Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping 2-


Aya

Recommended Posts

Min lille BC gutt på 8 mnd er som regel en veldig grei og hyggelig kar. Han hopper og spretter litt, kun i hilsesituasjon, men aldri på meg eller kjæreste/samboeren min (bortsett fra under lek). Andre kan han hoppe på to eller tre ganger, men han TAR et nei, og han slutter fort.

MEN vi bor sammen med en annen jente, og her begynner forvirringen min. Han hopper sinnsykt på henne, han blir liksom ikke "ferdig" med hilsingen. Samtidig som han hopper og spretter, så demper han. Hun oppfører seg som jeg sier hun skal, ikke gi respons på hopping, belønne når han har alle fire føtter i bakken, og det har fungert så bra for oss andre.. Men noe er det her. Han demper henne enormt, som sagt. Han smisker på beste BC vis. Hun har omtrent aldri vært alene med han, og jeg kan ikke helt sette fingeren på hva hun gjør galt/hva som har skjedd, men han har tydelig en helt annen attitude når det kommer til henne. hun er hundevandt, og han lystrer henne ellers. Når kjæresten hennes er på besøk, som ikke er hundevant, er han en engel mot han- men han liker også Felix godt. Jeg har på feelingen at min kvinnelige samboer (hehe) kanskje ikke er overvettes begeistret for hunden, utover det at det går veldig greit å dele leilighet med han.. Noen som har noen tips eller innspill? Jeg er litt rådløs, det er jo forsvådit ikke noe stort problem, og jeg tror nok det vil gå greit (kanskje?) å avlære dette, men om noen har noen forslag til hvorfor denne oppførselen kommer, hva som eventuelt kan ha skjedd, så hadde jeg blitt glad- for jeg observerer de hver dag, og ser ingen spesiell grunn til denne dempingen, smiskingen og hoppingen? Ikke er han en spesielt myk og krypende BC heller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder merker mer enn man aner... og kanskje du har rett, kanskje jenta rett og slett ikke liker hunden din - eller liker det at han maser så fælt rundt henne. Og dét merker en hund iallfall. Som en hyggelig bc så gjør han vel alt han kan for å kommunisere "lik meg, lik meg". Hvis hun kanskje ikke er så begeistret for "krypete" hunder, og prøver å overse det, og din gutt bare legger enda kraftigere på i håp om å få en respons... så kanskje det er greia?

Å bli oversett er verre enn alt annet for endel hunder; det er nesten "bedre" å bli lagt i bakken og få kjeft av andre hunder, enn det er å bli oversett, ser jeg på "villhunden" til en bekjent.

Har hun en liten irritasjon inne, eller går litt lei, og hunden din er vant til mer... hjertelighet, så blir det kanskje en litt ond sirkel? Kanskje hun egentlig føler for å reagere annerledes enn dine instrukser tilsier, så det blir noe uekte der? Men gjør det noe, om hun gjør ting på sin måte - hvis det ikke er brutalt, da? Kanskje en "ekte" reaksjon, selv om den ikke er politisk korrekt for deg, er bedre... enn å late som, hvis det da er det hun gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder merker mer enn man aner... og kanskje du har rett, kanskje jenta rett og slett ikke liker hunden din - eller liker det at han maser så fælt rundt henne. Og dét merker en hund iallfall. Som en hyggelig bc så gjør han vel alt han kan for å kommunisere "lik meg, lik meg". Hvis hun kanskje ikke er så begeistret for "krypete" hunder, og prøver å overse det, og din gutt bare legger enda kraftigere på i håp om å få en respons... så kanskje det er greia?

Å bli oversett er verre enn alt annet for endel hunder; det er nesten "bedre" å bli lagt i bakken og få kjeft av andre hunder, enn det er å bli oversett, ser jeg på "villhunden" til en bekjent.

Har hun en liten irritasjon inne, eller går litt lei, og hunden din er vant til mer... hjertelighet, så blir det kanskje en litt ond sirkel? Kanskje hun egentlig føler for å reagere annerledes enn dine instrukser tilsier, så det blir noe uekte der? Men gjør det noe, om hun gjør ting på sin måte - hvis det ikke er brutalt, da? Kanskje en "ekte" reaksjon, selv om den ikke er politisk korrekt for deg, er bedre... enn å late som, hvis det da er det hun gjør?

Jeg er veldig enig i det du sier om at noe blir feil, og noe blir uekte.. Og jeg har ikke noe problem med at folk behandler hunden min annerledes enn jeg, problemet er vel mer det at hennes måte å fikse sånn på er å tråkke hunden så hardt på bakbeina som mulig når den hopper. Og, frankly, min lille hd-invalid skal ikke trampes på bakbeina. MEN at vi kanskje kan komme frem til en bedre løsning ved kommunikasjon (som kanskje er stikkordet for hva som er galt her) er nok godt mulig.. Er jo fryktelig irriterende og frustrerende for alle parter dette, også for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, hun driver med denslags ja. Nei, det er ikke noe særlig... da skjønner jeg at du reagerer!

Du får prøve å snakke med henne, høre hva hun EGENTLIG irriterer seg over - for jeg tror sikkert at hunden din merker at det er "noe" med henne, som han må prøve og prøve og prøve å blidgjøre henne for. Han er jo "bare en hund", hun er det tenkende mennesket, du får prøve å appellere til hennes bedre sider... Men det ER j.... irriterende når folk driver sånn, særlig når det er litt mykere hunder det er snakk om.

Hunder får med seg det utroligste av nyanser, så de har som oftest "rett"... de er gode indikatorer på folks egentlige følelser. Men jeg mener... hun behøver ikke ELSKE hunden din, men hun kan oppføre seg greit, det er jo ikke for mye å kreve av henne? Jaja, disse "samboerskapene"... ække greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...