Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighetsendring?


MissVims

Recommended Posts

Hei. Lager en ny tråd her, ser dere har hatt stor underholdning av den andre tråden min, og det må jeg si meg ganske stolt av.

Det er ikke lett å være dommer, advokat, forsvarer, saksøker, og saksøktes matmor i en og samme rettsak...

Jeg hadde bestemt meg for å avlive Eller omplassere, men nå har jeg jobba med anken i mange dager.

Tror dere flinke hundemennesker at det er håp for en total forandring av lille mongo? Utføres lobotomi på hunder idag?

men seriøst.

Tror dere det er sjans for at han kan lære å gå rimelig pent i båndet og ikke hoppe uanmeldt ut i skauen så jeg har fulle hyre med å holde meg på beina?

Er det mulig å lære ham å passere andre hunder uten å angripe meg?

Er det mulig for kosedotten å holde seg i senga si i mer enn tosekunds intervaller?

Er det mulig for ham å kunne tenke "hm, besøk. Jaja."

Og er det mulig å lære ettåringen at hundesenga, matskåla og vannskåla er off limit??

Og når blir bikkja voksen? Han er tre nå, vil han noensinne roe nepa si?

Og hva gjør jeg for å få ham til å slutte å flytte på sko???

For hvis Lasse skal få bli må mye endres, både hos meg og ham... Og gjerne babyen, men det er vel det vanskeligste...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Lager en ny tråd her, ser dere har hatt stor underholdning av den andre tråden min, og det må jeg si meg ganske stolt av.

Alle nettdebatter er vel i stor grad tidrøyte for dem som deltar - men akkurat den tråden du her referer til engasjerte ihvertfall meg veldig, ikke fordi jeg ble underholdt, men fordi den traff meg "hjemme", på godt og vondt...

Det er ikke lett å være dommer, advokat, forsvarer, saksøker, og saksøktes matmor i en og samme rettsak...

Nei - det er faktisk helt håpløst...

Jeg hadde bestemt meg for å avlive Eller omplassere, men nå har jeg jobba med anken i mange dager.

DET er tøft av deg! Hatten av :)

Tror dere flinke hundemennesker at det er håp for en total forandring av lille mongo? Utføres lobotomi på hunder idag?

Neppe - men du er ikke den første som har hatt slik behandling høyt på ønskelista!

Men seriøst:

Tror dere det er sjans for at han kan lære å gå rimelig pent i båndet og ikke hoppe uanmeldt ut i skauen så jeg har fulle hyre med å holde meg på beina?

Er det mulig å lære ham å passere andre hunder uten å angripe meg?

Er det mulig for kosedotten å holde seg i senga si i mer enn tosekunds intervaller?

Er det mulig for ham å kunne tenke "hm, besøk. Jaja."

Ja - det er helt sikkert mulig, hvis du får god hjelp (hundeskole/instruktør/frivillige fra Sonen, kanskje som kunne tenke seg å trene med deg?)!

Og er det mulig å lære ettåringen at hundesenga, matskåla og vannskåla er off limit??

JA! Det kan jeg garantere deg - mine hunder er ikke alltid like "dresserte", men UNGENE vet hva som gjelder rundt bikkjene!

Og når blir bikkja voksen? Han er tre nå, vil han noensinne roe nepa si?

Det der er litt variabelt - hvor rolig skal "nepa" være, syns du?

Og hva gjør jeg for å få ham til å slutte å flytte på sko???

GJØR det egentlig noe om han flytter sko, eller er det av de tingene du kan overse for å få ned frustrasjonsnivået? (Eller har du mulighet til å lukke døra til gangen, eventuelt sette skoene i skoskap, f eks?) (IKEA har noen veldig praktiske "skohylleskap", rimelige av plast (mange farger), som enkelt skrus opp på veggen (for dem av oss som har handymann, ihvertfall :) ) som kanskje kunne hjelpe?) Hva med "stay off"-spray, eller hva det nå heter?

For hvis Lasse skal få bli må mye endres, både hos meg og ham... Og gjerne babyen, men det er vel det vanskeligste...

Ikke ha for høye krav eller forventninger, hverken til deg selv (eller babyen!) eller hunden - sett opp noen få punkter av "MUSTS" i priortert rekkefølge, og sett deg som mål å klare dem (f eks at gangdøra skal være igjen) eller at veslejenta di skal forstå at vannskåla til Lasse er "off limits" (mine skjønte det etter 2 skarpe advarsler - på samme måte som de raskt skjønte at pappas etterbarberingsvann ikke var ment som klosett-rens") :D

Kanskje noen her inne har lyst å slå følge med deg på tur, eller kan anbefale deg en bra hundeklubb/instruktør i nærheten av der du bor?

Lykke til!

Alt godt

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Lager en ny tråd her, ser dere har hatt stor underholdning av den andre tråden min, og det må jeg si meg ganske stolt av.

Det er ikke lett å være dommer, advokat, forsvarer, saksøker, og saksøktes matmor i en og samme rettsak...

Jeg hadde bestemt meg for å avlive Eller omplassere, men nå har jeg jobba med anken i mange dager.

Tror dere flinke hundemennesker at det er håp for en total forandring av lille mongo? Utføres lobotomi på hunder idag?

men seriøst.

Tror dere det er sjans for at han kan lære å gå rimelig pent i båndet og ikke hoppe uanmeldt ut i skauen så jeg har fulle hyre med å holde meg på beina?

Er det mulig å lære ham å passere andre hunder uten å angripe meg?

Er det mulig for kosedotten å holde seg i senga si i mer enn tosekunds intervaller?

Er det mulig for ham å kunne tenke "hm, besøk. Jaja."

Og er det mulig å lære ettåringen at hundesenga, matskåla og vannskåla er off limit??

Og når blir bikkja voksen? Han er tre nå, vil han noensinne roe nepa si?

Og hva gjør jeg for å få ham til å slutte å flytte på sko???

For hvis Lasse skal få bli må mye endres, både hos meg og ham... Og gjerne babyen, men det er vel det vanskeligste...

Jaa, min flathanne er fortsatt en dritt i hode, emn mye hjalp seg fra 3 til 4år faktisk.

Slenger meg på Lottas sett deg del mål.

Kanskje ukesmål?

Ikke nødvendigvis at han skal kunne det i løpet av uke men at det skal forbedre seg?

Lykke til i hvertfall! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i Norge bor du egentlig?

Det finnes mange måter å trene på disse tingene. Ingen av dem er spesielt vanskelig å trene på heller. Hvertfall ikke i teorien.

Hvis du har noen venner med hund som kan hjelpe deg med båndtreninga, hadde det vært det beste. Det finnes utallige metoder. Du kan helt sikkert få masse hjelp ved å kontakte diverse hundeskoler. Send en mail med dine problemer til canis, og jeg er sikker på at de har noen løsninger :) Du kan jo bare søke der (og her). Ganske sikker på at det er noen som har hatt lignende problemer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har snuppa fått firehundre skarpe advarsler angående vannskål, og den er fremdeles like spennende... men lasse har lært at hvis han sier fra, så kommer vi ilende og setter ned vannskåla, og tar den bort igjen neste gang bebs er på tokt.

Og liggende i senga si har Lasse bl. a en vedskie, det er dealen. Hvis han får ha den ekle tingen der, får mine kjøkkengreier være i fred, og han har faktisk skjønt at de andre lekene Kan beveges utenfor senga, men ikke trekjeppen. Så bebs Kan ikke klatre oppi, da hun ikke får leke med denne pinnen...

Og Lasse er forferdelig kresen... Har noen noen gode råd?

Har prøvd ymse sorter tørrfor, og vi har nå funnet et for han ikke blir løs i magen av, men han liker det ikke noe særlig, så han gidder ikke å spise opp alt han får, har prøvd med faste mat-tider, men det hjelper ikke, så det fører til at min datter prøver å forske på om hun får finere pels av å spisehundemat. Noen tips?

