Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte, nødvendig med revaksinering?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Nå begynner det å nærme seg ti år siden jeg tok stivkrampesprøyta, og jeg lurer litt på om jeg burde ta den om igjen? Jeg driver jo mye med dyr, det er ikke sjelden at det går hull på huden under vill lek med Felix, og i tillegg er vi endel i fjøs o.l. Mener jeg har hørt at man skal ta den om igjen hvert 10. år om man driver med dyr? Noen som kan oppdatere meg?

Skrevet

HM. Skal vi se... Jeg var så "heldig" å få en rottis i kneet for noen år siden (jada, revirforsvar, burde anmeldt blabla :lol: ), og ble da vaksinert i samme slengen som jeg fikk antibiotikakur og ble sydd! Skulle ikke blitt sydd da det var bittsår, da men... Kan være lurt å være vaksinert, ja! :)

Skrevet

Den skal jo tas hvert tiende år for og funke, og det koster vel ikke all verden. Så kanskje like greit og ta den :lol:

Espen snakker av erfaring :)

Tar du vaksina så er du beskyttet for de neste 10 år, så slipper du egentlig å tenke mer over det. Men selv om man er vasksinert og man blir bitt ordentlig så bør man oppsøke lege.

Skrevet

Jeg må ta den før jeg fyller 18, for da er det 10år siden jeg har tatt den, jeg er livredd sprøyter men vet jeg MÅ ta denne i og med at jeg alltid har dyr rundt meg.

Skrevet

Er stivkrampe sprøyta vond? Har hørt at dem vrir sprøyta inni armen! ;)

Og jeg som hater sprøyter også!

Jepp, de bruker en sånn hestekanyle på ti cm og sprøyter inn en så seig guffe at det tar ett kvarter å få tømt sprøyta. For å få ut innholdet må de vri og riste på sprøyta mens de klemmer! :D:rolleyes:

Skrevet

Jepp, de bruker en sånn hestekanyle på ti cm og sprøyter inn en så seig guffe at det tar ett kvarter å få tømt sprøyta. For å få ut innholdet må de vri og riste på sprøyta mens de klemmer! ;):rolleyes:

Driver vi skremselspropaganda her eller :P:D

Jeg ble biti av ene hamstern min for litt siden å måtte inn å få stivkrampesprøyte. Da var det 5 år siden sist,men uka etter ble jeg biti av en syk hamster,hånda hovna opp,gikk infeksjon ogmåtte ha ennå en stivkrampesprøyte¨,å fikk da beskjed v lege om å ta en hvert 5 år fremover.så ja..jeg ville tatt det jeg :P Ellers kan det nevnes at jeg måtte ta forriige sprøyte for 5 år siden da den vesle søte kalven bare skulle suge på hånda mi,å "kom borti,å lagde tilfeldigvis hull" :rolleyes:

Skrevet

Jeg får helt angst når jeg tenker på sprøyter, blir også kvalm. Jeg kan ikke se folk ta sprøyter heller!

Det er helt grusomt! Holder på å spy vær gang.. Og så blir det hvertfall fært med stivkrampesprøyta!

Er det noe som hjelper mot sprøyteskrekk egentlig?

Guest Christine
Skrevet

Bare spør jeg:

Jeg tok den det året jeg skulle ta den, men nå sitter jeg og vurderer på å revaksinere meg.

Altså, jeg holder på en del med hund, og var/er noen ganger i stallen også.

Grunnen til at jeg vurderer revaksinering er at jeg har fått blemmer på fingrene(spist mat jeg ikke tåler :rolleyes: ) også har jeg sprukket de, og da har de blitt til sår. Dette er hånda jeg gir Milo godbiter fra, så han hiver seg etter arma mi når jeg har godbiter i den, og vips så er hånda mi i munnen hans :) Sårene blir større og større, mer åpne og de ser litt betente ut, pga at Milo setter tenna i dem.

Dessuten så fikk jeg et stort sår på håndleddet/pulsåra når jeg hoppa ned fra en låve for en-to måneders tid tilbake. I dette såret ble det mye halm, skitt og støv, og det er fortsatt rødt, men det har grodd..

Så kan man ta stivkrampa om igjen før det har gått 10 år?

Tror jeg skal vise sårene til helsesøstera på Tirsdag, så hu får vurdere, men vil gjerne ha svar her først!

