Gå til innhold
Hundesonen.no

Fineste og styggeste dialekt


Aya

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Sogne dialekten er helt klart favoritt :Laugh: (men så er jo jeg derfra da :) ) Det er forresten sogndal, Tone D. Åberge dialekt, heter sogne dialekt bare sånn folk vet det :wub: Liker også godt romsdals dialekten (ikke molde)!

Er ikke så glad i de nordlige dialektene med mye æ-er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ingen spesielle dialekter jeg synes er veldig pene. Liker bergensk, men det er kanskje fordi det jeg forbinder med dialekten er positivt?

Dialekter jeg synes er mindre pene er kanskje typisk "Oslo-øst-mål"(F.eks plastpåsa, kjærka, avvis, bannan o.l.), Østfoldsdialekt og Arendalsdialekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Mine utvalgte dialeter

LIKER : Mosjøen , Trondheim , til tider Bergen (men spørs veldig hvem som snakker Ôô), Sogndal

LIKER IKKE : Fredrikstad , den klassiske Østfold-dialekten , Davy Wathne-bergensk , Oslo

Ooooh, MOSJØEN! :wub:

Psst, inspirert deg ved sangene mine? X)

Er ganske så enig med Jea her jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den desidert styggeste dialekten eg veit er min egen! (sunnmørsk) På en god andre plass er Bergensk og Ålesundere... :D )

Og dei to fineste er trønderdialekt og tromsødialekt.

Nawww! Endeliiig en som støtter Trønder dialekta! :);)

Mæn.. Sunnmørsk er jo cuuuuuult! :D:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den desidert styggeste dialekten eg veit er min egen! (sunnmørsk) På en god andre plass er Bergensk og Ålesundere... :D )

Og dei to fineste er trønderdialekt og tromsødialekt.

Blir så glad når noen synes det, det varmer hjerte mitt :wub:

Nawww! Endeliiig en som støtter Trønder dialekta! :D;)

Ja, det er ikke mange. Ble litt glad nå ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel egentlig ingen spesielle dialekter jeg synes er veldig pene. Liker bergensk, men det er kanskje fordi det jeg forbinder med dialekten er positivt?

Dialekter jeg synes er mindre pene er kanskje typisk "Oslo-øst-mål"(F.eks plastpåsa, kjærka, avvis, bannan o.l.), Østfoldsdialekt og Arendalsdialekt.

Er det noe gærent med å si plastpåsa og kjærka? :wub: Jeg gjør ikke det, men det er sånn mamma, tante, onkel og hele gjengen prater. Jeg skulle vel egentlig gjort det jeg og, som den ekte tønsbergenseren jeg er. Men! Det gjør jeg ikke. Er ikke veldig så veldig fan av å bli ledd av på grunn av at jeg snakker bredt. Eks: Nå ska' jæ(jeg) ut i skævven(skogen) å skyte en ælj(elg). Etterpå ska' jæ ta plastpåsan i handa å(og) gå hjem å lese avisa." Ca. sånn er den opprinnelige Tønsberg dialekten, og det er altså sånn onkelen min maser om at jeg skal prate for ikke å miste identiteten min, som han så fint sier. Vi(familien) sier i det minste ikke bannan og avvisa da. :D

Pappa kommer fra Solør i Hedmark, og der har de en helt uforståelig dialekt, som heller ikke høres så pen ut. Noen av dere som har hørt om: "Hært ette hært"? Det er et merkelig uttrykk de har der for: halvparten av hver. I Solør sier de også "tipper" som er tyttebær. "Væl det er" - Jevnt og trutt. Kunne ramset opp en haug med uttrykk som jeg aldri har hørt noen andre steder enn der. Ikke rart pappa måtte legge om dialekten da han flyttet til Vestfold... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa kommer fra Solør i Hedmark, og der har de en helt uforståelig dialekt, som heller ikke høres så pen ut. Noen av dere som har hørt om: "Hært ette hært"? Det er et merkelig uttrykk de har der for: halvparten av hver. I Solør sier de også "tipper" som er tyttebær. "Væl det er" - Jevnt og trutt. Kunne ramset opp en haug med uttrykk som jeg aldri har hørt noen andre steder enn der. Ikke rart pappa måtte legge om dialekten da han flyttet til Vestfold... :wub:

Halve slekta er derfra, så kjenner til dette :D

Ellers er jo hamardialekten utrolig nydelig :)

Synes ikke noe særlig om østfolddialekten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det en mørkhåret høy mann med sunnmøre dialekt smelter jeg totalt!