Det vi Må få orden på er

*Koseterrorismen

mine venner blir smårar av at han kommer snikende og vipper hendene opp på hodet sitt(han er jo søt når han gjør det, men i lengden blir man DRIIIItlei)

*Dør-situasjonen

han blir aldeles hysterisk, spesielt hvis noen finner på å ringe på døra :shocked: og bjeffer og styrer og girer seg opp, og hvis jeg hiver ham inn på et rom sitter han der og hyyyler leeeenge, han gir seg ikke, hvis han gir seg og blir stille er han verre en i utgangspunktet når jeg slipper ham ut. Veldig lite praktisk med unger som er på besøk, og hund som skaper seg tullåt.

Og hvis noen kommer som ikke er opplært til å ikke ringe på etter at bebs har sovna, vekker Lasse ungen, og da er det IKKE lett å gjøre noesomhelst med hundemongo.

*TURENE

Jeg vil ikke ha en sånn hund som svigermor drømmer om som går pent på fot hele turen, uten å snuse på en eneste lyktestolpe, men det hadde vært fint om han kunne holde seg på ene sia av vogna for det meste... er dette mulig? Hvordan?

Innimellom finner han det for godt å kaste seg ut i veikanten etter noe han ser der, så jeg holder på å gå på snørra... og det er rimelig lite praktisk når man har vogn eller vandrende baby å passe på...

Og nå i d siste har han begynt å bjeffe og hyle når vi møter andre hunder, og det er lite kjekt midt i byggefeltet med en unge som skal sove i vogna si...

Han legger seg ned og venter til den andre kommer nær, da fyker han opp og lager masse stress og leven.. Så det er ikke mulig å få ham til å bare passere fort heller. Og han er ikke spesielt lett å holde igjen, han er rimelig stor og sterk.

Kan dette hjelpe hvis vi sosialiserer ham mer? Låner nabobikkja og lar dem dure litt i hundegården? Vil andre hunder bli mindre skumle da?

Og noen ganger, helt ut av det blå, begynner han å syke seg. Han biter i båndet, hopper opp, og småknurrer fullstendig uten at jeg skjønner hvorfor.

Det er gjerne når han finner ut at vi er på vei hjem, ikke alltid, men ofte, at han klikker på denne måten, samme om vi har gått lang tur eller kort tur...

Mannfolket tror sterkt på at hvis jeg bare biter lasse i øret, DA blir alt så mye bedre... Men det er en teori jeg ikke har tro på i det hele tatt, så det har mannfolket fått forbud mot å gjøre.

I tillegg til disse er det ca 8000 andre ting han kaver med inne i hodet sitt, men der trengs det som nevnt lobotomi, ikke dressurtrening.

Og det er en hel del jeg ikke kommer på nå...

Og det irriterer meg stort at han trasser så bevisst... Når jeg ber ham for nte gang om å legge seg i senga si kaster han seg inn under bordet eller lignende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*TURENE

Jeg vil ikke ha en sånn hund som svigermor drømmer om som går pent på fot hele turen, uten å snuse på en eneste lyktestolpe, men det hadde vært fint om han kunne holde seg på ene sia av vogna for det meste... er dette mulig? Hvordan?

Innimellom finner han det for godt å kaste seg ut i veikanten etter noe han ser der, så jeg holder på å gå på snørra... og det er rimelig lite praktisk når man har vogn eller vandrende baby å passe på...

Og nå i d siste har han begynt å bjeffe og hyle når vi møter andre hunder, og det er lite kjekt midt i byggefeltet med en unge som skal sove i vogna si...

Han legger seg ned og venter til den andre kommer nær, da fyker han opp og lager masse stress og leven.. Så det er ikke mulig å få ham til å bare passere fort heller. Og han er ikke spesielt lett å holde igjen, han er rimelig stor og sterk.

Kan dette hjelpe hvis vi sosialiserer ham mer? Låner nabobikkja og lar dem dure litt i hundegården? Vil andre hunder bli mindre skumle da?

Og noen ganger, helt ut av det blå, begynner han å syke seg. Han biter i båndet, hopper opp, og småknurrer fullstendig uten at jeg skjønner hvorfor.

Det er gjerne når han finner ut at vi er på vei hjem, ikke alltid, men ofte, at han klikker på denne måten, samme om vi har gått lang tur eller kort tur...

Mannfolket tror sterkt på at hvis jeg bare biter lasse i øret, DA blir alt så mye bedre... Men det er en teori jeg ikke har tro på i det hele tatt, så det har mannfolket fått forbud mot å gjøre.

I tillegg til disse er det ca 8000 andre ting han kaver med inne i hodet sitt, men der trengs det som nevnt lobotomi, ikke dressurtrening.

Og det er en hel del jeg ikke kommer på nå...

Og det irriterer meg stort at han trasser så bevisst... Når jeg ber ham for nte gang om å legge seg i senga si kaster han seg inn under bordet eller lignende...

Har du prøvd snutebånd på ham?

Slikt som strammer litt rundt nesa om han drar? Vi kjøpte det nettopp hos dyrlegen - og han som før var litt trass går som en drøm nå! Med -går du ikke pent - da må snutebåndet på!

Koster litt over 100kr tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor bor du?

Og hva har du råd til av konsultasjon el.l.?

Har du råd til å melde deg inn i en nærliggende hundeklubb, så har kanskje folk her inne erfaringer med folk som trener i dem?

Hvilke bøker har du lest/har du?

Jeg tror du trenger å justere hverdagen litt, også ditt eget syn på hundehold. Tar det etter husken:

- Ingen hunder har vondt av å bli stengt vekk når du har besøk, hvis du ikke orker å bruke besøket til trening. Inn på et rom, gi ham et kjøttbein, ut når gjestene er gått - og kanskje med en "belønning" i form av et godbitsøk, så har det skjedd ham noe festlig også. Vil du trene på det ovennevnte, så må du lære ham en "bli"-kommando først, som du strekker tiden på - at han må tåle å sitte fra litt til stadig litt lenger, før godbiten er hans. Gi ham den ROLIG uten så mye leven og si et rolig bra. Så får du rolige og tolerante gjester på besøk, som er villig til å late som ingenting når du må tenke på hunden først.

- har man aktiv hund, så har man aktiv hund, da må man ta høyde for det - og heller stenge litt ute/vekk. Om ikke du synes det er det optimale, er det bedre å leve litt bak en grind enn å være død, og så ta det gradvis etter hvert som alderen senker seg. ALLE roer seg, men det kan ta litt tid. Til gjengjeld rekker også barnet ditt å bli større. Og med din hund handler det også om å avlære ham mulig tillært stress/giring, finne det han makter å holde seg på, og ikke bare la alder gjøre sitt.

- barnet ditt skal du "bare" lære ting - ikke avlære alle uvanene som andre har påført det, så litt nei-trening på barnet rundt matskåler og greier og greier bør vel gå, iallfall når du er i nærheten. Men forsvarer Lasse mat/vannskålen, eller hva? Hvis du er redd for det, eller får et overlivlig barn, kan du jo se om du kan lage en fredet plett til hunden et sted - der han kan hoppe over og inn, men barnet ikke følge etter.

- På tur, så handler det om få gjennomkjørt ham litt først - så du får et godt grunnlag når du skal trene passering. Det må da være en mulighet for å få dratt ham regelmessig ut på tur der han får løpt/løpt fra seg, for så etterpå å trene på det med passering av andre hunder. Grime kan være en god mulighet. Får han løpt litt fra seg først, og så trene, så når du litt lettere inn. Men som sagt... mye er med hvordan du også bruker båndet (godt bånd å holde i, holde i løkka, etc; jeg har aldri blitt dratt over ende eller vært i nærheten, selv med hunder som har vært større enn din) og lykkes med annen trening; dette er igjen en konsentrasjonsgreie, at svimekoppen din som er så "oppe" når han er på tur ikke klarer å gå og "gå pent" lenge nok av gangen, at han faller ut.

