Hannhunder og miljøet i hjemmet

[shbs]

Kjære alle sammen. Jeg er en lykkelig eier av 2 Shetland Sheepdog gutter, på snart 4 og 2 år. Jeg har et lite/stort problem. Å her er det bare å spytte inn forslag etterpå. Alt av det dere svarer skal jeg ta i mot med åpenhet og takk. Den eldste heter Oliver og den yngste heter Emil.

Ok, her begynner det. Oliver kom til meg i 2003 som 8 uker gammel valp. Han var ikke særlig propell av seg, men den stille og veldig forsiktige typen. Oliver har jeg ALDRI hatt noe problem med og han er så godt som født lydig og gjennom hele seg snill, varm, god og helt unik som hund! Han mistet tidlig sin beste venn Ludvig av rasen Fransk Bulldog... Ludvig bodde hos oss og var en del av hele familien i 1 år, som ble den totale kortvarige levetiden...pga sykdom. Oliver holdt på å sørge seg ihjel her... Han ville ha en ny "Fralle". Å det ble slik. Så den 19 mai i 2005 kom Didrik inn i hjemmet og livet vårt. Oliver ble 99% reparert og logret, spiste og faktisk gliste godt igjen! :icon_fun: PARTYTIME!

Det var jo ikke Ludvig, men Didrik er sønn av Ludvigs ene søster og er da fra samme linja, gemyttet stemte helt i forhold til kjemien Oliver og Didrik imellom. Kompiser og Bestiser de også. Å dette var et godt forhold i lang tid! Så i august 2005 kom Sheltie nr 2 inn i huset. Emil.... Emil var som valp propellmaskin, turbodott og over alle hauger samtidig og der også ja! hmmmm...hjelp! Han burde fått ADHD diagnosen + Ritalin!Å voffen blir som eieren så da er det vel noe i dette med ADHD som jeg sa... vel fra søk til alvor, Emil krevde den gang som nå: OPPMERKSOMHET HELE TIDEN!

Å de 2 andre, de sier ikke i fra og setter han IKKE/ALDRI på plass, han stjeler og stjeler oppmerksomheten, tiden og tolmodigheten vår støtt! Å han skal ut hele tiden, selv 2 sekunder etter han har kommet inn...ut igjen! Han rir på Oliver, tramper og vandrer på Didrik...

HVORDAN LÆRE EMIL OM INNEMILJØET????

Klem

Oliver til venstre og Emil til høyre i bildet

[MarieR]

Ta tilbake det Emil tar fra de andre hundene. Ikke gi han mindre oppmerksomhet direkte, men pass på at alle får oppmerksomhet hver for seg ofte nok, så slipper Emil kanskje og krangle om det. Og om hundene ikke setter han på plass, kan dere gjøre det, selv om det antageligivs ikke hadde vært den beste løsningen.

Ikke gi etter for masingen hans hvertfall, for da forsterker dere bare det dere vil han ikke skal gjøre. Det kan også være derfor han er som har er, ikke har han lært hvordan han egentlig skal oppføre seg, og han har alltid fått viljen sin? Det høres også ut som Emil krever mer enn den andre hunden, får han nok fysisk og psykisk stimuli? Du har to hunder med ulikt aktivitetsnivå, tar du hensyn til det på turer osv? At den ene faktisk trenger mer enn den andre?

Den yngste er forresten, og har hittil vært, midt i den tiden da det er vanskelig å ha hund. Forhåpentligvis, om han får nok av mosjon og lærdom om hvordan man skal oppføre seg inne og med andre hunder osv vil han roe seg etterhvert.

Lykke til!

[Silje]

Fantastisk OT:

Hvor kommer hundene dine fra? Jeg er kronisk nysgjerrig når det kommer til sheltier

[shbs]

Emil kommer fra Imajan linja, men jeg kjøpte han fra en dame som hadde en Chiuahua gutt og Emil passet ikke inn der.

---

Vel dette er Emil, "den lille :wallbash: HVA KAN JEG SI?????

Jeg får ikke Emil til å kutte ut VANDRINGEN sin rundt og rundt og over alt! Han plager de andre (sovende) hundene for oppmerksomhet, han driver mannen min til det gale!! Å jeg har nesten blitt truet med utkastelse av Emil om ikke han endrer adferd...ble nesten brudd her.... HJELP!

---

+ = Sheepdog... Å han er hyper hyper hyper! Emil er ikke den rolige typen. Han krever og forlanger mer og **** vil ha fler (unnskyld språket) Hva skal jeg gjøre da...?

