Valp og barn

[Toller]

Dette er sikkert blitt spurt om en mill ganger før..

Jeg er nå i Bergen på besøk hos min stefars familie. "Onkel" har to barn som er redd hunder og dette hisser Phoebe seg opp av. Hun syns jo det er kjempe gøy med hylende unger! Så hun må gå i bånd hele tiden... Syns forferdelig synd på henne!

Noen tips om hvordan vi kan løse dette på en bedre måte? Hun er valp vel å merke.. Mamma blir like irritert hver gang, men hvordan kan hun forvente at Phoebe skal bli flink med barn når hun aldri får sjangsen?

[ida]

Må hun gå i bånd inne?

Er hun sammen med disse barna over tid?

Hvis de virkelig er redd henne, er det jo ganske idiotisk at de oppfører seg på en måte som trigger jakt, lek, forsvarsatferd hos hunden.

Det er viktig at alle som oppholder seg i nærheten av en hund lærer hvordan de skal oppføre seg om de er barn eller voksne! Din valp skaffer seg nå erfaringer som den skal "flyte" på resten av livet. Det er viktig at disse er gode! Unger som hyler og veiver og løper er ikke bra for valpen! I og med at hunden må gå i bånd, burde disse redde barna lære seg mer funksjonelle metoder å omgås hunden på, også!

Blir moren din virkelig irritert på hunden fordi barna oppfører seg idiotisk? En hund vil alltid oppføre seg som en hund og gjøre det situasjonen krever av den. Et barn kan lære å oppføre seg!

Mamman din må gjerne sende meg en PM hvis hun vil!

Hilsen en mamma med både toller og barn! (Innimellom barn som må dresseres før de får være sammen med Fibi!)

[Toller]

Må hun gå i bånd inne?

Er hun sammen med disse barna over tid?

Hvis de virkelig er redd henne, er det jo ganske idiotisk at de oppfører seg på en måte som trigger jakt, lek, forsvarsatferd hos hunden.

Det er viktig at alle som oppholder seg i nærheten av en hund lærer hvordan de skal oppføre seg om de er barn eller voksne! Din valp skaffer seg nå erfaringer som den skal "flyte" på resten av livet. Det er viktig at disse er gode! Unger som hyler og veiver og løper er ikke bra for valpen! I og med at hunden må gå i bånd, burde disse redde barna lære seg mer funksjonelle metoder å omgås hunden på, også!

Blir moren din virkelig irritert på hunden fordi barna oppfører seg idiotisk? En hund vil alltid oppføre seg som en hund og gjøre det situasjonen krever av den. Et barn kan lære å oppføre seg!

Mamman din må gjerne sende meg en PM hvis hun vil!

Hilsen en mamma med både toller og barn! (Innimellom barn som må dresseres før de får være sammen med Fibi!)

Du tar ordene rett ut av munnen på meg! Veldig enig! Nå er ikke barna her lenger, og hun får gå fritt... Det ebste tror jeg hadde vært om jeg fikk ha kontroll over barna og hunden alene... For det er tross alt barna som trenger å bli hundevenlige....!

[Sissi]

Er nok først og fremst barna som trenger litt hundetrening ja og lære hvordan dem skal oppføre seg rundt henne og ikke motsatt, hvis barna blir roligere så smitter det nok garantert over på hunden..

Og jeg har møtt en del slik "redde" unger, har ofte inntrykk av dem lager enda mer ut av sitiuasjonen enn i virkeligheten hvor redd dem er.. unger er og blir unger,hun er nok litt morsom selv om de kanskje er skeptisk til henne..

[Stine Pernille]

Ungene her jo en tendens til å lage ekstra mye styr rundt hunder. JO mer de hyler,skriker, løper- jo gøyere er det for valpen og løpe med! Slik er det her også. Og han er svær og ser skummel ut. Men bunn i grunn elsker han alt som er lite, som menneskebarn. De er liksom på hans nivå. Han storkoser seg når han får være med lillesøster på 5 år. Men hel siden eg har hatt han, har hun måttet lære seg at rundt hunder er vi rolige. Ingen herjing eller hyling. Hva med å sette seg ned på gulvet med ungene og valpen. Gi dem tid til å bli kjent med hunden. La de få gi den godbiter... Gjør det til noe koselig å være med hunden.

Det er noe alvorlig galt med ungene om de ikke kan gjøre dette. De fleste barn elsker dyr, det er bare sånn. De er i såfall nysgjerrig, så utnytt det til noe positivt for alle.

