn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

den hanne er ikke 5 mndr lengre...hehe...skjønner ikke at hun ikke følger bedre med på annonsen sin.Den valpen er sikker 7-8 mndr nå...da jeg vet hvilken det er.

gis bort på betingleser er for noen et annet ord for foravtale vet du...

Jeg har valper fra denne oppdretteren og vet hva hun driver med.Hun har altså ikke solgt til noen useriøse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet jeg om du er seriøs eller ei da ? Leste bare ut ifra annonsen jeg.

Ser at du har 4 store hunder, 3 av dem er hanner. For å være ærlig tror jeg ikke jeg hadde solgt valp til deg dersom jeg var oppdretter, så om du går for noe garanti på at denne oppdretteren er seriøs eller ei blir vanskelig for oss å bedømme.

Uansett, for å holde oss til tråden så er jeg enig med deg at det er alt for mange useriøse som driver oppdrett, og det er en utfordrende jobb for raseklubbene her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg av det slaget som ikke tør ha større hund enn jeg kan håndtere i enhver situasjon. Det er jo ikke sånn at man har noen garanti mot situasjoner man fysisk må håndtere for å unngå slossing, ulykker eller hva det nå måtte være. Særlig i en valpe eller unghundperiode kan det jo være nokså uforutsigbare episoder som oppstår!

Jeg ser altså ikke for meg at det er siklingen som får folk til å innse sin begrensning :ahappy: , men rett og slett for mye hund!

Det er vel også en mulighet for at det er den motepregete holdningen til både det å ha hund og hvilken rase man skaffer seg som ' resulterer i en god del lite gjennomtenkte hundekjøp. Det er jo ikke bare grådige oppdrettere sitt ansvar at en del valper blir feilplassert. Det største ansvaret ligger faktisk hos den enkelte hundeeier, fersk eller dreven!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart valpekjøperen sitt ansvar også, men det ser ut som mange valpekjøpere blir blinde for det som kommer i fremtiden og bare ser den lille myke søte valpen på 8 uker.

Tror det er mange som kjøper hund på impuls og kanskje jeg er dømmende, men jeg tror at det er mange som kjøper hund på impuls på slike steder som Finn.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det er trist når hunder må omplasseres allerede som valper.

Da har det jo "i beste fall" skjedd noe dramatisk i familien som gjør at det ikke er mulig å ha hunden mere - ellers er det et dårlig gjennomtenkt og planlagt valpekjøp.

Når det i tillegg er en stor og krevende rase er det klart mere "skummelt". Man vil jo gjerne tro at en oppdretter av rasen (som kanskje også har flere hunder selv) er bedre skikket til å finne eiere til en slik rase. Men i dette (disse) tilfellene er det tydelig at den ikke har vært spesielt heldig (eller flink) selv heller...

Når en vanlig familie ikke orker med/kan ha sin valp mere og skal finne et nytt hjem - hvor er kvalitetssikringen på den/de som kjøper valpen fra disse? DEN personen kanskje også er uerfaren, ny på rasen, etc - og får bare høre om alt det fine om hunden/rasen fra selgeren, som kanskje har 4 mndr erfaring..

Men jeg synes absolutt oppdretteren har et ansvar i slike saker (forsåvidt i alle). Oppdr. SKAL kontaktes, den SKAL tilby seg å ta hunden tilbake - fremfor å la valpen selges på åpent marked av folk som kanskje ikke har peiling.

Jeg kan ikke fatte og begripe at en oppdretter engang TØR å la sine valpekjøpere selge sin valp videre. Hvem får "skylden" hvis hunden kommer i helt feil hender - og ender opp på forsiden av VG, liksom?

DA holder det ikke å si at den var solgt til noen annen, en gang, kanskje, muligens, evt...

Jeg utsetter ikke mine valpekjøpere for dette - hvis de sier ifra til meg og vil ha hjelp, selvsagt. Jeg har fått igjen flere hvor eieren har hatt et (mer eller mindre) reelt problem og ønsket å gi ifra seg hunden sin. Men jeg ser jo forskjellen på rasene også, selvsagt. Sikkert ikke enkleste ting i verden å få igjen en understimulert hormonbombe av en nap./CC kontra tilsvarende bearded collie...

