Gå til innhold
Hundesonen.no

Sonens hundekåring!


Aya

Recommended Posts

Sonens peneste hund:

hmmm, Shakil til Lill, elsker borzoier!

Sonens mest sjarmerende hund:

Zira uten tvil!! hahaha, noe av det morsomste jeg kjenner!

Sonens søteste hund:

Twiggy

Sonens dyktigste hund:

hmm, vet ikke?

Sonens tøffeste hund:

Xanto til Kathrine

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar
Sonens tøffeste hund:

Xanto til Kathrine

Fordi han stikker av? :Laugh:

Sonens peneste hund:

Kokos til Martine, herligste! :ahappy:

Sonens mest sjarmerende hund:

Vicky, hun er såå søt hvis jeg står med noe godis prøver hun 10 kommandoer for å få den :hug:

Sonens søteste hund:

Nena til Kristine, hun er såå søt! ;)

Sonens dyktigste hund:

Lisa! Helt klart! (Tror jeg sa det tidligere=)

Sonens tøffeste hund:

Zira eller Chessa, portiser er så tøffe! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund: Jeg synes Phoebe til Toller rager ganske høyt hvertfall

;) Phoebe er meget stolt over oppmerksomheten :hug:

Hmm... Syns overhode ikke dette var vanskelig. Har bare ett svar på alle: Amira! ;)

Men... for å fordele litt, så putter jeg inn noen andre hunder jeg liker veldigveldig godt ;)

Sonens peneste hund:

Jamen herremin da... hmmm. Det er så sinnsykt mange flotte! BC Amira, Loke og BC Rex

Sonens mest sjarmerende hund:

Elwira, Nana og Tuppetrolls Ace

Sonens søteste hund:

Aussien Tia og Pito.. om jeg ikke husker helt feil (en liten pomme i allefall)

Sonens dyktigste hund:

Amira

Sonens tøffeste hund:

Tolleren Sico og Milo :ahappy:

Ehm... ok da. Det ble litt vanskelig å velge en på hver likevel :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund:

tror det må vere Milo og Blaze

Sonens mest sjarmerende hund:

Kjekken(tjukken) og Loke

Sonens søteste hund:

Yaris og Caroline sine sheltier :ahappy:

Sonens dyktigste hund:

Det må vere Amigo til Jaktlykke og begge hundene til Fanny

Sonens tøffeste hund:

Må jo bare vere Loke, Loppa og Jòga

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

*Tjukken* :D - takker for komplimenter, og er bittelitt beskjemmet for at han har lagt dagbokskrivingen litt på hyllen...........

Sonens peneste hund

Antar vi må holde oss til de som lever - ergo går min stemme til Blånde Babs - vakre damen!

Sonens mest sjarmerende hund

Zisco - Nullet osv. til Margrete har uten tvil svært høy sjarmfaktor

Sonens søteste hund

Tequila - må være den rareste og søteste hunden jeg noen gang har møtt

Sonens dyktigste hund

Ååå det er mange flinke her........ Zisco og Ace

Sonens tøffeste hund

Her er jeg helt uten tvil - Henrik - the working Cavalier - tøffeste gutten i klassen uten sidestykke........ ingen over, ingen ved siden - han er bare dødskul

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nikki takker for oppmerksomheten, Helene! :D

Sonens peneste hund:

Luna til Helene, sier det igjen, verdens nydeligste Flat :D

Sonens mest sjarmerende hund:

Archie til Marianne

Sonens søteste hund:

Nikki, min Nikki altså

Sonens dyktigste hund:

Kokos

Sonens tøffeste hund:

Pia, min og Shakil til Lill

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund: diego til trine

Sonens mest sjarmerende hund: (fikk lyst til å si min egen cita:P) men, lazita sine japanere

Sonens søteste hund: bella til monab88

Sonens dyktigste hund: mange det da.. lisa til charlotte, amira til maren blandt annet

Sonens tøffeste hund: lunah til kristina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund:

Blaze til JeanetteH.

