Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte, nødvendig med revaksinering?


Aya

Recommended Posts

Nå begynner det å nærme seg ti år siden jeg tok stivkrampesprøyta, og jeg lurer litt på om jeg burde ta den om igjen? Jeg driver jo mye med dyr, det er ikke sjelden at det går hull på huden under vill lek med Felix, og i tillegg er vi endel i fjøs o.l. Mener jeg har hørt at man skal ta den om igjen hvert 10. år om man driver med dyr? Noen som kan oppdatere meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HM. Skal vi se... Jeg var så "heldig" å få en rottis i kneet for noen år siden (jada, revirforsvar, burde anmeldt blabla :lol: ), og ble da vaksinert i samme slengen som jeg fikk antibiotikakur og ble sydd! Skulle ikke blitt sydd da det var bittsår, da men... Kan være lurt å være vaksinert, ja! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skal jo tas hvert tiende år for og funke, og det koster vel ikke all verden. Så kanskje like greit og ta den :lol:

Espen snakker av erfaring :)

Tar du vaksina så er du beskyttet for de neste 10 år, så slipper du egentlig å tenke mer over det. Men selv om man er vasksinert og man blir bitt ordentlig så bør man oppsøke lege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er stivkrampe sprøyta vond? Har hørt at dem vrir sprøyta inni armen! ;)

Og jeg som hater sprøyter også!

Jepp, de bruker en sånn hestekanyle på ti cm og sprøyter inn en så seig guffe at det tar ett kvarter å få tømt sprøyta. For å få ut innholdet må de vri og riste på sprøyta mens de klemmer! :D:rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, de bruker en sånn hestekanyle på ti cm og sprøyter inn en så seig guffe at det tar ett kvarter å få tømt sprøyta. For å få ut innholdet må de vri og riste på sprøyta mens de klemmer! ;):rolleyes:

Driver vi skremselspropaganda her eller :P:D

Jeg ble biti av ene hamstern min for litt siden å måtte inn å få stivkrampesprøyte. Da var det 5 år siden sist,men uka etter ble jeg biti av en syk hamster,hånda hovna opp,gikk infeksjon ogmåtte ha ennå en stivkrampesprøyte¨,å fikk da beskjed v lege om å ta en hvert 5 år fremover.så ja..jeg ville tatt det jeg :P Ellers kan det nevnes at jeg måtte ta forriige sprøyte for 5 år siden da den vesle søte kalven bare skulle suge på hånda mi,å "kom borti,å lagde tilfeldigvis hull" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt angst når jeg tenker på sprøyter, blir også kvalm. Jeg kan ikke se folk ta sprøyter heller!

Det er helt grusomt! Holder på å spy vær gang.. Og så blir det hvertfall fært med stivkrampesprøyta!

Er det noe som hjelper mot sprøyteskrekk egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Bare spør jeg:

Jeg tok den det året jeg skulle ta den, men nå sitter jeg og vurderer på å revaksinere meg.

Altså, jeg holder på en del med hund, og var/er noen ganger i stallen også.

Grunnen til at jeg vurderer revaksinering er at jeg har fått blemmer på fingrene(spist mat jeg ikke tåler :rolleyes: ) også har jeg sprukket de, og da har de blitt til sår. Dette er hånda jeg gir Milo godbiter fra, så han hiver seg etter arma mi når jeg har godbiter i den, og vips så er hånda mi i munnen hans :) Sårene blir større og større, mer åpne og de ser litt betente ut, pga at Milo setter tenna i dem.

Dessuten så fikk jeg et stort sår på håndleddet/pulsåra når jeg hoppa ned fra en låve for en-to måneders tid tilbake. I dette såret ble det mye halm, skitt og støv, og det er fortsatt rødt, men det har grodd..

Så kan man ta stivkrampa om igjen før det har gått 10 år?

Tror jeg skal vise sårene til helsesøstera på Tirsdag, så hu får vurdere, men vil gjerne ha svar her først!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare spør jeg:

Jeg tok den det året jeg skulle ta den, men nå sitter jeg og vurderer på å revaksinere meg.