Men det er forstatt noe som en oppdretter skal være forberedt på å takle, synes jeg.

Valpekjøpere skal være valpeeiere, dem - ikke selgere. Salgsbiten kan oppdretteren ta seg av (selv om det å gå fra valpekjøpermodus til oppdretter ikke er så lang bestandig..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JANE:

Hvorvidt jeg og min samboer har valgt og ha 4 hunder og hvilke av dem som er hanner er vel helst vår sak.

Jeg har positive erfaringer med hannhunder sammen,og dersom folk kanskje ikke hadde vært så sperrete og forutintatte så kunne de kanskje oppleve at hannhunder kan leve meget fredelig sammen,UANSETT rase...og kjønn.

At ikke alle lykkes med det ,eller orker det,er en annen sak.

Siden du drar det inn her at det står Corsotispe på 4 mndr på Finn,og tror det er pga useriøst salg...så svarer jeg deg gledelig på dette,da jeg vet fakta om dette.

Det har ingenting med hva jeg garanterer å gjøre,da jeg ikke er flue på veggen hos henne på Chantico,og ikke garantrerer noenting.

Alt jeg sier er at det du trodde ikke stemmer.Så enkelt er det.

At jeg kan si at JEG ser på henne som seriøs og har sett veldig mye bra både i henne , hos henne,og av hundene hennes er en annen sak enn en garanti.Det er min OPPFATNING.

Og hvorvidt du ville solgt oss valp er uinterresant,da vi har evne til å styre vårt eget liv,og klarer å formidle hvem vi er til folk vi kjøper hund av.Slik at de lettere kan velge oss bort eller hva det måtte være...

Vi elsker og puster for hund og bruker tid på de hundene vi har.

Folk er forskjellige.Noen vil ha barn,andre ikke.

Noen har 1 andre har 5.

Sånn er det ...

Ja vi får holde oss til saken..Jeg var i grunn bare interessert i å vite hva folk mener om dette?

Må også legge til at valpen vi har fått oss er meget koselig...daffete og siklete.

Det virker ikke å være noe galt med denne valpen.BORTSETT fra at han ikke kan hverken nei,sitt,kom,NAVNET sitt,eller noe som helst i det hele tatt.

Vi har grillet i hagen idag og alle har løpt å kost seg.Marco har ikke lært at man ikke tar maten rett utav neven/oppi ansiktet på folk...Så her er det mye som må på plass.Jeg kan ikke skjønne at en på snart 8 mndr ikke har lært NEI?Men nok om det...

Han bare daffer rundt og virker bittelitt dum...så det må vi rette på...idag har han skjønt sitt...hehehe...GID..Det to litt tid ja...De er jo ikke akkurat superlettlærte...

Håper å få ham til å skjønne hva han heter etterhvert også...det virker fjernt.

Jeg ville frem til at 3 fra samme kull ble omplassert,hvorav en av dem ble omplassert IGJEN etter 1 uke.Dette fordi jeg ser det i andre raser også...

Vil egentlig rette meg mot oppdretterne her.

For der starter saken.Selfølgelig har folk ansvar for det de skaffer seg.Men oppdretter har satt disse til verden i sin mening om at folk vil ha dem.Så derfor må oppdretter også vite hvem som vil HA/BEHOLDE DEM.Ellers har jo oppdretter tatt feil i sin mening om at noen er interessert i rasen(tydeligvis)og bør derfor ikke sette mer kull på.

Oppdretter fikk tilbud og info om alle som skulle videre.Det var ikke interessant.

Oppdretter har hatt sitt første og siste kull på sin tispe.Og har aldri vert "oppdretter" i den forstand.

Men har derimot lånt hannhund fra sin oppdretter.

Så at han er uten ansvar for hvem han har solgt til mener jeg absolutt ikke.

Etter hva jeg har sett er det alt for enkelt og få tak i hva man vil.