Sonens mest sjarmerende hund:

Har bare såvidt hilst på henne, men Dilla til Belgerpia synes jeg var sjarmerende, og Likka til LBL.

Sonens søteste hund:

Shaylee til Anne(?), Emma til 2ne og Tjukken til Belgerpia.

Sonens dyktigste hund:

Den er jeg usikker på, synes det er mange dyktige hunder her.

Sonens tøffeste hund:

Lyra til Loke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens tøffeste hund:

Xanto til Kathrine

Jeg legger også til Xanto som sonsens tøffeste hund. For HAN er en liten bøsing han! :D

Sonens søteste hund:

Nena til Kristine, hun er såå søt! :D

Denne er jeg også fullt enig i. :o

Sonens mest sjarmerende hund:

Vicky, hun er såå søt hvis jeg står med noe godis prøver hun 10 kommandoer for å få den :P

Vicky og mor er smigret så det holder! :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens tøffeste hund:

Må jo bare vere Loke, Loppa og Jòga

Min Loppa :D ???

Sonens mest sjarmerende hund:

Elwira, Nana og Tuppetrolls Ace

Njåå.. Nana :D

Sonens peneste hund:

Det må være Toller Phoebe, syns hun er utrolig pen.. Må nesten si BcRex å..

Sonens mest sjarmerende hund:

Elwira helt klart, herlig sjarmerende golden :o

Sonens søteste hund:

Rikke til Marianne.. Kelly til Astrid

Sonens dyktigste hund:

Amira og Mona

Sonens tøffeste hund:

*tenke* Felix til Aya

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens peneste hund:

Shakil til Lill! Er 100% forelsket

Enya til Silje

Sonens mest sjarmerende hund:

Må også bli Shakil til Lill ( Som jeg sa: er 100% forelsket! Hoppet rett opp i fanget mitt!)

Sonens søteste hund:

Kan jeg si Shakil igjen? :rolleyes:

Pirill piraya(styggsøta ;D)

Jòga til Caroline

Sonens dyktigste hund:

Lisa til Charlotte

Sonens tøffeste hund:

Loke og Mona

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så mange som syns Blaze er vakker :D

Med fare for å virke meget selvopptatt så våger jeg ikke svare på denne....

(jeg syns faktisk Blaze er den beste,dyktigste, vakreste osv. Eneste jeg ikke hadde plassert henne på er vell tøffeste :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sånt er vanskelig å svare på jeg, det blir stort sett en oppramsing av hunder jeg kjenner utenfor sonen og, liksom.. :D

Sonens peneste hund:

Debbie til Lotta - nå kjenner jeg ikke henne da, men jeg har sett bilder.. hehe (det er sikkert fargen som er utslagsgivende? Jeg er svak for den)

Sonens mest sjarmerende hund:

Jeg er svak for Blaze til JeanetteH, jeg.. :D

Sonens søteste hund:

Tequila til Marianne, rare lille hunden :o

Sonens dyktigste hund:

Babs til Siri! Og Z til Margrete.. Ja, jeg har en greie for lettkjøpte hunder *flir* :P

Sonens tøffeste hund:

Tjukken! Han er bare cool :P

Sonens søteste hund:

Shaylee til Anne(?), Emma til 2ne og Tjukken til Belgerpia.

hihi - Ja, Emma til 2ne ER søt! Og hun veit det sjøl :P

(matmor takker da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sonens dyktigste hund:

Vicky til Astrid

Awww blir helt smigret her.. :D

Jeg legger til Tassa og Gobben som sonens mest sjarmerende hunder... Fikk endelig møtt Gobben på NKK Bø, og det var sjarm over hele hunden.. Da en annen hund buste mot ham, da stod bare Gobben der, stille og rolig mens han overså den andre hunden. Fine gutten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...