Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen tips?


jennajensen

Recommended Posts

Skrevet

Ja... Alle gutta i A og B er stae.. Sure, frekke, osv...Blir så frustrert over dem..

Og en jeg liker, gir **** når jeg prater til han... Det er 4 andre jenter i klassen som han oppfører seg som en hund mot.. Så utestenger de meg og noen andre jenter fra han og de andre gutta...

Noen tips til sånne gutter? :barfy:

Skrevet

Overse dem! :barfy: Det er bare den alderen de er i! Skal være litt høye på pæra vettu! Nei fysj! Lat som dem ikke er der du, så kanskje de oppfører seg bedre! Hvis ikke, så blir de sikkert hyggeligere om noen år! :D

Lykke til!

Guest Dina-jenta
Skrevet

Hei!

Jeg har det samma problemet! :unsure: Du veit hvem jeg er å da.. :barfy: Håper problemet går over...

Skrevet

Mitt triks er å tenke hundetrening, (og denne gjelder jo i alle situasjoner :rolleyes: )

Få øyekontakt med den du vil snakke med før du snakker, da blir folk gjerne litt mindre tøffe i trynet. Ikke gi for mange unødvendige kommandoer- oversatt- ikke snakk og bruk øyekontakttrikset hele tiden, for da vil det bli vannet ut. Og det er bedre å overse småting du ikke liker i situasjoner som er vanskelige å kontrollere enn å konfrontere og hakke på alt, da er det større sjanse for at du blir hørt på de større tingene.

Nå setter jeg dette i situasjoner jeg har opplevd, og det er en ganske stor sjanse for at det ikke ligner noe på din situasjon, men du han jo ikke skrevet mer utfyllende så bare husk å ikke ta alt jeg skriver for frisk fisk.

Grunnstenen i alt er vel selvtillit, hvis du ikke har så mye så lat som. Ikke prøv å være venn med han eller de bare fordi du er intressert i en av dem, tenk at du har dine venner, og han vil være heldig hvis han får deg som venn. Overse dem til han en dag spør deg om noe, og svar høflig, ikke surt.

Hvis du må spørre han om noe så si navnet, vent til du har hans oppmerksomhet og spør, høflig og pent, og hvis du får ett frekt svar tilbake så overse og spør en annen. Ikke la gutten tro at dette på noen måte gikk inn på deg, og ikke la det gå inn på deg.

Og de vokser opp de også. Det tar bare litt tid. Men man kommer gjerne lenger med sukker enn sitron.

btw: de jentene han oppfører seg som en hund mot; slikker han de i stykker?

Guest Dina-jenta
Skrevet

Jeg går i samme klasse til hun som har lagt ut det andre innlegget om gutta..

De guttene i A og B er ikke greie mot oss.. Jeg blir så forvirra ;)

Jeg liker tre av dem og han ene gir også **** når jeg prøver å si noe til ham.. Feks: jeg skulle ta et bilde av han, men da putta han en ting foran seg selv... Men noen dager før på bussen satt han sammen med 2 av de 4 jentene han oppfører seg som en hund mot.. Og de fikk knipse så mange bilder de ville av han.. Jeg blir å sint at jeg kunne sprenge:angry2: Også blir jeg lei meg og :P På diskoteket stod han, de 3 andre gutta og de 4 jentene og snakka.. Så kom jeg og 2 andre bort.. og han sa sint: hvorfor følger dere etter oss hele tida.. Vi ville jo bare være med å prate.. Vi gikk igjen og holdt jo på å grine :P Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være "populære" og "upopulære"! Og det er faktisk ikke lett å være "upopulær"..

Håper noen kan svare på dette! og gi non tips...

*tråder slått sammen. nirm*

Skrevet

Mitt triks er å tenke hundetrening, (og denne gjelder jo i alle situasjoner :rolleyes: )

Få øyekontakt med den du vil snakke med før du snakker, da blir folk gjerne litt mindre tøffe i trynet. Ikke gi for mange unødvendige kommandoer- oversatt- ikke snakk og bruk øyekontakttrikset hele tiden, for da vil det bli vannet ut. Og det er bedre å overse småting du ikke liker i situasjoner som er vanskelige å kontrollere enn å konfrontere og hakke på alt, da er det større sjanse for at du blir hørt på de større tingene.

Nå setter jeg dette i situasjoner jeg har opplevd, og det er en ganske stor sjanse for at det ikke ligner noe på din situasjon, men du han jo ikke skrevet mer utfyllende så bare husk å ikke ta alt jeg skriver for frisk fisk.

Grunnstenen i alt er vel selvtillit, hvis du ikke har så mye så lat som. Ikke prøv å være venn med han eller de bare fordi du er intressert i en av dem, tenk at du har dine venner, og han vil være heldig hvis han får deg som venn. Overse dem til han en dag spør deg om noe, og svar høflig, ikke surt.

Hvis du må spørre han om noe så si navnet, vent til du har hans oppmerksomhet og spør, høflig og pent, og hvis du får ett frekt svar tilbake så overse og spør en annen. Ikke la gutten tro at dette på noen måte gikk inn på deg, og ikke la det gå inn på deg.

Og de vokser opp de også. Det tar bare litt tid. Men man kommer gjerne lenger med sukker enn sitron.

btw: de jentene han oppfører seg som en hund mot; slikker han de i stykker?

Sku tro han hadde jentene i sin makt egentlig... Hva mener du med slikker dem i stykker?