Da jeg har truffet ennå 2 eiere,med ingen hundeerfaring..med valp fra samme kull.Positivt med dem er at de fortsatt vil beholde dem da.Så det er da bra.Men jeg blir litt negativ over å tenke på helheten over oppdretts situasjonen,og formidlingen.Enten de er ferske eller bare lite gjennomtenkte.

Jeg har ikke lyst og tolerere at det skal være sånn,hverken for disse rasene...eller noen andre.

Ei på jobb har en kineser som hun neglisjerer og ikke steller med.

Den er over 2 år og kan ikke noe som helst,samt at den tisser inne hele tiden.Pga lite,ingen tur.

Se på RSPCA på animal planet.Alle hundene man ser som havner hos idioter.

Hvilke oppdrettere har solgt dem disse hundene?

Hadde det vert påbudt å chippe ALLE hunder.Mix som rase...så kunne man kanskje gå inn i situasjoner hvor eier ble ansett som tvilsom og ute av stand(ved vanskjøtsel e.l)til å ta vare på hunden og lest av chip.

Deretter kontaktet oppdretter(som også burdte være registrert) og stilt oppdretter spørsmålet:

Har du solgt denne hunden til vedkommende,og hvorfor?

Dersom man fant flere dårlig plasserte(vanskjøttede,aggressive,ute av kontroll osv)hunder fra en og samme oppdretter kunne man nekte både oppdretter og avle.

Og de man fant hunder hos ,kunne man nekte å ha hund.

Dersom oppdretter ikke ville slutte og avle på hunder,og fortsatte og selge til idioter...så ville han/hun også bli fradømt retten til å ha dyr.

Det mener jeg måtte vert tingen.

Dersom man oppdager hund uten chip blir den beslaglagt og deretter chippet.Slik ville alle hunder,alle raser eller mix bli kartlagt..Og dersom det viser seg at oppdrettere ikke kan velge ut ordentlige eiere...så er jo dette et dårlig mønster...

Jeg ville begynt å lure om jeg leste feks at det ble plukket opp 15 corsoer hos uegnede mennesker og fant ut at de kom fra en og samme oppdretter.Om de kom fra 10 ulike skulle det heller være tilfeldig.Men ellers ville det være dårlig dømmekraft og personen ville ikke bli ansett som god oppdretter og formidler.

En god oppdretter skal nemlig etter mitt hode ikke bare forsøke å avle på sunne hunder,som ligner det de skal..MEN de skal også kunne videreselge hundene ordentlig.

For samfunnet har ikke bedt dem å parre noe tispe for "å gjøre verden en tjeneste"....slik at hundene de har blir et problem for rasens rykte og i det hele tatt muligens ute på gatene.

Kan de ikke finne ordentlige eiere så får de la være å parre hundene.Det er ikke en menneskerett og være oppdretter.

Annonser som "Gjør som Vin Diesel" og "Få noe ingen andre har" byr meg imot.

Jeg vet jeg er negativ nå..men håper det er forståelig.

forresten mener jeg det må bli bedre kontroll på katter også.Katter flyter overalt...hvorfor det?Noen har mistet kontroll...flere steder.Noen har gitt ****.

Nå må samfunnet begynne å stille krav til oppdrettere,og hundeeiere generelt.

Vi kan ikke ha dette mønsteret her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart valpekjøperen sitt ansvar også, men det ser ut som mange valpekjøpere blir blinde for det som kommer i fremtiden og bare ser den lille myke søte valpen på 8 uker.

Tror det er mange som kjøper hund på impuls og kanskje jeg er dømmende, men jeg tror at det er mange som kjøper hund på impuls på slike steder som Finn.no

Det er jo dette jeg mener med at valpekjøpere har det største ansvaret for hunden de velger å få i hus, selvom den som selger valpen selvfølgelig også har et ansvar for å finne egnede kjøpere. Det går kaldt nedover ryggen på meg, ved tanken på at hunder blir en slags gjenganger på Finn.no, fordi folk ikke klarer å se konsekvensene av sine valg!

Det er klart at det er trist når hunder må omplasseres allerede som valper.