[Guest 2ne]

Det er mulig jeg bare er rar, men her får barn lov til å leke og herje med valpen, så lenge jeg er der og kontrollerer det (valpen er jo med meg når jeg går, så det er liksom ikke noe tema at det er uten oppsyn). Syns det er viktig at de lærer å omgås på DEN måten og..

Nå er mine barn forholdsvis store da, og vant til hund, men barn som ikke er vant til hund får og lov å lære og leke med mine hunder - fortsatt under min kontroll. Jeg bremser det når jeg ser valpen ta av, eller om ungene er redde. Hvis de ikke tåler at valpen er valp, så har JEG valpen under kontroll - jeg ser ikke det som barnas oppgave å vite hvordan man oppfører seg rundt mine hunder, det er noe jeg er nødt til å forklare de, og går det ikke inn, så fjerner jeg hunden fra situasjonen..

Valpen jeg har nå digger ungene, de leker sammen.. Den forrige valpen jeg hadde, elsket alt som var av unger, i den grad at han nesten ble ekstatisk når han så noen.. Heller en sånn hund, enn en som ikke liker barn (jeg har hatt det og)..

[ida]

jeg ser ikke det som barnas oppgave å vite hvordan man oppfører seg rundt mine hunder, det er noe jeg er nødt til å forklare de,

Da er vi vel i bunn og grunn enige, da... Husk, her var det ikke snakk om unger som ville leke med valpen, men som hylte og skrek fordi de var redd den!

[Guest 2ne]

Da er vi vel i bunn og grunn enige, da... Husk, her var det ikke snakk om unger som ville leke med valpen, men som hylte og skrek fordi de var redd den!

Og sånne unger er verden full av, derfor ser jeg heller nødvendigheten av å lære mine hunder å oppføre seg rundt sånne barn, fremfor å omvende resten av verden til å ta hensyn til mine hunder.. JEG syns det er en litt enklere oppgave

[ida]

Og sånne unger er verden full av, derfor ser jeg heller nødvendigheten av å lære mine hunder å oppføre seg rundt sånne barn, fremfor å omvende resten av verden til å ta hensyn til mine hunder.. JEG syns det er en litt enklere oppgave

Hm. I mitt hjem gjelder mine regler! Nå er jeg så heldig at jeg har en hund som klarte å tilpasse seg barnas løping i trappa, dansing på dansematte, fnising og hete omfavnelser rundt den gode hundenakken. Veien hit har vært lang og tildels tornefull! Nå skal det sies at jeg har en hund med noe spesielle behov, men uansett hund har jeg lært alle barn som har omgåttes mine hunder hvordan de skal te seg.

Når det er sagt, er jeg helt enig i at det er best å fjerne valpen fra situasjoner den ikke mestrer og så heller ta en alvorsprat eller fem med barna om hvordan man viser dyrene respekt! Det var en valp det var snakk om her, ikke sant??

Nå har ikke jeg små barn lenger, men hvis noen trenger å låne en tolvåring eller fem for å miljøtrene hunden sin, så er det bare å spørre!

[Guest 2ne]

Hm. I mitt hjem gjelder mine regler!

I mitt hjem gjelder mine regler også, selv om jeg lemper litt på reglene MINE om vi snakker om unger som er REDD hunder.. Og siden det står i første innlegget:

Jeg er nå i Bergen på besøk hos min stefars familie. "Onkel" har to barn som er redd hunder og dette hisser Phoebe seg opp av. Hun syns jo det er kjempe gøy med hylende unger! Så hun må gå i bånd hele tiden... Syns forferdelig synd på henne!

.. Gikk jeg ut fra at hunden var med bort på besøk til noen som hadde unger som var redd hunder.. Mulig jeg tolket dette feil?

Nå er jeg så heldig at jeg har en hund som klarte å tilpasse seg barnas løping i trappa, dansing på dansematte, fnising og hete omfavnelser rundt den gode hundenakken. Veien hit har vært lang og tildels tornefull! Nå skal det sies at jeg har en hund med noe spesielle behov, men uansett hund har jeg lært alle barn som har omgåttes mine hunder hvordan de skal te seg.

Jeg har og hatt hund(er) med spesielle behov, en likte ikke unger noe særlig heller, og selv om jeg tok hensyn til at han var sånn, har jeg ikke lagt opp resten av hundeholdet mitt etter DENNE ene hunden..

Når det er sagt, er jeg helt enig i at det er best å fjerne valpen fra situasjoner den ikke mestrer og så heller ta en alvorsprat eller fem med barna om hvordan man viser dyrene respekt! Det var en valp det var snakk om her, ikke sant??

