Gå til innhold
Hundesonen.no

Super kåt kattefrøken?


Vala

Recommended Posts

Altså, her er greien.

Minste jenten min, Emma (Maine Coon) på to år, har vist tendenser til å snike vekk p-pillen. Men etter at jeg ble klar over dette for noen måneder siden så har jeg fulgt godt med på at hun ikke har den liggende under tungen osv etter at jeg har puttet den ned i munnen (les:halsen) hennes.

"Problemet" er følgende: I de siste dagene, så har mjauingen og sytingen hennes steget betraktelig. Jeg tok henne på "fersken" utendørs med en hannkatt, i den forstand at hun nærmest lå på magen mens hun trakk seg "forførende" fremover med labbene og laget veldig innsmigrende (??) lyd til gutten. Jeg fikk ikke tak i henne da, men om kvelden (etter at hun klart ignorerte innkallingen min i flere timer), så kom jeg over henne i hagen igjen (med denne nuffelige svarte hannkatten som beundrende satt nedenfor henne) og tok henne inn.

Nå hadde hun tydelig hatt seg, etter min mening. Noens munn hadde klart vært på nakken hennes, spyttrester og stiv pels rundt nakkeregionen på henne. Men ingen tegn til noe "action" nedentil. Men inn for katten med meg, og har ikke fått lov til å være ute etter den hendelsen.

Her hjemme går hun og klager og syter, og igjen, trekker seg fremover med forlabbene mens rompa står til værs. Hun går jo nærmest i taket når Sofus (hunden) er borti henne med snuten bak (noe jeg ikke tillater over lengre tid, uansett hvor giret pusefrøken er...). Og hun ligger pal.

Jeg har aldri hatt en katt med løpetid før jeg. Egentlig skulle Emma vært sterilisert, men jeg har ikke kommet til dess enda (den andre katten min er blitt det nå nettopp.. og jeg må ta det i "etapper"). Men er dette "normal" oppførsel for en kåt frøken, eller kan det være noe galt? kan denne oppførselen videre tyde på at hun egentlig ikke har hatt "action" med noen hannkatt og at jeg dermed kan putte p-pillen i henne uten å skade noe?

Jada, jeg skal ringe vetten over helgen. Men i tilfelle dere vet noe, så ville jeg blitt HOPPENDE glad :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å ta en tur til vetten og få tatt abort på henne om hun er gravid. :icon_redface:

Ja, det har jeg tenkt på. Men jeg håper virkelig at det er snakk om en sprøyte, slik som de kan gi hunder også. Dvs. kanskje jeg "likegreit" kunne slå to fluer i en smekk å få henne sterilisert i samme slengen, da "slipper" hun sprøyte OG denne vannvittige plagen ved å bli stappet med p-pille en gang i uken (hun liker det nemlig veldig lite...).

Men utenom det, kan det være tegn på noe annet? Den forrige katten min som fikk kattunger skjedde for sinnsykt lenge siden. Og hun var dessuten svanger da hun kom inn vinduet og flyttet inn.. Da var det jo forsent når vi forsto det :icon_redface: Jeg har ikke lyst til å få kattunger heller, har nok med pelsen og disse to kattene akkurat nå liksom.

Det eneste jeg ble litt redd for var at det kunne være livmorbetennelse, men siden hun oppfører seg HELT anderledes enn den andre frøkna mi gjorde når hun fikk det, så tar jeg det med ro.

Men altså, oppfører de seg så mye på styr? Jeg blir helt sliten av å se på henne når hun "setter" igang jeg!

Tenk hvis vi skulle gått rundt å vært så sprengkåt til tider :icon_redface: *stønn*

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :whistle:

Ja, jeg er forsåvidt helt enig. MEN, har nå tenkt en masse i de siste dagene. Jeg vet alt dette om at vi ikke trenger flere kattunger osv. her i Norge. Men samtidig, jeg føler det blir kynisk av meg å abortere dem på henne hvis jeg først ikke har klart å kontrollere at hun faktisk svelger den jæ---- pillen.

Tenker fremdeles litt på hva jeg skal gjøre. Steriliseres må jeg gjøre på henne nå, uansett. For nå vet jeg jo at hun definitivt "outsmarts me" vedr. svelging eller ei... Men om jeg skal gjøre det nå og ta en abort i samme slengen (hvis hun nå er blitt svanger da... det er jeg jo ikke 100 % sikker på heller), der er jeg usikker... Er jo min feil, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir det kynisk av deg å få fjernet fosterene? Katter går ikke rundt med et ønske om å få unger, de styres av hormoner og instinkter. Og det er uansett bedre for katten din å bli kastrert nå, enn at du fortsetter og gi den piller som faktisk fører til kreft i det lange løp :wink:

Drektige katter kan også kastreres, selv etter at de har fått patter og begynnt å bli tjukke. Livmora skal jo ut uansett ved en kastraksjon, sammen med eggstokker og eggledere.

Og om du velger å la katten få unger, gjør du det da for å bedre din egne dårlige samvittighet, eller fordi det er hva katten din ønsker? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joa, er jo klar over det. Men det hele bunner litt i at jeg ble overrasket over at jeg så raskt (etter å ha fått mistanke) ble helt "kynisk" og tenkte at jeg måtte få henne sterilisert samt da abortere evt. fostre. Det er noe jeg ikke ville ha gjort for noen år siden.

Nå har jeg hatt katter i sinnsykt mange år, men aldri vært "årsak" til at de har blitt svangre før. Den forrige katten som fikk kattunger var for ca. 10 år siden. Og hun var en av løskattene som kom inn vinduet mitt og flyttet inn. Da merket vi det ikke før det var for sent (hun fikk mao ungene nærmest bare noen uker etter at hun flyttet inn).

Klart er det at Emma ikke har spyttet ut p-pillen av trang for å få unger, men siden hun først kanskje er svanger, så burde jeg kanskje la henne få ungene først før jeg steriliserer henne.

Og med det scenarioet, så er det jo klart at det ville være for å bedre min egen dårlige samvittighet.

Nei, jeg tror jeg må finne ut om hun er svanger jeg, så heller sterilisere henne hvis hun ikke er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...