Skrevet

Uff, jeg føler med dere. Vi hadde også et veldig sterkt klassesystem på barne og ungdomsskolen. Men dere må bare prøve å ikke bry dere, for det kommer en tid da man velger venner og kjærester utifra andre kvaliteter enn på barne- og ungdomsskolen. Ta vare på hverandre jenter, vær gode venner for hverandre, og tenk at det er de som går glipp av noe- ikke dere.

Skrevet

Hmm... Høres skikkelig ut som "den alderen" vanskelig når de er sånn..

Vel er folk frekke er jeg frekk tilbake jeg.. Men det var mer når de bare slang ut "****" til alle mulige folk da.. Får noen replikker å slenge tilbake etterhvert.

Men tror ikke øyekontakt greia er så dum, ofte mange som blir mindre tøffe i trynet da!

Men ignorere gjør nok ikke noe, liker man noen er det ikke alltid så lett, vet alt om det.

Men da er det tilslutt de som må søke kontakt med dere;)

Skrevet

Det med hund mente jeg bare at når du skrev at han oppførte seg som en hund mot noen så tenkte jeg på min søte lille hund, og han slikker gjerne folk ihjel når han oppfører seg som en hund.. :P

Når du skriver at han er irritert for at dere følger etter han hele tiden, selv om dere kanskje ikke gjør det, så ikke gi han en grunn til å slenge sånne kommentarer. Står de sammen med noen du kjenner så kan du gå bort og spørre om noe, ikke se på han, og hvis han prøver å slenge slike kommentarer en gang til så bare se dumt på han, og svar enkelt og greit at det ikke akkurat var han du kom bort til. Spør om det du skulle, og gå tilbake til vennene dine, hvis ikke du blir stående å snakke litt. Ikke sett deg i en situasjon der du blir stående og åpenlyst bli utestengt. Jeg vet det ikke er lett, men prøv å unngå å sette dere selv i sårbare situasjoner, ikke la de forstå hvor lyst du har til å være venner med dem, jeg tror grunnen til mange kommentarene kan være at de forstår hvor mye dette betyr for deg, og at du/dere da blir lette offer.

Forsøk heller med enkle spørsmål som ikke betyr så mye, fx. hvis du sitter ved siden av han i timen spør om å låne en blyant, svarer han frekt, eller ikke har, så bare smil pent og si neivel, og spør den som sitter på den andre siden. Ikke gå bort uten en grunn, så slipper du å bli sett på som en som følger etter.

Jeg har ikke mange gode råd, det er en stund siden jeg gikk på ungdomsskolen, men det som sannsynligvis ikke har forandret seg er at de "populære" alltid er på utkikk etter en hakkekylling. Da er det kanskje bedre å ikke sette seg i en slik situasjon, og ikke vise at noe går inn på deg.

Skriver jeg veldig surrete i dag?

Lykke til ihvertfall, og tro på deg selv.

Skrevet

Jeg går i samme klasse til hun som har lagt ut det andre innlegget om gutta..

De guttene i A og B er ikke greie mot oss.. Jeg blir så forvirra :)

Jeg liker tre av dem og han ene gir også **** når jeg prøver å si noe til ham.. Feks: jeg skulle ta et bilde av han, men da putta han en ting foran seg selv... Men noen dager før på bussen satt han sammen med 2 av de 4 jentene han oppfører seg som en hund mot.. Og de fikk knipse så mange bilder de ville av han.. Jeg blir å sint at jeg kunne sprenge:angry2: Også blir jeg lei meg og :P På diskoteket stod han, de 3 andre gutta og de 4 jentene og snakka.. Så kom jeg og 2 andre bort.. og han sa sint: hvorfor følger dere etter oss hele tida.. Vi ville jo bare være med å prate.. Vi gikk igjen og holdt jo på å grine :P Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være "populære" og "upopulære"! Og det er faktisk ikke lett å være "upopulær"..

Håper noen kan svare på dette! og gi non tips...

*tråder slått sammen. nirm*

Hei dere to :P

Jeg kan absolutt skjønne at dere ikke synes det er noe morsomt å være de som er "upopulære", og at dere gjerne vil komme mer blant de populære. Men jeg vil gjerne komme med et tips til dere der..

Det er ikke nødvendigvis best å være de populære. Jeg var selv en av de som var i den populære gjengen, selv om jeg absolutt ikke var den som var mest populær der. I dag, etter at jeg begynte på videregående har jeg ikke kontakt med noen av dem, de driter i meg.. De har sine egne liv, og skaffer seg stadig nye venner. De pleier ikke å ha så mange nære venner heller, bare overfladiske som de fort kan miste kontakt med.

Ikke bruk energi på å prøve å komme blant de populære, men kos dere med de vennene dere har og knytt nære bånd til dem. Jeg ser selv i dag, at de som var mindre populære, fortsatt har vennskapet der, og for mange av dem går det mye bedre enn for de som var populære på barne - og ungdomsskolen..

Det er egentlig ikke noe spesielt å være populær, du kan ha det like gøy uten å være det!

Jeg selv skulle ønske jeg hadde gjort det noe annerledes på ungdomsskolen når det gjaldt venner. Ja, gøy og fantastisk i øyeblikket var det, når jeg fikk være blant de populære, men etterhvert sårende og angrende.. Tenk om jeg hadde fått andre venner, da hadde jeg kanskje fått god kontakt med dem, og hadde hatt flere venner enn det jeg sitter med nå..! Dessuten var det like gøy og mye mer åpent de gangene jeg var med de som var mindre populære. Der får du være helt deg selv :P

Om ikke dere er gode nok for verken disse jentene eller guttene, så drit i dem, skaff dere en egen gjeng og vis at dere er like mye verdt og kan ha det like gøy som dem :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...