Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger hjelp ang. biting og matforsvar


jeanette-k

Recommended Posts

Nå trenger jeg virkelig hjelp, det begynner å tære ganske mye på meg og jeg gir snart opp.

Bono har helt siden vi fikk han holdt på med en slags biting. Selfølgeli valpebiting, noe jeg har prøvd å vert streng på. Men kanskje ikke nok. Han biter ganske mye og det gjør ganske vondt til tider, det hender ofte når jeg er streng og han har gjordt noe som han ikke har lov til.

Han slår da ofte over i lek og bjeffer og biter/napper. Jeg har prøvd å oversett det, men det forverrer nesten alt alltid, det har ofte hendt at han da har hoppet opp på meg og napper.

Det er også ofte at han begynner å bite på selv om du bare vil kose med han, da biter han i klær og buksebein alt som er på deg rett og slett. Visst du da sier nei og er streng, blir han helt vill og slår over i lek. Noe jeg ikke skjønner helt. Syns dette er ganske slitsom og somme av vennene mine liker han ikke så godt.

Tenker at det kan ha noe å ha med at han ikke har fått lære skikkeli bitheemming av moren sin da vi hentet han da han var 6 uker. Vi hadde reknet feil og trodde han var eldre.

Har også et problem med forsvar for bein og leker (leker er ikke så gale, da det ofte er lek). I går hadde han et bein og jeg var så vit borti halen hans og han klikket totalt, hadde hånden min vert nærmere hode hans hadde jeg fått meg et skikkeli bitt. Dette syns jeg bare har forverret seg, og jeg er for at i jul skal det skje noe galt da vi får besøk av familien med små barn. Syns ikke dette er noe trivli og syns det er rett og slett skummelt. Har aldri vert borti noe lignende, og jeg er ikke sikker på om jeg greier å ha han i hus om han er sånn. Har jo ikke lyst å kvitte meg med han, for han er jo min! :o Men vet ikke om jeg greier å ha en slik hund. Dette var det siste jeg ville ha i en ny hund.

Vart ganske rotete, men håper noen kan hjelpe meg. For han betyr alt for meg, jeg vil ikke miste en hund til allerede! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakker du allerede om at du ikke skal kunne ha hunden? Neida! Men det er lurt at du tenker godt på at dette kan gå skeis, hvis du ikke gjør noe!

Dette er et problem som, hvis du får god hjelp, er helt enkelt og greit å løse - du har en ulydig hund som ikke hører på deg, og som du gjør "et eller annet" galt med, kanskje i måten du reagerer på, kanskje i måten du prøver å oppdra på. For det virker som du veksler mellom å prøve å overse - og på å bli streng? Da kan unge hannhunder lett bli forvirret....

Var borti en slik hund nylig, en liten en. Eier var helt oppgitt. Vel, når man tok tak i det på rette måten så var det EGENTLIG bare en forvirret, masete, vill og udressert liten kar som ble stresset rundt eier i visse situasjoner. Han var liten, og eier voksen, men dette var også et problem for henne... hun fikk ikke tak i lille fillebikkja, som både utagerte mot andre når hun tok frem godbit for å lokke, og som herjet med henne. Som eier har hun jo vært med på å få "lære" ham dette - da er det ikke så lett å greie dette på egenhånd og lære det bort igjen, så jeg skjønner du synes dette er vanskelig!

Poenget er at dette trenger du HJELP til. Du bor tydeligvis i nærheten av en hundeklubb, så jeg på siden din, da får du finne frem til en av instruktørene der og få noe ORDENTLIG hjelp. Noen som ser på deg i disse situasjonene, og ser på samspillet mellom deg og hunden din. Dette bør du gjøre NÅ, så det ikke blir verre - og hunden din blir eldre, og herjer med deg.

Her tror jeg nær sagt hvilken som helst metode vil nytte... det kommer mest an på om du finner et hyggelig og dyktig hundemenneske som vil hjelpe dere, for eksempel mot litt timebetaling eller hva som skal til. Du trenger å lære deg litt teknikker og håndtering av noen som SER dere. Dette er ganske vanlig, og ingen egentlig heksekunst - men altså: Du klarer det neppe alene, og du bør ta det alvorlig - tenk når han blir eldre, får lyst til å utfordre andre hannhunder, og du ikke klarer å styre og stoppe ham? Gjør det NÅ, så ordner det seg nok - ring idag :o

Kanskje har dere en litt dårlig start med at han mistet to viktige uker, men glem det nå - og gjør alt for å bedre det istedet.

