Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping 2-


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Min lille BC gutt på 8 mnd er som regel en veldig grei og hyggelig kar. Han hopper og spretter litt, kun i hilsesituasjon, men aldri på meg eller kjæreste/samboeren min (bortsett fra under lek). Andre kan han hoppe på to eller tre ganger, men han TAR et nei, og han slutter fort.

MEN vi bor sammen med en annen jente, og her begynner forvirringen min. Han hopper sinnsykt på henne, han blir liksom ikke "ferdig" med hilsingen. Samtidig som han hopper og spretter, så demper han. Hun oppfører seg som jeg sier hun skal, ikke gi respons på hopping, belønne når han har alle fire føtter i bakken, og det har fungert så bra for oss andre.. Men noe er det her. Han demper henne enormt, som sagt. Han smisker på beste BC vis. Hun har omtrent aldri vært alene med han, og jeg kan ikke helt sette fingeren på hva hun gjør galt/hva som har skjedd, men han har tydelig en helt annen attitude når det kommer til henne. hun er hundevandt, og han lystrer henne ellers. Når kjæresten hennes er på besøk, som ikke er hundevant, er han en engel mot han- men han liker også Felix godt. Jeg har på feelingen at min kvinnelige samboer (hehe) kanskje ikke er overvettes begeistret for hunden, utover det at det går veldig greit å dele leilighet med han.. Noen som har noen tips eller innspill? Jeg er litt rådløs, det er jo forsvådit ikke noe stort problem, og jeg tror nok det vil gå greit (kanskje?) å avlære dette, men om noen har noen forslag til hvorfor denne oppførselen kommer, hva som eventuelt kan ha skjedd, så hadde jeg blitt glad- for jeg observerer de hver dag, og ser ingen spesiell grunn til denne dempingen, smiskingen og hoppingen? Ikke er han en spesielt myk og krypende BC heller..?

Skrevet

Hunder merker mer enn man aner... og kanskje du har rett, kanskje jenta rett og slett ikke liker hunden din - eller liker det at han maser så fælt rundt henne. Og dét merker en hund iallfall. Som en hyggelig bc så gjør han vel alt han kan for å kommunisere "lik meg, lik meg". Hvis hun kanskje ikke er så begeistret for "krypete" hunder, og prøver å overse det, og din gutt bare legger enda kraftigere på i håp om å få en respons... så kanskje det er greia?

Å bli oversett er verre enn alt annet for endel hunder; det er nesten "bedre" å bli lagt i bakken og få kjeft av andre hunder, enn det er å bli oversett, ser jeg på "villhunden" til en bekjent.

Har hun en liten irritasjon inne, eller går litt lei, og hunden din er vant til mer... hjertelighet, så blir det kanskje en litt ond sirkel? Kanskje hun egentlig føler for å reagere annerledes enn dine instrukser tilsier, så det blir noe uekte der? Men gjør det noe, om hun gjør ting på sin måte - hvis det ikke er brutalt, da? Kanskje en "ekte" reaksjon, selv om den ikke er politisk korrekt for deg, er bedre... enn å late som, hvis det da er det hun gjør?

Skrevet

Hunder merker mer enn man aner... og kanskje du har rett, kanskje jenta rett og slett ikke liker hunden din - eller liker det at han maser så fælt rundt henne. Og dét merker en hund iallfall. Som en hyggelig bc så gjør han vel alt han kan for å kommunisere "lik meg, lik meg". Hvis hun kanskje ikke er så begeistret for "krypete" hunder, og prøver å overse det, og din gutt bare legger enda kraftigere på i håp om å få en respons... så kanskje det er greia?

Å bli oversett er verre enn alt annet for endel hunder; det er nesten "bedre" å bli lagt i bakken og få kjeft av andre hunder, enn det er å bli oversett, ser jeg på "villhunden" til en bekjent.

Har hun en liten irritasjon inne, eller går litt lei, og hunden din er vant til mer... hjertelighet, så blir det kanskje en litt ond sirkel? Kanskje hun egentlig føler for å reagere annerledes enn dine instrukser tilsier, så det blir noe uekte der? Men gjør det noe, om hun gjør ting på sin måte - hvis det ikke er brutalt, da? Kanskje en "ekte" reaksjon, selv om den ikke er politisk korrekt for deg, er bedre... enn å late som, hvis det da er det hun gjør?

Jeg er veldig enig i det du sier om at noe blir feil, og noe blir uekte.. Og jeg har ikke noe problem med at folk behandler hunden min annerledes enn jeg, problemet er vel mer det at hennes måte å fikse sånn på er å tråkke hunden så hardt på bakbeina som mulig når den hopper. Og, frankly, min lille hd-invalid skal ikke trampes på bakbeina. MEN at vi kanskje kan komme frem til en bedre løsning ved kommunikasjon (som kanskje er stikkordet for hva som er galt her) er nok godt mulig.. Er jo fryktelig irriterende og frustrerende for alle parter dette, også for hunden.

Skrevet

Å, hun driver med denslags ja. Nei, det er ikke noe særlig... da skjønner jeg at du reagerer!

Du får prøve å snakke med henne, høre hva hun EGENTLIG irriterer seg over - for jeg tror sikkert at hunden din merker at det er "noe" med henne, som han må prøve og prøve og prøve å blidgjøre henne for. Han er jo "bare en hund", hun er det tenkende mennesket, du får prøve å appellere til hennes bedre sider... Men det ER j.... irriterende når folk driver sånn, særlig når det er litt mykere hunder det er snakk om.

Hunder får med seg det utroligste av nyanser, så de har som oftest "rett"... de er gode indikatorer på folks egentlige følelser. Men jeg mener... hun behøver ikke ELSKE hunden din, men hun kan oppføre seg greit, det er jo ikke for mye å kreve av henne? Jaja, disse "samboerskapene"... ække greit.

Skrevet

Nei, det er nettopp det..:) disse "samboerskapene" er ikke alltid like enkle.. Men jeg takker for svar Akela, tusen takk:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...