Emil er jo ungen min! Jeg kan jo ikke bare kaste han ut...

Da sender jeg problemet videre...dessuten er han mammadalt!

:iloveu: Mama...

*Trippelpost. Rediger siste innlegg hvis det er du som har det i tråden og vil legge til noe. Mod Nina*

[MarieR]

Som sagt, gå mer tur med Emil! Gi han mer utløp for erergien sin! Det er tydelig at han sitter inne med alt for mye energi! Slitne hunder oppfører seg ikke slik, men siden han ikke får utløp for all den energien, finner han måter å få utløp på den selv!

[akela]

Er det så alvorlig som du mener, så få deg ordentlig hjelp - ta kontakt med en god atferdskonsulent som kan hjelpe deg med å fikse det du ikke klarer på egenhånd, nemlig å roe en litt hyper unghund som ikke klarer å gjøre det selv.

Det er dumt å forklare slike ting skriftlig, det er best med noen som ser dere, og som kan gi deg god instruksjon i hva DU skal og må gjøre. For mer tur vil neppe hjelpe, du har nok en hund som da bare risikerer å bli sprekere og sprekere - og med enda mer energi til å fortsette å mase. For jeg antar at han får NOK tur, sammen med de andre hundene, siden de er rolige og ikke har budt på problemer?

For det er maset, og at han ikke klarer å roe seg, som han trenger å få hjelp til - og som du trenger å få hjelp til å lære ham! Dette med ro-trening, som det har vært snakk om i andre tråder her, hvis du leter litt rundt, husker ikke helt hvilken det var snakk om - men en urolig hund, det også

De andre to hundene dine var kanskje for unge til å klare å "nå inn" til ham, siden det går litt tett dem imellom. Da må du ta tak i det hele, for de fortjener jo heller ikke så mye uro - hvis de er greie og snille. De prøver vel det gode gamle "vi prøver å overse ham, så går det nok over". Men dette er ikke så lett... Ikke for dem, heller ikke for deg - men det er DU som må gjøre noe med det.

Så hjelp som SER både deg og hunden er bra å oppsøke - og definitivt verdt det, særlig når du sier mannen din blir så desperat at han vil ha ut hunden.

[shbs]

Kjære dere, jeg har prøvd så mye tidligere at jeg snart ikke vet om noen adferdstrening funker med en proff instruktør flere ganger...prøvd dette også... Klem

[akela]

Så du mener du har prøvd alt som er av atferdstrening, og at det neppe vil nytte mer?

Og så håper du at noen tilfeldige råd fra folk her inne, som ikke har sett verken deg eller hundene dine eller kjenner dere, kanskje skal være det som redder hele hjemmesituasjonen?

Eller? Jeg skjønner ikke helt HVA du vil.

Men for å si det én gang til: Få deg ORDENTLIG hjelp, fra noen som kan problemhunder, og ikke bare lover gull og grønne skoger. Det finnes godkjente atferdskonsulenter som har hjulpet andre her inne, som jobber i samråd med dyrleger for å utelukke fysiske problemer og ser ting i en sammenheng.

Og kan ikke de hjelpe deg, vil neppe noen korrespondanseråd hjelpe heller, helt ærlig... annet enn det enkleste, da, og det er å gi fra deg hunden. Men det er vel neppe det du vil høre?

Jeg hadde gjort noe NÅ, og oppsøkt skikkelig hjelp - en tilfeldig hundeskoles instruktører kan gjøre like mye skade som gavn, så det gjelder å finne frem til de rette fagfolkene, og det er bare noen nettsøk og et telefonnummer unna, for å si det slik. Lykke til med den biten iallfall.

[ninni71]

Hei. Skal ikke begynne å gi deg noen råd. Jeg bare lurte på om du hadde snakket med noen i sheltie-miljøet om saken. Det er jo veldig mange oppdrettere som har mange hunder, og som kanskje har vært borti lignende problematikk. Kanskje du kan snakke med oppdretterne av hunden?

Jeg har selv en bajas av en sheltie-hann, og jeg kjente meg litt igjen i beskrivelsen din. Men jeg har bare en hund foreløpig, og han har også blitt mye roligere nå som han er 3,5 år. Men han ble sent voksen og hadde stort aktivitetsbehov. Jeg har stor tro på ro-trening inne når alle andre behov er dekket. Vi har innimellom lagt ham i bånd på teppet sitt, for korte stunder. Det hjelper hos oss.

Håper du finner noen som kan hjelpe deg! Lykke til.