Altså, jeg holder på en del med hund, og var/er noen ganger i stallen også.

Grunnen til at jeg vurderer revaksinering er at jeg har fått blemmer på fingrene(spist mat jeg ikke tåler :rolleyes: ) også har jeg sprukket de, og da har de blitt til sår. Dette er hånda jeg gir Milo godbiter fra, så han hiver seg etter arma mi når jeg har godbiter i den, og vips så er hånda mi i munnen hans :) Sårene blir større og større, mer åpne og de ser litt betente ut, pga at Milo setter tenna i dem.

Dessuten så fikk jeg et stort sår på håndleddet/pulsåra når jeg hoppa ned fra en låve for en-to måneders tid tilbake. I dette såret ble det mye halm, skitt og støv, og det er fortsatt rødt, men det har grodd..

Så kan man ta stivkrampa om igjen før det har gått 10 år?

Tror jeg skal vise sårene til helsesøstera på Tirsdag, så hu får vurdere, men vil gjerne ha svar her først!

Jeg fikk i hvertfall beskjed av legen å komme hvert 5 år å å få siden jeg driver på med mye forskjellig dyr. Men det kan jo være idividuelt. Snakk med helsesøster du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får helt angst når jeg tenker på sprøyter, blir også kvalm. Jeg kan ikke se folk ta sprøyter heller!

Det er helt grusomt! Holder på å spy vær gang.. Og så blir det hvertfall fært med stivkrampesprøyta!

Er det noe som hjelper mot sprøyteskrekk egentlig?

Det hjelper å ta masse sprøyter! Jeg hadde sprøyteskrekk og måtte plutselig ta ukentlige sprøyter i tre måneder. Ble kvitt skrekken ganske fort. Nå setter jeg sprøyter på andre hver dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Det hjelper å ta masse sprøyter! Jeg hadde sprøyteskrekk og måtte plutselig ta ukentlige sprøyter i tre måneder. Ble kvitt skrekken ganske fort. Nå setter jeg sprøyter på andre hver dag :P

Jeg var livrdd sprøyter, og grudde meg til BCG hvert år..Nå som jeg har tatt den(sist uke faktisk :) ) så kan jeg godt ta flere sprøyter..Sprøyter er morsomt egentlig! :P

Så ja, jeg har troa på med Charleen skriver her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var livrdd sprøyter, og grudde meg til BCG hvert år..Nå som jeg har tatt den(sist uke faktisk :) ) så kan jeg godt ta flere sprøyter..Sprøyter er morsomt egentlig! :P

MORSOM??? Sprøyter er da for all del ikke morsomme...

Jeg skal ta BCGen uka før juleferie, og jeg gruer meg som f*en. De fleste sier at nei da, jeg grudde meg til den jeg også, men når jeg først tok den var det bare barnemat! Men ikke jeg!

Så konklusjonen er:

Sprøyter er for all del IKKE (husk ikke) morsomme!! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

MORSOM??? Sprøyter er da for all del ikke morsomme...

Jeg skal ta BCGen uka før juleferie, og jeg gruer meg som f*en. De fleste sier at nei da, jeg grudde meg til den jeg også, men når jeg først tok den var det bare barnemat! Men ikke jeg!

Så konklusjonen er:

Sprøyter er for all del IKKE (husk ikke) morsomme! <_<

Jeg spurte helsesøstra mi om hu var ferdig med BCG'en jeg..Kjente ingenting!

Det eneste som var at det svei noe inni "%¤#&¤#&T&#" mye etterpå..Sto å skada meg selv(kleip, slo, sparka) siden det svei sånn :P

Men ja, temaet var vel stivkrampesprøyta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går faktisk ann å venne seg til sprøyter. :P Jeg hadde skikkelig sprøyteskrekk, mens jeg gikk gravid så besvimte jeg eller kasta opp hver gang jeg skulle måle blodprosent eller ta blodprøve. Fordi jeg grudde meg sånn. Alle sprøytene jeg tok på ungdomsskolen spydde jeg etter å ha fått.

Men, til tross for sprøyteskrekk så meldte jeg meg som blodgiver og nå er alt helt OK. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...