Gå til innhold
Hundesonen.no

Super kåt kattefrøken?


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, her er greien.

Minste jenten min, Emma (Maine Coon) på to år, har vist tendenser til å snike vekk p-pillen. Men etter at jeg ble klar over dette for noen måneder siden så har jeg fulgt godt med på at hun ikke har den liggende under tungen osv etter at jeg har puttet den ned i munnen (les:halsen) hennes.

"Problemet" er følgende: I de siste dagene, så har mjauingen og sytingen hennes steget betraktelig. Jeg tok henne på "fersken" utendørs med en hannkatt, i den forstand at hun nærmest lå på magen mens hun trakk seg "forførende" fremover med labbene og laget veldig innsmigrende (??) lyd til gutten. Jeg fikk ikke tak i henne da, men om kvelden (etter at hun klart ignorerte innkallingen min i flere timer), så kom jeg over henne i hagen igjen (med denne nuffelige svarte hannkatten som beundrende satt nedenfor henne) og tok henne inn.

Nå hadde hun tydelig hatt seg, etter min mening. Noens munn hadde klart vært på nakken hennes, spyttrester og stiv pels rundt nakkeregionen på henne. Men ingen tegn til noe "action" nedentil. Men inn for katten med meg, og har ikke fått lov til å være ute etter den hendelsen.

Her hjemme går hun og klager og syter, og igjen, trekker seg fremover med forlabbene mens rompa står til værs. Hun går jo nærmest i taket når Sofus (hunden) er borti henne med snuten bak (noe jeg ikke tillater over lengre tid, uansett hvor giret pusefrøken er...). Og hun ligger pal.

Jeg har aldri hatt en katt med løpetid før jeg. Egentlig skulle Emma vært sterilisert, men jeg har ikke kommet til dess enda (den andre katten min er blitt det nå nettopp.. og jeg må ta det i "etapper"). Men er dette "normal" oppførsel for en kåt frøken, eller kan det være noe galt? kan denne oppførselen videre tyde på at hun egentlig ikke har hatt "action" med noen hannkatt og at jeg dermed kan putte p-pillen i henne uten å skade noe?

Jada, jeg skal ringe vetten over helgen. Men i tilfelle dere vet noe, så ville jeg blitt HOPPENDE glad :icon_redface:

Skrevet
Anbefaler deg å ta en tur til vetten og få tatt abort på henne om hun er gravid. :icon_redface:

Ja, det har jeg tenkt på. Men jeg håper virkelig at det er snakk om en sprøyte, slik som de kan gi hunder også. Dvs. kanskje jeg "likegreit" kunne slå to fluer i en smekk å få henne sterilisert i samme slengen, da "slipper" hun sprøyte OG denne vannvittige plagen ved å bli stappet med p-pille en gang i uken (hun liker det nemlig veldig lite...).

Men utenom det, kan det være tegn på noe annet? Den forrige katten min som fikk kattunger skjedde for sinnsykt lenge siden. Og hun var dessuten svanger da hun kom inn vinduet og flyttet inn.. Da var det jo forsent når vi forsto det :icon_redface: Jeg har ikke lyst til å få kattunger heller, har nok med pelsen og disse to kattene akkurat nå liksom.

Det eneste jeg ble litt redd for var at det kunne være livmorbetennelse, men siden hun oppfører seg HELT anderledes enn den andre frøkna mi gjorde når hun fikk det, så tar jeg det med ro.

Men altså, oppfører de seg så mye på styr? Jeg blir helt sliten av å se på henne når hun "setter" igang jeg!

Tenk hvis vi skulle gått rundt å vært så sprengkåt til tider :icon_redface: *stønn*

:wub:

Skrevet

Ta det med ro, dette er helt normal løpetidsoppførsel :icon_redface: De byr frem "musa" si til hva som helst når de løper, selv døde ting som møbler o.l...

Skrevet

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :icon_redface:

Skrevet
Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :whistle:

Ja, jeg er forsåvidt helt enig. MEN, har nå tenkt en masse i de siste dagene. Jeg vet alt dette om at vi ikke trenger flere kattunger osv. her i Norge. Men samtidig, jeg føler det blir kynisk av meg å abortere dem på henne hvis jeg først ikke har klart å kontrollere at hun faktisk svelger den jæ---- pillen.

Tenker fremdeles litt på hva jeg skal gjøre. Steriliseres må jeg gjøre på henne nå, uansett. For nå vet jeg jo at hun definitivt "outsmarts me" vedr. svelging eller ei... Men om jeg skal gjøre det nå og ta en abort i samme slengen (hvis hun nå er blitt svanger da... det er jeg jo ikke 100 % sikker på heller), der er jeg usikker... Er jo min feil, egentlig...

Skrevet

Hvorfor blir det kynisk av deg å få fjernet fosterene? Katter går ikke rundt med et ønske om å få unger, de styres av hormoner og instinkter. Og det er uansett bedre for katten din å bli kastrert nå, enn at du fortsetter og gi den piller som faktisk fører til kreft i det lange løp :wink:

Drektige katter kan også kastreres, selv etter at de har fått patter og begynnt å bli tjukke. Livmora skal jo ut uansett ved en kastraksjon, sammen med eggstokker og eggledere.

Og om du velger å la katten få unger, gjør du det da for å bedre din egne dårlige samvittighet, eller fordi det er hva katten din ønsker? :wink:

Skrevet

Hehe, joa, er jo klar over det. Men det hele bunner litt i at jeg ble overrasket over at jeg så raskt (etter å ha fått mistanke) ble helt "kynisk" og tenkte at jeg måtte få henne sterilisert samt da abortere evt. fostre. Det er noe jeg ikke ville ha gjort for noen år siden.

Nå har jeg hatt katter i sinnsykt mange år, men aldri vært "årsak" til at de har blitt svangre før. Den forrige katten som fikk kattunger var for ca. 10 år siden. Og hun var en av løskattene som kom inn vinduet mitt og flyttet inn. Da merket vi det ikke før det var for sent (hun fikk mao ungene nærmest bare noen uker etter at hun flyttet inn).

Klart er det at Emma ikke har spyttet ut p-pillen av trang for å få unger, men siden hun først kanskje er svanger, så burde jeg kanskje la henne få ungene først før jeg steriliserer henne.

Og med det scenarioet, så er det jo klart at det ville være for å bedre min egen dårlige samvittighet.

Nei, jeg tror jeg må finne ut om hun er svanger jeg, så heller sterilisere henne hvis hun ikke er det...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...