- som mor må du UANSETT lære deg å gjøre mange ting på en gang, så både å holde øye med hunden og med barnet blir en del av hverdagen... bare du venner deg til det! Alt du klarer å forhindre og stoppe før det går for langt er bra.

- At han går på deg som en overslagshandling, kan enten komme av veldig stress i situasjonen - eller at han går i litt lett forsvar, hvis noen har tatt ham fysisk i lignende situasjoner før. Såvidt jeg husker hadde han lett for å bite deg i armen uansett? Men som sagt.. det er ikke godt å vite hans tidligere turerfaringer med de andre eierne. Der bør du prøve å få noen drevne hundefolk som kan observere hva som EGENTLIG skjer. Antagelig vil rotrening, pluss at du lærer ham en annen kommando - som en "sitt" - fungere, særlig hvis du klarer å gå inn FØR han rekker å dra igang. Så roses han rolig med godbiter. Det betyr at du må ha tilstrekkelig avstand når du trener. Kommer ting brått på, så styrer du bra med en grime - der kan jo en mulighet være å slippe noen godbiter ned på bakken når han ser de andre hundene, og da snakker vi GODE godbiter (kyllingpølse for eksempel, i små biter). Så får du gå steder der andre hunder alltid er i bånd så lenge.

- og igjen... hvis du ser NÅR han bryter ut i dette, og rekker å nå inn med annen kommando eller roe ham, så er det det aller beste.

- du trenger hjelp til å finne ut om han 1) egentlig er overivrig etter å hilse på disse hundene, og at "gleden"/forventningen blir too much og han slår over i lekebiting - som ikke EGENTLIG er angrep, han er bare altfor stor, og du mangler kontroll og dressur på ham (han ER ulydig, ikke sant) eller om han 2) er usikker på dem, eller på situasjonen, og prøver å holde dem unna ved å utagere og bjeffe. Jeg husker ikke helt hvordan du beskrev det, og igjen.. best er noen som ser hunden og deg og situasjonen.

- Han bør også få treffe noen rolige, greie, stødige hunder etterhvert, som kan "dempe" den verste giringen etter andre hunder, hvis det er forventning etter å møte artsfrender det er snakk om. Dette må også skje litt kontrollert, og så hadde det vært kjekt om du klarte å kartlegge litt hva han før har vært gjennom.

- jeg vet ikke hvor mye som er understimulans og hvor mye som er aggresjon mot andre hunder, og det er nyttig å få litt hjelp som ser deg. En dyktig "vanlig" hundeeier kan, hvis du har flaks, være til stor hjelp - og når de hører at du sliter, kan det jo være flere som vil hjelpe deg litt.

Og for litt oppmuntring/tankevekking/forståelse... les denne, og den delen der gornene beskrives: http://hundetrening.blogspot.com/2007/02/k...om-hund-og.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen linker som kan hjelpe dere med treningen! :) Jeg har ikke lest igjennom dem, men ut i fra overskrifta virker det som om det kan gjelde dere og :D

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=13&start=1

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=13&start=1

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...=13&start=1

Håper de kan hjelpe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Lager en ny tråd her, ser dere har hatt stor underholdning av den andre tråden min, og det må jeg si meg ganske stolt av.

Det er ikke lett å være dommer, advokat, forsvarer, saksøker, og saksøktes matmor i en og samme rettsak...

Jeg hadde bestemt meg for å avlive Eller omplassere, men nå har jeg jobba med anken i mange dager.

Tror dere flinke hundemennesker at det er håp for en total forandring av lille mongo? Utføres lobotomi på hunder idag?

men seriøst.

Tror dere det er sjans for at han kan lære å gå rimelig pent i båndet og ikke hoppe uanmeldt ut i skauen så jeg har fulle hyre med å holde meg på beina?

All respekt til deg for at du prøver - og for at du fortsatt spør her.. Det mest vanlige etter å ha blitt utsatt for oss forumister, er at folk forsvinner og ikke vil snakke med oss igjen :P Men vi er egentlig hyggelige altså, og vi hjelper gjerne til med det vi kan.

- Og nei, lobotomi utføres dessverre ikke på hunder pr i dag.. Men jeg har hørt rykter om at man kan hjernevaske de.. hehe

Bare for å ta det først - sånn du beskriver hunden din, minner han meg veldig om en hund jeg kjente en gang. Dette var en labrador hanne, en glad fyr som det noen ganger kokte litt over for, og da "leide" han gjerne i hender eller jakker eller bukser, alt ettersom hva han fikk tak i - og siden han var 18 mnd og verste pubertetsalder, så kokte det over ganske ofte, inntil vi fant en løsning - og svarene jeg gir deg, vil nok være farget av at det er denne hunden jeg ser for meg.

Er det mulig å lære ham å passere andre hunder uten å angripe meg?

Ja, det er det nok! Det handler vel først og fremst om selvbeherskelse, at hunden din må lære seg at selv om ting går litt over styr, så må han faktisk oppføre seg - og det kan trenes på, men det kan ta lang tid, og du bør ha hjelp.. Men begynn i første omgang med å bruke grime - og den må trenes inn - for har du kontroll på hodet, er hunden mye enkelere å holde (og da har du løst et par av de andre problemene dine og)

Er det mulig for kosedotten å holde seg i senga si i mer enn tosekunds intervaller?

Ja.. Igjen - selvbeherskelse.. Det må bli attraktivt å ligge i senga så lenge som han skal, og han skal belønnes for å være der, ikke kjeftes på for å gå derfra, om du skjønner hva jeg mener?

Begynn med å be han om å gå dit, belønn han for å være der, og si "fri" eller ett eller annet FØR han går ut igjen - lær han at det lønner seg å være der til han får beskjed om noe annet, strekk tiden litt etter litt, og vær tålmodig! Hunden din slår meg som litt ukontrollert (jeg har sånn hund selv, de er litt morsomme og.. hehe). Ikke si noe om han går ut før du sier at han kan, bortsett fra at du ber han om å legge seg igjen - OG lar han gå ut før han bryter igjen..

Er det mulig for ham å kunne tenke "hm, besøk. Jaja."

Nei, det tror jeg ikke.. Men du kan lære han å hilse pent.. Og jeg sier igjen - selvbeherskelse.. Det blir en helhetlig greie, han må lære at det lønner seg å beherske seg på alle punkter, at du tar over kontrollen hele veien.. Og veien dit er lang og du vil nok tro i perioder at dere aldri kommer til å klare det, før det plutselig løsner - og da er det faktisk verdt det..

Og er det mulig å lære ettåringen at hundesenga, matskåla og vannskåla er off limit??

Ja, det er det - tror jeg? Mine barn har en greie for å ligge i hundesenga, men de har lært seg at det er ikke lov når det ligger en hund der fra før.. hehe

Matskåla hadde jeg vel fjerna, forklarer hvorfor under - og vannskåla.. Vel, de vokser det av seg.. For en ettåring så er vel sånt morsomt nettopp fordi at de ikke får lov, det slutter å være morsomt når de bare har plaska og ordna mange nok ganger :)

Og når blir bikkja voksen? Han er tre nå, vil han noensinne roe nepa si?

Kanskje? Eller kanskje han bare er en glad gutt som liker å vise det? Greia er vel fortsatt det å lære han å beherske seg?

Og hva gjør jeg for å få ham til å slutte å flytte på sko???

For hvis Lasse skal få bli må mye endres, både hos meg og ham... Og gjerne babyen, men det er vel det vanskeligste...

Flytte sko ja.. Jeg ville vel tatt fra han muligheten, ganske enkelt fordi at det er enkelere enn å irritere seg over sånt :)

Og Lasse er forferdelig kresen... Har noen noen gode råd?