Det er klart man skal lære barn å respektere dyr, men her var det snakk om REDDE unger, var det ikke?

Må bare presisere her, siden det virker som at det er fri herjing mellom barn og hund vi snakker om - ingen barn får gjøre som de vil med MINE hunder, men jeg syns at lek og herjing er en like god måte å "bånde" på som å la ungene gi hundene godbiter, så lenge det er kontrollert lek vi snakker om! Og mitt inntrykk er at unger syns lek er like morsomt som hundene gjør, fortsatt så lenge det er kontrollert lek vi snakker om..

Valpen her er forøvrig 4,5 mnd.. Jeg syns fortsatt at det går an å kontrollere valpen så lenge man er borte på besøk hos folk som er redd hunder, uten at det skal være "stakkars" og "alle i hele verden må ta hensyn til at valpen trenger å lære blablabla".. Disse barn/hund-diskusjonene er gjerne veldig ensretta DEN veien

Nå har ikke jeg små barn lenger, men hvis noen trenger å låne en tolvåring eller fem for å miljøtrene hunden sin, så er det bare å spørre!

Jeg kan "hive på" en 9åring der

[akela]

Noen ganger må man tilpasse seg, ikke sant? Stakkars barn, som har foreldre som er med på å gjøre dem hunderedde. Men kanskje det ikke går an å "frelse" foreldrene? Og barna lærer neppe noe særlig, når de er så redde som det høres ut til - og så får en vill unghund på seg. Ville det ikke vært like synd på dem, om ikke mer, om DE måtte vært redd en hel jul fordi din overstadig lekne og ikke helt kontrollerte hund skulle være løs?

Og sett fra en hundeeiers synspunkt er det VELDIG uheldig med en unghund som lærer seg at "hylende barn er kjempegøy"; både av omtanke for barna og for hunden selv.

Den kan nemlig risikere å få seg et spark av en rasende far - slik det skjedde med en ulydig og ellevil flatcoated retrievervalp, løs i en park, som oppdager en 3-4 åring, løper bort, begynner å rundslikke, velter barnet som illskriker - hvorpå en livredd far kommer bort og langer solid ut mot hunden. På grunn av én hundeeier som ikke klarte å forutse en situasjon kan man få: A. Et barn som kan bli redd hunder for livet (siden det virker som om foreldrene ikke er særlig begeistret i utgangspunktet) B. En vennlig hund som får en svært uvennlig opplevelse C. Enda dårligere stemning rundt løse hunder generelt (ille nok som det er...).

Vi kjente en liten pike som vokste opp med snille hunder rundt seg, men som fikk en flereårig skrekk for svarte hunder (de hjemme var lyse...) på grunn av en lignende opplevelse, selv med en hundebegeistret mor. Så man skal ikke glemme at egen "vilter valp" oppleves nokså forskjellig. Ser det på en søskenflokk vi kjenner, to er hundeelskere - tredjemann er redd, da er det han som må tas hensyn til når de er med på tur. Er ikke verre enn å ha litt kontroll, på den måten man klarer - om det er bånd eller om man roper inn hunden.

Noen ganger ER det bedre å tilpasse seg, og kanskje også se litt på hva det dreier seg om - redsel er en ting, som er svært annerledes enn trygge barn som leker for viltert, og som godt kan få litt påtale! Samtidig er det lurt å "herde" hundene maksimalt - så de tåler det som tåles kan av både lek og "rar" atferd. Men da bør man trene på barn som er hundevant i utgangspunktet, for så å ta det videre når man har mer kontroll selv. Så kanskje neste besøk blir enklere?

[Guest Belgerpia]

Hvorfor er det så viktig å trene på barn?

Jeg skjønner ikke sånt jeg. Min mann og jeg har ikke barn, han har imidlertid barnebarn og jeg har tantunger. Allikevel så er det ikke sånn at våre hunder reglemessig omgås barn - overhodet ikke, faktisk svært skjelden - allikevel så er våre hunder veldig greie rundt unger. Jovisst - i valpe og unghundperioden så går det en smule vilt for seg, men har vi da barn på besøk som er usikre så fjerner vi "villdyrene" og lar de som kan beherske seg være rundt oss i stedet. Så får "villdyrene" være med å leke med barna når barna som er på besøk ikke er redde - da går det ant å jobbe med selvbeherskelse.

Som Akela sier - man skal ALLTID ta hensyn til de som er redde, er det redde folk i rommet så fjerner man hunden og ferdig med det. Det gjør i alle fall vi hjemme hos oss.

