Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne valpen av med "ringeklokke bjeff" ?


Muffins

Recommended Posts

Hei! Troja blir snart 7 mnd og har funnet ut at det er veeldig artig dette med bjeffing. Ettersom vi har en voksen vakthund fra før av som bjeffer hver gang det kommer folk eller ringer på døra, tar Troja raskt etter han. Vi har funnet ut at det holder i massevis med én vakthund, hehe.. Så lurer på om noen har et par tips om hvordan vi kan venne valpen av med dette? :D

PS: Det største problemet er vel at hun stadig tar etter Sako (som er den voksne hunden her). Hun bjeffer ALLTID når han bjeffer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er å de-assosiere hva det betyr at det ringer på døra. Som regel har hundene lært at hvis det ringer på døra, kommer det fremmede. For å få slutt på bjeffingen, må man lære hunden å assosiere ringeklokka som noe normalt og at det ikke nødvendigvis er fremmede som kommer på besøk.

Begynn å ring på døra flere ganger om dagen, gjør det til en daglig rutine. Når dere går ut døra, inn døra, når dere henter posten, kaster søppel og i det hele tatt bare ring på i hytt og pine. Hvis dere er flere i samme hus, kan en ringe på døra når den personen skal ut, mens de andre blir værende inne og overser at det ringer på døra. Når en i familien kommer fra jobb eller lignende kan dere gå til døra og åpne slik at hunden ser det er en i familien som kommer.

Etterhvert vil hundene være så vant til at det ringer på døra i hytt og pine uten at det vil si at matmor springer til døra for å ta i mot fremmede, og de vil slutte raskt med å bjeffe/vokte.

Regner med at det tar dere en ukes tid- kanskje mer kanskje mindre, det kommer ann på hvor fort hundene venner seg til lyden.

Jo flinkere dere er til å stadig ringe på døra, jo fortere vil hundene syns ringeklokka er dagligdags og ikke noe å bjeffe for. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Troja blir snart 7 mnd og har funnet ut at det er veeldig artig dette med bjeffing. Ettersom vi har en voksen vakthund fra før av som bjeffer hver gang det kommer folk eller ringer på døra, tar Troja raskt etter han. Vi har funnet ut at det holder i massevis med én vakthund, hehe.. Så lurer på om noen har et par tips om hvordan vi kan venne valpen av med dette? :D

Jeg sliter egentlig med samme problem, med min tispe på 16 mnd.. Veldig kjedelig når hun skal boffe på alt som rører seg utenfor inngangsdøren og vinduene.. <_<

Jeg prøver å belønne når hun tier selv om hun hører noe, mens jeg holder over snuten og sier et strengt "NEI!" hvis hun begynner å tøffe seg. Jeg har satt inn kommandoen "stille" som jeg sier når hun bjeffer, og av og til hjelper det, hvis ikke gjør jeg som over.

Kommandoen for å holde kjeft (!) lærer du inn ved å si den i samme øyeblikk som hunden faktisk er stille, og belønner rett etterpå. Når hunden forstår dette, kan du vente med å si kommandoen til hunden bjeffer, og hvis den da stopper har den skjønt det :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er å de-assosiere hva det betyr at det ringer på døra. Som regel har hundene lært at hvis det ringer på døra, kommer det fremmede. For å få slutt på bjeffingen, må man lære hunden å assosiere ringeklokka som noe normalt og at det ikke nødvendigvis er fremmede som kommer på besøk.

Begynn å ring på døra dere flere ganger om dagen, gjør det til en daglig rutine. Når dere går ut døra, inn døra, når dere henter posten, kaster søppel og i det hele tatt bare ring på i hytt og pine. Hvis dere er flere i samme hus, kan en ringe på døra når den personen skal ut, mens de andre blir værende inne og overser at det ringer på døra. Når en i familien kommer fra jobb eller lignende kan dere gå til døra og åpne slik at hunden ser det er en i familien som kommer.

Etterhvert vil hundene være så vant til at det ringer på døra i hytt og pine uten at det vil si at matmor springer til døra for å ta i mot fremmede, og de vil slutte raskt med å bjeffe/vokte.

Regner med at det tar dere en ukes tid- kanskje mer kanskje mindre, det kommer ann på hvor fort hundene venner seg til lyden.