Har prøvd ymse sorter tørrfor, og vi har nå funnet et for han ikke blir løs i magen av, men han liker det ikke noe særlig, så han gidder ikke å spise opp alt han får, har prøvd med faste mat-tider, men det hjelper ikke, så det fører til at min datter prøver å forske på om hun får finere pels av å spisehundemat. Noen tips?

Ta bort maten når han ikke vil spise? Jeg ville gitt han et kvarter til å begynne å spise på jeg, og har han ikke spist på det kvarteret, så hadde jeg tatt bort maten hans - fri tilgang til foret gjør allerede matleie hunder mer matleie.. Og de dør ikke av å måtte hoppe over et måltid nå og da, oppdaget jeg med min hobbyanorektiker av en husky (det var han som valgte å hoppe over, altså, han fikk tilbud om mat et par ganer om dagen han..)

Det vi Må få orden på er

*Koseterrorismen

mine venner blir smårar av at han kommer snikende og vipper hendene opp på hodet sitt(han er jo søt når han gjør det, men i lengden blir man DRIIIItlei)

hehe - Sånn er eldstetispa her og, og det er nesten ubehagelig hvor hardt hun vipper hendene over huet, liksom.. Det du kan gjøre, er å lære han å gå bort, at det ikke er lov å snike og vippe - men da må han lære at det han gjør istedet, lønner seg..

*Dør-situasjonen

han blir aldeles hysterisk, spesielt hvis noen finner på å ringe på døra :shocked: og bjeffer og styrer og girer seg opp, og hvis jeg hiver ham inn på et rom sitter han der og hyyyler leeeenge, han gir seg ikke, hvis han gir seg og blir stille er han verre en i utgangspunktet når jeg slipper ham ut. Veldig lite praktisk med unger som er på besøk, og hund som skaper seg tullåt.

Og hvis noen kommer som ikke er opplært til å ikke ringe på etter at bebs har sovna, vekker Lasse ungen, og da er det IKKE lett å gjøre noesomhelst med hundemongo.

Det går an å koble ut ringeklokker - sånn f.eks når datteren din har sovna (jeg har slitt med leggerutiner på et datterbarn, så jeg veit åssen det er å prøve å legge et barn som er helt sikker på at det ikke er trøtt)

Du kan jo prøve å lære han å varsle på en annen måte? De gjør jo det med hjelpehunder til hørselshemmede, så hva om du får han til å hente noe når det ringer på døra istedet? Om han bærer på noe, får han heller ikke bjeffet.. Veit ikke om du tror det er gjennomførbart?

*TURENE

Jeg vil ikke ha en sånn hund som svigermor drømmer om som går pent på fot hele turen, uten å snuse på en eneste lyktestolpe, men det hadde vært fint om han kunne holde seg på ene sia av vogna for det meste... er dette mulig? Hvordan?

Ja, det er mulig. For det første, burde han få så kort bånd at han ikke kommer foran vogna - går han bak kan du jo bare dra han tilbake på den siden du vil han skal være, sant? For det andre, så er det vane/teknikk å alltid ha et øye på hunden og et på barn og gjerne et tredje på alt annet (sånn er det å ha barn, egentlig.. hehe).

Hvis du alltid holder øye med hunden (ihvertfall ett) så lærer du fort når han vil finne på stunts, og da lærer du også hvordan du skal forhindre det, FØR han omtrent drar vogna over ende. For det er teknikk, ikke noe annet, egentlig :P

Innimellom finner han det for godt å kaste seg ut i veikanten etter noe han ser der, så jeg holder på å gå på snørra... og det er rimelig lite praktisk når man har vogn eller vandrende baby å passe på...

Grime vil forhindre dette i en viss grad.. Samt at han lærer seg å gå tur sammen med deg :P

Og nå i d siste har han begynt å bjeffe og hyle når vi møter andre hunder, og det er lite kjekt midt i byggefeltet med en unge som skal sove i vogna si...

Han legger seg ned og venter til den andre kommer nær, da fyker han opp og lager masse stress og leven.. Så det er ikke mulig å få ham til å bare passere fort heller. Og han er ikke spesielt lett å holde igjen, han er rimelig stor og sterk.

Får du kontakt med han på noen måte når han gjør sånt? Klarer du å avlede han fra å legge seg ned f.eks? Det blir jo igjen et alternativ å lære han å gjøre noe istedet som gjør at han ikke kan gjøre det du vil at han gjør, ikke sant? Prat med en hundeklubb/hundeskole og få hjelp, så kan det hende at det ikke er så vanskelig som du føler at det er..

Kan dette hjelpe hvis vi sosialiserer ham mer? Låner nabobikkja og lar dem dure litt i hundegården? Vil andre hunder bli mindre skumle da?

Nei, men nabobikkja blir mindre skummel :P Det han trenger er å lære at det er dagligdags å møte andre hunder, og at "sånn og slik" gjør vi det når vi passerer..

Og noen ganger, helt ut av det blå, begynner han å syke seg. Han biter i båndet, hopper opp, og småknurrer fullstendig uten at jeg skjønner hvorfor.

Det er gjerne når han finner ut at vi er på vei hjem, ikke alltid, men ofte, at han klikker på denne måten, samme om vi har gått lang tur eller kort tur...

Jeg gjetter bare her, men du kjefter når han biter i båndet og hopper og småknurrer, sant? Hva om du bare lar han bite litt i båndet, at det blir en slags lek? Det kan du bruke som belønning siden, evt som avledning når han legger seg ned og jakter på møtende hunder.. Om du får fokuset over på at det er det DERE gjør sammen som er gøy, så blir ikke intensiteten på det å møte andre hunder så sterkt, han får sluppet ut litt damp, liksom..

Mannfolket tror sterkt på at hvis jeg bare biter lasse i øret, DA blir alt så mye bedre... Men det er en teori jeg ikke har tro på i det hele tatt, så det har mannfolket fått forbud mot å gjøre.

Nei, jeg tror heller ikke at det hjelper å klype han i øret, han høres jo bare frustrert ut, og man blir vel neppe mindre frustrert av at det gjør vondt.. Så oppretthold forbudet du :D

I tillegg til disse er det ca 8000 andre ting han kaver med inne i hodet sitt, men der trengs det som nevnt lobotomi, ikke dressurtrening.

Og det er en hel del jeg ikke kommer på nå...

Og det irriterer meg stort at han trasser så bevisst... Når jeg ber ham for nte gang om å legge seg i senga si kaster han seg inn under bordet eller lignende...

Men du tar feil, det er dressurtrening han trenger.. Jo flere ting du kontrollerer, jo mer vil du kontrollere han - det er helheten som er greia :P Det kan virke som bagateller, ikke sant, men etterhvert som dere trener på ting som kanskje virker som bagateller, så vil han lære seg at 1) det er du som kontrollerer godbiter/annen belønning, 2) at det er moro at det er du som kontrollerer godbiter/belønning - og til sist, men ikke minst 3) DU lærer hvordan DU tar kontrollen og bestemmer over godbiter og belønning.

Men, om du har muligheten til det, allier deg med erfarne hundefolk - for vi tror deg når du sier han er litt voldsom - og det er kjekt med litt hjelp til å lære han og deg å kontrollere han, liksom.. Om det er hundeklubb eller hundeskole eller bare en borte i gata som har hatt hund i 100 år som hjelper deg, bare husk at det er du som bestemmer (så du ikke gjør noe du mener er feil - da er det lov å få en ordentlig forklaring på hvorfor man skal gjøre det sånn først, ihvertfall) - og husk at det vil ta tid..

Lykke til! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt på sidelinja - bare noe jeg har tenkt på store deler av dagen - og som egentlig IKKE handler om trening...? Men får hunden din nok mosjon? Får han tatt seg ut på tur slik at han blir trøtt og sliten i kroppen og får naturlig behov for hvile og mat?

