Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennelhjelp? hvordan finne en til å stole på....


Olsen

Recommended Posts

Vi har fem hunder som bor i huset sammen med oss. Vi har hatt noen valpekull opp gjennom årene, og har nå en valpekjøper vi begynner å få et godt forhold til. Denne personen har enda ikke kjøpt valp av oss, men har eid hund tidligere. (ikke vår rase)

Hun står nå på venteliste til vårt neste kull, og vi finner henne skikket til å kjøpe hund av oss, da vi har sett hvordan hun behandler våre hunder og også snakket mye med henne. Hun har etterhvert blitt med oss på mange turer sammen med hundene, og også litt utstilling, da hun aldri har drevet med dette før, men gjerne kunne tenkt seg å starte med den nye valpen.

Nå sier det vel seg selv at vi sjelden reiser på familieturer uten hund, men da min mann har slekt i England er vi invitert i bryllup der etter jul. (Januar)

Vi er litt i tvil om hva vi skal gjøre med hundene, da vi helst ikke ønsker å sette dem på kennel, men kjenner også veldig få i nærområdet som kunne hatt mulighet til å passe dem (se syn på å passe så mange)

De er veldig enkle å passe, godt sosialisert og vennlige, men er store hunder (Berner Sennenhund) og 5 av dem er mye ansvar. (alle er tisper, i alder mellom 1 år og 7 år)

Så spørsmålet mitt er rett og slett om dere har en "fast" barnepike for deres hunder, og hvordan dere fant ham/henne?

Vår fremtidige valpekjøper har nemlig tilbudt seg å passe dem (vi har kjent henne i ca. 2 år, men hun har aldri hatt hund i dette tidsrommet).

Og vi er usikre på hvordan vi skal gå frem for ikke å såre henne, men allikevel stille henne "nærtagende" spørsmål. Masse svirrer rundt i hodet vårt, er hun til å stole på? behandler hun hundene på samme måte hvis vi ikke er der? osv...

Spørsmålene er mange.

Hun måtte ha bodd hos oss, da ikke mange har plass til fem svære hunder, og vi har alle forhold tilrettelagt for hundehold, med stor hage de er løse i, og egne rom for dem i huset. Bil med anledning til å frakte syk/skadet hund vil hun også ha tilgang på.

Vi bor landlig til, med nærmeste nabo 1/2 km borte, så hun hadde blitt boende der alene, uten tilsyn av kjente.

Har dere tips til hva vi skal gjøre? Hun er vårt beste alternativ, og vi ønsker ikke å "ødelegge" det forholdet vi har bygget opp.

Gjerne fortell meg hva dere gjør om dere ikke har anledning til å ta med hundene/alle hundene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har verdens beste "kennelhjelp" og vært så heldige å finne henne på nøyaktig samme måte som dere!

Vi hadde kontakt over lang tid fordi hun var interessert i valp av vår rase, vi gikk turer sammen, mailet og pratet på telefon. Da det forrige kullet vårt ble født stilte "kennelhjelpen" (som jeg nå heller vil kalle en kjær venn og fantastisk støttespiller!) opp som "daghjelp" når vi var på jobb etc - og hun har også bodd hos oss og passet både valpekull og voksne hunder når vi har vært på reise.

Jeg har sett hvordan hun behandler hundene våre, jeg hører hvordan hun spør om "bruksanvisning" og tar notater ;) (bless her!) og vet hvor utrolig snill, pliktoppfyllende, engasjert og INTERESSERT hun er... Til gjengjeld forsøker vi å vise tillit, kompensere litt økonomisk (i den grad vi får lov), takker masse (hele tiden!) og inviterer med på utstillinger og andre arrangementer. Vår "kennelhjelp" er ganske ny i hunderiet, men voksen (over 20 år) og jeg har faktisk invitert henne med på hannhund"jakt" i rasens hjemland når vi nå skal lete pappa til neste kull.

Kanskje du kan starte med en "langdag" borte? Gi bruksanvisning, snakke om bekymringene dine på forhånd - være veldig nøye slik at alt ligger til rette (vi tok alle "worst case scenarios" i forkant - for å være helt sikre på at alt ble gjort så "accident preventing" som mulig!)

Jeg tror det beste man kan gjøre er å vise tillit (men jeg sier alltid ifra at skjer det noe med bikkjene så tilgir jeg aldri hundevakten ;)!), ha rutiner og "remedier" klare og tydelige på forhånd, ikke forvente for mye, og prise seg OVERLYKKELIG for at man har hjelp!