Jo flinkere dere er til å stadig ringe på døra, jo fortere vil hundene syns ringeklokka er dagligdags og ikke noe å bjeffe for. :D

Dette høres ut som gode råd! Jeg leste litt feil jeg! Tok utgangspunkt i at hunden bjeffet på ting som skjedde utenfor, ikke ringeklokken :D Så det er kanskje best å følge disse rådene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi gjorde var at den voksne hunden var ute, så fikk vi noen til å ringe på døra.... men vi reagerte ikke, så da valpen bjeffet fikk den ingen reaksjon, da den sluttet å bjeffe fikk den rolig ros og belønning. Dette gjentok vi et noen ganger, så tilslutt reagerte velpen ikke på ringingen. Da gjorde vi det samme når den voksne hunden var tilstede, bare at valpen var i et annet rom med en annen person som ikke reagerte nå heller. Dette gjentok vi til valpen ikke reagerte på ringeklokken. Så var vi i samme rom som den voksne hunden, men valpen var i bånd slik at den ikke kunne springe bort til døra. Tilslutt kunne vi ha den løst uten at den reagerte på ringeklokka... :rolleyes: Men dette kreves talmodighet og masse godbiter :D Det første kan man øve veldig ofte på, men det blir kanskje litt stress med det andre.... som sagt, det tar tid.. :D

Men dette hjalp hvertfall oss da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er jeg spent på! Så dere har èn hund som skal få lov til å bjeffe, mens en annen skal stoppes nå ved syvmånedersalderen? Som sagt, jeg håper noen har noen gode råd her! :rolleyes:

Bedre det enn at 2 hunder bjeffer vel, synes hvertfall vi. Tror det kan bli vanskelig å venne en 9 år gammel hund av med bjeffing, så vi får begynne i det små med minstemann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror det er utopi å innbille seg at man kan klare å bare ha en hund som bjeffer på døra - i alle fall når den som bjeffer er "helten".

Rasen tatt i betraktning også så tror jeg dette kan bli en litt for stor utfordring for selv den mest ihuga hundeeier.

Her bjeffes det heldigvis ikke på dørklokka i det hele tatt, mest fordi det ikke er noe mønster - noen ringer på andre ringer ikke på - de som hundene synes er kule går som regel rett inn så det skapes ikke odde forventninger til ringeklokken - i alle fall er det ikke noe mønster i at bikkjene bjeffer inne når det kommer noen.

(jeg kom på at det tidvis har hendt at de gauler litt av og til).

Jeg har forøvrig aldri hatt hunder som har bjeffa på døra, de har forsøkt - men istedet for å lage en masse baluba med klemming på nese, fy, risting, klyping osv. så har jeg heller brukt det positivt, jeg har gitt dem lov til å si voff en gang, for så å ta kontakt med meg og så har vi gått sammen og åpnet døren.

Resultatet har vært helt i tråd med hva jeg aksepterer - de har sagt omfffrrr - og kommet løpende til meg med sånn "det er no'n der det er no'n der" med forventning i blikket..........

Hva har jeg gjort? Jo, hver gang det ringte på begynte jeg å si "tyhhh.... hva skjer" med sånn intens hviskestemme - hvilket på de fleste hunder vil resultere i at de blir superstille og lurer på nettopp "hva skjer" - så beinfløy jeg det jeg var kar om til døra for å nå frem mens hundene enda var i "hva skjer modus" og åpnet..... Det tok ikke mange repetisjonene før de bare sa omffrr (veldig lavt boff egentlig) og kom å stilte seg ved meg full av forventninger når det ringte på - og det har vært veldig deilig.

Resultatet er som sagt at vi ikke har dørhysteri i heimen, og selv om vi tidvis har hatt besøk av bjeffende dyr så har ikke våre hengt seg på - ei heller henger de voksne seg på valper og nye hunder i heimen - men jeg er rimelig sikker på at hadde vi hatt en eldre hund som hadde bjeffa på døra så ville oppgaven med å stoppe de andre blitt for stor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre det enn at 2 hunder bjeffer vel, synes hvertfall vi. Tror det kan bli vanskelig å venne en 9 år gammel hund av med bjeffing, så vi får begynne i det små med minstemann :D

Den eldste hunden vil nok tie still den også, hvis dere følger rådene jeg skrev i første innlegget. Det er ikke noe hokus pokus treningsopplegg, det er bare snakk om å venne hunden til klokka. En fin bi-effekt blir nok at du slipper å ha hunder som bjeffer på klokka i det hele tatt.

Det hender fortsatt jeg ringer på før jeg går inn, når hunden er alene hjemme. Ikke et pip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste hunden vil nok tie still den også, hvis dere følger rådene jeg skrev i første innlegget. Det er ikke noe hokus pokus treningsopplegg, det er bare snakk om å venne hunden til klokka. En fin bi-effekt blir nok at du slipper å ha hunder som bjeffer på klokka i det hele tatt.

Det hender fortsatt jeg ringer på før jeg går inn, når hunden er alene hjemme. Ikke et pip.

Ja, er allerede i gang =D Takk for gode tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...