Kennelhjelp? hvordan finne en til å stole på....

[Olsen]

Vi har fem hunder som bor i huset sammen med oss. Vi har hatt noen valpekull opp gjennom årene, og har nå en valpekjøper vi begynner å få et godt forhold til. Denne personen har enda ikke kjøpt valp av oss, men har eid hund tidligere. (ikke vår rase)

Hun står nå på venteliste til vårt neste kull, og vi finner henne skikket til å kjøpe hund av oss, da vi har sett hvordan hun behandler våre hunder og også snakket mye med henne. Hun har etterhvert blitt med oss på mange turer sammen med hundene, og også litt utstilling, da hun aldri har drevet med dette før, men gjerne kunne tenkt seg å starte med den nye valpen.

Nå sier det vel seg selv at vi sjelden reiser på familieturer uten hund, men da min mann har slekt i England er vi invitert i bryllup der etter jul. (Januar)

Vi er litt i tvil om hva vi skal gjøre med hundene, da vi helst ikke ønsker å sette dem på kennel, men kjenner også veldig få i nærområdet som kunne hatt mulighet til å passe dem (se syn på å passe så mange)

De er veldig enkle å passe, godt sosialisert og vennlige, men er store hunder (Berner Sennenhund) og 5 av dem er mye ansvar. (alle er tisper, i alder mellom 1 år og 7 år)

Så spørsmålet mitt er rett og slett om dere har en "fast" barnepike for deres hunder, og hvordan dere fant ham/henne?

Vår fremtidige valpekjøper har nemlig tilbudt seg å passe dem (vi har kjent henne i ca. 2 år, men hun har aldri hatt hund i dette tidsrommet).

Og vi er usikre på hvordan vi skal gå frem for ikke å såre henne, men allikevel stille henne "nærtagende" spørsmål. Masse svirrer rundt i hodet vårt, er hun til å stole på? behandler hun hundene på samme måte hvis vi ikke er der? osv...

Spørsmålene er mange.

Hun måtte ha bodd hos oss, da ikke mange har plass til fem svære hunder, og vi har alle forhold tilrettelagt for hundehold, med stor hage de er løse i, og egne rom for dem i huset. Bil med anledning til å frakte syk/skadet hund vil hun også ha tilgang på.

Vi bor landlig til, med nærmeste nabo 1/2 km borte, så hun hadde blitt boende der alene, uten tilsyn av kjente.

Har dere tips til hva vi skal gjøre? Hun er vårt beste alternativ, og vi ønsker ikke å "ødelegge" det forholdet vi har bygget opp.

Gjerne fortell meg hva dere gjør om dere ikke har anledning til å ta med hundene/alle hundene...

[Lotta]

Vi har verdens beste "kennelhjelp" og vært så heldige å finne henne på nøyaktig samme måte som dere!

Vi hadde kontakt over lang tid fordi hun var interessert i valp av vår rase, vi gikk turer sammen, mailet og pratet på telefon. Da det forrige kullet vårt ble født stilte "kennelhjelpen" (som jeg nå heller vil kalle en kjær venn og fantastisk støttespiller!) opp som "daghjelp" når vi var på jobb etc - og hun har også bodd hos oss og passet både valpekull og voksne hunder når vi har vært på reise.

Jeg har sett hvordan hun behandler hundene våre, jeg hører hvordan hun spør om "bruksanvisning" og tar notater (bless her!) og vet hvor utrolig snill, pliktoppfyllende, engasjert og INTERESSERT hun er... Til gjengjeld forsøker vi å vise tillit, kompensere litt økonomisk (i den grad vi får lov), takker masse (hele tiden!) og inviterer med på utstillinger og andre arrangementer. Vår "kennelhjelp" er ganske ny i hunderiet, men voksen (over 20 år) og jeg har faktisk invitert henne med på hannhund"jakt" i rasens hjemland når vi nå skal lete pappa til neste kull.

Kanskje du kan starte med en "langdag" borte? Gi bruksanvisning, snakke om bekymringene dine på forhånd - være veldig nøye slik at alt ligger til rette (vi tok alle "worst case scenarios" i forkant - for å være helt sikre på at alt ble gjort så "accident preventing" som mulig!)

Jeg tror det beste man kan gjøre er å vise tillit (men jeg sier alltid ifra at skjer det noe med bikkjene så tilgir jeg aldri hundevakten !), ha rutiner og "remedier" klare og tydelige på forhånd, ikke forvente for mye, og prise seg OVERLYKKELIG for at man har hjelp!

Lykke til og god tur,

Lotta

PS: Og vår fanastiske "kennelhjelp" stiller opp og tar både barn og hunder nå når jeg drar til Hamar og gubben må jobbe sent skift - jeg kan ikke få fullrost henne!