Eller - vi fjerner kattene vi, min svigerinne er livredd katter - så når min bror, svigerinne og barna er på besøk så fjernes kattene fra stuen. Tidligere så var også min niese preget av sin mors redsel - og likte ikke hunder heller - nå har de hund selv, og begge barna digger våre villstyringer hemningsløst - og kattene - ja de får sin dose oppmerksomhet de også.

Våre voksne hunder har alltid vært behersket og veloppdragne rundt barn, men ingen av de har omgåttes barn veldig regelmessig, men de har aldri hatt noen negative erfaringer med barn - og da blir barn gøy. Tar barna av og hyler og løper rundt - og hundene henger seg på og blir voldsomme, ja så fjerner vi hunden - da får den rett og slett ikke være med på moroa så enkelt er det med den saken.

[ida]

De hundene jeg har hatt før, har bare vært med på all verdens og slik sikkert trent på å mestre det meste, uten at jeg noen gang tenkte på at det var det vi gjorde. Barn fikk jeg jo etter hvert og bikkjene var der jo, så det bare var sånn!

Nå etter at jeg fikk denne prinsessa i fanget som hadde en noe ukurrant måte å møte verdens små og store utfordringer på, har jeg jo måttet bli mye mer bevisst på hva og hvordan jeg gjør ting for å forme en trygghet som i utgangspunktet var rimelig fraværende.

Nå er det slett ikke sånn at jeg mener at hunder som i utgangspunktet er normaltfungerende skal inn i et tilsvarende regime, men når hunder og unger først skal være sammen, er det jo greit å ha en bevissthet rundt samværet. Barna bør ikke bli skremt og bør lære hvordan de skal te seg for å unngå å skru opp valpen til et uhåndterlig nivå og valpen bør lære seg hvordan den skal møte barn.

I mellomtiden fjerner vi vel alle dyret fra ulike situasjoner som kan være uheldige. Kan liksom ikke putte broren min i bur selvom det er hans usikkerhet, eller merkelige oppførsel rundt Fibi som får henne til å opptre rimelig ukurrant i hans nærvær!

[akela]

Hvorfor det er viktig å trene på barn? Tenkte bare å utdype litt om det Belgerpia skriver så godt.

Nå har vel de fleste som er inne her, hunder som bor "midt oppi det" - som er familiehunder som forventes å være med overalt, som skal tåle mye (kanskje for mye forventes?), som skal tas med rundt. Og der treffer man barn som ikke oppfører seg så velregissert. Jeg bor midt i en by, der det kan komme en horde skrikende og ropende unger uventet løpende rundt et hjørne anytime, og da er det greit å vite at hundene tar det fullstendig på strak arm. Kanskje de ville gjort det uansett, men jeg har også sørget for å gi dem en så god start som mulig - for sikkerhets skyld.

Det har vært opptil flere tråder her inne, hvor hunder som begynner å gå fra valp til unghund/voksen har begynt å reagere negativt på barn - og med ferske eiere som fortviler. Hvorfor ikke forebygge dette, og trene positivt når man kan - og når hunden er ekstra mottakelig for gode påvirkninger, altså i sosialiseringsfasen?

Akkurat som det er lurt å forebygge at det ikke BLIR herjing, som å stenge unna "verstingene" når det kommer besøk. Det er liksom ikke da det passer å trene, hvis man synes det er nødvendig med trening.

Med "gode hunder" - hunder av mentalt bra foreldre, som har oppdrettere som kanskje har barn selv, eller som iallfall har sørget for solid sosialisering frem mot levering - så TRENGER man kanskje ikke gjøre noe. Da bare kommer det av seg selv. Kyndige folk har ofte lett for å være "flinkere" til å velge oppdrettere, kanskje fordi man har visse krav, eller man har kanskje gode hunder fra før som blir bra læremestre når valpen er usikker.

Men vet man ikke helt hva man skal se etter, og er fersk - enten med rasen eller som hundeeier - så KAN man få en hund som faktisk trenger det lille ekstra av sosialisering og trening på barn. Eller (hehe) man kan som dreven hundeeier likevel finne ut at man har fått en mer vár hund enn forventet, som trenger litt ekstra!

Og så er det dette med å sette grenser da, enten det er for barn eller hunder. Jeg liker hunder som kan styres i leken, kan de ikke styres, så er det bånd på - eller vekk, som Belgerpia skriver.

Men som sagt: Barn er "hellige" i dagens samfunn, og dessuten utrolig lettskremte tidvis, samtidig som mange foreldre gir barna et slags merkelig forhold til dyr, så jeg synes det er greit å "dobbeltsikre" seg som sagt.