Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp ute


mocci

Recommended Posts

hei igjen!

Min lille frenchie bulldog har aldri satt foten uttafor døra og da jeg hadde henne på helgebesøk hos meg, så prøvde jeg å være ute med henne. Men stakkars hun bare skalv noe voldsomt og klemte seg inntil beina mine mens hun så opp på meg med et bedende blikk.´please get me out of here´..

Det er heldigvis ikke snø her ennå, men kaldt for en liten kropp uansett (mellom 5-10 grader) sur vind og regn. Hvordan venner man en liten valp (8 uker) til å like å være ute og ikke minst få henne til å gjøre sitt fornødne ute? For meg virker det som en umulig oppgave på vinteren......Råd mottas med største takknemlighet! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Først må jeg si jeg undrer meg litt over "ha på helgebesøk"? På meg så virker det utrolig ustabilt for en stakkars valp, den vil jo ikke få tid til å slå seg til ro. Er det sånn at du ikke kan hente den enda og at den derfor enn sålenge er hos oppdretter? I så fall så synes jeg at du for valpens del bør la være å taue den frem og tilbake, det er den etter min mening altfor ung til stakkars. Enten så har du tid til å ha den full tid, eller så får du vente til du får tid er min mening - og det er for valpens del...

Så til spørsmålet ditt - en ting er sikkert, valpen din kommer til å fortsette å synes at utelivet er skummelt om ikke du umiddelbart slutter å synes synd på den. Ta den med ut og tusle litt og vær ute til den har tissa/bæsja så kan du gå inn igjen, er det kalt så får du kle på den.

Nå kjenner jeg folk med Fransk Bulldogg jeg da, og dette er ikke pinglebikkjer - de er tøffere enn toget om de bare får rett oppdragelse så både du og vedkommede som tydeligvis har hunden når den ikke er hos deg har en jobb å gjøre. Slutt å synes synd på den - vær aktiv med den ute, belønn, ros, kos osv. - kast ball eller gjør andre ting som den synes er gøy innendørs også ute - og den jobben bør faktisk alle parter gidde å gjøre..

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia!

Her kreves det en forklaring :)

Det var faktisk oppdretter som kom med forslaget om at jeg kunne ha valpen på helgebesøk så oppdretter kunne få litt avlastning.......Jeg ble som deg litt skeptisk til forslaget, men tenkte at oppdretter vet vel hva som er best for valpen og derfor gikk jeg noe tvilende med på det. Jeg hadde en kjempehelg med mitt lille gull, men nå sier oppdretter at det kanskje ikke var så lurt å ta henne frem og tilbake og jeg er forsåvidt enig i det. Valpen må jo bli så forvirret stakkars. Jeg kan ikke hente valpen før den er 11 uker pga jobb (har fått fri i 1mnd da) og det betyr at oppdretter må ha den 3 uker lenger enn normalt. Oppdretter sa at det var helt ok for henne, men i ettertid viser det seg at det kanskje ikke er så greit allikevel. Hun har 3 andre valper som heller ikke er hentet og på mandag havnet mannen hennes på sykehus, så hvilken oppfølging valpene får nå det aner jeg ikke. Jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at jeg kunne hentet henne med en gang, men det lar seg dessverre ikke gjøre. og ja jeg skal stoppe å være such a pyse når det gjelder å være bekymret for lille gullet mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tenkte det var noe sånt :)

Tre uker er jo ikke lenge, så det går sikkert fint - kan nok hende du får litt ekstra jobb - men være tøff, bestemt og ikke fisle med valpen så går det nok bra.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...