Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere av Grå schæfer


jeanette-k

Recommended Posts

Jeg har lenge vært fast bestemt på at det er en schæfer min neste hund skal bli. Planen var egentli å kjøpe i sommer, men det blir troligvis ikke noe av. Derfor blir kjøpet utsatt evt. til neste år. Jeg har egentli valgt ut en kennel jeg liker, som jeg har snakket med som viker kjempe greie. Men egentli liker jeg ikke ryggen til utstillings schæferen så godt, og hr dermed begynt å vurdere de grå, arbeidslinjene. Så om noen vet om bra kenneler som avler grå schæfere tas det i mot med et takk. Gjerne andre kenneler med utstillingslinjer også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere av bruksschäfere, som KAN ha fargen grå - eller normalfarget... eller svart - de selger nok neppe til en som "ikke liker ryggen til utstillingsschäfer" eller som synes gråfargen er så fin... for å si det litt brutalt. Du skal nok ha bedre grunner, og garantere et aktivt liv med mye trening og hjernearbeid for en slik hund - avlet for å kunne jobbe dag ut (i timesvis) og dag inn.

Jeg tror du skal tenke nøye etter om du virkelig TRENGER en bruksavlet schäfer, som er for schäferrasen omtrent som malinois er for belgerne - du kjøper dem ikke for utseende, du kjøper dem for en mer ekstrem mentalitet som BEHØVER å jobbe. De avles for å ha jobben som yrke - altså være i aktivitet MYE, ikke for å brukes på en trening eller to i uken. Noen vil nok tilpasse seg, andre vil nok gå på veggen og bli overvettes kreative av ubrukt energi.

Bruksschäfere avles for mentalitet og funksjon, ikke for utseende. De kan være stygge og de kan være pene, det spiller liten rolle. Og fargen minst av alt; finnes det gode hunder som har grå eller sort farge, ja, greit, men de lar nå ALDRI farge gå på bekostning av noe annet. Det er det utstillingsfolket som driver med...

Kanskje blir du mer lykkelig - for ikke å snakke om at hunden blir mer lykkelig - hvis du går for en mer moderat avlet hund. Jeg synes jeg møter mange normalt utseende schäfere som er kompakte og fine, noen av dem fra utstillingskenneler, og som trives med et "moderat" liv. Det er ikke ryggens utforming som blir greia, men helsa - og der kan både utstillings- og brukskenneler slite, det kommer an på hvem du kommer borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er det nytt? Mistet hundene for et par år siden, og var noen år før det igjen vi var på bilferie utenlands, men da måtte vi kjøre på rødt. Tillegg: Denne veiviseren er veldig fin, og helt klar på at man skal gå på rødt fra Litauen (selv om man kommer gjennom Sverige): https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/reise-med-kjaeledyr 
    • Hvis det ikke er snakk om import av hund og du krysser grensen med bil så kan en kjøre på grønt så lenge alle papirer og vaksiner er i orden. Kommer du med båt eller fly så skal du kjøre/gå på rødt.
    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...