Da har det jo "i beste fall" skjedd noe dramatisk i familien som gjør at det ikke er mulig å ha hunden mere - ellers er det et dårlig gjennomtenkt og planlagt valpekjøp.

Når det i tillegg er en stor og krevende rase er det klart mere "skummelt". Man vil jo gjerne tro at en oppdretter av rasen (som kanskje også har flere hunder selv) er bedre skikket til å finne eiere til en slik rase. Men i dette (disse) tilfellene er det tydelig at den ikke har vært spesielt heldig (eller flink) selv heller...

Når en vanlig familie ikke orker med/kan ha sin valp mere og skal finne et nytt hjem - hvor er kvalitetssikringen på den/de som kjøper valpen fra disse? DEN personen kanskje også er uerfaren, ny på rasen, etc - og får bare høre om alt det fine om hunden/rasen fra selgeren, som kanskje har 4 mndr erfaring..

Men jeg synes absolutt oppdretteren har et ansvar i slike saker (forsåvidt i alle). Oppdr. SKAL kontaktes, den SKAL tilby seg å ta hunden tilbake - fremfor å la valpen selges på åpent marked av folk som kanskje ikke har peiling.

Jeg kan ikke fatte og begripe at en oppdretter engang TØR å la sine valpekjøpere selge sin valp videre. Hvem får "skylden" hvis hunden kommer i helt feil hender - og ender opp på forsiden av VG, liksom?

DA holder det ikke å si at den var solgt til noen annen, en gang, kanskje, muligens, evt...

Jeg utsetter ikke mine valpekjøpere for dette - hvis de sier ifra til meg og vil ha hjelp, selvsagt. Jeg har fått igjen flere hvor eieren har hatt et (mer eller mindre) reelt problem og ønsket å gi ifra seg hunden sin. Men jeg ser jo forskjellen på rasene også, selvsagt. Sikkert ikke enkleste ting i verden å få igjen en understimulert hormonbombe av en nap./CC kontra tilsvarende bearded collie...

Men det er forstatt noe som en oppdretter skal være forberedt på å takle, synes jeg.

Valpekjøpere skal være valpeeiere, dem - ikke selgere. Salgsbiten kan oppdretteren ta seg av (selv om det å gå fra valpekjøpermodus til oppdretter ikke er så lang bestandig..)

Susanne

Jeg lærer stadig noe nytt! Selvfølgelig bør det være sånn at oppdretter har formidlingsansvaret for egenproduserte varer, også evt. repriser! Det tok jo nesten to år før vår oppdretter ble klar over at det var noe med hele det siste kullet til Solo. To av hannene er døde i epilepsliknende anfall. Disse ble ikke obdusert og oppdretter ble ikke kontaktet. De resterende fem har atferdsproblemer i større eller mindre grad. Jeg vet at den ene søsteren til Fibi er klikkertrent og aldri har vært utsatt for traumer som kunne skadet henne psykisk på noen måte. Likevel er hun like usikker og utagerende som Fibi og familien der har også telt på knappene noen ganger om hun skulle få slippe. Nå går det vel bedre med dem også, men altså!

Et regelmessig og åpent forhold til oppdretter er jo også nødvendig for å få avdekket uheldige kombinasjoner som kanskje ikke blir klare før etter at valpene er over puberteten. Det er kanskje ikke alle som tenker på å kontakte oppdretter, hvis hunden blir syk, eller har alvorlige atferdsproblemer etter et år eller to... Det er vel flere med meg som tror at vi har feilet i oppdragelsen (eller at tidligere eier har gjort det) og hos meg satt muligheten for den arvelige faktoren langt inne. (Takk Akela.)

Nå skal det for ordens skyld nevnes at Solo er sterilisert og Fibi skal aldri få valper, men hadde oppdretter fått melding om de andre valpenes dødsfall og atferdsvansker, hadde hun nok aldri gitt henne videre til oss, men rett til de evige jaktmarker...

Dette ble kanskje litt OT, men kanskje ikke likevel...