Noen av de tingene du snakker om (spontane raptus, "vill og gal") kan minne om understimulerte (beklager...) unghunder som bare bobler over av energi... Hva med å sykle (m/springer, eventuelt), lære ham å kløve (tur med jenta di til butikken f eks - jobb og gøy for hele familien :) ), finne en strand (skog, fjell, myr, fotballbane, el lign) å løpe tulling på? Mine elsker å leke gjemsel - "pappa" holder og "mamsen" gjemmer seg - etter en stund får bikkjene slippe løs og får leite - KJEMPESTAS og de blir raskt trøtte både i hode og kropp og vi får en fredelig kveld i heimen :) (pappa kan muligens ta vesla på ryggen i bæremeis, kanskje? Jeg har en pent brukt Bergans her som jeg kan unnvære til et godt formål en stund :D ...

(Ellers skal du lytte til Akela og 2ne her når det gjelder rent konkrete treningsformer og framgangsmåter - jeg er av det mer "naturalistiske" slaget :P )

En gøyal turkamerat (og ny hundevenn for deg også, kanskje?) vil sannsynligvis kunne tilføre dere en masse positivt - både mht mosjon og samvær - og kanskje trening også?

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
(Ellers skal du lytte til Akela og 2ne her når det gjelder rent konkrete treningsformer og framgangsmåter - jeg er av det mer "naturalistiske" slaget :) )

Fullstendig off topic - sorry - men jeg fikk så latterkrampen når jeg - etter å ha lest Akela's og Tone's flotte innlegg - kom til denne......... og det var så sinnsykt beskrivende for hva jeg tenkte når jeg leste over her at det ble helt vittig.

Heller nok litt mer mot Rema1000 enn Troll i trompeten for å si det sånn.......... veldig bra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at jeg synes at det er bra at du forsøker videre med Lasse. :) Håper treningen fungerer!

Ellers så kan det godt hende noen her inne bor i nærheten av deg og kanske også kan tenke seg å være med å gå tur/sosialisere/trene?

Ellers så tenkte jeg bare på dette med at han blir gal hvis det ringer på døren(hvis jeg tolket riktig?). Vet at mange for å få vekk fokuset på ringelyden får noen til å komme og ringe på døren i tide og utide, uten å gå inn... Da betyr ikke nødvendigvis "dingdong" at noen kommer, ergo ingen grunn til å kave seg opp. Når det gjelder selve hilsetreningen er det nok andre som kan gi bedre råd enn meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd!

Vi bor i ålesund, har en plan om å sende en mail til hundeklubben for å høre om noen der kan hjelpe meg.

Noen av de tingene du snakker om (spontane raptus, "vill og gal") kan minne om understimulerte (beklager...) unghunder som bare bobler over av energi...

her måtte jeg le litt...

I den andre tråden var jeg teit og lat og håpløs hundeeier som ikke burde hatt lov til å TENKE på å ha hund en gang... og her beklager du for at du kanskje antyder at hunden kan være understimulert....

Meeen du har kanskje rett, som vanlig...

Eneste sted i nærheten vi kan slippe løs dyret er i hundegården, eller om det er seeeeent på kvelden og alle naboene sover... Og hvis vi skal GÅ tur til Lasse er sliten må vi gå i noen timer, tror jeg...

Så han er vel understimulert, ja... Og det kan jeg prøve å gjøre noe med ganske kjapt...

Men siden jeg ikke stoler på ham når det kommer til innkalling, tør jeg ikke slippe ham i dagslys... Innimellom til posten, bare, men det er fort inn igjen og da bruker jeg "uffja, rampen stakk jaggu av" hvis noen av naboene kommer ut og surer seg for at de har en gal(lykkelig) stor svart sak oppover seg...

Han får tur hver dag, og er ute i tau når han vil. Vi har hundegård, men da tuller han sånn når jeg skal hente ham at det har jeg gitt opp. (notat til selv: prøve hundegård igjen, ga opp for ett og et halvt år siden)

Men å sykle med en så stor hund... Er ikke det ekstremsport? Ei venninne av muttern knakk nesa når hun sykla med en dachs! (riktignok bånd knytta rundt styret, men allikevel!)

Kan jeg en dag sette min lille pike i sykkelsete og sykle med villdyret??

Og hvis jeg skaffer en langline og trener innkalling.. Vil det funke når jeg tar den av da? De gangene jeg har prøvd å slippe ham med båndet hengende etter går han ikke... Han er så sikker på at han sitter fast at han ikke gidder å prøve seg...

Men er det noe vi kan gjøre i en hundeklubb (hvis han lærer å oppføre seg)

Er han for stor og gal til agility? Er det håp for en vimsebass for lasse å lære spor? Har lyst til å gjøre noe sånt, men avskrev det fra første stund når vi fikk lasse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spor er en glimrende måte å slite ut bikkja i knotten på. Ikke har du ham løs heller så du slipper å bekymre deg for at han skal stikke av.

Ellers så kan du lage deg leker selv som gjør at han må bruke hodet. Godbiter i tennisballer osv er kjekke og rimelige alternativer. Du kan også trene lydighet hjemme eller på gårdsplassen når jentungen sover. Lær ham triks (finnes en bok på canis med masse forslag). Alt dette er ting som ikke krever flere timer om dagen ute av huset, men som samtidig stimulerer Lasse. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode råd!

Vi bor i ålesund, har en plan om å sende en mail til hundeklubben for å høre om noen der kan hjelpe meg.

God ide :) - hør om de kanskje har et innegjerdet område (agility-bane, el lign - noen hundeklubber er så heldige å disponere slikt!) som du kan få låne og slippe hunden på?

her måtte jeg le litt...

I den andre tråden var jeg teit og lat og håpløs hundeeier som ikke burde hatt lov til å TENKE på å ha hund en gang... og her beklager du for at du kanskje antyder at hunden kan være understimulert...

Jeg har stor respekt for den måten du har taklet all "kjeften" og "irrettesettelsen" vår (særlig min?) på. Ser ingen grunn til å hamre videre på deg jeg... Dessuten er "understimulert" omtrent det verste skjellsord man kan tenke seg i enkelte hundekretser... (Og jeg synes du er i ferd med å "prove us wrong" - vi som mente at du var teit og lat og udugelig...Og takk for det!) :)

Eneste sted i nærheten vi kan slippe løs dyret er i hundegården, eller om det er seeeeent på kvelden og alle naboene sover... Og hvis vi skal GÅ tur til Lasse er sliten må vi gå i noen timer, tror jeg...

Så han er vel understimulert, ja... Og det kan jeg prøve å gjøre noe med ganske kjapt...

Jeg er dessverre ikke kjent på dine trakter (men kanskje andre her på Sonen er?) - men det finnes kanskje en øde strand, skog el lign som du kan kjøre til og slippe "utysket" en stund :D - hva er det verste som kan skje når han er løs? Stikker han langt, tror du? Litt aktivisering med langline og "gjemmeleken" KAN muligens gjøre underverker? (Husk masse deilige pølsebiter i lomma på den som gjemmer seg da, og at Lasse VET de er der før "gjemmeren" forsvinner! La den som gjemmer seg rope litt på Lasse mens han springer avgårde for å gjemme seg!

Men siden jeg ikke stoler på ham når det kommer til innkalling, tør jeg ikke slippe ham i dagslys... Innimellom til posten, bare, men det er fort inn igjen og da bruker jeg "uffja, rampen stakk jaggu av" hvis noen av naboene kommer ut og surer seg for at de har en gal(lykkelig) stor svart sak oppover seg...

Knis! Høres ut som dere kan få det kjempeartig hos hundeklubben - der kan det til og med tenkes dere treffer noen som synes det er sjarmerende med en svart lykkebombe! Hvis det er dårlig med "øde steder" i nærheten, så har du kanskje mulighet til å kjøre avgårde en gang eller to i uka og slippe ham, og håpe på det beste?

