Gå til innhold
Hundesonen.no

Super kåt kattefrøken?


Vala

Recommended Posts

Skrevet

Altså, her er greien.

Minste jenten min, Emma (Maine Coon) på to år, har vist tendenser til å snike vekk p-pillen. Men etter at jeg ble klar over dette for noen måneder siden så har jeg fulgt godt med på at hun ikke har den liggende under tungen osv etter at jeg har puttet den ned i munnen (les:halsen) hennes.

"Problemet" er følgende: I de siste dagene, så har mjauingen og sytingen hennes steget betraktelig. Jeg tok henne på "fersken" utendørs med en hannkatt, i den forstand at hun nærmest lå på magen mens hun trakk seg "forførende" fremover med labbene og laget veldig innsmigrende (??) lyd til gutten. Jeg fikk ikke tak i henne da, men om kvelden (etter at hun klart ignorerte innkallingen min i flere timer), så kom jeg over henne i hagen igjen (med denne nuffelige svarte hannkatten som beundrende satt nedenfor henne) og tok henne inn.

Nå hadde hun tydelig hatt seg, etter min mening. Noens munn hadde klart vært på nakken hennes, spyttrester og stiv pels rundt nakkeregionen på henne. Men ingen tegn til noe "action" nedentil. Men inn for katten med meg, og har ikke fått lov til å være ute etter den hendelsen.

Her hjemme går hun og klager og syter, og igjen, trekker seg fremover med forlabbene mens rompa står til værs. Hun går jo nærmest i taket når Sofus (hunden) er borti henne med snuten bak (noe jeg ikke tillater over lengre tid, uansett hvor giret pusefrøken er...). Og hun ligger pal.

Jeg har aldri hatt en katt med løpetid før jeg. Egentlig skulle Emma vært sterilisert, men jeg har ikke kommet til dess enda (den andre katten min er blitt det nå nettopp.. og jeg må ta det i "etapper"). Men er dette "normal" oppførsel for en kåt frøken, eller kan det være noe galt? kan denne oppførselen videre tyde på at hun egentlig ikke har hatt "action" med noen hannkatt og at jeg dermed kan putte p-pillen i henne uten å skade noe?

Jada, jeg skal ringe vetten over helgen. Men i tilfelle dere vet noe, så ville jeg blitt HOPPENDE glad :icon_redface:

Skrevet
Anbefaler deg å ta en tur til vetten og få tatt abort på henne om hun er gravid. :icon_redface:

Ja, det har jeg tenkt på. Men jeg håper virkelig at det er snakk om en sprøyte, slik som de kan gi hunder også. Dvs. kanskje jeg "likegreit" kunne slå to fluer i en smekk å få henne sterilisert i samme slengen, da "slipper" hun sprøyte OG denne vannvittige plagen ved å bli stappet med p-pille en gang i uken (hun liker det nemlig veldig lite...).

Men utenom det, kan det være tegn på noe annet? Den forrige katten min som fikk kattunger skjedde for sinnsykt lenge siden. Og hun var dessuten svanger da hun kom inn vinduet og flyttet inn.. Da var det jo forsent når vi forsto det :icon_redface: Jeg har ikke lyst til å få kattunger heller, har nok med pelsen og disse to kattene akkurat nå liksom.

Det eneste jeg ble litt redd for var at det kunne være livmorbetennelse, men siden hun oppfører seg HELT anderledes enn den andre frøkna mi gjorde når hun fikk det, så tar jeg det med ro.

Men altså, oppfører de seg så mye på styr? Jeg blir helt sliten av å se på henne når hun "setter" igang jeg!

Tenk hvis vi skulle gått rundt å vært så sprengkåt til tider :icon_redface: *stønn*

:wub:

Skrevet

Ta det med ro, dette er helt normal løpetidsoppførsel :icon_redface: De byr frem "musa" si til hva som helst når de løper, selv døde ting som møbler o.l...

Skrevet

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :icon_redface:

Skrevet
Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :whistle:

Ja, jeg er forsåvidt helt enig. MEN, har nå tenkt en masse i de siste dagene. Jeg vet alt dette om at vi ikke trenger flere kattunger osv. her i Norge. Men samtidig, jeg føler det blir kynisk av meg å abortere dem på henne hvis jeg først ikke har klart å kontrollere at hun faktisk svelger den jæ---- pillen.

Tenker fremdeles litt på hva jeg skal gjøre. Steriliseres må jeg gjøre på henne nå, uansett. For nå vet jeg jo at hun definitivt "outsmarts me" vedr. svelging eller ei... Men om jeg skal gjøre det nå og ta en abort i samme slengen (hvis hun nå er blitt svanger da... det er jeg jo ikke 100 % sikker på heller), der er jeg usikker... Er jo min feil, egentlig...

Skrevet

Hvorfor blir det kynisk av deg å få fjernet fosterene? Katter går ikke rundt med et ønske om å få unger, de styres av hormoner og instinkter. Og det er uansett bedre for katten din å bli kastrert nå, enn at du fortsetter og gi den piller som faktisk fører til kreft i det lange løp :wink:

Drektige katter kan også kastreres, selv etter at de har fått patter og begynnt å bli tjukke. Livmora skal jo ut uansett ved en kastraksjon, sammen med eggstokker og eggledere.

Og om du velger å la katten få unger, gjør du det da for å bedre din egne dårlige samvittighet, eller fordi det er hva katten din ønsker? :wink:

Skrevet

Hehe, joa, er jo klar over det. Men det hele bunner litt i at jeg ble overrasket over at jeg så raskt (etter å ha fått mistanke) ble helt "kynisk" og tenkte at jeg måtte få henne sterilisert samt da abortere evt. fostre. Det er noe jeg ikke ville ha gjort for noen år siden.

Nå har jeg hatt katter i sinnsykt mange år, men aldri vært "årsak" til at de har blitt svangre før. Den forrige katten som fikk kattunger var for ca. 10 år siden. Og hun var en av løskattene som kom inn vinduet mitt og flyttet inn. Da merket vi det ikke før det var for sent (hun fikk mao ungene nærmest bare noen uker etter at hun flyttet inn).

Klart er det at Emma ikke har spyttet ut p-pillen av trang for å få unger, men siden hun først kanskje er svanger, så burde jeg kanskje la henne få ungene først før jeg steriliserer henne.

Og med det scenarioet, så er det jo klart at det ville være for å bedre min egen dårlige samvittighet.

Nei, jeg tror jeg må finne ut om hun er svanger jeg, så heller sterilisere henne hvis hun ikke er det...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...