Inustaff: Noen ganger skjønner jeg ikke alt du skriver. Når du direkte henvender deg til en annen sonist i en diskusjon om en navngitt oppdretter, faller jeg litt ut! Det er mulig at det er jeg som er litt treig, men kanskje slike diskusjoner er best å ta på privaten, hvis det ikke er meningen at alle skal ta del i dem?

Det er forresten mange hunder som ikke kan navnet sitt. Fibi tror nok kanskje at hun heter Hiiiiit, og hun tror også at både Solo og jeg heter mamma!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hvertfall ikke navngitt noen oppdretter og jeg har svart på en "påstand" som ble slengt ut vedrørende en valp på Finn.Så enkelt er det.Det var Jane som navnga KENNELEN.

Jeg svarer henne her inne,sålenge det er her hun skriver.Det faller meg naturlig.

Folk skriver så mye rart på sonen som ikke burdte være tatt opp hverken privat eller "for alle" .

Det jeg har skrevet er saklig svar,som like gjerne kunne vært quotet til henne.Det er noe mange gjør.De svarer og argumenterer mot direkte utsagn med quote.Enten det gjelder den ene eller andre.Har du ikke sett direkte svar til folk på sonen her tidligere,med quote ,så kanskje du ikke er her ofte nok?

Hva du fantaserer om vet ikke jeg.Har du fortsatt falt ut?

Og...Mine hunder vet hvertfall hva de heter.hehehe.Vil tro det er vitsen med å døpe de.

Diskusjonen og mine sterke meninger fortsetter etter å ha svart Jane.Vil tro det er noe for ALLE og enhver.Dersom de gidder å begi seg utpå diskusjoner rundt det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hvertfall ikke navngitt noen oppdretter og jeg har svart på en "påstand" som ble slengt ut vedrørende en valp på Finn.Så enkelt er det.Det var Jane som navnga KENNELEN.

Jeg svarer henne her inne,sålenge det er her hun skriver.Det faller meg naturlig.

Folk skriver så mye rart på sonen som ikke burdte være tatt opp hverken privat eller "for alle" .

Det jeg har skrevet er saklig svar,som like gjerne kunne vært quotet til henne.Det er noe mange gjør.De svarer og argumenterer mot direkte utsagn med quote.Enten det gjelder den ene eller andre.Har du ikke sett direkte svar til folk på sonen her tidligere,med quote ,så kanskje du ikke er her ofte nok?

Hva du fantaserer om vet ikke jeg.Har du fortsatt falt ut?

Og...Mine hunder vet hvertfall hva de heter.hehehe.Vil tro det er vitsen med å døpe de.

Diskusjonen og mine sterke meninger fortsetter etter å ha svart Jane.Vil tro det er noe for ALLE og enhver.Dersom de gidder å begi seg utpå diskusjoner rundt det...

Så ikke et eneste sitat i ditt lange innlegg, jeg.... Du kan også moderere tonen din noe, det er ingen grunn til å være fornærmet på meg! Det kan være lettere å holde seg saklig, hvis man ikke legger mer i det andre sier, enn det faktisk står der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger jeg sitere da?Folk kan vel selv vite hva de har skrevet?

Hva du oppfatter av min "skrivetone" vet ikke jeg da jeg ikke har for vane å være frekk eller vemmelig i noen innlegg...jeg har ingen tone jeg bare svarer og er saklig og forholder meg til det som er skrevet.

Og jeg er ikke fornermet...

jeg vet forresten ikke hvordan jeg quoter,har aldri fått det med meg,men dersom folk følger med vet de hvem jeg henvdender meg til...spesielt ved navnet skrevet først...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet forresten ikke hvordan jeg quoter,har aldri fått det med meg,men dersom folk følger med vet de hvem jeg henvdender meg til...spesielt ved navnet skrevet først...

Bare å trykke på quote-knappen som står under hvert innlegg, og så er det bare å skrive løs. Dersom du vil sitere flere innlegg trykker du på sitèr-knappen på de innleggene du vil svare på, og så på skriv svar. *Ta på seg gammel og utslitt moderatorhatt som hun egentlig ikke har lov til å bruke lenger*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter vi kjøpe valp av har kontrakt der det står at valpen skal ikke avlives eller omplasseres uten å kontakte oppdretter først.

