Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må jeg kunne for å stille ut?


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg er en jente som har lyst å stille ut den planlagte storpuddelen som sikkert ikke kommer før om et år eller to...

Jeg kan INGENTING om utstillig!!!

Kan du fortelle meg litt? Hva betyr de forskjellige cert?

Hva legger dommerene vekt på?

Hva må hunden kunne for å gå på utstillig? (sjekk av tenner osv...)

Hvis jeg vil ha valper på tispa mi, hva MÅ hun gjennom og hva bør hun ha?

Ellers lurer jeg på hvordan du begynte å stille ut?

Kjennte du andre som stillte ut? Gikk du mye på utstillinger før du stillte ut din egen?

Jeg vil gjerne høre om erfaringer og alt som hører med :)

Hvis noen gidder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en jente som har lyst å stille ut den planlagte storpuddelen som sikkert ikke kommer før om et år eller to...

Jeg kan INGENTING om utstillig!!

Kan du fortelle meg litt? Hva betyr de forskjellige cert?

Hva legger dommerene vekt på?

Hva må hunden kunne for å gå på utstillig? (sjekk av tenner osv...)

Hvis jeg vil ha valper på tispa mi, hva MÅ hun gjennom og hva bør hun ha?

Ellers lurer jeg på hvordan du begynte å stille ut?

Kjennte du andre som stillte ut? Gikk du mye på utstillinger før du stillte ut din egen?

Jeg vil gjerne høre om erfaringer og alt som hører med :)

Hvis noen gidder :P

Kan prøve å gidde :P Tar det spørsmål for spørsmål jeg :)

Kan du fortelle meg litt? Hva betyr de forskjellige cert?

Enkleste regel er at du først får en kvalitetsbedømming av hunden din etter klasse (junior, unghund ovs)

Her får du enten 1.pr, 2.pr, 3.pr eller 4.pr etter hvordan du dommeren mener din hund følger denne standarden. Alle hundene med 1.pr konkurerrer mot de andre hundene i samme klasse med 1.pr.

Dommeren plasser de 4 beste. Han kan tildele meget lovende hunder CK og andre fine hunder HP.

"små cert" får du på div hundeklubbers utstilling, og spesialklubbene, men de "store" certene får du på alle NKK's Utstillinger, som er internasjonale og ofte har raseklubben 1 gang i året en "spesialutstilling" der det også gies cert. Mer om de andre preimiegradene oppfordrer jeg deg til å lese i den klistrede tråden om det! :P

Hva legger dommerene vekt på?

Hva må hunden kunne for å gå på utstillig? (sjekk av tenner osv...)

Dommeren skal jo legge vekt på hvor godt hunden følger rasestandarden. Hva dommere liker er forskjellig, så du kan "enkelt" kunne få 2.pr dag 1 og få Cert og bli BIR med hele pakka neste dag :P

Det er en fordel om hunden kan trave pent uten for mye hopp og sprett, stå noenlunde rolig når dommeren skal kjenne på kroppen dens. Vise tenner (min er ikke glad i det, og har aldri kommet over en dommer som sier noe om jeg hjelper til litt :D ) Og selvfølgelig må den kunne stilles opp!

Hvis jeg vil ha valper på tispa mi, hva MÅ hun gjennom og hva bør hun ha?

Raseklubbene har egne krav for hva hundene må ha for å være "godkjente kull" av dem. Dette finner du nok på raseklubbens hjemmeside.

Storpuddel:

CK premiering både på tisper og hannhunder

Begge foreldre skal være HD frie.

Øyelyses for katarakt før 1ste paring, og igjen ved 4 års alder. Ved paring skal det framvises øyenlysningsattest som ikke er eldre enn 12 mnd.

Tisper skal være minst 24 måneder før den pares.

Ellers lurer jeg på hvordan du begynte å stille ut?

Kjennte du andre som stillte ut? Gikk du mye på utstillinger før du stillte ut din egen?

Vi begynte med den første hunden våres siden oppdretter spurte om vi ville, siden han var vistnok enda flottere enn broren (som ble NUCH) desverre hadde han ikke allverdens lydighet :rolleyes:

På den andre var det fordi han var meget lovende som valp, i utgangspunktet kjente vi kun oppdretter men du blir som regel fint kjent med noen andre da via snikk-snakk. En god regel er og Gratulere andre som slår deg. Prøver og alltid huske dette, kommer jeg på 2.plass sier jeg "Gratulerer" til den som slo meg. Dersom personen ikke kjenner deg virker du i hvertfall koslig da.

Første utstilling stilte vi ut, og jeg er utrolig glad jeg begynte med det. Er kjempe glad i å handle og har fått masse bekjente! :P

Ble laangt tror jeg :/ hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers lurer jeg på hvordan du begynte å stille ut?

Kjennte du andre som stillte ut? Gikk du mye på utstillinger før du stillte ut din egen?

Grunnen til at jeg stilte hunden første gangen var pga sosial trening og se hvordan hun trivdes med det, og oppdretter ville jo også gjerne at hun skulle stilles. Det viste jo seg at dyret syntes dette var midt i hundeblinken så derfor stiller jeg henne innenfor rimelig avstand og hvis det passer sånn. Ikke at vi er så veldig drevne siden hun nå først til sommeren skal stilles som voksen for første gang :)

Men det er gøy og sosialt både for to og firbeinte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...