Gå til innhold
Hundesonen.no

Alt er ødelagt :(


Henriette

Recommended Posts

For 2 dager siden, så oppførte sambo seg så rart, nesten fraverende, dagen gikk som normalt nesten, men i 10-11 tiden på kvelden mens han er ute får jeg meldin fra han om at han vil ha en pause, bare sånn plutseli midt på kvelden.

Jeg måtte da flytte hjem til min mor, hvor det er meget trangt, og nå virker det ut som hun er sur også...

Så jeg vil ut herfra også, hva gjør man da, alene, må sikkert si opp jobben da jeg ikke kommer med dit lenger, ingen plass og bo, og jeg er fortsatt hodestups forelska i en som ikke har følelser for meg lenger.

Men han vil prøve da, så om han får følelser igjen, nå når vi er fra hverandre så blir egentli alt bra igjen, men hva er sjangsen for det liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, her skjedde det, han kom krypende tilbake etter en uke of spurte om vi ikke kunne prøve igjen.. Jeg prøvde å bare tenke på meg selv den uka og vise at jeg ikke var avhengig av han, dro hjem en tur, var med venner, trente og hadde det morro. Kanskje moren din egentlig bare er bekymret for deg, og det er derfor hun blir litt mutt? Hvis ikke han vil prøve igjen, trenger ikke det bety at alt er ødelagt. Prøv å tenk på de tingene du har savnet i forholdet, og tenk på at nå kan du gjøre alt dette. Du trenger ikke være alene resten av livet, du er ung og har alle muligheter foran deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en type som 'tar opp' slike ting per sms noe å ta vare på?

Forresten; DET er jeg enig i. Sms er en feig måte å ta opp ting på, og vitner om en feig og umoden fyr. Du klarer deg bedre uten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en type som 'tar opp' slike ting per sms noe å ta vare på?

Ja faktisk, han turte ikke gjøre det pga at jeg detter sammen, lå hele natta å hyper ventilerte, men han var der og holdt rundt meg, gråt med meg, dagen etter kjørte han meg på jobb.

Så jeg har ikke gitt opp helt, men det er vanskelig å plutseli vere uten han etter å ha bodd sammen i 9 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenk etter hvor mange ganger du har tenkt "bare jeg hadde vert singel" eller åh.. "hadde vert litt herlig å vert singel". Hvem har ikke tenkt den tanken? Det har jallefall jeg gjort! Nyt det mens du har singel livet! Mange binder seg i seriøse forhold tidlig (slik som meg :icon_redface: ) og det er mange som angrer på det senere i livet. Så nyt det så lenge det varer! Det er nok ikke lenge du har singel livet skal du se :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ikke moro det :P Håpe det ordner seg og når det er som værst prøve å tenke på di to herlige hundene dine som er der for deg :icon_redface:

Jepp, heldivis er de her, uten dem hadde alt gått rett vest.

probleme mitt nå er at jeg har utrolige humørsvingninger, ett øyeblikk gråter jeg som en gal, 20 min etter på kan jeg smile lenge:)

får ikke til å spise ennå, men sover vartfall nå da, med Emma og en jakke som lukter av han :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, heldivis er de her, uten dem hadde alt gått rett vest.

probleme mitt nå er at jeg har utrolige humørsvingninger, ett øyeblikk gråter jeg som en gal, 20 min etter på kan jeg smile lenge:)

får ikke til å spise ennå, men sover vartfall nå da, med Emma og en jakke som lukter av han :D

Emma er flink til¨å trøste :icon_redface: tenker på dere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...