Når det gjelder matforsvar, så HAR du allerede et problem. Der bør du være litt mer nøye når det gjelder metode. Du er ung, kanskje litt virrete i oppdragelsen? Da er det ikke lurt å gå inn med harde metoder, de kan slå veldig tilbake på deg. Det har stått endel tråder her inne om hvordan du hyggelig trener hunden din til å tolerere at man er "rundt" ting den eier. Finner du dem ikke igjen, hvis du leter, får du heller si fra - det har vært noen ganske grundige gjennomganger...

Du kan jo høre med vedkommende instruktør/trener du finner frem til, hva som er vedkommendes anbefaling når det gjelder mat, og se om det høres greit ut. Også der er det litt snakk om timing og om forskjellen på å være "sint" (slik man ofte blir når man er oppgitt eller frustrert) og på det å være rolig og bestemt, men likevel positiv.

For å "skremme" deg til litt æksjen her: Gjør du ingenting, eller bare prøver litt ut fra skriftlige råd fra noen som ikke ser verken deg eller hunden, så kan du risikere at det går akkurat som du frykter. Rådene kan være helt glitrende de, men det er samtidig også snakk om timing og om hva du selv gjør (noe som ofte er annerledes enn det man TROR man gjør, det vet jeg godt selv!).

Du har ikke klart det alene så langt, derfor synes jeg det er ganske innlysende at du trenger litt hjelp; det er ikke ment å nedvurdere deg, bare være litt ærlig, fordi det ER ikke lett alltid! Selv de drevne ber om hjelp fra andre til å vurdere seg og hunden sammen, fordi man ser ikke ting så lett selv.

Og fra litt mer enn "bare" et kurs, hvor det er mer lydighetstrening man gjerne driver med... enn slike hverdagsgreier. Hunder oppfører seg ofte litt annerledes der! Men søker du god hjelp, kan det gjøre himmelvid forskjell for deg og hunden din!

Jeg håper du finner noen som kan jobbe litt med dere begge, og at du får noen gode råd der. Kanskje noen andre kan tipse deg om folk i din del av landet, hvis du ikke finner frem til noen selv? Jepp, det vil koste noen kroner, men tenk på alternativet, for å si det slik. Jeg håper foreldrene dine også innser dette. Jeg vet ikke hvorfor dere avlivet forrige hund, men det behøver langt fra skje med rampen din nå - bare du gjør det riktige, og foreldrene dine er villig til å støtte deg i det som trengs for å gjøre det.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.. :o

Når vi er ute så er han så og si en annen hund. Han oppfører seg ikke på samme måte i det hele tatt, inne er han helt rolig og generelt lydig egentli hele tiden bortsett fra når han får disse "byene" sine som mamma kaller de.

Matforsvaret gjelder ikke maten, altså den som er i skålen, men alt annet bein og griseører og slikt. Har alltid latt han vere i fred når får slikt, så skjønner ikke helt hvor det kommer fra.

Men skal virkeli tenke på dette med å kontakte en trener. Hundeklubben ligger ikke så nært egentli, tar ca 1,5 timer dit og må ta fjerje. Men skal høre med mamma og de.

Den andre hunden måtte vi avlive pga. angst og nervøsitet. Jobbet mye med han i 8 år, men fikk ikke fremgang og vart ambefalt å avlive han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro meg, det er verdt å gjøre det NÅ :o

Jeg har ventet for lenge en gang sjøl, og angret bittert etterpå at jeg ikke hadde gjort det jeg nå ville gjort... og da er ikke en ferjetur langt. Det er kanskje ikke så mye som skal til, det får bli opp til trener å vurdere - men dette nappe/bite-greiene tror jeg du får orden på.

Når det gjelder mat, så søk deg gjennom Sonen og på Canis; de "snille" rådene - med bytte, godis rundt, bare positivt, samtidig som man venner hunden til å spise når man er nær den - er det beste, hvis målet er det at "ja, den skal tåle at jeg er nær den". Og så ser du om de rådene stemmer noenlunde med det en trener sier; og at DU vil klare å jobbe med den. Som du sier: Hunden din har bytteforsvar, noe som er "lov" i valpekassa og i hundesammenhenger (dog uten å bite uten varsel), men den må lære at det ikke gjelder mennesker. Og det lærer den ikke gjennom å bli latt i fred, det lærer den gjennom at den blir trygg på dere OGSÅ i disse situasjonene.

Stå på, det er verdt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...