Han får tur hver dag, og er ute i tau når han vil. Vi har hundegård, men da tuller han sånn når jeg skal hente ham at det har jeg gitt opp. (notat til selv: prøve hundegård igjen, ga opp for ett og et halvt år siden)

Mine kan sysselsette seg selv ute i "hundegård" (et mål innegjerdet hage) med store margbein og lekegreier når det ikke er altfor j*vlig vær... Kunne det vært noe? Ev, i kombinasjon med å øve inn "SITT!" - og forlange at Lasse sitter pent før du tar på ham bånd og han får være med inn igjen?

Men å sykle med en så stor hund... Er ikke det ekstremsport? Ei venninne av muttern knakk nesa når hun sykla med en dachs! (riktignok bånd knytta rundt styret, men allikevel!)

Kan jeg en dag sette min lille pike i sykkelsete og sykle med villdyret??

Veeel - å ta med vesla på sykkeltur med Lasse tilhører kanskje målene for NESTE vår? Jeg ville ha forsøkt UTEN barn først (og en sånn innretning som heter Springer...) :P Men, jeg har tenkt at en Sacco-vogn kanskje hadde vært kjekt for dere - så kunne Lasse dratt hele familien på tur!

Og hvis jeg skaffer en langline og trener innkalling.. Vil det funke når jeg tar den av da? De gangene jeg har prøvd å slippe ham med båndet hengende etter går han ikke... Han er så sikker på at han sitter fast at han ikke gidder å prøve seg...

Det er vel det som er vitsen med å trene - at det skal funke når du tar av langlina :P

Men er det noe vi kan gjøre i en hundeklubb (hvis han lærer å oppføre seg)

Er han for stor og gal til agility? Er det håp for en vimsebass for lasse å lære spor? Har lyst til å gjøre noe sånt, men avskrev det fra første stund når vi fikk lasse...

"Bare fantasien setter grenser" - heter det så fint - jeg tror hjernetrim i kombinasjon med fysisk aktivitet kan være midt i blinken for Lasse, jeg - og hjelpe dere alle til et positivt og trivelig hundehold! (Gjemmeleken er jo en slags sportrening, det - ta en familietur i skauen og se hva han syns, vel?)

MVH/Lotta

PS: Her finner du alle hundeklubbene i ditt distrikt (Søk på nordvestlandet) - det er ingenting i veien for å ta kontakt med en raseklubb selv om du har en blandingshund!

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1087215664993

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste sted i nærheten vi kan slippe løs dyret er i hundegården, eller om det er seeeeent på kvelden og alle naboene sover... Og hvis vi skal GÅ tur til Lasse er sliten må vi gå i noen timer, tror jeg...

Så han er vel understimulert, ja... Og det kan jeg prøve å gjøre noe med ganske kjapt...

Det er veldig få voksne hunder som kan gås slitne.. hehe

Men greia deres blir neppe å slite han ut fysisk, men kanskje mer i hodet? Og da trenger du strengt tatt ikke å gå langt i det hele tatt, et par hundre meter spor duger fint :) Men da må kanskje du først vite hvordan man lærer en hund å gå spor? Og sånt er det kjekt å få hjelp til.. F.eks i en hundeklubb :)

Men siden jeg ikke stoler på ham når det kommer til innkalling, tør jeg ikke slippe ham i dagslys... Innimellom til posten, bare, men det er fort inn igjen og da bruker jeg "uffja, rampen stakk jaggu av" hvis noen av naboene kommer ut og surer seg for at de har en gal(lykkelig) stor svart sak oppover seg...

Been there, done that :P Langline er fint, eller - som jeg har - 10 meter flexibånd. Det er en liten risikosport i seg selv å ha en diger vilter hund i 10 meter lang snelle, men man blir veldig god på å følge med på hunden, og å stå klar når man ser at nå kommer det til å rykke litt *flirer*

Jeg har brukt flexibånd til innkallingstrening på mine valper da - samt kommandoer som "vent", "rolig" og "her" (når jeg skifter retning og hunden ikke gjør det). Rolig lærer de seg stort sett fort, de syns ikke det er så godt med det rykket de heller, vent bruker jeg rett før jeg setter på bremsen, og her.. Vel, da går jeg jo bare, og følger de ikke med da, så blir de jo dratt i - så det lærer de også forholdsvis fort :P

Han får tur hver dag, og er ute i tau når han vil. Vi har hundegård, men da tuller han sånn når jeg skal hente ham at det har jeg gitt opp. (notat til selv: prøve hundegård igjen, ga opp for ett og et halvt år siden)

Lurt å prøve hundegården igjen :P Og her kan du også trene på dette med å beherske seg, at han skal sitte pent før du åpner døra, aller helst til du har fått på bånd (om du bruker sånt mellom hundegård og huset). En liten tålmodighetsprøve i begynnelsen, så ikke ta det om du skal skyndte deg :D

Men å sykle med en så stor hund... Er ikke det ekstremsport? Ei venninne av muttern knakk nesa når hun sykla med en dachs! (riktignok bånd knytta rundt styret, men allikevel!)

Kan jeg en dag sette min lille pike i sykkelsete og sykle med villdyret??

Springer er en fin ting, sykkelhjelm likeså.. Og man kan ha på halsbånd og leiebånd i tillegg til selen som er festet i springeren - det har jeg lært er lurt (ja, jeg har blitt dytta overende på tur med hund i springer, han skulle jakte katt, sykkelhjulet mitt var i veien, det brydde han fint lite, og jeg fikk et ørlite møte med asfalten) Og som du da kanskje skjønner, så anbefaler jeg ikke å ha med vesla i sykkelsete sånn helt med en gang.. Test først ut om du kan kontrollere dyret i fart du :P

Og hvis jeg skaffer en langline og trener innkalling.. Vil det funke når jeg tar den av da? De gangene jeg har prøvd å slippe ham med båndet hengende etter går han ikke... Han er så sikker på at han sitter fast at han ikke gidder å prøve seg...

Ja ja, men det er jo dumt av han det? Da har han jo tilbudet om å løpe litt? Selv om han ikke benytter seg av det? Da kan du jo trene litt på innkalling og å holde seg i noenlunde nærhet av deg og..

Men er det noe vi kan gjøre i en hundeklubb (hvis han lærer å oppføre seg)

Er han for stor og gal til agility? Er det håp for en vimsebass for lasse å lære spor? Har lyst til å gjøre noe sånt, men avskrev det fra første stund når vi fikk lasse...

Spor kan alle hunder lære, har jeg hørt - huskyen jeg hadde var ikke like sikker på det, men det var mer fordi han syns det var barnslig å gå med nesa i bakken, enn at han var vilter.. Så lenge han gidder å søke, Lasse, så kan han gå spor.. Og sånt kan de antageligvis hjelpe deg med i en hundeklubb.

Agility kan han også gå, vi har nettopp vært på kurs hvor det deltok en rottis-hannhund, han er vel ikke større enn det? At han er litt gal er muligens en fordel, kan jo være at han syns hindere er kjempemorsomme og ikke har vett på å være skeptisk over bom og vippe og sånt.. Syns så absolutt du burde prøve!

Og han trenger ikke å oppføre seg FØR dere begynner i hundeklubb, det er jo derfor du skal oppsøke de, er det ikke? For at dere skal lære hvordan Lasse skal oppføre seg, og få hjelp? Du er sannsynligvis ikke den første med en vilter og smågal hund som har meldt seg inn i en klubb for trening og hjelp, og du blir helt sikkert ikke den siste.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville begynt på begynnelsen, jeg.

Tren kontakt, kontakt og kontakt! Her ble kontakt etablert med ploffemetoden, andre her på sonen har nok flere mulige metoder!

Så ville jeg trent på innkalling, innkalling og innkalling (kontakt trenes i alle andre øvelser, så når den sitter, trenger man ikke å snakke mer om det!)