Lykke til og god tur,

Lotta

PS: Og vår fanastiske "kennelhjelp" stiller opp og tar både barn og hunder nå når jeg drar til Hamar og gubben må jobbe sent skift - jeg kan ikke få fullrost henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

jeg var på andre enden for noen år siden. Jeg var fast hundepasser til en bekjent (som jeg nå kaller god venn) med 5 hunder. 2 stk. Doberman, 2 am cocker spaniel og en dvergpuddel. Jeg hadde også min egen hund som gikk supert sammen med disse, så om jeg måtte reise bort hadde hun også fast plass der.

Første gangen hun skulle reise bort var hun ganske hysterisk ;) Hun skrev en lang liste for hver hund, og ringte meg flere ganger for dagen. Jeg skjønner godt at hun var bekymret og det gjorde meg ingenting.

Jeg tror ikke det vil såre hundepasseren din om du viser din bekymring og stiller spørsmål. Forklar hvordan du føler det og jeg tror hun vil forstå ;)

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om dere var heldige med flinke og ansvarsfulle mennesker.

Vi kommer definitivt til å sette oss ned og ta en prat med henne om våre bekymringer med tanke på hundene. Det at hun ikke har erfaring med rasen er ikke det verste, men siden hun ikke har hund vet man jo aldri hvordan en person behandler hundene.

Kan ikke akkurat holde henne ansvarlig om noe skulle skje heller, men ikke mye kan gå galt når hun rusler langs landeveiene, eller lar hundene leke i hagen.

Hun kommer også til å være på jobb om dagene, så jo mer jeg tenker på det, jo bedre tror jeg det kommer til å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste man kan gjøre er å vise tillit (men jeg sier alltid ifra at skjer det noe med bikkjene så tilgir jeg aldri hundevakten ;)!), ha rutiner og "remedier" klare og tydelige på forhånd, ikke forvente for mye, og prise seg OVERLYKKELIG for at man har hjelp!

Seriøst? det syns jeg er et hårreisende ansvar å legge på hundepasseren. Ulykker kan skje, og hadde noen sagt noe sånt til meg hadde jeg aldri tatt på meg ansvaret - ikke fordi jeg er redd det skal skje noe, men jeg har ikke sansen for slike uttalelser rett og slett fordi jeg oppfatter det som arrogant. :rolleyes:

Jeg velger å stole på at andre bruker sunt folkevett/hundevett når de passer våre hunder og jeg legger ikke igjen en to meter lang liste med regler og lignende. Faren er at man da ikke vil få beskjed hvis noe ikke går etter planen fordi hundepasseren rett og slett ikke tør. "Ha på bånd, bruk sunt folkevett, ring meg når som helst, og kos dere glugg i hjel" syns jeg er hyggeligere og mer tillitsfullt enn "hvis det skjer noe, tilgir jeg deg aldri". ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? det syns jeg er et hårreisende ansvar å legge på hundepasseren. Ulykker kan skje, og hadde noen sagt noe sånt til meg hadde jeg aldri tatt på meg ansvaret - ikke fordi jeg er redd det skal skje noe, men jeg har ikke sansen for slike uttalelser rett og slett fordi jeg oppfatter det som arrogant. :rolleyes:

Jeg velger å stole på at andre bruker sunt folkevett/hundevett når de passer våre hunder og jeg legger ikke igjen en to meter lang liste med regler og lignende. Faren er at man da ikke vil få beskjed hvis noe ikke går etter planen fordi hundepasseren rett og slett ikke tør. "Ha på bånd, bruk sunt folkevett, ring meg når som helst, og kos dere glugg i hjel" syns jeg er hyggeligere og mer tillitsfullt enn "hvis det skjer noe, tilgir jeg deg aldri". ;)

"Seriøst" ;) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehm, slik jeg tolka det var nå ikke Lotta helt seriøs der (men hadde en seriøs undertone). så jeg antar at hun ikke sier ord-rett at: "skjer det noe med hunden min dreper jeg deg". Men at hundepasseren likevel er underforstått med at ansvaret hviler på h*n, og at hunde-eier må kunne stole på at hundepasser tar ansvar om noe skjer, også hindre så godt som mulig at noe skjer...

Jeg ville sagt at det er naturlig å forvente at hundepassere skal ta skikkelig ansvar og for min del gjerne være litt mer forsiktig enn hva man vanligvis er med sin egen hund.

Eller tenker jeg helt feil?