(har han i tillegg fin bil hadde jeg vært solgt i mine ungdomsår! :))

Jeg er også begeistret for brei nordlandsk på menn! Og på damer er det veldig sjarmerende med sånn som Elisa og Betty snakker! (ja jeg VET dere har forskjellige dialekter, men det høres ganske klin likt ut for meg!) De høres søt ut uansett hva de snakker om, tilog med om det er bannskap! :D

Ja vi snakker nydelig :wub: .

Andøy dialekten er den som ligger hjertet mitt nærmest og som jeg syns er nydeligst *hjemlengsel sukk* . Andre pene dialekter er noe stavangersk (ikke type Per Inge Torkelsen). Og noen av "dal" dialektene sør for dovre syns jeg er litt kule.

Brønnøysk og de andre dialektene i området rundt her syns jeg er stygge. Høres ut som en merkelig blanding mellom trønder å nordlending. De fleste lofotinger har en stygg dialekt. Men den blir bedre når de kommer nærmere vesterålen, selvsagt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Liker bodø-dialekten (snakket det jo før), kristiandsand-dialekten og bergensk! Halleluja, det kan jeg høre på i timesvis :wub:

Sånn sleng/utenlandsk-østlandsk er harry!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... artig tema :wub:.

Jeg har kjempeproblemer med dialekta til denne Åste Dahle som er nyhetsoppleser på P4... Hun svelger r'ene og det høres ut som om ordene sitter fast i halsen på henne. Jeg har liksom ikke greid å plassere dialekta hennes geografisk men... grusom er den :). Jeg er vel heller ikke så begeistret for dialekter med skarre-r, eller sunnmørsdialekter - men noen av de verste må vel være nordlendinger som knoter på bokmål (sånn à la Gerd Liv Valla).

Ellers er jeg ganske begeistret for nordnorske dialekter jeg - liker Mosjøværingenes talemåte veldig godt (kan vel ha noe med at jeg bodde der et års tid en gang for mang mange år siden) og lar meg fascinere av Bindalinger :D.

Forøvrig blir jeg bare lattermild når jeg hører Østfoldinger snakke. Det verste er at jeg nesten ikke greier å ta dem alvorlig.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... artig tema :wub:.

Jeg har kjempeproblemer med dialekta til denne Åste Dahle som er nyhetsoppleser på P4... Hun svelger r'ene og det høres ut som om ordene sitter fast i halsen på henne. Jeg har liksom ikke greid å plassere dialekta hennes geografisk men... grusom er den :). Jeg er vel heller ikke så begeistret for dialekter med skarre-r, eller sunnmørsdialekter - men noen av de verste må vel være nordlendinger som knoter på bokmål (sånn à la Gerd Liv Valla).

Ellers er jeg ganske begeistret for nordnorske dialekter jeg - liker Mosjøværingenes talemåte veldig godt (kan vel ha noe med at jeg bodde der et års tid en gang for mang mange år siden) og lar meg fascinere av Bindalinger :D.

Forøvrig blir jeg bare lattermild når jeg hører Østfoldinger snakke. Det verste er at jeg nesten ikke greier å ta dem alvorlig.. :D

Nei, det er noe med det.. Når de snakker skikkelig bredt, og det bare er ballær, kaninær og bilær over alt (akkompagnert av den nydelige l'en), så blir man litt i stuss om personen faktisk bare tuller.. Selvsagt gjør de ikke det, stakkars folk. Jeg har opplevd ganske mye negative folk når det gjelder min egen dialekt, Asker-dialekt. Jeg snakker så "fint", sykkelen, og jeg og så videre.. Folk tar meg automatisk for å være en rik, bortskjemt liten drittunge som hadde russebuss til ti millioner. Hmph. (Jeg hadde faktisk en eldgammel Caravelle som var malt med oransje husmaling til 7000).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker alle nordnorske dialekter - bortsett fra Finnmarksk. Blir fryktelig lett sjarmert av nordlendinger.

Den desidert styggeste må være Kristiansundsdialekt. brrrr... høres ut som de heter kent johnny og er halvkriminelle hele gjengen...

Har heller ikke all verden til over for dialekta på sørvestlandet - stavangersk (henger igjen fra studietida, da alle jeg møtte fra Stavanger var noen skikkelige duster) eller kristiansandsk. Østfoldsk har sin joviale sjarm, men "fordummer" på en måte det som blir sagt...

Skikkelig bred sunnmøring er også ganske slitsomt.

Vanlig østlending og bergensk er jeg nøytral overfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...