[CWL]

Hei

jeg var på andre enden for noen år siden. Jeg var fast hundepasser til en bekjent (som jeg nå kaller god venn) med 5 hunder. 2 stk. Doberman, 2 am cocker spaniel og en dvergpuddel. Jeg hadde også min egen hund som gikk supert sammen med disse, så om jeg måtte reise bort hadde hun også fast plass der.

Første gangen hun skulle reise bort var hun ganske hysterisk Hun skrev en lang liste for hver hund, og ringte meg flere ganger for dagen. Jeg skjønner godt at hun var bekymret og det gjorde meg ingenting.

Jeg tror ikke det vil såre hundepasseren din om du viser din bekymring og stiller spørsmål. Forklar hvordan du føler det og jeg tror hun vil forstå

Lykke til.

[Olsen]

Høres ut som om dere var heldige med flinke og ansvarsfulle mennesker.

Vi kommer definitivt til å sette oss ned og ta en prat med henne om våre bekymringer med tanke på hundene. Det at hun ikke har erfaring med rasen er ikke det verste, men siden hun ikke har hund vet man jo aldri hvordan en person behandler hundene.

Kan ikke akkurat holde henne ansvarlig om noe skulle skje heller, men ikke mye kan gå galt når hun rusler langs landeveiene, eller lar hundene leke i hagen.

Hun kommer også til å være på jobb om dagene, så jo mer jeg tenker på det, jo bedre tror jeg det kommer til å gå.

[Terrier]

Jeg tror det beste man kan gjøre er å vise tillit (men jeg sier alltid ifra at skjer det noe med bikkjene så tilgir jeg aldri hundevakten !), ha rutiner og "remedier" klare og tydelige på forhånd, ikke forvente for mye, og prise seg OVERLYKKELIG for at man har hjelp!

Seriøst? det syns jeg er et hårreisende ansvar å legge på hundepasseren. Ulykker kan skje, og hadde noen sagt noe sånt til meg hadde jeg aldri tatt på meg ansvaret - ikke fordi jeg er redd det skal skje noe, men jeg har ikke sansen for slike uttalelser rett og slett fordi jeg oppfatter det som arrogant.

Jeg velger å stole på at andre bruker sunt folkevett/hundevett når de passer våre hunder og jeg legger ikke igjen en to meter lang liste med regler og lignende. Faren er at man da ikke vil få beskjed hvis noe ikke går etter planen fordi hundepasseren rett og slett ikke tør. "Ha på bånd, bruk sunt folkevett, ring meg når som helst, og kos dere glugg i hjel" syns jeg er hyggeligere og mer tillitsfullt enn "hvis det skjer noe, tilgir jeg deg aldri".

[Lotta]

Seriøst? det syns jeg er et hårreisende ansvar å legge på hundepasseren. Ulykker kan skje, og hadde noen sagt noe sånt til meg hadde jeg aldri tatt på meg ansvaret - ikke fordi jeg er redd det skal skje noe, men jeg har ikke sansen for slike uttalelser rett og slett fordi jeg oppfatter det som arrogant.

Jeg velger å stole på at andre bruker sunt folkevett/hundevett når de passer våre hunder og jeg legger ikke igjen en to meter lang liste med regler og lignende. Faren er at man da ikke vil få beskjed hvis noe ikke går etter planen fordi hundepasseren rett og slett ikke tør. "Ha på bånd, bruk sunt folkevett, ring meg når som helst, og kos dere glugg i hjel" syns jeg er hyggeligere og mer tillitsfullt enn "hvis det skjer noe, tilgir jeg deg aldri".

"Seriøst" !

[Olsen]

ehm, slik jeg tolka det var nå ikke Lotta helt seriøs der (men hadde en seriøs undertone). så jeg antar at hun ikke sier ord-rett at: "skjer det noe med hunden min dreper jeg deg". Men at hundepasseren likevel er underforstått med at ansvaret hviler på h*n, og at hunde-eier må kunne stole på at hundepasser tar ansvar om noe skjer, også hindre så godt som mulig at noe skjer...

Jeg ville sagt at det er naturlig å forvente at hundepassere skal ta skikkelig ansvar og for min del gjerne være litt mer forsiktig enn hva man vanligvis er med sin egen hund.

Eller tenker jeg helt feil?

For å ta et eksempel. Jeg ville ikke ha foretrukket at min potensielle hundepasser slapp løs mine hunder, selv om jeg ikke har noe imot at hun slipper sin egen løs under kontrolerte forhold. Jeg slipper også mine løs, men da er det jo snakk om din egen hund, og du alene tar støyten/regninga/sorgen for denne hunden om det skjer noe. (selvfølgelig er ikke dette snakk om inngjerdet eiendom som er laget for hundene)

Har man andre sine hunder blir ansvaret større... mener nå jeg.

