Gjeting av biler

[deco]

Som kanskje noen vet er jeg hjemmeværende pga sykdom og fikk like før jul en border collie valp i hus. De siste ukene har jeg ligget i senga med influensa og blitt overtalt til å ikke gå med hundene selv. Siden jeg vet det er mye instinkt på linjene til Rajah har jeg vært veldig bevisst på å trene på at biler betyr kontakt. Vet ikke hvor mange ganger jeg har nevnt her i huset at det er i det lange løp livsfarlig om hun begynner å gjete bilene i tillegg til at jeg har forklart nøye hva jeg ville dem skulle gjøre når det kommer biler.

Pappa har da oversett hva jeg har sagt og enkelte ganger prøvd å stoppe henne ved å dra henne etter seg og begynt å lokke. Han har altså klart å forsterke hele adferden så når det kommer en bil 2-300 meter unna har jeg problemer med å få kontakt. Og på toppen av det hele har han hele veien sagt at hun har vært så utrolig flink å gå i bånd (hun har vært en bilfrik av en duraselkanin og dratt noe voldsomt i båndet). <_<

Hun viste tendenser før, men det var kun akkurat når de passerete helt tett innpå oss og hadde omtrent klart å trene det bort. *sukke dypt*

Har lagd meg en muligens slagplan, men ville gjerne høre hva dere har å si? Erfaringer?

[alucinor]

Mitt råd:

Ta på deg godt med klær, ta med en campingstol, kaffe og nistemat og masse godbiter til hunden. Sett deg så langs veien med hunden. Hver gang du ser en bil, be om kontakt og gi godbit når du får det. Sitt sånn lenge, og gjerne dagen etter og dagen etter det igjen til du får kontakt med hunden når det kommer bil - den skal helst ta kontakten selv.

[molly]

Jeg leste en gang en glimrende artikkel om dette, men er ikke kar om å finne den igjen dessverre...

Jeg har hatt litt problemer med gjeting av biler når min BC var valp... Vårt problem var veier der bilene kom sjelden og fort. Gikk vi langs sterkt trafikerte veier gikk det bra, det samme på veier der bilene ikke kjører i særlig fart. Dette var vel sikkert til god hjelp for meg, at problemet ikke var så kjempestort.

Men i hvert fall, jeg sluttet helt med å gå langs slike veier der han reagerte. Det var vel kanskje i mangel på å vite hva jeg skulle gjøre at valget falt på det, men så lenge jeg visste hva problemet var følte jeg at det var like greit å unngå det.

Jeg kan tenke meg at det kanskje gikk ett drøyt halvår før vi var nødt til å gå på en slik vei, og da hadde vi fått inn litt nødvendig lydighet så det var enklere å be han om å gjøre "noe annet". Adferden var fortsatt der, men i mye mindre grad enn tidligere (han hadde jo i hvert fall ikke fått muligheten til å bli "flinkere" på denne tiden) og det gikk an å nå inn til han med andre kommandoer..

Jeg vet ikke om dette var til særlig hjelp, men jeg har tro på at det funker å ikke utsette hunden for dette, ikke la den få muligheten til å bedre og bedre (selvforsterkende adferd). Det var litt av dette artikkelen gikk ut på også, at man skulle prøve å unngå det som skapte problemer for en periode, for så å starte en forsiktig tilnærming.

Nok aktivisering og hodebry av annen art er selvfølgelig superviktig. En mentalt tilfredsstilt BC tar ikke så lett på seg "arbeidsoppgaver" på egen hånd.