Selvsagt, er det en ulykke eller kritisk sykdom som må behandles med en gang, f.eks avlive, så må vetterinær attestere det.

Men i det fulle og hele skal valpene ikke omplasseres eller avlives pga atferdproblemer før oppdretter har fått se på dem.

Denne avtalen synes jeg er bra, også for hunden sin skyld og eier må påta seg et ansvar.

Jeg rister på hodet av mennesker som kjøper hund fordi de er så søte, eller var bilde av en sånn hund i et interiørblad eller en kjendis har de og de er så snille.

Men så nekter de å lese om rasen eller snakke med noen som kan hund.

Æsj, mange hunder som lever i bur. Eller aldri er på tur og i alle fall ikke må leke med andre hunder.

Nei, kanskje det burde bli litt vanskeligere å bli en oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor jeg er så motstander av å selge hund på Finn.no, er at mange bare titter innom å ser en søt valå på et bilde og plutselig bestemmer seg for å bli hundeeier.

Hvis jeg skal ta en kennel seriøst og som vil legge ut kullene sine på nett, må de ihvertfall ikke ha bildene av alle de søte valpene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter vi kjøpe valp av har kontrakt der det står at valpen skal ikke avlives eller omplasseres uten å kontakte oppdretter først.

Sånne punkter i kjøpskontrakter er ikke juridisk bindene i og med at de gir dårligere vilkår en kjøpsloven...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne punkter i kjøpskontrakter er ikke juridisk bindene i og med at de gir dårligere vilkår en kjøpsloven...

Veeel - jeg har fremdeles lyst til å se en gyldig rettskjennelse på at du har rett... Ifølge advokaten hos NKK (ref spalten i Hundesport) så stiller selger langt sterkere enn man kan få inntrykk av når man følger med i diskusjoner på hundefora...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Derfor jeg er så motstander av å selge hund på Finn.no, er at mange bare titter innom å ser en søt valå på et bilde og plutselig bestemmer seg for å bli hundeeier.

Hvis jeg skal ta en kennel seriøst og som vil legge ut kullene sine på nett, må de ihvertfall ikke ha bildene av alle de søte valpene!

Ehhh..... fordi??

Jeg annonserer mine valper på nettet jeg - både på Finn.no - og på hjemmesiden med hauger og lass av søte valpebilder................

Er jeg useriøst da?

Det betyr jo ikke at hver tulling som skriver "å de var søte hva koster de" - får kjøpe valp eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh..... fordi??

Jeg annonserer mine valper på nettet jeg - både på Finn.no - og på hjemmesiden med hauger og lass av søte valpebilder................

Er jeg useriøst da?

Det betyr jo ikke at hver tulling som skriver "å de var søte hva koster de" - får kjøpe valp eller?

Er noe annet å annonsere valpekull med bilder på hjemmesiden din, men jeg er fremdeles ingen stor tilhenger av nettsteder som Finn.no. Har snakket med flere som har annonsert på FINN å de sier det samme, har vi bilder av valpene der får vi 80 % useriøse henvendelser, men tar vi vekk bilde så får vi kun fra seriøse valpekjøpere som ikke handler på impuls.

Det er akkuratt den derre IMPULS greia jeg ikke liker med Finn. Sier ikke at alle oppdrettere selger sine valper til alle kontaktene de får på FINN, men er jo en sammenheng med det at flere hunder går igjen på FINN da, omplasseres etter kort tid igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jane, hvis du skal kunne si at det har en sammenheng må du jo vite med sikkerhet at det er hunder fra oppdrettere som har valpebilder på finn blir omplassert i større grad enn andre. Er det det?

Er ikke bare meg på dette forumet som hevder de har sett den samme hunden avbildet flere ganger i annonser på Finn.no

Og som trådstarter sier selv, 3 hunder fra samme kull blir omplassert etter at de begynner å vokse og bli rundt 4-5 mnd, tyder på impulskjøp og dårlig useriøs jobbing av oppdretter.

Tror ikke seriøse oppdrettere trenger Finn.no for å få solgt valpene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...