Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder og trapper


SheltieHeart

Recommended Posts

Tessa har fått gått trappene ute (3 og 4 trinn), helt fra hun klarte det. Derimot så bærer jeg henne fortsatt opp trappa inne. Den har 17 trinn som er ganske store, og er veldig bratt. I tillegg så bar jeg henne når hun var veldig lita, fordi hun kunne falle gjennom trinnene. Og her ville det betydd et fall på ganske mange meter, og en landingsplass i kjellertrappa..Og det tok jeg ingen sjanser på! Nå har vi imidlertid dekket til trappa bakom, slik at det ikke går an lenger, men jeg bærer henne fremdeles fordi trinnene har så glatt gulvbelegg at hun bare sklir når hun prøver. Vi har grind oppe, slik at hun ikke får til å gå trappa på egen hånd. Nå skal vi imidlertid legge på slike halvmåner med filt, slik at det ikke blir glatt lenger. Så da regner jeg med hun skal begynne å få gå selv. I hvert fall begynne og trene med noen trinn av gangen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico er 9 uker nå, han har gått i trapper i nesten en uke han.

Lærte fort å gå opp og ned.

Når han er sliten så bærer jeg han, men han liker best å gå selv, trapp som tur.

og for hver dag blir han tøffere.

Jeg tror en hund som får bestemme tempo selv, utvikler seg i sitt eget tempo, da bygger opp balangse og muskler. jeg kan ikke se noe galt i det.

Så sant det er en sunn og frisk hund!

Men en hund med skader, eller spesielt disponerte for visse lidelser, da tar man jo hensyn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri båret en valp som klarer gå i trapper. De har fått gå selv - opp og ned. Hra ikke hatt problemer på noen av dem, hverken HD/AA eller annen belastningsskade.

Personlig er jeg ikke interessert i hunder som må bæres i trapper ol. fordi de ikke tåler det. Hva skal man med slike dyr? Er det noe bra å avle på f.eks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...