Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt er ødelagt :(


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

For 2 dager siden, så oppførte sambo seg så rart, nesten fraverende, dagen gikk som normalt nesten, men i 10-11 tiden på kvelden mens han er ute får jeg meldin fra han om at han vil ha en pause, bare sånn plutseli midt på kvelden.

Jeg måtte da flytte hjem til min mor, hvor det er meget trangt, og nå virker det ut som hun er sur også...

Så jeg vil ut herfra også, hva gjør man da, alene, må sikkert si opp jobben da jeg ikke kommer med dit lenger, ingen plass og bo, og jeg er fortsatt hodestups forelska i en som ikke har følelser for meg lenger.

Men han vil prøve da, så om han får følelser igjen, nå når vi er fra hverandre så blir egentli alt bra igjen, men hva er sjangsen for det liksom?

Skrevet

Vel, her skjedde det, han kom krypende tilbake etter en uke of spurte om vi ikke kunne prøve igjen.. Jeg prøvde å bare tenke på meg selv den uka og vise at jeg ikke var avhengig av han, dro hjem en tur, var med venner, trente og hadde det morro. Kanskje moren din egentlig bare er bekymret for deg, og det er derfor hun blir litt mutt? Hvis ikke han vil prøve igjen, trenger ikke det bety at alt er ødelagt. Prøv å tenk på de tingene du har savnet i forholdet, og tenk på at nå kan du gjøre alt dette. Du trenger ikke være alene resten av livet, du er ung og har alle muligheter foran deg.

Skrevet
Er en type som 'tar opp' slike ting per sms noe å ta vare på?

Forresten; DET er jeg enig i. Sms er en feig måte å ta opp ting på, og vitner om en feig og umoden fyr. Du klarer deg bedre uten!

Skrevet
Er en type som 'tar opp' slike ting per sms noe å ta vare på?

Ja faktisk, han turte ikke gjøre det pga at jeg detter sammen, lå hele natta å hyper ventilerte, men han var der og holdt rundt meg, gråt med meg, dagen etter kjørte han meg på jobb.

Så jeg har ikke gitt opp helt, men det er vanskelig å plutseli vere uten han etter å ha bodd sammen i 9 mnd

Skrevet

Bruk tiden til å tenke over hva du egentlig vil. Om det er for mye stress å bo med moren din, er det kanskje en god venninne du kan bo litt hos innimellom også? Lykke til, sånt er utrolig trist uansett. *trøsteklem*

Skrevet

tenk etter hvor mange ganger du har tenkt "bare jeg hadde vert singel" eller åh.. "hadde vert litt herlig å vert singel". Hvem har ikke tenkt den tanken? Det har jallefall jeg gjort! Nyt det mens du har singel livet! Mange binder seg i seriøse forhold tidlig (slik som meg :icon_redface: ) og det er mange som angrer på det senere i livet. Så nyt det så lenge det varer! Det er nok ikke lenge du har singel livet skal du se :D

Skrevet
Uff ikke moro det :P Håpe det ordner seg og når det er som værst prøve å tenke på di to herlige hundene dine som er der for deg :icon_redface:

Jepp, heldivis er de her, uten dem hadde alt gått rett vest.

probleme mitt nå er at jeg har utrolige humørsvingninger, ett øyeblikk gråter jeg som en gal, 20 min etter på kan jeg smile lenge:)

får ikke til å spise ennå, men sover vartfall nå da, med Emma og en jakke som lukter av han :D

Skrevet
Jepp, heldivis er de her, uten dem hadde alt gått rett vest.

probleme mitt nå er at jeg har utrolige humørsvingninger, ett øyeblikk gråter jeg som en gal, 20 min etter på kan jeg smile lenge:)

får ikke til å spise ennå, men sover vartfall nå da, med Emma og en jakke som lukter av han :D

Emma er flink til¨å trøste :icon_redface: tenker på dere

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...