Når du trener innkalling, kan du etterhvert trene med doggie zen, så trener du selvbeherskelse med det samme...

Jeg ville ganske fort vurdert leke som alternativ til godbit i treningen, for når det er det kuleste i verden å leke med muttern, er det ikke noe poeng i å stikke av! Andre mennesker og hunder blir også litt mindre interessante, hvis forsterkerne ligger hos deg og ikke alle andre steder!

Så ville jeg (gjerne parrallelt) trent på sitt, sitt og bli, gå og legge seg, og fot!

Dessuten ville jeg forbudt venner, naboer og hvem som helst å kose på ham, eller gjøre seg interessante for ham, mens denne grunntreningen pågår, siden dette er nevnt som et problem. Det er du (og din mann) som er hans nøkkel til alle goder og han skal ikke oppnå dem annet enn via dere! Det være seg godbiter (materielle forsterkere), lek eller kos og annerkjennelse (sosiale forsterkere).

Sånn helt konkret i små biter og detaljer hvordan jeg kunne tenke meg at dine treningsøkter kunne se ut, kan jeg godt beskrive, men håper i det lengste at noen med betydlig større skrivekløe og bedre formuleringsevne tar jobben! :)

Når grunnmomentene sitter sånn nogenlunde, er tiden inne for å tenke agility, spor, lydighet eller hva det måtte være dere har lyst til å drive med. Han må jo først lære seg samspillet og poenget med å følge med på deg, ikke sant!

EDIT: Når det gjelder hopping, nafsing i armen etc. har jeg også en oppskrift som funket bra på galskapen her, iallfall! Den legges ut med glede (igjen...) om ønsket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det noe vi kan gjøre i en hundeklubb (hvis han lærer å oppføre seg)

Er han for stor og gal til agility? Er det håp for en vimsebass for lasse å lære spor? Har lyst til å gjøre noe sånt, men avskrev det fra første stund når vi fikk lasse...

Nei! Han er på ingen måte for stor eller gal for agility! Men du kan ta med deg langline når du trener slik at du kan stoppe han i tilfelle han finner ut at det hadde vært kjempekult å hilse på den hunden eller det mennesket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at flere av dere anbefaler agility.... Jeg ville nok ha holdt litt tilbake til du har hoppe - bite - i - armen greia under kontroll, eller det vil si fått det vekk! Slik overskuddsatferd har en tendens til å akselerere under slike betingelser som agility kan gi. Ville nok ha startet med spor og hverdagslydighet, jeg og ventet med agility til du hadde kontroll på av - knappen hans! Eller altså, til han innehar kompetanse på den edle kunst av selvbeherskelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er ikke så verst når dere vil!

Tror jeg skal skrive ut denne tråden og pugge!

Bite i armen-tingen er nesten borte, er EKSTREMT sjelden han gjør det lenger.

Han har skrekkelig lyst til å bite i båndet, men nå holder det stort sett med "slipp" så slipper han. KAAN skje at jeg får et morskt blikk, men det tåler jeg. Til og begynne med ble han tussete når han måtte slippe, styra verre, og ble knallfornærma.

Og jeg skal gjøre noe med teorien om understimulanse snarast. Kanskje jeg skal vente til sent og slippe ham løs og ta med noen brødskiver ut i snøen.

Skal oppdatere etterhvert som ting utvikler seg!

Takk sålangt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søøøøøte Lassemin!

Nå nettopp (klokka to om natta) skulle jeg bare lufte villdyret før legging. Siden det var seint, og bare for å teste, slapp jeg ham løs med en gang, lot vær å ta på ham båndet.

Han tvilte stort på intensjonene med det der... Jeg tok på meg termodressen, og han nekta å gå ut før jeg var ferdig, og jeg bar på båndet uten å ta d på ham, og han var høyst forvirra. Han vek ikke fra min side, og når vi kom ned på veien tok han enden av flexibåndet i munnen, og gikk trøstig ivei. Skulle ikke være løs, skulle ha tur!

Så sånn gikk vi da, til vi kom opp på "hovedveien", da skjønte han muligheten av å løpe litt. Han holdt seg i nærheten, og kom innimellom tilbake og bar på båndet noen meter. Hoppa oppetter meg noen få ganger, men det var i kampen om å få tak i båndet... Søtingen...

Så jeg gikk i vant tempo hele tur-runden vår, og han løp-og løp- og løp...

Og når jeg stoppa og ropte "på plass" kom han galloperende HVER GANG! men ikke når jeg sa på plass mens jeg gikk. rart? men greit, så lenge han lyr når jeg stopper...

..eeh nesten. måtte ta på ham båndet for å få ham med meg forbi brødbitene svigermor kaster ut til fuglene... må be henne skaffe ett fuglebrett...

Men HALLO!

Han har aldri vært så langt løs før, og aldri vært så flink på å komme tilbake uten å bli tussete!

Han er passe sliten nå, kan man si...

Kan det være mulig han har blitt bedre og kjekkere uten at jeg har oppdaget det?? At jeg rett og slett ikke har gitt ham en sjanse til å vise at han har blitt eldre og mer fornuftig på to år??

nattinatti!

her er søtingen!

post-2022-1174441079_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg sitter nesten med tårer i øynene jeg..

Takk for at du tok til deg kritikken uten å kaste deg i skyttergrava

Takk for at du gir Lasse en sjanse til å vise hvem han er

Takk for at du orker og gidder - tross at du egentlig hadde gitt opp

Flinke damen!!!

Jeg blir så glad jeg når folk blir hamra hardt og brutalt på, men klarer å se forbi kritikken og kritikken virker slik den var tenkt - at man begynner å tenke. Det skulle vært langt flere hundeeiere som deg!!

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig!

Ja, for det har faktisk noe med å stole på hunden også.. Han har blitt ganske mye eldre i hodet også de siste årene, men det kan hende det har gjemt seg under litt frustrasjon for å ikke ha blitt brukt skikkelig. Og som BC eier tenkte jeg at jeg skulle skrive inn noen tips til hjernetrimøvelser, som kan gjøres i hagen mens snella sover og du sitter og nyter en kopp kaffe;)

GODBITSØK:

Strø ut digge godbiter (eller, mine tar vanlig tørrfòr og da, men de er matvrak) rundt omkring på plenen.. Si søk når han setter nesa i bakken. Det kan ta litt tid før han skjønner poenget, men når han først gjør det er det en fantastisk måte å slite ut hunden på.

SPOR:

Blodspor/vanlige spor. Gå opp et spor (nærmere forklaring på hvordan man gjør og trener det finner du dersom du søker i treningsforumet) eller legg ut et blodspor, det tar ikke lang tid.

KONG:

Kjøp kong (sånn plastikkting med hull inni.. ehm) på en dyrebutikk, og fyll den med leverpostei, brødbiter, middagsrester osv. La han ligge i hundegård eller inne og kose seg med å måtte jobbe ut maten. Det holder hunden rolig samtidig som han blir litt sliten. Funker også supert med margbein.

GODBIT I KASSEROLLE/KOPP:

Snu en plastikk-kopp på hodet (eller finn en kasserolle med lokk) og legg noen velduftende godbiter (som pølse/ost) under. La han jobbe med å få de ut.

En femten minutter/halvtime med sånne øvelser om dagen er utrolig bra for at hunden skal slappe av og kjenne seg litt sliten, kombinert med tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søøøøøte Lassemin!

Nå nettopp (klokka to om natta) skulle jeg bare lufte villdyret før legging. Siden det var seint, og bare for å teste, slapp jeg ham løs med en gang, lot vær å ta på ham båndet.

Han tvilte stort på intensjonene med det der... Jeg tok på meg termodressen, og han nekta å gå ut før jeg var ferdig, og jeg bar på båndet uten å ta d på ham, og han var høyst forvirra. Han vek ikke fra min side, og når vi kom ned på veien tok han enden av flexibåndet i munnen, og gikk trøstig ivei. Skulle ikke være løs, skulle ha tur!

