Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags klesstil har du?


Aya

Recommended Posts

Jeg liker veldig godt å kle meg opp når jeg skal noe osv. Og på skolen og i hverdagen så er jeg normalt kledd, ofte i dongri skjørt,svarte bukser med en genser/topp til.

Hjemme år jeg barei college bukser og college gensere. SLAUR med andre ord.

På fest er det litt mer dilldall og jeg ELSKER smykker, så det har jeg tusenvis av. Samt vesker, har veskedilla.

Sko har jeg også en del av, men er ikke av den "verste" typen.

Sminke MÅ jeg ha på meg, men bare kajal og maskara. Kajal klarer jeg meg ikke uten, jeg syns det er vanskelig å ha øyenkontakt med andre når jeg ikke har kajal på meg for jeg føler meg naken uten.

Til fest er det hele pakken med sminke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, på skolen og hjemme er det joggebuksa og samme gensere som Christine nevnte (we for det meste).

Men kjøper masse topper på H&M også da..

Når jeg skal ut prøver jeg å ta på meg jeans og en topp da..

Sminke, hjemme på lørdag/søndag går jeg uten er faktisk veldig deilig innimellom. Ellers når jeg skal på skolen/ut ovs må jeg ha det på.. Men bruker ikke så mye da, foundation for å jevne ut huden + mascara og dipliner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm. Hmmm... Her går det litt på merkene :)

Synes at Peak Performance har mye fint(derfor har jeg også 6-7 peakgensere :)), ellers så liker jeg Tiger Jeans og tiger belter(jepp, har 5 av dem :P). Lindeberg er alltid en vinner, og så selvsagt Lacoste da, hehe. Så kjøper altså stort sett klær på Peak Performance, Companys, Lacoste, T12, Fellini osv.

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff..jeg får vel innrømme at jeg er ganske så opptatt av mote ;) Jeg har ofte på meg: tights, joggebukser, baggye hettegensere, smale jeans og genserkjoler! Jeg har endel klær fra: Top Shop, Bik Bok, Diesel, Miss Sixty, Replay, Fornarina, Lindeberg og H&M

Jeg har egentlig ikke noe spesiell stil:P?

Ihåret har jeg ofte bånd, løst eller hestehale..Sminke er et MUST! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker de samme klesplagga år etter år... Jeg er kjent for å ikke like å shoppe. Jeg har ikke noen bestemt stil. Jeg synest det er flaut å ta meg en tur ut på byen fordi jeg ikke har klær. De fine klærna jeg går i nå for tida (som i går kveld) er ei svart trang bukse (som jeg har kjøpt sellv! kjempe fornøyd!) og en svart genser meg litt rare "blonder" som jeg har kjøpt selv og en singlett med gull striper jeg fikk til jul! Det går jeg i på fest liksom :unsure: Søstera mi er sinsykt flink til å sette sammen klær og hun er alltid nydelig! Hvis hun sier noe er fint på meg, går jeg i det. Jeg kjøper billige blær, så jeg sparer litt penger. Ofte er jeg ikke fornøyd, men det var jo så billig tenker jeg... Typisk meg... :wallbash: Ellers går jeg i flees eller vanlig olabukser og vanlig genser. Jeg ELSKER dressen min! Men går bare i den når jeg jobber ute eller med hunden.

Sminken består av eyeliner og maskara. På fest spanderer jeg litt nøytral øyenskygge og kanskje vis min veninne er heldig tar jeg på et lite lag med helt nøytral brunkrem(sjelden). Men så går jo jeg veldig sjelden ut på fest.

Håret mitt kunne vert kanske kult egentlig, siden jeg har søster som er frisør og er veldig flink! Jeg har kort på toppen og lengde under. Hadde jeg brydd meg mer kunne jeg bare vert rå tøff med denne frisyren! Hvis jeg bare hadde hatt gidda å tatt litt voks i eller noe. Men nå har jeg bestemt meg for at jeg vil ha lang hestehale! Så nåå legger jeg ned håret bevisst. Jeg skifter litt farger ;) nå har jeg mørke brunt med orange striper!

Sånn ser jeg ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja... dongribukse og hettegenser er jeg vel mest kjent som.. øyenskygge etter klærene og eyeliner og maskara er et must.. håret i bøyle, oppsatt eller tupert og rufsete..

til fest er det som regel en utringet topp og dongribukse.. ekstra med sminke.. smykker og annet tilbehør..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...