Og hvis min hundepasser ikke mener dette vil jeg ikke la ham/henne ha ansvar for hundene mine.

[Terrier]

ehm, slik jeg tolka det var nå ikke Lotta helt seriøs der (men hadde en seriøs undertone). Ja, det forstod jeg, men jeg syns fortsatt at det er en stor byrde å legge på hundepasseren. Hvis jeg lar andre passe hunden min er det mitt ansvar uansett, så lenge hundepasseren viser alminnelig skjønn. F.eks har på bånd utendørs.

Jeg ville sagt at det er naturlig å forvente at hundepassere skal ta skikkelig ansvar og for min del gjerne være litt mer forsiktig enn hva man vanligvis er med sin egen hund.

Eller tenker jeg helt feil?

Nei, jeg er enig. Men å kreve at man omtrent skal fremvise politiattest eller ha kjent personen i mer enn 2 år (slik startinnlegger skriver) syns jeg er litt "paranoid" Man får ikke gjort annet enn å gi et par enkle forhåndsregler og stole på at hundepasseren oppfører seg deretter. Spesielt når man vet hvordan personen behandler sine egne hunder.

[ida]

Så heldige dere er dere som har noen til å passe hundene deres! Den lille galskapen (jaja, ikke så gal lenger, da men...) skal få prøve seg på kennel igjen snart, slik at jeg kan reise på jobbseminar og korpsturer og innen sommeren på ferie uten å være redd for at passeren ikke mestrer ansvaret .

Vi satser på Trofast denne gangen og jeg har allerede snakket lenge med Merete som eier stedet og første gang Fibi skal dit, skal jeg slett ikke reise bort, men la henne få en natt eller to der oppe for å se om hun takler det greit. Tenker det er jeg som har den verste seprasjonsangsten, jeg !

[Guest Just me!!]

Har aldri lånt bort Archie, men har passet mange bikkjer opp gjennom de få årene mine. Stiller gjerne opp og, finnes ikke noe morsommere jobb enn å ta vare på en hund

[ida]

Har aldri lånt bort Archie, men har passet mange bikkjer opp gjennom de få årene mine. Stiller gjerne opp og, finnes ikke noe morsommere jobb enn å ta vare på en hund

Hvis det er Fibi du tilbyr å passe, så er hun liksom ikke helt egnet til å lånes bort sånn uten videre! Du har jo en hund å ta vare på, nå og han skal da få slippe å utsettes for denne damens hurpefakter!

[Guest Just me!!]

Hehe neida, jeg mener generelt. Har nettopp passet en hund som jeg ble kjent med gjennom et forum, gikk greit det.

[SusanneL]

Hei,

Dette der er et ganske "merkelig" tema - og jeg vet akkurat hvordan du føler deg. Hvem man skal kunne stole på til å ta vare på hundene sine er vanskelig...

Jeg bruker familien til den/de to eldste av mine, og til de yngre bruker jeg valpekjøpere eller gode venninner.. Men ikke hvilkensomhelst valpekjøper, selvsagt - kun sånne man har hatt mye kontakt med, vet hvordan de behandler sin egen hund, etc.

MEN, når så hunden er overlatt til den man på forhånd har bestemt seg å stole på - tja, da er det fullstendig "out of sight - out of mind" for meg, og jeg stoler blindt på at de gjør det som er rett med hundene.

Jeg har også en avtale med min mor om at hun tar evt. avgjørelser mht til ALT hvis jeg er bortreist, både de hunder som er hjemme hos henne og de andre som er utplassert, og jeg behøver ikke vite om noe har gått til h...te (hvis jeg likevel ikke kan gjøre noe med det).

Det har dog bare vært en gang jeg har måttet reise bort sånn litt akutt (til en begravelse), uten å kunne ta med hunder eller hatt verken psykisk ork eller humør til å organisere noe særlig på forhånd.

Da ba jeg en venninne kommer hit og bo her med hundene mine, som en akuttløsning. Det fungerte selvsagt helt utmerket det også.

I bunn og grunn så gjelder det jo bare å finne noen man kan STOLE på, og dom har sånn nogenlunde samme syn på hunder som en selv. JEG tror også at hundene alltid har det best sammen med meg, jeg er den eneste som greier å ha kontroll, de vil ikke trives noe annet sted, osv..

Men ser jo på dem at de (selvsagt) har det helt utmerket hos hvemsomhelst andre (som jeg plasserer dem hos) også..

Susanne