Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington terrier - Noen som vet?


Lemen

Recommended Posts

Noen som har erfaring med Bedlington terrier her?

Jeg er blitt litt sjamert av disse lekre skapningene (spesielt de blå), men har ikke funnet så mye informasjon. Hvordan er gemyttet, forskjell på tisper og hanner? Hvor mye "Terrier" er det i Bedlington terrieren.. Er de typisk "harde i hue"/stabeist som andre terreiere jeg har kjent, og hvor mye jaktinstinkt har de? Kan den være en typisk familiehund, eller trenger den mer (enten i form av jakt, agility eller annen trening).

På nettet har jeg funnet mye av det samme, at en Bedlington ikke skal vise tegn til svakhet eller angst, og at de har mye mot. "Heart of a lion, appearance of a lamb" (betyr det at de er noen slosskjemper uten like, spes ifht hannhundsproblematikk? :P )

De er raske lette løpere, perfekte til agility. Og at rasen tidligere har strevet med Copper Toxicosis. All denne informasjonen er veldig generell.. Så er det noen som kjenner til disse flotte dyra, som kan komme med noe mer informasjon..?

Jeg ville blitt veldig glad! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med Bedlington terrier her?

Jeg er blitt litt sjamert av disse lekre skapningene (spesielt de blå), men har ikke funnet så mye informasjon. Hvordan er gemyttet, forskjell på tisper og hanner? Hvor mye "Terrier" er det i Bedlington terrieren.. Er de typisk "harde i hue"/stabeist som andre terreiere jeg har kjent, og hvor mye jaktinstinkt har de? Kan den være en typisk familiehund, eller trenger den mer (enten i form av jakt, agility eller annen trening).

På nettet har jeg funnet mye av det samme, at en Bedlington ikke skal vise tegn til svakhet eller angst, og at de har mye mot. "Heart of a lion, appearance of a lamb" (betyr det at de er noen slosskjemper uten like, spes ifht hannhundsproblematikk? :P )

De er raske lette løpere, perfekte til agility. Og at rasen tidligere har strevet med Copper Toxicosis. All denne informasjonen er veldig generell.. Så er det noen som kjenner til disse flotte dyra, som kan komme med noe mer informasjon..?

Jeg ville blitt veldig glad! :P

Vi hadde verdens deiligste belington i 13,5 år :P ! Rasebeskrivelsen passer perfekt! Rasen var tilnærmet utryddet pgs arvelig hepatitt, men nå er det ingen kjente rasetypiske svakheter, så vidt jeg vet...

Bedlington er en myk hund (ikke forveksl med nervøs, engstelig superdemper), som må dresseres med respekt og kyndighet! Det er en intelligent hund som liker å bruke hodet og pga hurtighet og smidighet, er agility en fin sport for rasen! Vi hadde vår som familiehund og han knurret aldri til noen, verken stor eller liten. Derimot var han en hannhund som ikke lot seg pille på nesen av andre og sloss han, var det uten frykt og uten bremser. Sukk! Selvfølgelig barket han i hop med de største og skumleste og mor måtte skille kamphanene før det gikk aldeles galt! (Utrolig mange folk med store hunder som er redd for å gripe unn selvom det er deres hund som angriper og selvfølgelig har overtaket!). Nåvel. Dette hører til skjeldenhetene og var ikke noe som preget vår bedlingtonhverdag!

Det er ganske mye pelsstell med rasen, en hund som ikke røyter har jo gjerne andre pelsutfordringer. Det er ikke så vanskelig å lærer seg klippen og det er lurt å holde den sånn nogenlunde ok.

Jeg traff et par bedlingtoner på Hellerud og eierne skulle aldri mer skifte rase.... ;)

Send meg gjerne en PM, hvis jeg kan svare på noe mer du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille Carlos var en flott familiehund. Jeg hadde ham lenge før det overhodet fantes en hundeklubb der jeg bodde - og "hundetrening" var et fremmedord ;). Nå er det såpass lenge siden han levde at minnet om ham helt sikkert har blitt veldig rosa med tiden. Jeg husker han var fæl med valpebiting, uten at det gikk ut over annet enn mine hender. Han var imidlertid svært lettlært og kjapp - og hadde MYE i seg. Han virket ikke verken veik eller feig på noe vis, men jeg kan ikke huske at han viste noen aggresjon overfor andre hunder (det kan jo skyldes av vi ikke omgikkes så mange andre hunder heller :P).

Jeg har faktisk tenkt på at om jeg skulle hatt en annen rase nå - så kunne nok bedlington faktisk vært en av dem. Aberet er jo - som Ida nevner - pelsstellet. Det krever en del, og det er jo ingen direkte praktisk pels dersom man skal bruke den i skogen. Nå kjenner jeg heller ikke rasen slik den er i dag - og om den eventuelt har endret seg i løpet av de årene som har gått siden jeg kjøpte ham (han var født i 1981).

Jeg må innrømme at jeg blir "soft" i blikket når jeg treffer bedlingtons :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for tilbakemeldinger!

Men jeg sier ikke nei til flere tilbakemeldinger, .. er det virkelig ikke flere om har kjennskap til disse lekre skapningene?

Jeg leter så smått etter en kandidat til hund nr 2, og selv om det blir leeeenge til, liker jeg å få et innblikk i hvordan de ulike potensielle rasene kan være. Bedlington har egentlig ikke vært på lista en gang, men så så jeg en på nett, og smeltet pladask. Men Bedlington er en terrier, siden jeg ikke er på utkikk etter en ny jaktgal stabeist (tror det må være noe terrier blod i min storpuddel altså.. :P ) vet jeg ikke helt om Bedlington er rasen for meg. Så flere tilbakmeldinger tas i mot med takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker så mye for tilbakemeldinger!

Men jeg sier ikke nei til flere tilbakemeldinger, .. er det virkelig ikke flere om har kjennskap til disse lekre skapningene?

Jeg leter så smått etter en kandidat til hund nr 2, og selv om det blir leeeenge til, liker jeg å få et innblikk i hvordan de ulike potensielle rasene kan være. Bedlington har egentlig ikke vært på lista en gang, men så så jeg en på nett, og smeltet pladask. Men Bedlington er en terrier, siden jeg ikke er på utkikk etter en ny jaktgal stabeist (tror det må være noe terrier blod i min storpuddel altså.. :P ) vet jeg ikke helt om Bedlington er rasen for meg. Så flere tilbakmeldinger tas i mot med takk! :)

Nå kan jeg ikke huske at han jaktet på noe som helst da... han gikk alltid løs i skogen, og kom alltid (så vidt jeg husker - men det var dette rosa minnet da.. hehehe) når jeg ropte - tror jeg ? En kollega av meg her har også en bedlington nå - og vi har skravla mye, men hun har heller ikke nevnt noe om jakt-problemer :P.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...