For å ta et eksempel. Jeg ville ikke ha foretrukket at min potensielle hundepasser slapp løs mine hunder, selv om jeg ikke har noe imot at hun slipper sin egen løs under kontrolerte forhold. Jeg slipper også mine løs, men da er det jo snakk om din egen hund, og du alene tar støyten/regninga/sorgen for denne hunden om det skjer noe. (selvfølgelig er ikke dette snakk om inngjerdet eiendom som er laget for hundene)

Har man andre sine hunder blir ansvaret større... mener nå jeg.

Og hvis min hundepasser ikke mener dette vil jeg ikke la ham/henne ha ansvar for hundene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehm, slik jeg tolka det var nå ikke Lotta helt seriøs der (men hadde en seriøs undertone). Ja, det forstod jeg, men jeg syns fortsatt at det er en stor byrde å legge på hundepasseren. Hvis jeg lar andre passe hunden min er det mitt ansvar uansett, så lenge hundepasseren viser alminnelig skjønn. F.eks har på bånd utendørs.

Jeg ville sagt at det er naturlig å forvente at hundepassere skal ta skikkelig ansvar og for min del gjerne være litt mer forsiktig enn hva man vanligvis er med sin egen hund.

Eller tenker jeg helt feil?

Nei, jeg er enig. Men å kreve at man omtrent skal fremvise politiattest eller ha kjent personen i mer enn 2 år (slik startinnlegger skriver) syns jeg er litt "paranoid" :D Man får ikke gjort annet enn å gi et par enkle forhåndsregler og stole på at hundepasseren oppfører seg deretter. Spesielt når man vet hvordan personen behandler sine egne hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldige dere er dere som har noen til å passe hundene deres! Den lille galskapen (jaja, ikke så gal lenger, da men...) skal få prøve seg på kennel igjen snart, slik at jeg kan reise på jobbseminar og korpsturer og innen sommeren på ferie uten å være redd for at passeren ikke mestrer ansvaret :D .

Vi satser på Trofast denne gangen og jeg har allerede snakket lenge med Merete som eier stedet og første gang Fibi skal dit, skal jeg slett ikke reise bort, men la henne få en natt eller to der oppe for å se om hun takler det greit. Tenker det er jeg som har den verste seprasjonsangsten, jeg :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri lånt bort Archie, men har passet mange bikkjer opp gjennom de få årene mine. Stiller gjerne opp og, finnes ikke noe morsommere jobb enn å ta vare på en hund :)

Hvis det er Fibi du tilbyr å passe, så er hun liksom ikke helt egnet til å lånes bort sånn uten videre! Du har jo en hund å ta vare på, nå og han skal da få slippe å utsettes for denne damens hurpefakter! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Dette der er et ganske "merkelig" tema - og jeg vet akkurat hvordan du føler deg. Hvem man skal kunne stole på til å ta vare på hundene sine er vanskelig...

Jeg bruker familien til den/de to eldste av mine, og til de yngre bruker jeg valpekjøpere eller gode venninner.. Men ikke hvilkensomhelst valpekjøper, selvsagt - kun sånne man har hatt mye kontakt med, vet hvordan de behandler sin egen hund, etc.

MEN, når så hunden er overlatt til den man på forhånd har bestemt seg å stole på - tja, da er det fullstendig "out of sight - out of mind" for meg, og jeg stoler blindt på at de gjør det som er rett med hundene.

Jeg har også en avtale med min mor om at hun tar evt. avgjørelser mht til ALT hvis jeg er bortreist, både de hunder som er hjemme hos henne og de andre som er utplassert, og jeg behøver ikke vite om noe har gått til h...te (hvis jeg likevel ikke kan gjøre noe med det).

Det har dog bare vært en gang jeg har måttet reise bort sånn litt akutt (til en begravelse), uten å kunne ta med hunder eller hatt verken psykisk ork eller humør til å organisere noe særlig på forhånd.

Da ba jeg en venninne kommer hit og bo her med hundene mine, som en akuttløsning. Det fungerte selvsagt helt utmerket det også.

I bunn og grunn så gjelder det jo bare å finne noen man kan STOLE på, og dom har sånn nogenlunde samme syn på hunder som en selv. JEG tror også at hundene alltid har det best sammen med meg, jeg er den eneste som greier å ha kontroll, de vil ikke trives noe annet sted, osv..

Men ser jo på dem at de (selvsagt) har det helt utmerket hos hvemsomhelst andre (som jeg plasserer dem hos) også..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...