Skrevet

Bare spør jeg:

Jeg tok den det året jeg skulle ta den, men nå sitter jeg og vurderer på å revaksinere meg.

Altså, jeg holder på en del med hund, og var/er noen ganger i stallen også.

Grunnen til at jeg vurderer revaksinering er at jeg har fått blemmer på fingrene(spist mat jeg ikke tåler :rolleyes: ) også har jeg sprukket de, og da har de blitt til sår. Dette er hånda jeg gir Milo godbiter fra, så han hiver seg etter arma mi når jeg har godbiter i den, og vips så er hånda mi i munnen hans :) Sårene blir større og større, mer åpne og de ser litt betente ut, pga at Milo setter tenna i dem.

Dessuten så fikk jeg et stort sår på håndleddet/pulsåra når jeg hoppa ned fra en låve for en-to måneders tid tilbake. I dette såret ble det mye halm, skitt og støv, og det er fortsatt rødt, men det har grodd..

Så kan man ta stivkrampa om igjen før det har gått 10 år?

Tror jeg skal vise sårene til helsesøstera på Tirsdag, så hu får vurdere, men vil gjerne ha svar her først!

Jeg fikk i hvertfall beskjed av legen å komme hvert 5 år å å få siden jeg driver på med mye forskjellig dyr. Men det kan jo være idividuelt. Snakk med helsesøster du :)

Skrevet

Jeg får helt angst når jeg tenker på sprøyter, blir også kvalm. Jeg kan ikke se folk ta sprøyter heller!

Det er helt grusomt! Holder på å spy vær gang.. Og så blir det hvertfall fært med stivkrampesprøyta!

Er det noe som hjelper mot sprøyteskrekk egentlig?

Det hjelper å ta masse sprøyter! Jeg hadde sprøyteskrekk og måtte plutselig ta ukentlige sprøyter i tre måneder. Ble kvitt skrekken ganske fort. Nå setter jeg sprøyter på andre hver dag :)

Guest Christine
Skrevet

Det hjelper å ta masse sprøyter! Jeg hadde sprøyteskrekk og måtte plutselig ta ukentlige sprøyter i tre måneder. Ble kvitt skrekken ganske fort. Nå setter jeg sprøyter på andre hver dag :P

Jeg var livrdd sprøyter, og grudde meg til BCG hvert år..Nå som jeg har tatt den(sist uke faktisk :) ) så kan jeg godt ta flere sprøyter..Sprøyter er morsomt egentlig! :P

Så ja, jeg har troa på med Charleen skriver her :P

Skrevet

Jeg var livrdd sprøyter, og grudde meg til BCG hvert år..Nå som jeg har tatt den(sist uke faktisk :) ) så kan jeg godt ta flere sprøyter..Sprøyter er morsomt egentlig! :P

MORSOM??? Sprøyter er da for all del ikke morsomme...

Jeg skal ta BCGen uka før juleferie, og jeg gruer meg som f*en. De fleste sier at nei da, jeg grudde meg til den jeg også, men når jeg først tok den var det bare barnemat! Men ikke jeg!

Så konklusjonen er:

Sprøyter er for all del IKKE (husk ikke) morsomme!! <_<

Guest Christine
Skrevet

MORSOM??? Sprøyter er da for all del ikke morsomme...

Jeg skal ta BCGen uka før juleferie, og jeg gruer meg som f*en. De fleste sier at nei da, jeg grudde meg til den jeg også, men når jeg først tok den var det bare barnemat! Men ikke jeg!

Så konklusjonen er:

Sprøyter er for all del IKKE (husk ikke) morsomme! <_<

Jeg spurte helsesøstra mi om hu var ferdig med BCG'en jeg..Kjente ingenting!

Det eneste som var at det svei noe inni "%¤#&¤#&T&#" mye etterpå..Sto å skada meg selv(kleip, slo, sparka) siden det svei sånn :P

Men ja, temaet var vel stivkrampesprøyta :)

Skrevet

Det går faktisk ann å venne seg til sprøyter. :P Jeg hadde skikkelig sprøyteskrekk, mens jeg gikk gravid så besvimte jeg eller kasta opp hver gang jeg skulle måle blodprosent eller ta blodprøve. Fordi jeg grudde meg sånn. Alle sprøytene jeg tok på ungdomsskolen spydde jeg etter å ha fått.

Men, til tross for sprøyteskrekk så meldte jeg meg som blodgiver og nå er alt helt OK. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...