Så sånn gikk vi da, til vi kom opp på "hovedveien", da skjønte han muligheten av å løpe litt. Han holdt seg i nærheten, og kom innimellom tilbake og bar på båndet noen meter. Hoppa oppetter meg noen få ganger, men det var i kampen om å få tak i båndet... Søtingen...

Så jeg gikk i vant tempo hele tur-runden vår, og han løp-og løp- og løp...

Jeg synes jeg ser dere, begge to - håper det var like trivelig og gøy for deg som det ser ut... Jeg får klump i halsen bare av å lese om det...

Og når jeg stoppa og ropte "på plass" kom han galloperende HVER GANG! men ikke når jeg sa på plass mens jeg gikk. rart? men greit, så lenge han lyr når jeg stopper...

Kommandoen er bare ikke helt på i boks enda - men det kommer, så bevisst og våken som du er på hunden din! Et av de poengene jeg har fått banka inn gjennom dyktige nettdeltakere er viktigheten av at hunden lykkes hver gang du ber den om noe (at du f eks IKKE kaller inn når du ser at han er i ferd med å storme bort til brødbitene svigermor har kasta ut, siden du VET at han ikke kommer til å komme da, likevel...) Hvis han er et matvrak (og det er han visst?) så vil sikkert mye være gjort bare med å ha "verdens beste gamle pølsebiter" i lomma når du går tur. Vær raus med godbiter og ros!)

..eeh nesten. måtte ta på ham båndet for å få ham med meg forbi brødbitene svigermor kaster ut til fuglene... må be henne skaffe ett fuglebrett...

Selvsagt - alle mann i arbeid for Lasse! ;)

Men HALLO!

Han har aldri vært så langt løs før, og aldri vært så flink på å komme tilbake uten å bli tussete!

Han er passe sliten nå, kan man si...

Kan det være mulig han har blitt bedre og kjekkere uten at jeg har oppdaget det?? At jeg rett og slett ikke har gitt ham en sjanse til å vise at han har blitt eldre og mer fornuftig på to år??

Jeg tror helt sikkert at han har utviklet seg masse fra han var 1 år til fylte 3! Nå kjenner jeg ikke deg, men for egen del kan jeg si at det er veldig lett å bli preget av "forutinntatte oppfatninger" og handlingsmønster, og at det iblant kan være veldig vanskelig å tenke nytt og gjøre om på det man gjør, enten det fungerer eller ikke. Du hadde heller ikke Lasse som liten valp, og det er kanskje ikke så rart at man får en oppfatning av at en stor 1-årig hund er "voksen" og "ferdig" utviklet...?

Jeg er mektig imponert over deg. Seriøst.

Lasse er en riktig godgutt :) Tusen takk for at du deler opplevelsene dine med oss.

Jeg sitter nesten med tårer i øynene jeg..

Takk for at du tok til deg kritikken uten å kaste deg i skyttergrava

Takk for at du gir Lasse en sjanse til å vise hvem han er

Takk for at du orker og gidder - tross at du egentlig hadde gitt opp

Flinke damen!

Jeg blir så glad jeg når folk blir hamra hardt og brutalt på, men klarer å se forbi kritikken og kritikken virker slik den var tenkt - at man begynner å tenke. Det skulle vært langt flere hundeeiere som deg!

Lykke til videre!

Signeres.

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker!

Men jeg ante hva jeg gikk til når jeg skrev inn her... Jeg kunne godt ha formulert meg annerledes, og jeg VIsste jo innerst inne at problemet hovedsaklig lå hos meg...

Og jeg Er jo faktisk allergisk... Jeg har kleenexboksen i nærheten hele tia... Bebs er under observasjon, men det ser ikke ut for at hun har arvet allergien min.

Men jeg ville ikke ha svar på den andre tråden av denne typen:

"Stakar deien! :) vanskelig! Gla det ikke er meg!"

Jeg ville ha saklige meninger, og passelig mye juling... Og jeg fikk visst det jeg trengte! Hundeklubben her skal holde kurs som starter i helga... meeeeen der blir ikke vi med. Får satse på at de setter opp nytt kurs når vi har råd til 1500 kroner i kursavgift...

Men han Kan jo forsåvidt (ikke perfekt men) Sitt, Bli, Dekk og Stopp og På plass og sånn, og var det ikke stort sett det vi terpa på på valpekurset med den første hunden vår?

Har en bok om klikkertrening, har noen peiling på hvordan det er å begynne med det? Vi prøvde for over et år siden, og det Lasse skjønte best var alle godbitene! kanskje jeg ska lese boka EEEN gang til. men lasse har knerta alle klikkerne... babyglasslokk får funke hvis vi prøver.

Vi hadde en dachs hjemme hos muttern og fattern (som ble avliva etter at han beit oss alle til blods) som pappa og jeg prøvde på spor. Vi fikk ham aldri til å markere på d han skulle, han fulgte personene som la ut sporet til Di Bitter End. Vi testa med at en av damene gikk opp spor, satte seg i bilen sin og kjørte 200 meter, og dyret fant henne, og det var før vi fullførte nybegynnerkurset. Men sidespor. Jeg synes spor er morsomt, og drømmen er agility (det er et stykke unna), men vi er nærmere nå enn vi var for noen uker siden, da hang Lasse i en tynn, tynn tråd.

Jeg skal sende en mail til hundeklubben og høre om de har noen råd, om jeg kan komme og se på treninger, eller låne bana midt på natta ellerno(!)

Men når vi allikevel er inne på at Lasse skal overleve i første omgang...

Disse fordømrade hundehåra?!?!! Er det noe jeg kan gjøre med dem? Barbere hunden? Tror ikke veterinæren vil det...

Vitaminer? Jeg børster ham titt og ofte, men gulvene må vaskes hver dag... (les: blir vasket max annahver men da ser de ILLE ut)

Er dette en sånn ting man må leve med? Jeg tåler en del hundehår asså, men her er det ekstreme tilstander!

Men takk sålangt, jeg skal teste tipsene!

Ehm, jeg kjøpte forresten en rosa plastball som laga irriterende lyd når den ble flytta på, med hull å putte godbiter i... Meningen var at han skulle trille den rundt til godbiten kom ut. Lasse dilla med den bare korte perioder av gangen, og først når han fikk ødelagt den fullstendig ble den morsom! Da ble den mulig for ham å kaste, og han løp rundt og styra med den i timesvis på sommern ifjor, men den var så herpa at den ikke funka å putte godbiter i... de ungene, de ungene...

Snakkes da! Kanskje jeg tør å bli en aktiv forumist jeg og nå! Virker som at jeg har bestått ildprøven!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville gått ut med han, for det er jo ubehagelig å holde seg. jeg holder på med det så lenge de trenger. Den lengste varte tilogmed 5 måned. Det er forskjell på hunder og valper.
    • Det blir nok kompostgrinder og langline. håper bare det går bra med flytting midt i alene hjemme treningen.
    • Jeg tenker og gjør det samme som de ovenfor. Viktigere med gode hundemøter med gode sikre, kjente hunder.  
    • Har ei tispe på 5 som begynte å renne fra det rene øyet for litt siden. Vi dro til vet, men siden det ikke var rødt, eller irritert og ikke gul veske, så fikk jeg beskjed om å dryppe med saltvann en periode og komme tilbake om det ble verre. Det plager henne heller ikke.  Det er bedre om jeg drypper typ to ganger om dagen, men forsvinner ikke. Virker som om det blir verre på tur i vind feks.   Kan det være tett tårekanal? Hva gjøres med det?    Jeg spør her før jeg drar til veterinæren. Hun som så på det sist nevnte ikke det som et alternativ selv om jeg sa det virka som om det ble verre i «vær».  
    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...