Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan venne valpen av med "ringeklokke bjeff" ?


Muffins

Recommended Posts

Hei! Troja blir snart 7 mnd og har funnet ut at det er veeldig artig dette med bjeffing. Ettersom vi har en voksen vakthund fra før av som bjeffer hver gang det kommer folk eller ringer på døra, tar Troja raskt etter han. Vi har funnet ut at det holder i massevis med én vakthund, hehe.. Så lurer på om noen har et par tips om hvordan vi kan venne valpen av med dette? :D

PS: Det største problemet er vel at hun stadig tar etter Sako (som er den voksne hunden her). Hun bjeffer ALLTID når han bjeffer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er å de-assosiere hva det betyr at det ringer på døra. Som regel har hundene lært at hvis det ringer på døra, kommer det fremmede. For å få slutt på bjeffingen, må man lære hunden å assosiere ringeklokka som noe normalt og at det ikke nødvendigvis er fremmede som kommer på besøk.

Begynn å ring på døra flere ganger om dagen, gjør det til en daglig rutine. Når dere går ut døra, inn døra, når dere henter posten, kaster søppel og i det hele tatt bare ring på i hytt og pine. Hvis dere er flere i samme hus, kan en ringe på døra når den personen skal ut, mens de andre blir værende inne og overser at det ringer på døra. Når en i familien kommer fra jobb eller lignende kan dere gå til døra og åpne slik at hunden ser det er en i familien som kommer.

Etterhvert vil hundene være så vant til at det ringer på døra i hytt og pine uten at det vil si at matmor springer til døra for å ta i mot fremmede, og de vil slutte raskt med å bjeffe/vokte.

Regner med at det tar dere en ukes tid- kanskje mer kanskje mindre, det kommer ann på hvor fort hundene venner seg til lyden.

Jo flinkere dere er til å stadig ringe på døra, jo fortere vil hundene syns ringeklokka er dagligdags og ikke noe å bjeffe for. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Troja blir snart 7 mnd og har funnet ut at det er veeldig artig dette med bjeffing. Ettersom vi har en voksen vakthund fra før av som bjeffer hver gang det kommer folk eller ringer på døra, tar Troja raskt etter han. Vi har funnet ut at det holder i massevis med én vakthund, hehe.. Så lurer på om noen har et par tips om hvordan vi kan venne valpen av med dette? :D

Jeg sliter egentlig med samme problem, med min tispe på 16 mnd.. Veldig kjedelig når hun skal boffe på alt som rører seg utenfor inngangsdøren og vinduene.. <_<

Jeg prøver å belønne når hun tier selv om hun hører noe, mens jeg holder over snuten og sier et strengt "NEI!" hvis hun begynner å tøffe seg. Jeg har satt inn kommandoen "stille" som jeg sier når hun bjeffer, og av og til hjelper det, hvis ikke gjør jeg som over.

Kommandoen for å holde kjeft (!) lærer du inn ved å si den i samme øyeblikk som hunden faktisk er stille, og belønner rett etterpå. Når hunden forstår dette, kan du vente med å si kommandoen til hunden bjeffer, og hvis den da stopper har den skjønt det :D

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er å de-assosiere hva det betyr at det ringer på døra. Som regel har hundene lært at hvis det ringer på døra, kommer det fremmede. For å få slutt på bjeffingen, må man lære hunden å assosiere ringeklokka som noe normalt og at det ikke nødvendigvis er fremmede som kommer på besøk.

Begynn å ring på døra dere flere ganger om dagen, gjør det til en daglig rutine. Når dere går ut døra, inn døra, når dere henter posten, kaster søppel og i det hele tatt bare ring på i hytt og pine. Hvis dere er flere i samme hus, kan en ringe på døra når den personen skal ut, mens de andre blir værende inne og overser at det ringer på døra. Når en i familien kommer fra jobb eller lignende kan dere gå til døra og åpne slik at hunden ser det er en i familien som kommer.

Etterhvert vil hundene være så vant til at det ringer på døra i hytt og pine uten at det vil si at matmor springer til døra for å ta i mot fremmede, og de vil slutte raskt med å bjeffe/vokte.

Regner med at det tar dere en ukes tid- kanskje mer kanskje mindre, det kommer ann på hvor fort hundene venner seg til lyden.

