Gå til innhold
Hundesonen.no

Super kåt kattefrøken?


Vala

Recommended Posts

Altså, her er greien.

Minste jenten min, Emma (Maine Coon) på to år, har vist tendenser til å snike vekk p-pillen. Men etter at jeg ble klar over dette for noen måneder siden så har jeg fulgt godt med på at hun ikke har den liggende under tungen osv etter at jeg har puttet den ned i munnen (les:halsen) hennes.

"Problemet" er følgende: I de siste dagene, så har mjauingen og sytingen hennes steget betraktelig. Jeg tok henne på "fersken" utendørs med en hannkatt, i den forstand at hun nærmest lå på magen mens hun trakk seg "forførende" fremover med labbene og laget veldig innsmigrende (??) lyd til gutten. Jeg fikk ikke tak i henne da, men om kvelden (etter at hun klart ignorerte innkallingen min i flere timer), så kom jeg over henne i hagen igjen (med denne nuffelige svarte hannkatten som beundrende satt nedenfor henne) og tok henne inn.

Nå hadde hun tydelig hatt seg, etter min mening. Noens munn hadde klart vært på nakken hennes, spyttrester og stiv pels rundt nakkeregionen på henne. Men ingen tegn til noe "action" nedentil. Men inn for katten med meg, og har ikke fått lov til å være ute etter den hendelsen.

Her hjemme går hun og klager og syter, og igjen, trekker seg fremover med forlabbene mens rompa står til værs. Hun går jo nærmest i taket når Sofus (hunden) er borti henne med snuten bak (noe jeg ikke tillater over lengre tid, uansett hvor giret pusefrøken er...). Og hun ligger pal.

Jeg har aldri hatt en katt med løpetid før jeg. Egentlig skulle Emma vært sterilisert, men jeg har ikke kommet til dess enda (den andre katten min er blitt det nå nettopp.. og jeg må ta det i "etapper"). Men er dette "normal" oppførsel for en kåt frøken, eller kan det være noe galt? kan denne oppførselen videre tyde på at hun egentlig ikke har hatt "action" med noen hannkatt og at jeg dermed kan putte p-pillen i henne uten å skade noe?

Jada, jeg skal ringe vetten over helgen. Men i tilfelle dere vet noe, så ville jeg blitt HOPPENDE glad :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å ta en tur til vetten og få tatt abort på henne om hun er gravid. :icon_redface:

Ja, det har jeg tenkt på. Men jeg håper virkelig at det er snakk om en sprøyte, slik som de kan gi hunder også. Dvs. kanskje jeg "likegreit" kunne slå to fluer i en smekk å få henne sterilisert i samme slengen, da "slipper" hun sprøyte OG denne vannvittige plagen ved å bli stappet med p-pille en gang i uken (hun liker det nemlig veldig lite...).

Men utenom det, kan det være tegn på noe annet? Den forrige katten min som fikk kattunger skjedde for sinnsykt lenge siden. Og hun var dessuten svanger da hun kom inn vinduet og flyttet inn.. Da var det jo forsent når vi forsto det :icon_redface: Jeg har ikke lyst til å få kattunger heller, har nok med pelsen og disse to kattene akkurat nå liksom.

Det eneste jeg ble litt redd for var at det kunne være livmorbetennelse, men siden hun oppfører seg HELT anderledes enn den andre frøkna mi gjorde når hun fikk det, så tar jeg det med ro.

Men altså, oppfører de seg så mye på styr? Jeg blir helt sliten av å se på henne når hun "setter" igang jeg!

Tenk hvis vi skulle gått rundt å vært så sprengkåt til tider :icon_redface: *stønn*

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klø henne på krysset. går hun opp med baken og bretter til side halen er det løpetid.

Men ja, dette tyder veldig på løpetid. Når de har det går de å jamrer seg hele dønet.

Syns virkelig du burde slå to fluer i en smekk og få henne sterilisert samtidig. :whistle:

Ja, jeg er forsåvidt helt enig. MEN, har nå tenkt en masse i de siste dagene. Jeg vet alt dette om at vi ikke trenger flere kattunger osv. her i Norge. Men samtidig, jeg føler det blir kynisk av meg å abortere dem på henne hvis jeg først ikke har klart å kontrollere at hun faktisk svelger den jæ---- pillen.

Tenker fremdeles litt på hva jeg skal gjøre. Steriliseres må jeg gjøre på henne nå, uansett. For nå vet jeg jo at hun definitivt "outsmarts me" vedr. svelging eller ei... Men om jeg skal gjøre det nå og ta en abort i samme slengen (hvis hun nå er blitt svanger da... det er jeg jo ikke 100 % sikker på heller), der er jeg usikker... Er jo min feil, egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir det kynisk av deg å få fjernet fosterene? Katter går ikke rundt med et ønske om å få unger, de styres av hormoner og instinkter. Og det er uansett bedre for katten din å bli kastrert nå, enn at du fortsetter og gi den piller som faktisk fører til kreft i det lange løp :wink:

Drektige katter kan også kastreres, selv etter at de har fått patter og begynnt å bli tjukke. Livmora skal jo ut uansett ved en kastraksjon, sammen med eggstokker og eggledere.

Og om du velger å la katten få unger, gjør du det da for å bedre din egne dårlige samvittighet, eller fordi det er hva katten din ønsker? :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joa, er jo klar over det. Men det hele bunner litt i at jeg ble overrasket over at jeg så raskt (etter å ha fått mistanke) ble helt "kynisk" og tenkte at jeg måtte få henne sterilisert samt da abortere evt. fostre. Det er noe jeg ikke ville ha gjort for noen år siden.

Nå har jeg hatt katter i sinnsykt mange år, men aldri vært "årsak" til at de har blitt svangre før. Den forrige katten som fikk kattunger var for ca. 10 år siden. Og hun var en av løskattene som kom inn vinduet mitt og flyttet inn. Da merket vi det ikke før det var for sent (hun fikk mao ungene nærmest bare noen uker etter at hun flyttet inn).

Klart er det at Emma ikke har spyttet ut p-pillen av trang for å få unger, men siden hun først kanskje er svanger, så burde jeg kanskje la henne få ungene først før jeg steriliserer henne.

Og med det scenarioet, så er det jo klart at det ville være for å bedre min egen dårlige samvittighet.

Nei, jeg tror jeg må finne ut om hun er svanger jeg, så heller sterilisere henne hvis hun ikke er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...