Jo flinkere dere er til å stadig ringe på døra, jo fortere vil hundene syns ringeklokka er dagligdags og ikke noe å bjeffe for. :D

Dette høres ut som gode råd! Jeg leste litt feil jeg! Tok utgangspunkt i at hunden bjeffet på ting som skjedde utenfor, ikke ringeklokken :D Så det er kanskje best å følge disse rådene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi gjorde var at den voksne hunden var ute, så fikk vi noen til å ringe på døra.... men vi reagerte ikke, så da valpen bjeffet fikk den ingen reaksjon, da den sluttet å bjeffe fikk den rolig ros og belønning. Dette gjentok vi et noen ganger, så tilslutt reagerte velpen ikke på ringingen. Da gjorde vi det samme når den voksne hunden var tilstede, bare at valpen var i et annet rom med en annen person som ikke reagerte nå heller. Dette gjentok vi til valpen ikke reagerte på ringeklokken. Så var vi i samme rom som den voksne hunden, men valpen var i bånd slik at den ikke kunne springe bort til døra. Tilslutt kunne vi ha den løst uten at den reagerte på ringeklokka... :rolleyes: Men dette kreves talmodighet og masse godbiter :D Det første kan man øve veldig ofte på, men det blir kanskje litt stress med det andre.... som sagt, det tar tid.. :D

Men dette hjalp hvertfall oss da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er jeg spent på! Så dere har èn hund som skal få lov til å bjeffe, mens en annen skal stoppes nå ved syvmånedersalderen? Som sagt, jeg håper noen har noen gode råd her! :rolleyes:

Bedre det enn at 2 hunder bjeffer vel, synes hvertfall vi. Tror det kan bli vanskelig å venne en 9 år gammel hund av med bjeffing, så vi får begynne i det små med minstemann :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror det er utopi å innbille seg at man kan klare å bare ha en hund som bjeffer på døra - i alle fall når den som bjeffer er "helten".

Rasen tatt i betraktning også så tror jeg dette kan bli en litt for stor utfordring for selv den mest ihuga hundeeier.

Her bjeffes det heldigvis ikke på dørklokka i det hele tatt, mest fordi det ikke er noe mønster - noen ringer på andre ringer ikke på - de som hundene synes er kule går som regel rett inn så det skapes ikke odde forventninger til ringeklokken - i alle fall er det ikke noe mønster i at bikkjene bjeffer inne når det kommer noen.

(jeg kom på at det tidvis har hendt at de gauler litt av og til).

Jeg har forøvrig aldri hatt hunder som har bjeffa på døra, de har forsøkt - men istedet for å lage en masse baluba med klemming på nese, fy, risting, klyping osv. så har jeg heller brukt det positivt, jeg har gitt dem lov til å si voff en gang, for så å ta kontakt med meg og så har vi gått sammen og åpnet døren.

Resultatet har vært helt i tråd med hva jeg aksepterer - de har sagt omfffrrr - og kommet løpende til meg med sånn "det er no'n der det er no'n der" med forventning i blikket..........

Hva har jeg gjort? Jo, hver gang det ringte på begynte jeg å si "tyhhh.... hva skjer" med sånn intens hviskestemme - hvilket på de fleste hunder vil resultere i at de blir superstille og lurer på nettopp "hva skjer" - så beinfløy jeg det jeg var kar om til døra for å nå frem mens hundene enda var i "hva skjer modus" og åpnet..... Det tok ikke mange repetisjonene før de bare sa omffrr (veldig lavt boff egentlig) og kom å stilte seg ved meg full av forventninger når det ringte på - og det har vært veldig deilig.

Resultatet er som sagt at vi ikke har dørhysteri i heimen, og selv om vi tidvis har hatt besøk av bjeffende dyr så har ikke våre hengt seg på - ei heller henger de voksne seg på valper og nye hunder i heimen - men jeg er rimelig sikker på at hadde vi hatt en eldre hund som hadde bjeffa på døra så ville oppgaven med å stoppe de andre blitt for stor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre det enn at 2 hunder bjeffer vel, synes hvertfall vi. Tror det kan bli vanskelig å venne en 9 år gammel hund av med bjeffing, så vi får begynne i det små med minstemann :D

Den eldste hunden vil nok tie still den også, hvis dere følger rådene jeg skrev i første innlegget. Det er ikke noe hokus pokus treningsopplegg, det er bare snakk om å venne hunden til klokka. En fin bi-effekt blir nok at du slipper å ha hunder som bjeffer på klokka i det hele tatt.

Det hender fortsatt jeg ringer på før jeg går inn, når hunden er alene hjemme. Ikke et pip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eldste hunden vil nok tie still den også, hvis dere følger rådene jeg skrev i første innlegget. Det er ikke noe hokus pokus treningsopplegg, det er bare snakk om å venne hunden til klokka. En fin bi-effekt blir nok at du slipper å ha hunder som bjeffer på klokka i det hele tatt.

Det hender fortsatt jeg ringer på før jeg går inn, når hunden er alene hjemme. Ikke et pip.

Ja, er allerede i gang =D Takk for gode tips :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...